Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.01.2010
Tid: 18:30 – 19:40
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Kathrine Hagane MEDL AP
Kåre Dalane MEDL SP
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Simen Andreas Aasbø MEDL AP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Kathrine Hagane AP
Mona Hoel Kåre Dalane SP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Senada Begic Simen Andreas Aasbø AP Jan Fred Pedersen Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Egil Nic. Haugland Fung. Rådmann
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/2 Referatsaker
RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling
PS 10/3 Kriseledelsesplan
PS 10/4 Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013
PS 10/5 Kontrollutvalgets årsplan for 2010
PS 10/6 Låneopptak, startlån 2010
PS 10/7 Budsjettendring 2010, MOT
PS 10/8 Valg av overformynder og varamedlemmer
PS 10/9 Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 10/10 Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
PS 10/11 PS 10/11
Valg av medlemmer i ad hoc utvalg kommuneplan Eventuelt:
PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/2 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010 RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling
RS 10/5 KS: Aktuelt fra KS Agder (ble delt ut i møtet)
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 10/3 Kriseledelsesplan
Rådmannens innstilling:
Utkast til ny kriseledelsesplan for Gjerstad kommune godkjennes. Beredskapsrådet får fullmakt til å foreta justeringer i planen.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/4 Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune mener at handlingsplanen for nye fylkesveger ikke viser en samlet utfordring knyttet til nye fylkesveger i fylket, og at det derfor er vanskelig å gjøre riktige prioriteringer.
Planen viser bare hvilke tiltak en har tenkt å gjøre noe med, mens gode prosjekter som ikke er tatt inn i planen mangler en beskrivelse. Så lenge planen ikke har gode kost/ nytte vurderinger av det enkelte prosjekt, og det ikke er beskrevet hvorfor alternative prosjekter ikke er med, så mener vi at fordelingen av midler kan virke for tilfeldig.
Gjerstad kommune mener at det er lite hensiktsmessig å operere med to parallelle planer for fylkesveier. I vår kommune har vi store utfordringer knyttet til fylkesveier, men disse er hovedsakelig knyttet til det gamle fylkesvegnettet, og her virker det som om investeringsrammene er betydelig lavere. Vi mener at man må ha alle utfordringene i en plan for å kunne ha oversikt og gjøre de riktige investeringene.
Vi mener at med de beløpene som nå stilles til rådighet for investering så bør man gjøre grundige kost/ nytteanalyser på alle aktuelle tiltak som har vært til vurdering i forbindelse med tidligere fylkesplaner for fylkesveier, for å få en mer helhetlig tenkning knyttet til bruken av disse midlene.
I Aust-Agder planlegges det å investere 264 millioner i de nye fylkesvegene den neste 4 års perioden. I tillegg kommer investeringer i det gamle fylkesvegnettet. Gjerstad kommune er ikke prioritert med ett eneste tiltak verken i den nye handlingsplanen eller i den eksisterende fylkesplanen for gamle veier. Med de utfordringer vi har i fylkesvegnettet innen vår kommune er dette uakseptabelt. Samtidig ser vi at nesten alle investeringsmidlene er prioritert til sentrale deler i fylket, noe som vil bidra til sentralisering i fylket vårt.
Når det gjelder nye fylkesveier ønsker vi å spille inn at det er sterkt behov for sammenhengende g/s vei fra Brokelandsheia til Sunde. Gjerstad kommune er nå i gang med å investere i nybygg/ombygging av ungdomsskolen på Sunde til en kostnad av drøye 90 millioner kroner.
Samtidig mangler det g/s-veg på veien ned til Sundebru fra fra Brokelandsheia/Fiane, der kommunens største befolkningskonsentrasjon ligger.
For øvrig vil vi igjen peke på at vi har et stort behov for ny gang/sykkelveg eller fortau ovenfor Gjerstad sentrum. For å få fortgang i dette arbeidet vil Gjerstad kommune i løpet av 2010 utarbeide reguleringsplan for denne vegstrekningen. I tillegg har vi en flaskehals knyttet til høydebegrensning under jernbanen på Fylkesveien til Kveim, som gjør at tungtransport ikke kommer frem til en bygd med 300 innbyggere samt både landbruk og annen næringsvirksomhet.
Saksprotokoll i Formannskapet - 19.01.2010
Formannskapet vedtok å forelegge saken for kommunestyret den 28.1.10.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt av kommunestyret med følgende tilleggsforslag fra Kjell Trygve Grunnsvoll som også ble enstemmig vedtatt:
”Gjerstad kommune foreslår at fylkeskommunen utarbeider en ny plan der både gammelt og nytt fylkesvegnett inngår.
Ett nytt helhetlig planforslag sendes ut på høring innen sommeren 2010 slik at det kan ferdigbehandles tidlig høst 2010.”
PS 10/5 Kontrollutvalgets årsplan for 2010
Rådmannens innstilling:
Rådmannen avgir ikke innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende:
”Årsplan for kontrollutvalget for år 2010 godkjennes”
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 10/6 Låneopptak, startlån 2010
Rådmannens innstilling:
Det tas opp lån kr 5.000.000,- i Husbanken til videreutlån i 2010.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/7 Budsjettendring 2010, MOT
Rådmannens innstilling:
Ansvaret for kommunens deltakelse i MOT legges til Familiehuset.
Familiehusets ramme økes med kr 135.000,-
Sunde skoles ramme reduseres med kr 135.000,-
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/8 Valg av overformynder og varamedlemmer
Rådmannens innstilling:
Nils Audun Gryting er valg som overformynder fram til 31.12.11. Som overformynder fra 1.1.10 – 31.12.13 velger kommunestyret
…………………..
…………………. fører overformynderiets møtebøker. Som varamedlemmer fra 1.1.10 – 31.12.13 velges:
1. …………………..
2. …………………..
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Jon Olav Gryting foreslo gjenvalg av Olav Vevstad og at Olav Vevstad fører overformynderiets bøker.
Jon Olav Gryting foreslo også gjenvalg av varamedlemmene Helge Røed og Knut Hagelia. Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 10/9 Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Rådmannens innstilling:
Som nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger kommunestyret:
-----------------------
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Jan Fred Pedersen foreslo Tor Arne Nøst som medlem med Tone Sølvberg som personlig varamedlem.
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 10/10 Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
Rådmannens innstilling:
Per Arnt Tellefsdal fritas fra alle politiske verv.
Arnhild Fone rykker opp som fast medlem av kommunestyret og øvrige varamedlemmer på Høyres liste til kommunestyret rykker opp.
Som nytt medlem til klagenemnda velges ………………………… Som nytt 2.varamedlem til formannskapet velges …………………… Som nytt 1.varamedlem til administrasjonsutvalget velges ………….. Som nytt varamedlem til næringsutvalget velges ……………………
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Per A. Tellefsdal stilte spørsmål om sin habilitet og kommunestyret erklærte representanten inhabil.
De voterendes antall er således 20.
Ordføreren foreslo at Arnhild Fone går inn i de verv som Per Arnt Tellefsdal ble fritatt for. Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra ordføreren ble enstemmig vedtatt.
PS 10/11 Valg av medlemmer i ad hoc utvalg kommuneplanen
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Saken ble tatt opp under eventuelt.
Jon Olav Gryting foreslo Knut Erik Ulltveit i utvalg for landbruk, Kåre Dalane i utvalg for senterutvikling og Elise Aasbø i utvalg for omsorg/oppvekst.
Knut Hagelia foreslo Håkon Sundsli i utvalg for landbruk, Inger Løite i utvalg for senterutvikling og Samuel A. Larsen i utvalg for omsorg/oppvekst.
Forslagene ble enstemmig vedtatt:
PS 10/12 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 28.01.2010
Hans Martin Ulltveit tok opp henvendelser fra naboene til gamle Shell-stasjonen på Fiane med spørsmål om hva som kan gjøres med dette anlegget.
Rådmannen ble bedt om å se på saken og gi tilbakemelding til kommunestyret.
Kjell T. Grunnsvoll ønsket en redegjørelse i kommunestyret i neste møte om næringsarbeidet i kommunen.
Brit Brendalsmo tok opp utbyggingen av vannverket og en statusrapport til kommunestyret. Tilbakemelding gis i neste kommunestyremøte.
Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål om framdrift og økonomi vedr. utbygging av Sunde skole. Ordføreren svarte at utbyggingen så langt er ” i rute”. Kommunestyret skal holdes løpende orientert.
Per A. Tellefsdal takket kommunestyret med noen velvalgte ord siden han nå er fritatt for politiske verv i Gjerstad.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 28.01.2010
Tid: 18:30
Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Simen Andreas Aasbø og Gro Anita Gundersen har meldt forfall. I deres sted er hhv. Senada Begic og Tone Elisabeth Sølvberg innkalt til å møte.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Per Arnt Tellefsdal | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/2 Referatsaker
RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen
RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling
PS 10/3 Kriseledelsesplan
PS 10/4 Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013
PS 10/5 Kontrollutvalgets årsplan for 2010
PS 10/6 Låneopptak, startlån 2010
PS 10/7 Budsjettendring 2010, MOT
PS 10/8 Valg av overformynder og varamedlemmer
PS 10/9 Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne PS 10/10 Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
PS 10/11 Eventuelt:
PS 10/1 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/1 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/2 Rådmannen: orienteringer fra administrasjonen RS 10/3 Kontrollrapport - salgsbevilling
RS 10/4 Kontrollrapporter - skjenkebevilling
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
13.01.2010
2008/793-9 / X20
Egil Nic. Haugland
37 11 97 33
egil.nic.haugland@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/3 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Kriseledelsesplan Rådmannens innstilling:
Utkast til ny kriseledelsesplan for Gjerstad kommune godkjennes. Beredskapsrådet får fullmakt til å foreta justeringer i planen.
Saksdokumenter:
Utkast til kriseledelsesplan.
ROS-analyser (vedlegg til kriseledelsesplanen)
Saksopplysninger:
Kriseledelsesplan for Gjerstad kommune ble behandlet og godkjent av kommunestyret i møte
30. mars 2006.
Denne planen bygde imidlertid ikke på oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser og var en omarbeidelse og en justering av tidligere planer.
Kommunen foretok sist en full gjennomgang av risiko- og sårbarhetsanalyser i 1996 og rådmannen så det derfor som nødvendig å foreta en full gjennomgang av analysene.
Risiko- og sårbarhetsanalyser er i korthet et verktøy for å kartlegge ulike ”hendelser” som kan innebære en risiko for liv og helse og konsekvensene av slike hendelser i forhold til mennesker, natur og økonomi.
Alle ROS-analysene er fulgt opp med tiltakskort.
Hele kriseledelseplanen er nå gjennomgått og planen er bygd opp med elektroniske lenker. Dette innebærer at brukerne ved et ”klikk” skal kunne komme inn på aktuelt planverk, regelverk eller aktuelle internettsider som omhandler beredskap.
Planen vil bli gjenstand for kontinuerlig vedlikehold og ajourføring.
Det er et ønske fra statlige myndigheter at ROS-analysene er kartbaserte.
Dette har Gjerstad løst ved istedenfor å lage et kart over kommunens infrastruktur hvor man i selve kartet også kan klikke seg fram til den enkelte ROS-analyse.
Som følge av endringer i sivilforsvarsloven er det innført kommunal beredskapsplikt fra 1.1.2010.
Gjerstad kommune har, etter rådmannens vurdering, med utarbeidelse av ny kriseledelsesplan og oppdaterte ROS-analyser og tiltakskort oppfylt lovpålagt beredskapsplikt.
Visjonen i kriseledelsesplanen er som følger:
”Gjerstad kommune skal søke å ivareta og utvikle Gjerstad kommunes geografiske område til et trygt sted for alle som bor, ferdes eller har sitt virke eller eiendom i området”
For å sikre dette på best mulig måte, er det en målsetning at Gjerstad kommune skal ha rutiner og planverk for hva som kan/skal iverksettes dersom store ulykker eller katastrofer oppstår.
Det er nødvendig at kommunen følger opp rutinene og planene oppdateres. Kriseledelsesplanen har derfor et eget punkt (pkt. 5) som omhandler ansvarsforhold, rutiner for ajourhold, internkontroll m.v.
Dette punktet i planen vil bli fulgt opp av rådmannen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen viser til planutkastet og understreker at kriseledelsesplanen, slik dokumentet fremstilles med elektroniske lenker til aktuelt planverk, regelverk og beredskapsstoff, vil kunne bli et godt og hensiktsmessig verktøy for kommunens beredskapsarbeid.
Som øverste organ i kommunen - også for beredskapsarbeidet – må kommunestyret ha tilstrekkelig kjennskap til aktuelt planverk og kriseledelsesplanen legges derfor fram for kommunestyret til behandling og godkjenning.
Justeringer av planen bør delegeres til beredskapsrådet. Sammensetningen av beredskapsrådet framgår av pkt. 5.3. Beredskapsrådet er identisk med kriseledelsen, jfr. pkt. 3.1
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
10.12.2009
2009/1593-2 / Q10
Martin Due-Tønnessen
37 11 97 73
Saksnr Utvalg Møtedato
10/3 Formannskapet 19.01.2010
10/4 Kommunestyret 28.01.2010
Høring - nye fylkesveger i Aust-Agder - forslag til handlingsprogram Nye Fylkesveger 2010-2013
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune mener at handlingsplanen for nye fylkesveger ikke viser en samlet utfordring knyttet til nye fylkesveger i fylket, og at det derfor er vanskelig å gjøre riktige prioriteringer.
Planen viser bare hvilke tiltak en har tenkt å gjøre noe med, mens gode prosjekter som ikke er tatt inn i planen mangler en beskrivelse. Så lenge planen ikke har gode kost/ nytte vurderinger av det enkelte prosjekt, og det ikke er beskrevet hvorfor alternative prosjekter ikke er med, så mener vi at fordelingen av midler kan virke for tilfeldig.
Gjerstad kommune mener at det er lite hensiktsmessig å operere med to parallelle planer for fylkesveier. I vår kommune har vi store utfordringer knyttet til fylkesveier, men disse er hovedsakelig knyttet til det gamle fylkesvegnettet, og her virker det som om investeringsrammene er betydelig lavere. Vi mener at man må ha alle utfordringene i en plan for å kunne ha oversikt og gjøre de riktige investeringene.
Vi mener at med de beløpene som nå stilles til rådighet for investering så bør man gjøre grundige kost/ nytteanalyser på alle aktuelle tiltak som har vært til vurdering i forbindelse med tidligere fylkesplaner for fylkesveier, for å få en mer helhetlig tenkning knyttet til bruken av disse midlene.
I Aust-Agder planlegges det å investere 264 millioner i de nye fylkesvegene den neste 4 års perioden. I tillegg kommer investeringer i det gamle fylkesvegnettet. Gjerstad kommune er ikke prioritert med ett eneste tiltak verken i den nye handlingsplanen eller i den eksisterende fylkesplanen for gamle veier. Med de utfordringer vi har i fylkesvegnettet innen vår kommune er dette uakseptabelt. Samtidig ser vi at nesten alle investeringsmidlene er prioritert til sentrale deler i fylket, noe som vil bidra til sentralisering i fylket vårt.
Når det gjelder nye fylkesveier ønsker vi å spille inn at det er sterkt behov for sammenhengende g/s vei fra Brokelandsheia til Sunde. Gjerstad kommune er nå i gang med å investere i nybygg/ombygging av ungdomsskolen på Sunde til en kostnad av drøye 90 millioner kroner.
Samtidig mangler det g/s-veg på veien ned til Sundebru fra fra Brokelandsheia/Fiane, der kommunens største befolkningskonsentrasjon ligger.
For øvrig vil vi igjen peke på at vi har et stort behov for ny gang/sykkelveg eller fortau ovenfor Gjerstad sentrum. For å få fortgang i dette arbeidet vil Gjerstad kommune i løpet av 2010 utarbeide reguleringsplan for denne vegstrekningen. I tillegg har vi en flaskehals knyttet til høydebegrensning under jernbanen på Fylkesveien til Kveim, som gjør at tungtransport ikke kommer frem til en bygd med 300 innbyggere samt både landbruk og annen næringsvirksomhet.
Saksdokumenter:
Forslag til handlingsprogram for nye fylkesveger 2010-2013
Saksopplysninger:
Aust Agder fylkeskommune har sendt forslag til handlingsprogram for nye fylkesveger på høring.
Planen gjelder kun for de veiene som tidligere har vært riksveier, men som nå overføres til fylkeskommunen. Planen dekker derfor ikke det gamle fylkesveinettet. For de eksisterende fylkesveiene er det utarbeidet en fylkesveiplan for 2008-2011.
Planen sier først en del generelt om de utfordringene som ligger i dagens vegnett, før den kommer inn på økonomi. Det legges opp til årlige investeringer på 66 millioner kroner med en total ramme på 264 millioner kroner i løpet av de 4 årene planperioden skal gjelde.
Kort fortalt inneholder planen ikke ett eneste tiltak i Gjerstad i løpet av perioden på 4 år. I tillegg til de veiene som er beskrevet i planen, ligger det også inne mulige ekstratiltak hvis en skulle få penger til overs i forhold til de prosjektene som er beskrevet. Heller ikke her ligger det inne noen prosjekter fra Gjerstad. Planen legger opp til at bevilgningene i all hovedsak havner i Arendal og Grimstad.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune kommer svært dårlig ut i handlingsprogrammet for nye fylkesveger. Samtidig som vi har store utfordringer på fylkesveier, så ser vi at Gjerstad kommune ikke blir tilgodesett med en eneste krone i investeringsbudsjettet som nå ligger på høring. Slik tiltaksdelen i planen er utformet vil den i stor grad bidra til sentralisering i vårt fylke.
Utfordringene i Gjerstad kommune ligger stort sett i det gamle fylkesvegnettet, men når en vet at Gjerstad kommune ikke er tilgodesett med et eneste prosjekt verken i denne nye handlingsplanen eller i den eksisterende fylkesplanen for fylkesveier, er dette en uholdbar situasjon for vår kommune.
Det handlingsprogrammet som nå er utredet, er etter vår oppfatning svært mangelfullt.
Planen har ingen utredninger som viser hvorfor noen tiltak er valgt fremfor andre, og det er heller ingen kost/nytte vurderinger knyttet til de tiltakene som er valgt ut. Vi mener at slike utredninger vil være et viktig supplement til det som ellers kommer frem i planen. Dette gjelder spesielt for gang- og sykkelveger i forhold til skoletransport.
I forbindelse med at tømmerbiler nå kan være lengre og laste tyngre enn før, er det behov for utbedringer av mange fylkesveier. Hvilke veier dette gjelder, og hvor alvorlig dette er for skogbruket kommer heller ikke fram i planen.
Gjerstad kommune mener derfor at planen må ha en tydeligere profil og si noe om hvorfor ulike tiltak er prioritert, og ikke minst hvorfor andre tiltak ikke kommer med i planen. Vi mener også at det har lite for seg å lage en plan som gjelder bare for de nye veiene. Fylkeskommunen bør derfor snarest lage en totaloversikt over fylkesveiene med behov for tiltak, og så ta de viktigste utfordringene først, uansett om det er nye eller gamle fylkesveier. Hele fylkesveinettet må sees i en helhetlig sammenheng.
Dato: | 11.01.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/1675-3 / 033 | 37 11 97 36 |
Dato: | 11.01.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/1675-3 / 033 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/5 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/5 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Kontrollutvalgets årsplan for 2010
Rådmannens innstilling:
Rådmannen avgir ikke innstilling.
Saksfremlegg
Saksdokumenter:
Kontrollutvalgets årsplan for 2010.
Saksopplysninger:
I kontrollutvalgets møte 25.11.2009, sak 18, ble det fattet slikt enstemmig vedtak: ”Kontrollutvalgets årsplan for 2010 legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt til å foreta eventuelle omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen merknader til årsplanen.
KONTROLLUTVALGET
0
ARSPLAN FOR 2010
GJERSTAD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET
ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR ÅR 2010
1. Bakgrunn
Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.
I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).
Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.
Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2010 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.
Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.
I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).
Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.
Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2010 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.
2. Møteplan | ||
Mars: | ||
Onsdag 3. | kl. 13.00 - | 15.00 |
April: | ||
Onsdag 14. | kl. 13.00 - | 15.00 |
September: | ||
Onsdag 22. | kl. 13.00 - | 15.00 |
Oktober: | ||
Onsdag 20. | kl. 13.00 - | 15.00 |
November: | ||
Onsdag 24. | kl. 13.00 - | 15.00 |
Dette er planlagte møter i 2010. Det tas forbehold om at enkelte møtedatoer kan bli endret i løpet av året, blant annet på grunn av saker som skal videre til kommunestyret for behandling. |
Generelle oppgaver
Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og instruks avgi uttalelse overfor kommunestyret i regnskapssaken.
I tillegg kan utvalget behandle saker som blir oversendt fra kommunestyret eller gi uttalelse i
saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det. Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.
Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkeltpersoner, medlemmer av kommunestyret eller politiske utvalg og partier.
Om forvaltningsrevisjon
Kommunal- og regionaldepartementet har med hjemmel i kommuneloven fastsatt ny forskrift for kontrollutvalg med ikrafttreden 01.07.04 med merknader. Av forskriften går det frem at kommunestyret skal fastsette plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon minst en gang i valgperioden. Kontrollutvalget legger med dette planlagte prosjekter frem for kommunestyret til behandling og vedtak.
Kontrollutvalgets oppgaver ved forvaltningsrevisjon er omtalt i forskriften kapittel 5. De aktuelle paragrafer gjengis her:
§9 Forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.
Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap eller et kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks årsregnskap.
§10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.
Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.
§11 Rapportering om forvaltningsrevisjon
Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse, jfr. § 8 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner.
§12 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter
Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp.
Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for
2
forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07.
De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2010 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2009.
IKT- sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)
NAV- en forvaltningssreform
Store utbyggingsprosjekt
forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på avvik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07.
De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2010 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2009.
IKT- sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)
NAV- en forvaltningssreform
Store utbyggingsprosjekt
Merknader til de prioriterte oppgaver
Bruken av IKT er omfattende i kommunen. Tilgjengelighet, sårbarhet, sikkerhet, sikring m.v. ønskes kartlagt. Personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens kap. 2 (krav til styringssystem) danner grunnlaget for prosjektet.
Sosialtjenesten i kommunen utgjør sammen med tidligere trygdeetat og Aetat, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid, og NAV vil ha nesten hele befolkningen som brukere. Tjenesteinnhold kan variere mellom de ulike NAV kontor. Det er imidlertid første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste, og det er derfor behov for å se på rutiner, ansvarsfordeling og disponering mellom statlige og kommunale midler.
Kontrollutvalget ønsker at revisjonen skal gjennomgå et stort investeringsprosjekt i kommunen mht rutiner, oppfølging og anvendelse av lover og forskrifter. (Lov om off anskaffelser og bruk av finansiering/likviditet).
I tillegg til ordinære prosjekter, ønsker kontrollutvalget å ha fokus på kommunens økonomi ved en generell oppfølging og orientering i kontrollutvalgets møter.
Enkelte av sakene i årsplanen er så omfattende at de ikke vil kunne bli avsluttet i løpet av året. Slike saker vil bli fulgt opp året etter, og vil utgjøre samlede prosjekter i 4-årsperioden. Gjennomføringstakten må sees i sammenheng de ressurser som avsettes til gjennomføring av forvaltningsrevisjon.
Om selskapskontroll
I den nye forskriften for kontrollutvalg er selskapskontroll tatt med som ny oppgave.
KRO pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens § 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper.
Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for
at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.
I den nye forskriften for kontrollutvalg er selskapskontroll tatt med som ny oppgave.
KRO pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens § 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper.
Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for
at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.
3
Det er gitt merknader til paragrafene i forskriften. Der er det henvist til bestemmelsene i kommunelovens § 80 om innsynsrett for kontrollutvalg og revisor. Denne hjemmelen omfatter først og fremst interkommunale selskaper (IKS-er) og aksjeselskaper der en kommune/fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier alle aksjene, og i heleide datterselskaper av slike selskaper. Kommuneloven åpner også for at det kan utføres forvaltningsrevisjon i slike selskaper.
Etter at forskriften er skrevet, er det på ny åpnet adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter KL § 27 som egne juridiske enheter - og med egen regnskapsførsel. Vi antar at forskriftene gjelder tilsvarende for disse.
Kommunestyret har fastsatt en plan for gjennomføring av selskapskontroll for årene 2006 og 2007. Kontrollutvalget vedtar hvilke selskapskontroller som skal gjennomføres med utgangspunkt i denne planen.
Selskapskontrollen er omtalt i forskriften kapittel 6. De aktuelle paragrafer gjengis her:
§13 Selskapskontroll
Kontrollutvalget skal påse at det føres kontroll med forvaltningen av kommunens eller fylkes kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll.
Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.
Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.
§14 Selskapskontrollens innhold
Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll med forvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak og forutsetninger(eierskapskontroll).
Selskapskontrollen kan også omfatte forvaltningsrevisjon, jfr. Forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner kap. 3.
§ 15 Rapportering om selskapskontrollen
Kontrollutvalget fastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på de forhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skal fremgå av rapporten.
Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse.
Kommunen har eierinteresser i følgende selskaper:
Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (RTA)
Lisand Industrier AS
Aust-Agder Kulturhistoriske senter IKS
Arendal Revisjonsdistrikt IKS
Det er foretatt eierskapskontroll (fase 1) i alle selskapene, og det skal gjennomføres en utvidet kontroll (fase 2) i samråd med kontrollutvalget. I første omgang gjennomføres dette ved Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS. Selskapskontrollen som utføres i samsvar med planen vedtas av kontrollutvalget og innarbeides i årsplanen.
4
Arbeidsfordeling i kontrollutvalget
For år 2010 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:
Kommunestyret : Alle medlemmer
Driftsstyret : Alle medlemmer
Administrasjonsutvalget : Leder
For år 2010 vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:
Kommunestyret : Alle medlemmer
Driftsstyret : Alle medlemmer
Administrasjonsutvalget : Leder
Videre behandling
Kontrollutvalgets årsplan for 2010 legges frem for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
Kontrollutvalgets årsplan for 2010 legges frem for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
Gjerstad, 25. november 2009
Else Uyar leder
5
Dato: | 13.01.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/57-2 / 243 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/6 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Låneopptak, startlån 2010
Rådmannens innstilling:
Det tas opp lån kr 5.000.000,- i Husbanken til videreutlån i 2010.
Saksdokumenter:
Ingen ut over saksfremlegget.
Saksopplysninger:
Startlån tildeles kommuner for videreutlån til enkeltpersoner, og skal bidra til å skaffe og sikre egnede boliger for unge og vanskeligstilte i boligmarkedet. Målgruppen omfatter blant andre unge i etableringsfasen, barnefamilier, enslige forsørgere, funksjonshemmede, flyktninger og andre økonomisk vanskeligstilte husstander.
Det ble i 2009 tildelt startlån med i alt kr 4.674.992,-, og det tas utgangspunkt i omtrent samme nivå i 2010. Skulle beløpet vise seg utilstrekkelig, kan kommunen imidlertid når som helst søke om tilleggsmidler.
Rådmannens vurdering/merknader:
Kommunen har hatt gode erfaringer med startlånsordningen. Til tross for at startlån ofte benyttes som toppfinansiering for å oppnå 100% finansiering av boligkjøp, har denne typen utlån vist seg svært lite tapsutsatt.
Rådmannen anser startlån å være et viktig virkemiddel i kommunens boligpolitikk, og innstiller følgelig på at ordningen videreføres. Det vises i denne forbindelse også til Boligsosial handlingsplan vedtatt 25.06.2009.
Dato: | 15.01.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/894-21 / 145 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/7 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Budsjettendring 2010, MOT
Rådmannens innstilling:
Ansvaret for kommunens deltakelse i MOT legges til Familiehuset.
Familiehusets ramme økes med kr 135.000,-
Sunde skoles ramme reduseres med kr 135.000,-
Saksdokumenter:
Ingen ut over saksfremlegget.
Saksopplysninger:
I budsjettvedtaket for 2010 (PS 09/89) ble det bevilget kr 135.000,- til deltakelse i MOT, og beløpet ble lagt til Sunde skoles ramme.
Rådmannen foreslår at ansvaret for kommunens deltakelse, og følgelig også budsjettmidlene, flyttes til Familiehuset.
Rådmannens vurdering/merknader:
MOT er et tiltak som retter seg mot ungdom generelt, og ikke bare elever på ungdomstrinnet. Blant annet vil MOT inngå i kultur og idrett, i tillegg til det arbeidet som gjøres på ungdomsskolen. MOT bør følgelig ses i sammenheng med andre forebyggende tiltak rettet mot ungdom, og rådmannen er av den oppfatning at en best mulig samkjøring oppnås ved at ansvaret for kommunens deltakelse legges til Familiehuset.
Dato: | 22.12.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/1885-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 22.12.2009 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/1885-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/8 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/8 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Valg av overformynder og varamedlemmer
Rådmannens innstilling:
Nils Audun Gryting er valg som overformynder fram til 31.12.11. Som overformynder fra 1.1.10 – 31.12.13 velger kommunestyret
…………………..
…………………. fører overformynderiets møtebøker. Som varamedlemmer fra 1.1.10 – 31.12.13 velges:
1. …………………..
2. …………………..
Saksdokumenter:
Lov om vergemål for umyndige Kommunestyresak 07/38 Ot.prp. nr. 110 (2008-2009)
Saksopplysninger:
I Lov om vergemål for umyndige heter det i § 20:
Saksfremlegg
”Overformynderiet har vanlig to overformyndere. De velges, en hvert annet år, av kommunen for fire år regnet fra 1 januar året efter valget. Første gang velges to; den ene skal efter loddtrekning fratre efter to års tjeneste.
Hvert annet år velges for de følgende to år to varamenn til å gjøre tjeneste når nogen av de valgte medlemmer er ugild eller har forfall. Ordenen mellem varamennene bestemmes ved valget.”
Kommunestyret fattet følgende vedtak under sitt møte den 22.11.07:
”Olav Vevstad er valgt som overformynder fram til 31.12.09. Som overformynder fra 1.1.08 – 31.12.11 velger kommunestyret: Nils Audun Gryting
Olav Vevstad fører overformynderiets møtebøker. som varamedlemmer fra 1.1.08 – 31.12.09 velges:
Helge Røed
Knut Hagelia”
Ot.prp. nr. 110 (2008 – 2009) ble fremmet i statsråd den 4.9.09, men har foreløpig ikke vært til komitebehandling.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen gjør oppmerksom på Ot.prp. nr. 110 (2008 – 2009) som trolig vil bety at overformynderiene i løpet av perioden kan bli omorganisert, og at kommunene av den grunn ikke vil få noe ansvar for overformynderiene lenger.
Olav Vevstad har signalisert at han ikke vil motsette seg gjenvalg.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 18.01.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/1813-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/9 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Valg av nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne
Rådmannens innstilling:
Som nytt medlem til råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne velger kommunestyret:
-----------------------
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 07/26 Kommunestyresak 08/10
Lov om likestilling mellom kjønnene Kommunelovens § 10
Reglement for rådet
Brev til aktuelle organisasjoner med forespørsel om forslag på kandidat
Saksopplysninger:
Et av medlemmene i råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne, Jan Ove Haugen, har dessverre gått bort, og kommunestyret må oppnevne et nytt medlem.
Rådets reglement, § 2 om valg og sammensetning, lyder slik:
”Rådet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer oppnevnt av kommunestyret etter forslag fra aktuelle organisasjoner som representerer mennesker med nedsatt funksjonsevne.”
Kommunestyret oppnevnte rådet og medlemmene i møte den 22.11.07.
Etter at et medlem søkte om fritak, valgte kommunestyret nytt medlem samt oppnevnte nestleder og personlige varamedlemmer i møte den 17.1.08.
Lista over medlemmer og personlige varamedlemmer ser nå slik ut:
Medlemmer personlige varamedlemmer
Mona Hoel, leder Kai Ove Sandåker Simen Andreas Aasbø, nestleder Marthe Karin Moe Vivi A. Bakler Kjersti Brendalsmo
Jan Ove Haugen Tone Sølvberg
Senada Begic Brit Brendalsmo
Følgende organisasjoner har vært kontaktet med forespørsel om forslag på kandidater: Gjerstad eldresenter, NRF Gjerstad Revmatikerlag, Gjerstad pensjonistforening, Norsk Folkehjelp, Risør og Gjerstad lokallag av NFU, Norges Handikapforbund Agder i Kristiansand og Norges Handikapforbund Risør og Gjerstad. Frist for tilbakemelding var satt til 15.1.10.
Det har kommet tilbakemelding (muntlig) fra Gjerstad eldresenter som foreslår Oddbjørn Pedersen.
Det er ikke kommet noen tilbakemelding fra de andre organisasjonene.
Rådmannens vurdering/merknader:
Valg av medlemmer til styrer, råd og utvalg er rene ”politiske” saker, og rådmannen fremmer ikke forslag på kandidater.
Det gjøres oppmerksom på at sammensetningen av rådet må tilfredsstille Lov om likestilling mellom kjønnene (Likestillingsloven), § 21. For å oppfylle kravet til loven må det i dette tilfellet velges en mann.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 11.01.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/76-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/10 | Kommunestyret | 28.01.2010 |
Søknad om fritak fra politiske verv pga. flytting
Rådmannens innstilling:
Per Arnt Tellefsdal fritas fra alle politiske verv.
Arnhild Fone rykker opp som fast medlem av kommunestyret og øvrige varamedlemmer på Høyres liste til kommunestyret rykker opp.
Som nytt medlem til klagenemnda velges ………………………… Som nytt 2.varamedlem til formannskapet velges …………………… Som nytt 1.varamedlem til administrasjonsutvalget velges ………….. Som nytt varamedlem til næringsutvalget velges ……………………
Saksdokumenter:
Søknad om fritak pga. flytting Kommunestyresakene 07/2, 07/5, 07/35 og 09/6 Kommunelova
Lov om likestilling
Saksopplysninger:
Per Arnt Tellefsdal søker i e-post av 11. januar 2010 om å bli fritatt fra politiske verv for resten av valgperioden pga. flytting.
Per Arnt Tellefsdal ble valgt inn på Høyres liste ved kommunestyrevalget høsten 2007. I tillegg til å være medlem av kommunestyret har Tellefsdal følgende verv:
2. varamedlem av formannskapet.
1. varamedlem til administrasjonsutvalget.
varamedlem for leder (Rune Hagestrand) av næringsutvalget.
medlem av klagenemnda
Kommunelova § 15 sier bl.a. følgende om uttreden/suspensjon:
”1. Den som taper valgbarheten til et folkevalgt organ i valgperioden, trer endelig ut av dette. Hvis tap av valgbarhet skyldes registrert utflytting fra kommunen eller fylkeskommunen for to år eller mindre, trer vedkommende ut av vervet for den tid utflyttingen varer.”
Kommunelovens § 16, 2. avsnitt sier følgende om opprykk og nyvalg:
”Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener saken er kurant, og vil anbefale kommunestyret å frita Per Arnt Tellefsdal fra de politiske verv han er valgt inn i.
Oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til andre organ enn kommunestyret er rene ”politiske oppnevninger”, og rådmannen fremmer følgelig ikke forslag på kandidater.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.02.2010
Tid: 18:30 – 21:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Simen Andreas Aasbø MEDL AP
Knut Erik Ulltveit MEDL SP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Simen Andreas Aasbø AP
Mona Hoel Elisabeth Songe Gryting SP Hans Martin Ulltveit Knut Erik Ulltveit SP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell
Egil Nic. Haugland
Rådmann
Enhetsleder adm.enheten
Møtet begynte med en orientering om Universitetet i Agder ved Kjell Tybring Andresen og Gerd Reidun Helmikstøl.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/14 Referatsaker
RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøtet)
RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)
RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i møtet)
RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller
PS 10/15 Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder
PS 10/16 Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier
PS 10/17 Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre
PS 10/18 Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommuneloven §27
PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS
PS 10/20 Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova PS 10/21 Søknad om permisjon fra politiske verv
PS 10/22 Eventuelt:
PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010 Utskrift fra forrige møte enstemmig godkjent.
PS 10/14 Referatsaker
RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøtet) RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)
RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i møtet) RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Rådmannen orienterte om følgende saker:
Shell-stasjonen på Fiane
Utbygging av vannverket
Næringsplan og orientering om næringsarbeidet som kommer i neste møte
Organisering – tjenestestruktur
Skolestruktursaken og skyssopplegg i forbindelse med omleggingen Referatsakene ble tatt til orientering.
PS 10/15 Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til målsetting og strategi for Samhandlingsprosjektet i Østre Agder - om interkommunalt samarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/16 Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fatter kommunestyret følgende vedtak:
Gjerstad Landhandel, org.nr. 986338969, og eier Jeanet Sigurdsen som styrer, gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent frem til 31.03.2012.
Bevillingen gis på følgende vilkår:
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.
0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/17 Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til ad hoc-utvalgets anbefaling og ber rådmannen iverksette oppstart av Gjerstad ungdomsråd etter ad hoc-utvalgets innstilling datert 05.02.2010. Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Representanten Kåre Dalane foreslo følgende:
”Endringsforslag: Namnet på det nye styret blir Gjerstad ungdomsstyre Tilleggsforslag: Etter to år skal det gjørast ei grundig evaluering av ordninga”
Det ble votert alternativt over rådmannens innstilling og forslaget fra Kåre Dalane. Kåre Dalane sitt forslag ble enstemmig vedtatt.
PS 10/18 Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommuneloven §27
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune vedtar nye vedtekter datert 23.04.2009 for Agderrådet.
Ved oppløsning av foreningen stilles den frigjorte kapitalen til disposisjon for det nye interkommunale samarbeidet.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å innvilge en garanti i form av selvskyldnerkausjon for investeringslån for Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).
Rammen for det totale garantibeløpet settes til kr 30.000.000, hvorav Gjerstad kommunes andel vil utgjøre maksimalt kr 4.410.000 i henhold til vår eierandel på 14,7%.
Garantiens varighet settes til maksimum 20 år fra 2010, dog vil garantien for det enkelte låneopptak måtte tilpasses det aktuelle investeringsobjektets levetid.
Gjerstad kommunestyres forutsetning for garantistillelse er at de øvrige eierkommunene gjør likelydende vedtak om garanti.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Rådmannen foreslo en endring i innstillinga pkt. 3, idet garantiens varighet settes til maksimum 25 år.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/20 Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gå inn for vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/21 Søknad om permisjon fra politiske verv
Rådmannens innstilling:
Gro Anita Gundersen gis permisjon fra sine politiske verv så lenge det måtte være nødvendig.
Tone Elisabeth Sølvberg rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstida. De øvrige varamedlemmene rykker opp.
Som medlem av klagenemnda velges………………………………..
Som medlem av tilflyttingsnemnda velges …………………………..
Som 1. varamedlem til formannskapet velges ……………………….
Som 1. varamedlem til administrasjonsutvalget velges ……………..
Som medlem til samarbeidsutvalget i barnehagen velges ………….
Som medlem til barnevernssamarbeidet i østregionen velges ……..
Som nytt medlem til legatstyret velges …………………………………
Som 3. varamedlem til forliksrådet velger kommunestyret ………….
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Rådmannen foreslo at saken trekkes. Kommunestyret sluttet seg til dette.
PS 10/22 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.02.2010
Under eventuelt ble følgende saker behandlet:
Representanten Samuel A. Larsen reiste spørsmål om utlysinger av småstillinger i PLO i forhold til vedtatt målsetning om størst mulig stillinger.
Spørsmålet ble besvart av enhetsleder av administrasjonsenheten.
Representanten Inger Løite reiste en del problemstillinger i forhold til sammenslåingsproblematikken av Agderfylkene og arbeidsplasser i den forbindelse. Hun stilte også en del spørsmål til ordføreren.
Ordføreren kommenterte problemstillingene.
Representanten Birger Westlund og varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll hadde også ordet under dette punktet.
Representanten Westlund ønsket også en klargjøring av hvordan eventueltposten i kommunestyret kan/skal brukes.
Representanten Kai Ove Sandåker stilte spørsmål om kunngjøring av bestemmelsene om båndtvang.
Dette undersøkes nærmere av administrasjonen.
Representanten stilte også spørsmål til ordførerens gjøremål om arbeidsmøte AAFK- planavdelingen om jernbanetrase.
Spørsmålet ble besvart av ordføreren.
Representanten Ånon Ausland stilte spørsmål om Holmen Gård eiendom og ønsket en grundig saksutredning/drøftingsnotat der kommunens rolle er avklart.
Rådmannen bemerket at det var nødvendig med en nærmere politisk bestilling før et slikt arbeid ble igangsatt.
Representanten Kathrine Hagane stilte spørsmål om å igangsette et arbeid for å vurdere om det er hensiktsmessig også i Gjerstad å innføre ”klippekort” for gratis kulturaktiviteter til barn av ressurssvake familier som kan være et viktig forebyggende tiltak og hun stilte spørsmål om prosjektet ”ung fritid”
Rådmannen orienterte om prosjektet ”ung fritid” som nå er lagt til Familiehuset.
Ordføreren bemerket at det er naturlig at innspillet fra representanten Hagane vurderes i lys av det pågående kommuneplanarbeidet.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.02.2010
Tid: 18:30
Eventuelle lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.. 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Senterpartiet har Knut Erik Ulltveit meldt forfall. I hans sted er Hans Martin Ulltveit kalt inn til å møte.
I begynnelsen av møtet vil formidlingsdirektør ved Universitetet i Agder, Kjell Tybring Andresen, møte for å orientere om universitetet. Dette vil vare til ca. kl 19:15.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/14 Referatsaker
RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøtet)
RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)
RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i møtet)
RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller
PS 10/15 Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder
PS 10/16 Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier
PS 10/17 Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre
PS 10/18 Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommuneloven §27
PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS
PS 10/20 Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova PS 10/21 Søknad om permisjon fra politiske verv
PS 10/22 Eventuelt:
PS 10/13 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/6 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/7 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/8 Fagforbundet/utdanningsforbundet: Barnehagedagen 16.3.10 (deles ut imøte RS 10/9 KS: Vedtak/høringer fra hovedstyrets januarmøte 2010 (deles ut i møtet)
RS 10/10 Arendal kommune: Referat fra møte i Østre Agder den 25.11.09 (deles ut i RS 10/11 Rapporter fra skjenke- og salgskontroller
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 05.02.2010 | Birger Løvdal |
Arkivref: | 2010/277-1 / 026 | 37 11 97 97 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/15 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Samhandlingsreformen - viljeserklæring vedrørende samarbeid Østre Agder Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune slutter seg til målsetting og strategi for Samhandlingsprosjektet i Østre Agder - om interkommunalt samarbeid i forbindelse med samhandlingsreformen.
Saksdokumenter:
Som vedlegg til saken:
Prosjektskisse fra Østre Agder til strategier og organisering av kommunenes oppfølging av St.meld. nr. 47 (2009 –2009) – Samhandlingsreformen; Rett behandling – på rett sted – til rett tid.
Til info, gå inn på lenken nedenfor: KS mener nr 1/2010 om samhandlingsreformen og jordvern - fra hovedstyrets januarmøte: http://www.ks.no/PageFiles/3509/2010Nr01Jan.pdf
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre har tidligere gitt sin tilslutning til en viljeserklæring for det interkommunale samarbeidet i Østre Agder, jfr. K-sak 22.01.2009.
Innenfor rammen av samarbeidet i Østre Agder inviteres Gjerstad kommunestyre til å gi sin tilslutning til Samhandlingsprosjektet som er igangsatt. Jfr. mail fra Østre Agder januar 2010.
Det går frem i prosjektbeskrivelsen at Østre Agder vil søke å finansiere samarbeidet / prosjektet ved bruk av Østre Agders egne fondsmidler samtidig som det søkes fylkesmannen om skjønnsmidler.
Rådmannens vurdering/merknader:
Samhandlingsreformen – rett behandling – rett sted – til rett tid (St.meld.nr.47 (2008- 2009) vil komme opp til behandling i Stortinget i april i år. Mange hevder at dette blir en av de viktigste reformene på mange år i norske kommuner.
Styret i Østre Agder ønsker å gå aktivt inn i prosessen med reformen og ”ikke sitte på gjerdet å vente.” Dette skjer gjennom et eget samhandlingsprosjekt; ”Strategier og organisering av kommunenes oppfølging av St.meld.nr. 47”.
Østre Agder har bedt de samarbeidende kommunene om en viljeserklæring for bidra til;
å skjerpe oppmerksomheten i kommunenes politiske og administrative ledelse omkring samhandlingsreformen
å tilrettelegge for og oppmuntre til interkommunale initiativ og innsats som skal sikre god oppfølging av samhandlingsreformen i de deltakende kommuner
å forsterke og forbedre kommunehelsetjenesten gjennom interkommunalt samarbeid
Målsetting for prosjektarbeidet er;
Innbyggere i de deltakende kommuner skal gjennom reformen oppleve at kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenester forbedres.
Gjennom å løse ulike helseoppgaver i fellesskap skal kommunene få kostnadseffektive og kvalitativt gode løsninger.
Den enkelte kommunens sårbarhet i forhold til særlig kostnadskrevende behandling begrenses ved at den samlede befolkning i våre kommuner danner grunnlag for organisering og finansiering av tilbudet.
Konklusjon
Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommunestyre slutter seg til mål og strategi for Samhandlingsprosjektet i regi av Østre Agder.
Prosjektskisse fra Østre Agder til Strategier og organisering
av kommunenes oppfølging av St. meld.nr.47( 2008 – 2009)
Samhandlingsreformen
Rett behandling – på rett sted – til rett tid
Innhold
Innhold 3
Målsetting: 3
Strategi: 3
Innledning – bakgrunn for reformen 4
Oppfølging av helsereformen innenfor rammen av Østre Agder 4
Anbefaling fra arbeidsgruppen: 5
Fase 1 (Høst 09/Vinter10) 6
Fase 2 (1. halvår 2010 ) 7
Fase 3 ( 2. halvår 2010) 7
Målsetting:
Innbyggere i de deltakende kommuner skal gjennom reformen oppleve at kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenester forbedres. Gjennom å løse ulike helseoppgaver i fellesskap skal kommunene få kostnadseffektive og kvalitativt gode løsninger. Den enkelte kommunens sårbarhet i forhold til særlig kostnadskrevende behandling begrenses ved at den samlede befolkning i våre kommuner danner grunnlag for organisering og finansiering av tilbudet.
Innbyggere i de deltakende kommuner skal gjennom reformen oppleve at kvalitet og tilgjengelighet til helsetjenester forbedres. Gjennom å løse ulike helseoppgaver i fellesskap skal kommunene få kostnadseffektive og kvalitativt gode løsninger. Den enkelte kommunens sårbarhet i forhold til særlig kostnadskrevende behandling begrenses ved at den samlede befolkning i våre kommuner danner grunnlag for organisering og finansiering av tilbudet.
Denne målsettingen er utdypet i vedlegg 1.
Strategi:
De deltakende kommuner erkjenner at utfordringene knyttet til den nye reformen gjør at vi samlet vil stå bedre rustet til å løse oppgavene enn hva vi vil gjøre hver for oss. Når vi skal velge hvilke arbeidsfelt i helsesektoren som skal løses i fellesskap så skal det være basert på kunnskap på omfang av dagens tjenester i kommunenes regi og forventninger til nye oppgave for kommunehelsetjenesten slik de er skissert i stortingsmeldingen. Det er en forutsetning at oppfølgingen av reformen skal ivareta helsetilbudet i alle kommunene. Gjennom felles bruk av midlene (50%) som avsettes over statsbudsjettet til oppfølging av reformen i våre kommuner reduseres risikoen på den enkelte kommune i forhold til å organisere og drive tilbud.
Dessuten sikrer kommunene gjennom samarbeid et kvalitativt bedre tilbud til den enkelte pasient.
De deltakende kommuner erkjenner at utfordringene knyttet til den nye reformen gjør at vi samlet vil stå bedre rustet til å løse oppgavene enn hva vi vil gjøre hver for oss. Når vi skal velge hvilke arbeidsfelt i helsesektoren som skal løses i fellesskap så skal det være basert på kunnskap på omfang av dagens tjenester i kommunenes regi og forventninger til nye oppgave for kommunehelsetjenesten slik de er skissert i stortingsmeldingen. Det er en forutsetning at oppfølgingen av reformen skal ivareta helsetilbudet i alle kommunene. Gjennom felles bruk av midlene (50%) som avsettes over statsbudsjettet til oppfølging av reformen i våre kommuner reduseres risikoen på den enkelte kommune i forhold til å organisere og drive tilbud.
Dessuten sikrer kommunene gjennom samarbeid et kvalitativt bedre tilbud til den enkelte pasient.
Innledning – bakgrunn for reformen
Samhandlingsreformen peker på tre utfordringer i helsesektoren som en ønsker å løse på en bedre måte:
Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok – tjenestene er fragmentert
Helsetjenesten preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom
Den demografisk utviklingen og endringer i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne.
Et hovedgrep for å møte de overfor nevnte utfordringer er å tildele kommunene en ny og utvidet rolle for å yte innbyggernes helsetjenester. Derfor skal:
Veksten i helsetjenester kanaliseres mot kommunalt nivå.
Kommunene sikre at ambisjonen om at forbyggende arbeid og innsats i sykdomsforløpets tidlige fase blir ivaretatt.
Helseforetak og kommuner etablere et forpliktende samarbeid for å sikre at kommunens rolle og helseforetakets forpliktelser er avklart.
Stortingsmeldingen uttrykker tillit til at kommunene selv må finne fram til samarbeidsformer på grunnlag av lokale forhold. Det vil forutsette et formalisert og forpliktende kommunesamarbeid. Et slikt samarbeid reiser viktige spørsmål knyttet til organisering og ledelse. Herunder ivaretakelse av styringsretten til de folkevalgte i de deltakende kommuner.
Kommunene skal få et medansvar for finansieringen av spesialist helsetjenesten og motta økonomiske insentiver for å forhindre at utskrivningsklare pasienter blir liggende på sykehus. Kommunene skal tildeles 20% av dagens finansiering av sykehusene.
En legger da til grunn at kommunene skal delfinansiere pasientenes opphold på sykehuset og det antydes at kommunene skal betale fullt ut for utskrivningsklare pasienter. Kommunene tilføres midler som svarer til disse kostnadene. Reformen innføres fra 2012. Det kan være aktuelt allerede da å måtte betale fullt ut for utskrivningsklare pasienter. For øvrig kan det blir en gradvis innfasing av reformen.
Fra 2010 foreligger det i tillegg et forslag fra regjeringen om at kr. 230 mill. tilføres kommunene innenfor rammen av de frie midlene til bruk på forebyggende helsetjenester. Videre legger en opp til en styrking av legetjenesten i Norge først og fremst skal skje i kommunesektoren.
Kommunene er tiltenkt en sterkere posisjon i forbindelse med ledelse og prioritering av allmennlegeresursene. Dette skal sikre fastlegenes samhandling med andre deler av helse og omsorgstjenesten.
Regjeringen ønsker å stimulere til samarbeid mellom kommunene for å ivareta de oppgavene de nå pålegges. For å møte utfordringene i helsereformen må kommunene ha god samfunnsmedisinsk kompetanse med myndighet og ansvar til å løse oppgavene. En legger til grunn at frivillige organisasjoner og initiativ skal spille en viktig rolle i helsesektoren. En legger vekt på at kommunene skal ha et utvidet perspektiv med fokus på mestring og livskvalitet.
Oppfølging av helsereformen innenfor rammen av Østre Agder
18.februar 2009 stod Østre Agder som arrangør av et seminar med tema helsereformen. Som en oppfølging av dette seminaret ble det nedsatt en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å komme
med forslag til hvordan reformarbeidet skal kunne følges opp lokalt. Arbeidsgruppen bestod av kommuneleder Kjell Sjursen – Arendal kommune(leder), rådmann Nina Holte – Vegårshei kommune, rådmann Jarle Bjørn Hanken – Tvedestrand kommune, kommunelege Harald Reiso
– Arendal kommune, kommunelege Kjetil Juva – Åmli kommune og kommunelege Ottar T. Christiansen – Risør kommune. Sekretær for gruppa har Ole Jørgen Etholm fra Østre Agder vært. Deres mandat har vært å fremme forslag til lokal oppfølging av helsereformen innenfor rammen av Østre Agdersamarbeidet. I første fase var Grimstad med i dialogen omkring tilnærming til felles løsninger i reformarbeidet ( seminaret 18. februar), men etter at bystyret i Grimstad valgte å si nei til å gå inn i Østre Agder så legges til grunn at de ikke er inne i prosjektet på linje med de øvrige kommunene. På bakgrunn av samarbeidet omkring legevakten har Nissedal og Fyresdal blitt invitert med som observatører i den videre prosjektutvikling. Grimstad inviteres tilsvarende.
Anbefaling fra arbeidsgruppen:
For å forankre en felles helsesatsning i de deltakende kommuner anbefaler en at samtlige kommunestyrer/bystyre i høst behandler en viljeserklæring om forpliktende samarbeid innenfor helsesektoren i Østre Agder.
Viljeserklæringen skal bidra til
å skjerpe oppmerksomheten i kommunenes politiske og administrative ledelse omkring samhandlingsreformen
å tilrettelegge for og oppmuntre til interkommunale initiativ og innsats som skal sikre god oppfølging av samhandlingsreformen i de deltakende kommuner
å forsterke og forbedret kommunehelsetjeneste gjennom interkommunalt samarbeid med sikte på bedre tilbud til innbyggerne
Behandling sikrer at alle bystyrer/kommunestyrer har gjort seg kjent med samhandlingsreformen. Den har som siktemål å avklare i hver enkelt kommune viljen til å løse oppgaver knyttet til samhandlingsreformen gjennom interkommunale løsninger innenfor rammen av Østre Agder.
Arbeidsgruppens legger til grunn at iverksetting av tiltak knyttet til oppfølging av samhandlingsreformen skal bygge på de varige økonomiske rammer staten legger inn i reformen. Østre Agder kommunene skal søke finansiering fra utviklingsmidler knyttet til reformen, men varige driftstiltak iverksettes først når permanent finansiering er sikret. Dette er en begrunnelse for at sekretariatet for forprosjektet søkes løst gjennom bruk av ekstern konsulent. Varig sekretariat for helsesamarbeidet jfr fase 2 og 3 kan først etableres når det er avklart at statlig finansieringen av reformen er på plass. Tidspunktet for en eventuell iverksetting av fase 2 og 3 må derfor vurderes på grunnlag av Stortingets vedtak av samhandlingsreformen. Dersom statlig finansiering uteblir er en felles satsning slik det skisseres i fase 2 og 3 ikke aktuell og prosjektet avsluttes etter forprosjektfasen.
Dersom kommunene velger å gå videre med fase 2 og 3 anbefaler arbeidsgruppen at det sammensettes et faglig råd under styret for Østre Agder til å ivareta det interkommunale samarbeidet knyttet til oppfølgingen av samhandlingsreformen. Alle kommuner som deltar i samarbeidet bør være representert i dette rådet som får fullmakt til å følge opp helsereformen innenfor de rammer som fastsettes av styret for Østre Agder.
Fase 1 (Høst 09/Sommer10)
Forprosjekt.
Analyser:
Det iverksettes en analyse og dokumentasjonsprosess knyttet til hvilke diagnoser/pasientgrupper det er hensiktsmessig å sette fokus på i skjæringspunktet sykehus/primærhelsetjeneste.
Det må dokumenteres hvilket antall pasienter vi snakker om – samt anslås et nivå hvor en styrket kommunehelsetjeneste kan utgjøre en forskjell på omfang av innleggelser.
På grunnlag av denne vurderingen skal det gis en anbefaling til hvilke pasientgrupper/fagområder en mener er egnet til å etablere et felles og forsterket tjenestetilbud og hvilket nivå som vil være hensiktsmessig.
Det skal vurderes en prioritering av hvilke innsatsområder som vil gi best effekt.
Det skal redegjøres for( kartlegging) de spesialiserte ressurser den enkelte kommune i dag har innen de prioriterte områdene.
Det forutsettes at kommunenes fagmiljøer blir involvert i prosessen. Organisering av forprosjektet:
Styringsgruppe for forprosjektet sammensettes med
2 ordførere ( en velges som leder)
1 rådmann,
2 leger med ulik bakgrunn
1 medlem fra rehabiliteringsmiljøet
2 representanter for brukerorganisasjoner.
Styringsgruppen skal ha geografisk fordeling.
Fyresdal og Nissedal inviteres som observatører i styringsgruppen og arbeidsgruppen. Det samme gjelder Grimstad. Alle disse er partnere i organiseringen av legevakten.
For å sikre kontinuitet bør en vurdere om kommunelege i Åmli kommune og rådmann i Vegårshei kommune, som har deltatt i første fase av arbeidet, kan velges inn i styringsgruppa for forprosjektet. Det anbefales også at kommunelegen i Arendal oppnevnes.
Det er varslet at kommunene vil få stilt midler til rådighet for oppfølging av samhandlingsreformen i fra 2010. Midlene er øremerket forebyggende helsearbeid. 50% av disse midlene anbefales øremerket til fellestiltak innenfor rammen av Østre Agder. Dette forutsettes behandlet i det enkelte bystyre/kommunestyre.
Ved starten av prosjektet gjennomføres det en oppstartkonferanse for det helsefaglige miljøet i de deltakende kommuner. Når forprosjektet er fullført inviteres bystyrer og kommunestyrer i deltakende kommuner til en felles presentasjon av resultatene og drøfting av de anbefalinger som framkommer gjennom forprosjektet. Underveis i prosjektet påser styringsgruppen at samtlige kommuner får fortløpende informasjon gjennom Østre Agder.
Østre Agder stiller sekretariat for prosjektet. Det engasjeres ekstern konsulent for å forestå den praktiske gjennomføringen av forprosjektet.
Finansiering av forprosjektet: Det søkes om tilskudd fra skjønnsmidlene hos fylkesmannen på kr.150.000. Østre Agder avsetter kr.150.000 på sitt budsjett som egenandel i prosjektet. Rammen for forprosjektet forutsettes holdt innenfor kr.300.000.
Fase 2 (Bestemmes seinere ) Hovedprosjekt.
På bakgrunn av de drøftinger som skjer i Østre Agder og det enkelte bystyre/kommunestyre så igangsettes et hovedprosjekt.
Hovedprosjektet skal komme opp med konkrete forslag til løsninger hva angår organisering og utvikling av forsterkede tjenestetilbud i regionen.
I hovedprosjektet prioriteres innsatsområder for forebyggende helsearbeid med bakgrunn i en felles disponering av de 50% som stilles til rådighet for kommunene i statsbudsjettet. Det settes ned en egen arbeidsgruppe på tvers av kommunene som skal komme med tilrådinger. Deres prioritering bygger på en vurdering av hva som har dokumentert forebyggende virkning for prioriterte pasientgrupper.
En prosjektleder engasjeres for å ha den faglige ledelsen av hovedprosjektet.
Fase 3 ( Bestemmes seinere)
Iverksetting
Østre Agder/det enkelte kommunestyre/bystyre fatter bindende beslutninger om hva, hvor og hvordan et felles tjenestetilbud innen rammen av helsereformen skal iverksettes.
Vedlegg 1 Overordnede mål for interkommunalt helsesamarbeid i Østre Agder:
Forsterke tilbudet av, heve kompetansen i og styrke kapasiteten til kommunehelsetjenesten
for å forebygge innleggelser og gjeninnleggelser i sykehus,
for å sikre bedre helsehjelp til pasienter før og etter sykehusopphold
og for å yte effektiv rehabilitering,
Styrke og utnytte effektivt den samfunnsmedisinske kompetansen
for å fremme folkehelsen og forebygge sykdom, og
for å planlegge, utvikle, drive og evaluere kommunehelsetjenesten
Målrette allmennlegetjenester til sårbare grupper, herunder sykehjemspasienter, beboere med omsorgsbehov utenfor institusjon, personer med psykiske problem, rusproblem og kroniske sykdommer så som KOLS, diabetes, kreft, hjertekarsykdommer o.a.
Styrke den kommunale kapasitet og kompetanse til å samhandle med Sørlandet sykehus HF og Helse Sør-Øst RHF,
Heve FoU kompetansen i kommunehelsetjenesten og øke den kommunale forhandlings- og attraksjonskraft når det gjelder statlig økonomisk støtte til forskning, utvikling og andre helseprosjekt, og
Fremme systematisk kvalitetsutvikling i kommunehelsetjenesten.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
05.02.2010
2008/28-28 / U63
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/16 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Gjerstad Landhandel - søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med skifte av eier
Rådmannens innstilling:
Med hjemmel i Alkoholloven §§ 1-4b, 1-7 ff, 3-1, 3-2, 3-7, 4-1, 4-2, 4-3 og 4-4 og forskrift av 8.juni 2005 nr. 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v., fatter kommunestyret følgende vedtak:
Gjerstad Landhandel, org.nr. 986338969, og eier Jeanet Sigurdsen som styrer, gis salgsbevilling for alkoholholdig drikk med inntil 4,75 volum prosent frem til 31.03.2012.
Bevillingen gis på følgende vilkår:
Salg og utlevering av øl kan skje innenfor følgende tidsrom, dvs. lovens maksimalgrense: 0800-2000 på hverdager og dagen før Kr. Himmelfartsdag.
0800-1800 på dager før søn- og helligdager og på nyttårsaften 0800-1600 på jule-, påske- og pinsaften.
Salg og utlevering av øl er forbudt på søn- og helgedager, 1. og 17.mai, samt valgdagene, jf. Vedtatt Alkoholpolitisk retningslinjer for perioden 2008 til 2012.
Styrer og stedfortreder må dokumentere bestått kunnskapsprøve om alkohollovgivningen vedrørende salgsbevilling
Virksomheten må dokumentere internkontroll i henhold til kapittel 8 i forskrift av 8.juni 2005 nr 538 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.
Saksdokumenter:
Følger saken:
Skriftlig søknad mottatt 07.01.2010.
Midlertidig tillatelse for salg av øl – brev fra Gjerstad kommune 14.01.2010 Brev fra Gjerstad kommune 14.01.2010 vedrørende søndagsåpent Uttalelse fra lensmannen datert 27.01.2010
Skatteattest datert 27.01.2010
Saksopplysninger:
Jeanet Sigurdsen overtok Gjerstad Landhandel fra tidligere eier Jan Roald Dalen den 19.oktober 2009. Fra Gjerstad kommune ble det tatt kontakt pr. telefon i slutten av november for å gjøre ny eier oppmerksom på at det måtte søkes om ny salgsbevilling for øl.
Kommunen mottok skriftlig søknad 7.januar 2010 om bevilling for salg av øl. I henhold til Alkoholloven § 1-10 første ledd er ny eier av Gjerstad Landhandel gitt anledning til å selge øl på tidligere eiers bevilling i påvente av avgjørelse i saken.
I samme brev som det søkes om salgsbevilling for øl, er det søkt om tillatelse til søndagsåpent. Søker ble i brev fra Gjerstad kommune den 14.januar 2010 gjort oppmerksom på at søndagsåpent er ulovlig dersom dette ikke er avklart i henhold til lov og forskrift. Det er fylkesmannen som avgjør slike saker, og brudd kan bli straffet med betydelige bøter.
I henhold til Alkoholloven § 1-7 andre ledd er det bedt om uttalelse fra lensmannen og sosialtjenesten. Det foreligger også skatteattest pr. 27.01.2010.
Rådmannens vurdering/merknader:
Lensmannen har ingen innvendinger mot søkeren, under forutsetning til at hun for øvrig fyller vilkårene for å inneha slik bevilling. Uttalelse fra sosialtjenesten foreligger ennå ikke.
Saken gjelder søknad om salgsbevilling for øl i forbindelse med at Gjerstad Landhandel er overdratt fra Jan Roald Dalen til ny eier Jeanet Sigurdsen 19.oktober 2009.
I henhold til alkohollovens bestemmelser i §1-10 faller bevillingen bort ved overdragelse av virksomheten. Ny eier må derfor søkes om egen bevilling. I påvente av at saken skal avgjøres av kommunestyret åpner loven for at det kan selges øl på tidligere eieres bevilling i inntil 4 måneder. Dersom saken blir avgjort i kommunestyret i februar 2010 er dette innenfor fristen.
Tidligere bevilling er gitt av kommunestyret for perioden 2008 til 2012, jfr. K-sak 08/44. Foreliggende søknad er innenfor rammen av dette vedtaket og ruspolitisk handlingsplan for samme periode.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 08.02.2010 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2010/289-6 / 033 | 37 11 97 22 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/17 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Innstilling fra ad hoc-utvalget for vitalisering av Ungdommens kommunestyre
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til ad hoc-utvalgets anbefaling og ber rådmannen iverksette oppstart av Gjerstad ungdomsråd etter ad hoc-utvalgets innstilling datert 05.02.2010.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 73/2009
Innstilling fra ad hoc-utvalget (vedlagt)
Saksopplysninger:
Kommunestyret vedtok i sak 73/2009 å oppnevne et eget politisk ad hoc-utvalg for revitalisering av Ungdommens kommunestyre (UKS).
Bakgrunnen var at UKS hadde fungert så dårlig hele det foregående året at kultur- og næringskonsulenten, som var sekretær for UKS, i et eget notat ba om at det måtte iverksettes tiltak for å bedre på situasjonen.
Ad hoc-utvalget fikk følgende mandat av kommunestyret:
Utvalget skal fremme forslag som kan vitalisere UKS med særlig vekt på rekruttering, form og innhold. Utvalgets innstilling skal legges frem innen 15. februar 2010.
Utvalget, som har vært ledet av ordføreren, har hatt to møter og la frem sin innstilling 5. februar 2010.
Utvalget havnet på følgende konklusjon:
Ad hoc-utvalget vurderer det som uaktuelt å legge ned UKS fullstendig. I stedet anbefaler utvalget at ungdommen får sitt eget politiske organ – Gjerstad ungdomsråd – slik det er beskrevet i alternativ 2 i innstillingen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Som det fremgår av ad hoc-utvalgets innstilling, anbefales det at nåværende UKS erstattes av et ungdomsråd bestående av 5 representanter og 2 vararepresentanter i alderen 14 – 18 år. Minst 2 av representantene og 1 vararepresentant må komme fra videregående skoletrinn.
Utvalget foreslår videre at formannskapet utarbeider nye retningslinjer for ungdomsrådet slik det har skjedd i Vegårshei kommune. Utvalget peker ellers på at rekrutteringen av kandidater skjer i samarbeid med skolene og foreningene. Videre at det er avgjørende at kandidatene er motiverte, at de både gjennomgår en særskilt opplæring og at de senere tildeles diplom for jobben de gjør/har gjort i ungdomsrådet.
Dette er rådmannen enig i. Rådmannen vil dessuten vise til at ad hoc-utvalget forutsetter at ungdomsrådet i størst mulig grad setter sin egen dagsorden ved hjelp av en støttegruppe bestående av 2 politikere som får en mentor-rolle og bistår med ledelse av ungdomsrådet sammen med den representant rådet selv velger som leder. Administrasjonen skal etter forslaget kun skal bistå med ren sekretærhjelp og ikke sette dagsorden for rådet slik tilfellet har vært i UKS.
Ut over dette slutter rådmannen seg til ad hoc-utvalgets vurderinger og anbefaling.
Innstilling fra ad hoc-utvalg ungdommens kommunestyre (UKS)
Avgitt 05.02.2010
Rune Hagestrand (sign) Simen Aasbø (sign) Else Uyar (sign)
Inger Løite (sign) Elisabeth Gryting (sign)
………………………..
Rolf Pihlstrøm (sign)
- sekr.
Bakgrunn
Kommunestyret vedtok 22.10.2009 å nedsette et politisk ad hoc-utvalg for å vitalisere Ungdommens kommunestyre (UKS).
Bakgrunnen for vedtaket var at UKS hadde fungert dårlig det siste året. UKS- sekretæren ga i juni et notat til formannskapet uttrykk for så sterk bekymring for mangel på motivasjon og interesse blant ungdomsrepresentantene at UKS faktisk burde legges ned i sin nåværende form.
Formannskapet drøftet saken 11.06.2009 i sak 09/52 der følgende vedtak ble fattet:
”Formannskapet ønsker at ungdommens kommunestyre opprettholdes. Administrasjonen bes om å komme med en sak til neste kommunestyremøte med tanke på å opprette et ad-hoc utvalg som skal jobbe med rekruttering, form og innhold i ungdommens kommunestyre for å få en vitalisering av utvalget.
Ad hoc utvalget skal bestå av politikere, gjerne tidligere medlemmer av ungdommens kommunestyre samt ordfører. Administrasjonen bidrar med sekretærhjelp.”
Nevnte ad hoc-utvalg ble oppnevnt i kommunestyret 22.10.2009 og fikk følgende sammensetning:
Rune Hagestrand, leder Elisabeth Gryting
Else Uyar Simen Aasbø Inger Løite
Rolf Pihlstrøm, sekretær
Mandat
Ad hoc-utvalget fikk følgende mandat:
Utvalget skal fremme forslag som kan vitalisere UKS med særlig vekt på rekruttering, form og innhold. Utvalgets innstilling skal legges frem innen 15. februar 2010.
Utvalget har hatt to møter og legger med dette frem sin innstilling.
Historikk
Ungdommens kommunestyre (UKS) ble etablert julen 2005/vinteren 2006 med 13 representanter valgt fra det videregående trinnet og ungdomskoletrinnet. UKS erstattet det tidligere ungdomsrådet. På et weekend-seminar på Holmen Gård laget representantene – ved hjelp av daværende utvalgssekretær Kari Borgen og politikerne som ble valgt inn i støttegruppa – sitt eget reglement, sin egen UKS-plakat og pekte på saker de særlig mente det var viktig å engasjere seg i.
Frem til valget høsten 2007 viste representantene engasjement og tok også på eget
2
initiativ opp saker de følte som viktige for ungdommen i Gjerstad. På den måten tok de sitt ansvar som representanter for ungdommen på alvor. På møtene, 5 – 6 pr. år, kom det ofte til gode diskusjoner om sakene som var oppe til behandling, og inntrykket var at ungdomsrepresentantene følte de deltok i noe meningsfylt og at de hadde en viss innflytelse.
Da det skulle velges nytt UKS parallelt med kommunevalget høsten 2007, ble det gjort fremstøt for å rekruttere halvparten av de nye representantene fra videregående skoletrinn. Lister over gjerstadelever ble innhentet fra skolene, og 105 ungdommer ble tilskrevet personlig med invitasjon om å møte på et informasjonsmøte der hensikten var å velge 7 representanter til UKS. Møtet skulle finne sted på Cinderella og var lagt til en fredag ettermiddag slik at også alle utenbys elever skulle få muligheten til å delta.
Det kom ingen.
Dermed måtte hele UKS rekrutteres fra ungdomskolen, og det ble i god tid igangsatt en prosess mest mulig lik kommunevalget for å få dette til. Med god hjelp av skolen ble det gjennomført informasjonstimer på alle tre klassetrinn. Kultur- og næringskonsulenten, UKS-leder Julie Bjorvatten og avtroppende representant Svend Lunden sto for dette.
Noen dager senere nominerte så hver klasse sine representanter til UKS. De nominerte ble bekjentgjort på valglister for alle elevene, og noen dager etter ble det så avviklet skriftlig UKS-valg på skolen ut fra valglistene.
Resultatet ble at 11 representanter og 4 vararepresentanter ble valgt – kun en var fra
10. klasse, to fra 9. klasse og resten fra 8. klasse. 2 av representantene fra det forrige UKS valgte å bli med videre.
På første konstituerende møte og møtet deretter ble det gjennomført et kort undervisningsopplegg der representantene på verksteder fikk en innføring i hvordan kommunen er bygd opp og fungerer – bl.a. gjennom tenkte case-studier. Denne formen ble valgt etter råd fra skolens ledelse.
Kunnskapene virket mangelfulle, men et visst engasjement var til stede. Siden har det imidlertid dalt betraktelig til det som mildt sagt må kunne karakteriseres som labert.. Det siste året har representantene vist så godt som ingen initiativ og har ofte virket å mangle interesse for det de ble valgt til. Møtene har som oftest vært preget av liten respons på sakene og lite eller ingen diskusjon. Og når representantene har blitt utfordret til å drøfte hva de mener er viktig å ta opp, har det som regel blitt stille.
Ungdomsråd i nabokommunene
Vegårshei kommune
har valgt en modell med ungdomsråd der formålet og retningslinjene er nedfelt i et eget reglement vedtatt av kommunestyret. Vegårshei ungdomsråd (VU) ble etablert i
3
2004, og formålet er å gi ungdommen anledning til: a) komme med innspill til saker som angår dem, b) delta i vedtaksprosesser og c) disponere egne midler
VU består av 7 representanter og 3 vararepresentanter i aldersgruppen 13-18 år. Administrasjonen stiller med sekretærhjelp, og VU har 5-6 møter i året.
Rekrutteringen foregår ved at VUs egen nominasjonskomite nominerer minst 18 navn - med spredning i bosted, kjønn og alder - på en valgliste. Elevrådet på ungdomskolen skal delta i nominasjonsprosessen og komme med innspill til valgkomiteen. 8. – 10. klasse stemmer på skolen der kontaktlærer har ansvaret for gjennomføringen av valget sammen med nominasjonskomiteen. Ungdom som er ferdig med ungdomskolen stemmer pr. brev.
I følge VU-sekretæren har VU fungert bra siden etableringen. Det har gått litt i bølgedaler når det gjelder interesse og motivasjon blant representantene.
Avgjørende har det vært at kontinuiteten sikres, at ikke hele VU skiftes ut på en gang. Derfor er det valg på halvparten hvert år. Det sittende VU fungerer nå bra, viser en viss grad av initiativ og har en god dialog og diskusjon på møtene (de fleste i det sittende VU er fra videregående skoletrinn). Men de trenger likevel råd og veiledning underveis av sekretæren som til en viss grad må sette dagsorden for VU. Det legges imidlertid sterk vekt på at representantene må klare det meste selv.
Sekretæren rapporterer dessuten at det er mye etterarbeid.
Tvedestrand kommune
har samme modell som Vegårshei med ungdomsråd (TU). Her har ungdomsrådet eksistert i halvannen periode, og de har i løpet av det siste par årene opplevd en sterkt dalende interesse og engasjement. TU består av 7 medlemmer med vararepresentanter. 3 av dem velges fra ungdomskolen og 3 fra videregående skole. Den siste velges fra videregående skole utenfor Tvedestrand.
Da det skulle velges nytt ungdomsråd i 2009, var det null interesse etter at enhetsleder for kultur og næring hadde reist rundt på skolene og i fritidsklubben for å informere og motivere til å stille opp. Og 21. oktober ble ungdom invitert til et møte om saken. Ingen kom. Men da fristen for å melde seg som kandidat gikk ut 10. november, hadde 5 ungdomskoleelever meldt seg, ingen fra videregående skole. Nå har kommunen innledet en tilsvarende prosess som den her i Gjerstad.
Risør kommune
har ikke ungdomsråd eller ungdommens kommunestyre, men et Barnas bystyre som rekrutteres fra barneskolene. Dermed har det liten relevans i denne sammenhengen.
Vurdering
Ad hoc-utvalget er av den oppfatning at intensjonene med et eget ungdommens kommunestyre er god. Ungdommen bør ha et eget organ som har mulighet til å øve innflytelse i saker som angår barn og ungdom i kommunen, ikke bare den lovbestemte barnetalsmannen. Samtidig bør et slikt organ også være en rekrutteringsplattform for deltagelse i ordinært lokalpolitisk arbeid.
Utvalget mener at hovedårsaken til den labre interessen og dalende motivasjonen for nåværende UKS har vært representantenes alder. De har vært for unge og manglet
4
innsikt i hvordan kommunen er organisert, hvilke oppgaver den skal løse og hvordan den fungerer.
Det taler for en sterkere representasjon fra videregående skoletrinn og heving av minstealder til 14 år mot 13 som nå. En relativt omfattende opplæring ser uansett ut til å være avgjørende for å lykkes. En slik opplæring bør foretas av profesjonelle veiledere, f.eks i regi av KS. Erfaringene både fra Gjerstad og Tvedestrand viser at det er svært vanskelig å rekruttere representanter fra videregående skoletrinn.
Interessen har vist seg å være minimal i denne aldersgruppen i begge kommuner. Samtidig er det slik at en del av ungdommene på dette trinnet bor i andre kommuner.
En annen årsak til at UKS har fungert dårlig, har trolig vært at det har vært for stort med for mange representanter. En modell med et ungdomsråd bestående av 7 representanter burde derfor være mer hensiktsmessig og ha større sjanse til å lykkes i å fungere etter intensjonene.
Ad hoc-utvalget har drøftet flere mulige måter å rekruttere representanter på. Selv om det kan tenkes å svekke et rent demokratisk hensyn, må målet være å finne frem til de mest motiverte kandidatene. Erfaringene både fra Gjerstad, Tvedestrand og Vegårshei viser at det er avgjørende for at det skal fungere.
Det mest aktuelle er rekruttering via foreningene og via skolen. Både i Gjerstad, Vegårshei og Tvedestrand har skolene vært en samarbeidspartner i rekrutteringen. Ad hoc-utvalget mener både skolen og foreningene må bidra sterkt til å finne frem til- og motivere kandidater. Samtidig bør skolen gi kommunalpolitikk/kommunal praksis/kommunal forvaltning en bredere plass og et større fokus på timeplanen i samfunnsfaget. I tillegg bør ungdomsrepresentantene i det sittende ordinære kommunestyret og i ad hoc-utvalget bruke sitt nettverk spesielt og de vanlige ”ungdomskanalene” (facebook, twitter osv) generelt i samme ærend som skolen og foreningene.
Utvalget er av den oppfatning at det er to alternativ å velge mellom:
Alternativ 1:
Ungdommens kommunestyre legges ned.
Alternativ 2:
Ungdommens kommunestyre videreføres med endringene beskrevet under.
Antall representanter bør reduseres fra 13 til 5 med 2 vararepresentanter, og organet bør hete Gjerstad ungdomsråd.
Formannskapet bør utarbeide et eget regelverk/egne retningslinjer for ungdomsrådet.
Representantene bør være minimum 14 år og maksimum 18 år – eller minimum 9. klasse – når de velges til ungdomsrådet. Minst 2 av representantene og en av vararepresentantene bør være fra videregående skoletrinn.
For å nå frem til de mest motiverte ungdommene, bør det settes i gang en bred rekrutteringskampanje med avisreportasjer, reportasjer og appeller på
5
nettsidene, plakatkampanje på skolene og på steder der ungdom møtes. Samtidig må både skolene og foreningene kobles sterkt inn i rekrutteringsarbeidet med å motivere og inspirere og med å finne frem til de mest aktuelle kandidatene.
Det bør etterstrebes kontinuitet ved nyvalg slik at maksimum bare 2 eller 3 nye velges hvert (som på Vegårshei) eller annethvert år.
Samtidig som det tilfører nyttig kompetanse for den enkelte bør det være gjevt og litt ekstra å sitte i ungdomsrådet. Representantene bør derfor tildeles et diplom og en attest etter hver periode på 2 år.
Representantene må gis en grundig opplæring i starten på hver periode. Tilpasset opplæring må foretas av profesjonell(e) veileder(e) for eksempel i regi av KS, og det må avsettes nødvendige midler til dette.
For bedre å stimulere til initiativ og lansere egne prosjekt og ikke bare dele ut penger etter søknad, bør ungdomsrådet ikke utstyres med en egen pengepott slik praksis har vært i UKS, men i stedet søke formannskapet om midler i hvert enkelt tilfelle. Formannskapets disposisjonskonto bør derfor styrkes med midler øremerket ungdomsrådet.
Det kan være fornuftig og hensiktsmessig å legge møtene i forkant av kommunestyrets slik at representantene lettere kan delta som observatører i kommunestyret.
Ungdomsrådet må i størst mulig grad styre seg selv, men bør likevel ha støttehjelp fra politikerne, og det bør velges to politikere fra kommunestyret til dette. De bør ha en mentor-funksjon og bidra med hjelp til å møteinnkalling, til å sette dagsorden og møteledelse. Administrasjonen besørger sekretærhjelp.
Ved første gangs nyvalg nå, gjennomføres det på ungdomskolen på bakgrunn av en liste med minimum 14 navn, hvorav minst halvparten er fra 10. klasse eller eldre og minimum 3 er fra videregående skoletrinn.
Kommunens administrasjon eller rektor på ungdomskolen samordner kandidatlista og sørger for at den blir presentert samtidig som tid og sted for valg fastsettes.
Alle ungdommer bosatt i Gjerstad i alderen 13 – 18 år i valgåret har stemmerett.
Foran neste valg, bør ungdomsrådet etablere sin egen nominasjonskomite som legger frem en ny valgliste der riktig alderssammensetning er sikret.
Konklusjon/anbefaling
Ad hoc-utvalget vurderer det som uaktuelt å legge ned UKS fullstendig. I stedet anbefaler utvalget at ungdommen får sitt eget politiske organ – Gjerstad ungdomsråd
– slik det er beskrevet i alternativ 2 i innstillingen.
6
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 09.02.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2009/1476-2 / 035 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/18 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Vedtektsendring - Organisering av Agderrådet i henhold til kommunelovens §27 Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune vedtar nye vedtekter datert 23.04.2009 for Agderrådet.
Ved oppløsning av foreningen stilles den frigjorte kapitalen til disposisjon for det nye interkommunale samarbeidet.
Saksdokumenter:
Vedtekter for Agderrådet datert 23.04.2009
Saksopplysninger:
Skatt sør har i brev av 25.02.2009 truffet vedtak om tilbakeføring av utbetalt momskompensasjon for perioden 2004-2008, da man har konkludert med at Agderrådet ikke oppfyller kravene til kompensasjon. Det er i avgjørelsen blant annet vist til at Agderrådet ikke har en organisasjonsform som gjør det til et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens
§27. Avgjørelsen er påklaget.
For å komme inn under kommunelovens §27, og derved fjerne enhver tvil om at man har rett til momskompensasjon, har Agderrådets arbeidsutvalg vedtatt et forslag til nye vedtekter.
KS Advokatene har vurdert de nye vedtektene, og bekrefter at etter deres vurdering vil Agderrådet nå omfattes av momskompensasjonsloven.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen kan ikke se at den foreslåtte organisasjonsformen skulle medføre noen ulemper, og innstiller følgelig på at vedtektene godkjennes.
§ 1 Bakgrunn og formål
li
AGDERRÅDET
VEDTEKTER
FOR
AGDERRÅDET
Agderrådet er et samarbeidsorgan for kommunene og fylkeskommunene i Aust-Agder og Vest-Agder fylker.
Formålet med Agderrådet er å arbeide for landsdelens interesser, bidra til koordinering av aktiviteter og fremme samarbeid med interesserte parter.
§ 2 Rettslig status
Samarbeidet er organisert som et interkommunalt samarbeid etter kommunelovens
§ 27.
Samarbeidet er organisert som eget rettssubjekt.
§ 3 Samarbeidets organer
Samarbeidet ledes av Agderrådet (styret) - og et arbeidsutvalg.
Agderrådet er øverste myndighet for samarbeidet.
§ 4 Agderrådets sammensetning
Agderrådets medlemmer er representantene fra Aust-Agder og Vest-Agder fylkeskommuner, samt representantene fra samtlige kommuner i de to fylkene.
Fylkeskommunene er representert ved medlemmene i fylkesutvalgene.
Kommunene er representert med den som til enhver tid er ordfører.
Fra Arendal og Kristiansand kommuner kan i tillegg varaordfører og opposisjonsleder møte som medlemmer.
Det velges personlige vararepresentanter for hvert medlem av styret.
Agderrådets leder og nestleder velges av og blant arbeidsutvalgets medlemmer.
Ved avstemninger har alle representanter en stemme.
Andre kan gis talerett i Agderrådet, etter nærmere bestemmelse av styret.
§ 5 Agderrådets myndighet
Agderrådet kan innenfor rammen av formålet initiere prosjekter og støtte økonomisk prosjekter initiert av andre.
Agderrådet møtes minst en gang pr. år. Agderrådet skal behandle regnskap og årsmelding for foregående år. Agderrådet behandler for øvrig de saker som fremlegges til behandling.
Agderrådet kan delegere myndighet til arbeidsutvalget. Agderrådet kan instruere arbeidsutvalget og overprøve dets avgjørelser.
§ 6 Agderrådets møter
Innkallingen til møte i Agderrådet skal skje skriftlig med minst 14 dagers varsel til representantene. I innkallingen angis de saker som skal behandles.
Vedtak fattes med alminnelig flertall.
Agderrådet er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede.
§ 7 Arbeidsutvalg
Agderrådets arbeidsutvalg består av følgende 11 medlemmer:
De to fylkesordførerne samt en representant fra hvert av fylkesutvalgene.
Ordførerne i Arendal og Kristiansand.
En representant fra hver av de 5 samarbeidsregionene; Listerrådet, Lindesnesregionen, Setesdals regionråd, Knutepunkt Sørlandet og Østre Agder.
VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009
Side 2 av4
Andre kan gis talerett i arbeidsutvalget, etter nærmere bestemmelser av arbeidsutvalget.
Arbeidsutvalget konstituerer seg selv. Det velges personlig vararepresentant for hvert medlem av arbeidsutvalget. Valget gjelder for 4 år. Valgperioden følger kommunestyreperioden.
Arbeidsutvalget fungerer til nytt arbeidsutvalg er konstituert.
Arbeidsutvalget kan oppnevne prosjektgrupper for gjennomføring av prosjekter.
§ 8 Sekretariat
Fylkesrådmannen/rådmannen i en av de deltakende fylkeskommuner/kommuner er sekretariatsansvarlig. Arbeidsutvalget bestemmer hvor sekretariatet skal ligge.
§ 9 Økonomi
Det føres et eget særregnskap for virksomheten, jfr. § 1, 3 ledd i forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner.
Agderrådets virksomhet blir finansiert med bidrag fra medlemmene. Arbeidsutvalget fastsetter bidragenes størrelse. Utgiftene fordeles forholdsmessig etter folketall i kommunene og fylkeskommunene.
Agderrådet har ikke myndighet til å ta opp lån eller gi noen fonn for garanti. Agderrådet kan heller ikke på annen måte pådra deltakerne økonomiske forpliktelser ut over det årlige bidraget fra medlemmene, jfr. punkt 1.
§ 1O Uttreden
Ett medlem kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i Agderrådet og kreve seg utløst av det. For det økonomiske oppgjøret ved uttreden gjelder kommuneloven§ 27 nr. 3.
§ 11 Oppløsning
Oppløsning kan skje etter forslag fra arbeidsutvalget.
Eiendeler og forpliktelser tilfaller medlemmene i samsvar med andel av bidrag siste år.
VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009
Side 3 av 4
§ 12 Endring av vedtekter
Forslag til vedtektsendringer behandles av fylkestingene og kommunestyrene i de respektive fylkeskommuner og kommuner.
*******
. VEDTEKTER AGDERRÅDET 23.04.2009
Side 4 av 4
Dato: | 10.02.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/313-1 / 256 | 37 11 97 36 |
Dato: | 10.02.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/313-1 / 256 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/19 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/19 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Kommunal lånegaranti RTA AS
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar å innvilge en garanti i form av selvskyldnerkausjon for investeringslån for Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).
Rammen for det totale garantibeløpet settes til kr 30.000.000, hvorav Gjerstad kommunes andel vil utgjøre maksimalt kr 4.410.000 i henhold til vår eierandel på 14,7%.
Garantiens varighet settes til maksimum 20 år fra 2010, dog vil garantien for det enkelte låneopptak måtte tilpasses det aktuelle investeringsobjektets levetid.
Gjerstad kommunestyres forutsetning for garantistillelse er at de øvrige eierkommunene gjør likelydende vedtak om garanti.
Saksdokumenter:
Vedtekter for RTA.
Saksopplysninger:
Styret i RTA gjorde 16.12.2009 vedtak om å anmode eierkommunene om en rammegaranti stor kr 30.000.000. Selskapet står foran store investeringer, blant annet som følge av sin deltakelse i Returkraft, som skal drive et stort energigjenvinningsanlegg i Kristiansand. Deltakelse her har vært nødvendig, da det ikke lenger er tillatt å legge vanlig restavfall på deponi.
Med kommunal garanti vil RTA ha tilgang til lån fra de samme långivere som kommunene benytter (Kommunalbanken og Kommunekreditt), på tilnærmet samme betingelser. Ifølge RTA vil man da kunne oppnå inntil 2% lavere rente enn om selskapet skulle tatt opp lån i ordinære banker.
I henhold til kommuneloven §51 vil en garanti av denne størrelsen kreve fylkesmannens godkjenning, og rådmannen regner det som overveiende sannsynlig at slik godkjenning vil bli gitt.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen kan ikke se at garantistillelse vil innebære noen reell risiko, og vil heller ikke ha økonomiske konsekvenser for kommunen. Derimot vil lavere rentekostnader for RTA komme våre innbyggere til gode i form av lavere renovasjonsgebyr enn det som ellers ville vært mulig.
Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS
Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS
VEDTEKTER AV 13. MARS 1997.
med endring i § 3.2 vedtatt i generalforsamlingen 28.04.98 sak 98/005,
endring i §§ 3.2, 3.6, og 4.2 i generalforsamling 14.05.2008 og endring i § 3.4, 4.1, og 5.1 vedtatt i
generalforsamlingen 03.06.2009 sak 2009-06.
Firma - selskapets kontor - formål
§ 1-1
Selskapets navn er Risør- Tvedestrand Regionens Avfallsselskap A/S. I forkortet form er navnet RTA. Selskapet er et interkommunalt A/S eiet av kommunene Gjerstad, Risør, Tvedestrand og Vegårshei.
§1-2
Selskapets forretningskontor er i Risør kommune.
§1-3
Selskapets formål er å ivareta kommunenes totale renovasjonsbehov, samt å anlegge og drive felles interkommunale mottak og behandlingsanlegg. Selskapet skal drive informasjon, koordinering, rådgivning, saksbehandling og tilrettelegging av forhold vedrørende avfallsbehandling, samt innkreving av avgift. Selskapet kan også utføre slike tjenester utenfor sitt geografiske ansvarsområde.
Selskapet avgjør til enhver tid hvilke avfallsfraksjoner som kan mottas ved anleggene og fastsetter vilkår for mottaket i samsvar med gitte konsesjoner.
Selskapet skal engasjere seg i generell heving av miljøarbeidet i regionen. Selskapet kan være deltaker i andre selskaper relatert til avfallsbehandling.
Aksjekapital - aksjer
§ 2-1
Selskapets aksjekapital er på 1 million kr., fordelt på 1.000 aksjer à kr. 1.000, fullt innbetalt og lydende på navn.
Generalforsamlingen
§ 3-1
Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet.
§ 3-2
Den ordinære generalforsamling skal behandle og avgjøre:
Fastsette resultatregnskap og balanse, herunder anvendelse av årsoverskudd eller dekning av årsunderskudd.
Valg av styre og revisor.
Fastsettelse av godtgjørelse til styre og revisor.
Andre saker som er nevnt i innkallelsen eller som etter lov eller vedtekter hører inn
under generalforsamlingen.
§ 3-3
Generalforsamlingen velger styrets leder og nestleder.
§ 3-4
Innkalling og sakspapirer til ordinær og ekstraordinær generalforsamling foretas av selskapets styre 4 uker før generalforsamlingen. Fristen løper fra avsendelse av innkallingen. Innkalling skal skje skriftlig til alle aksjeeiere.
Innkallingen skal angi hvilke saker som skal behandles og avgjøres av generalforsamlingen.
Ekstraordinær generalforsamling avholdes når selskapets styre finner det nødvendig.
§ 3-5
Generalforsamlingen velger møteleder og protokollfører.
§ 3-6
Generalforsamlingen fatter vedtak i henhold til følgende stemmerettsregler:
Hver aksje har en stemme. Aksjonær kan la seg representere ved fullmektig som har skriftlig fullmakt
Vedtektsendring kan skje med 2/3 flertall. Forslag til vedtektsendring må være styret i hende innen 2 måneder før generalforsamling avholdes.
Selskapets styre
§ 4-1
Selskapets styre består av 5 medlemmer, 1 fra hver kommune samt de ansattes representant. Hver eierkommune stiller med forslag på 1 representant. Kommunens 4 representer skal ha personlig vararepresentant. Vurdere personlig varamann eller varamann i rekke
Styret velges for 2 år av gangen på ordinær generalforsamling. Styrets leder og nestleder er på valg hvert år.
§ 4-2
Styret er vedtaksført når mer enn halvparten av samtlige medlemmer er til stede.
Forøvrig gjelder vanlige avstemningsregler i henhold til aksjeloven. Stemmene fra hver styrerepresentant teller likt. Ved stemmelikhet ved avstemminger i styret avgjør lederens stemme.
Styrets leder sørger for å innkalle styret til møte. Sammen kan også 2 av styrets øvrige medlemmer kreve styreinnkalling.
§ 4-4
Selskapets signatur innehas av styrets leder og en av de øvrige styremedlemmene i fellesskap eller av styrets nestleder og to av de øvrige styremedlemmene.
§ 4-5
Ved styremøter skal de føres protokoll som underskrives av styret.
Selskapets administrasjon
§ 5-1
Selskapets daglige ledelse påhviler en administrerende direktør som tilsettes av styret.
Daglig leder utøver sin myndighet etter aksjeloven og generell retningslinjer fastsatt av styret/generalforsamlingen. Administrerende direktør representerer selskapet utad i anliggender som faller innenfor hans myndighet.
Administrerende direktør forbereder og avgir innstilling i saker som skal behandles av styret.
Vilkår for å eie aksjer i selskapet - aksjeovergang
§ 6-1
Aksjonær i selskapet kan bare være norske kommuner eller selskap som er heleiet av slike.
§ 6-2
Aksjenes omsettelighet er begrenset, idet de øvrige aksjonærene har forkjøpsrett og innløsningsplikt inntil samme forhold som de fra før er eiere av aksjer.
Ved salg av aksjer skal selskapets styre varsles. Styret gir de øvrige aksjeeiere frist på 40 dager til å gjøre forkjøpsretten gjeldende. Aksjene fordeles i henhold til tidligere aksjebesittelse.
Løsningssummen skal i utgangspunktet fastsettes til markedspris. Det vil si den pris selgeren kan dokumentere at han kan oppnå på markedet. Dersom kjøper i markedet ikke finnes, og en eller flere av de øvrige aksjonærene ikke gjør forkjøpsrett gjeldende, har aksjonærene med samme forholdstall som angitt ovenfor plikt til å overta aksjene til slik substansverdi (inkl. good-will, men med fradrag for latent skatt) som selskapets revisor fastsetter, basert på siste regnskap forut for overdragelsen.
I tilfelle forkjøpsrett gjøres gjeldende, skal løsningssummen erlegges innen 60 dager etter at krav om forkjøp er godkjent av styret.
Løsningssummen i h.h.t. revisors fastsettelse skal erlegges innen 60 dager etter fastsettelsen.
Årsoppgjør m.v.
Regnskapet følger kalenderåret.
For hvert kalenderår avgir styret årsoppgjør som skal bestå av resultatregnskap, balanse og årsberetning.
Minst en måned forut for den ordinære generalforsamling skal årsoppgjøret stilles til rådighet for revisor.
Senest 1 måned etter fastsetting av årsoppgjøret skal et eksemplar av årsoppgjør og revisjonsberetning sendes det sentrale Regnskapsregisteret.
Det skal ikke utbetales utbytte til aksjonærene, eventuelt overskudd skal anvendes til oppbygging av fond for fremtidige investeringer, etterdrift m.v. og til reserve mot eventuelle erstatninger etter uthell ved driften o.l.
Oppløsning
§ 8-1
Skal selskapet oppløses følges aksjelovens regler.
Diverse
§ 9-1
Forhold som ikke er regulert i vedtektene er undergitt den til enhver tid gjeldende lovgivning.
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: | 13.01.2010 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2010/106-1 / 075 | 37119731 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/20 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Vennskapskommunesamarbeid - Gjerstad - Moldova
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gå inn for vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.
Saksdokumenter:
Følger saken:
Brev fra foreningen Norge – Moldova Brosjyre KS vedrørende MIC. Informasjon fra UD om tilskudd
Saksopplysninger:
Gjerstad kommune ved ordfører Rune Hagestrand har fått en henvendelse fra foreningen Norge
– Moldova om kommunen kan tenke seg et vennskapskommunesamarbeid med Selemet kommune i Moldova. Spørsmålet er reist på vegne av landsbyens ordfører Tatiana Badan.
Rådmannen er bedt om å utrede saken nærmere med tanke på behandling i kommunestyret i februar 2010.
Moldova er et lite land som ligger mellom Romania og Ukraina. Det bor vel 4 millioner på et område som er ca. en 10.del av Norge. Moldova er betegnet som det fattigste landet i Europa.
Selemet er en landsby med ca. 4.500 innbyggere. Landsbyen ligger sør i Moldova og ca. 9 mil fra hovedstaden Chisinau. De fleste av innbyggerne er bønder. Skolen har ca. 500 elever fordelt på 1. til 12. klassetrinn. Landsbyen har ikke utbygd tilbud som sykehjem, aldershjem eller pleie i hjemmet. Infrastruktur og landbruket er dårlig utviklet. De fleste har ikke innlagt vann, og vannkvaliteten er dårlig. Arbeidet med å koble byen til gassnettet er i gang, men dette arbeidet er ikke ferdig.
Ordføreren i Selemet,Tatiana Badan, er utdannet agronom og økonom. De er kun fem ansatte i administrasjonen. Tatiana er veldig engasjert, og bruker mye av sin tid på å finne måter å utvikle kommunen i forhold til de mange utfordringene de står overfor. Nå nettopp ble Taiana kåret som årets ordfører i Moldova for 2009, og begivenheten ble behørig dekket av regionale og nasjonale TV kanaler.
Foreningen Norge – Moldova er en organisasjon som har adresse i Gjerstad og har hoveddelen av sine støttespillere her.
I 2009 innledet foreningen Norge-Moldova et samarbeid med Selemet, blant annet med å sette i stand barnehagen som har vært stengt siden 1997. Nærmere opplysninger om foreningens arbeid kan hentes på www.norge-moldova.no
Rådmannens vurdering/merknader:
Mange kommuner i Norge har en strategi i forhold til vennskapskommunesamarbeid, og da ofte i forhold til kommuner i Norden. Men det er også flere kommuner som satser på vennskapskommunesamarbeid i utviklingsland- blant annet gjennom KS sitt program MIC (Municipal Internatiopnal Coooperation Programme – kommune- til kommunesamarbeid).
Til konkrete utviklingsprosjekter er det mulig å søke om midler gjennom KS, EU og andre kilder.
Det kan også søkes om tilskudd gjennom UD til prosjekter i tidligere Sovjet Unionen, inkludert Moldova. Målet med denne tilskuddordningen er å bidra til prosjekter som sikrer en stabil og bærekraftig politisk og økonomisk utvikling som fremmer godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, samt likestilling mellom kvinner og menn.
Innbyggerne i Gjerstad har opp gjennom årene hatt et særlig engasjement i forhold til å hjelpe mennesker i andre land. Det kan her nevnes hjelpearbeidet i Litauen som noen driftige damer i Gjerstad sto i bresjen for i mange år. Gjennom dette arbeidet bidro de til hjelp og utvikling, slik at lokalsamfunnene der nede nå sier at de klarer seg uten hjelp.
De siste årene er det mange i Gjerstad som gir sin støtte til prosjekter i Moldova gjennom den lokale foreningen Norge – Moldova. For å støtte opp om dette folkelige engasjement ville det helt sikkert være positivt hvis Gjerstad kommune etablerte et vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.
Et slikt samarbeid kan gi en synergieffekt for utviklingsarbeidet i Moldova. Det gir også mulighet for å skape en positiv holdning og økt engasjement i forhold til å hjelpe mennesker som ikke har det så godt som oss. I en periode med omstilling og økonomiske utfordringer i vår egen kommunen, vil et slikt arbeid kanskje også kunne gi politikere og ansatte andre perspektiver på hvilke muligheter vi tross alt har i Norge. Flere kommuner i Norge har brukt en slik strategi med positiv effekt.
Økonomien i et eventuelt vennskapskommunesamarbeid måtte i det vesentlige søkes knyttet opp mot prosjekter som er finansiert gjennom tilskudd og private sponsorer, men det måtte også settes av egne budsettmidler til arbeidet.
Områdene som det kunne være aktuelt å samarbeide innfor, kan være vei, vann og kloakk, avfallshåndtering, landbruk, helse, kultur, skole og barnehage.
I en eventuell avtale med Selemet måtte vennskapskommunesamarbeidet beskrives mer konkret, og være innenfor et aktivitetsnivå som gjør at det kan innpasses innenfor kommunens øvrige virksomhet.
Slik situasjonen er for Gjerstad kommune, har vi i dag begrensede ressurser til å løse de mange oppgavene vi har for å gi våre innbyggere et godt tjenestetilbud. Vi vet også at det ligger store økonomiske utfordringer foran oss de nærmeste årene, som vil stille store krav til innsats og nytenking. Dette vil bli en løpende utfordring for de ansatte, og et slikt vennskapskommunesamarbeid som skissert, vil nødvendigvis kreve både tid, midler og innsats av de som involveres.
Denne type vennskapskommunesamarbeid har preg av å være hjelp og bistand til utvikling. Dermed er det også et prinsipielt spørsmål om i hvilken grad en enkelt kommune skal gå inn å gi bistand til en kommune eller landsby i et annet land, selv om denne kommunen, som i dette tilfellet, i høy grad har behov for hjelp. Det bør derfor vurderes om denne type bistand bedre egner seg for frivillige organisasjoner, eventuelt er forankret i et samordnende nasjonalt nivå.
Rådmannen er også usikker på hvilke forventninger vi vil møte fra Selemet om omfang og graden av bistand. Det kan lett oppstå en utfordring i samarbeidet hvis vi møter forventninger og ønsker som vi ikke er i stand til å innfri.
Konklusjon:
Gjerstad kommune har i dag begrensede ressurser i forhold til de mange oppgavene som skal løses. Med bakgrunn i dette og i de vurderingeene som er anført ovenfor, mener rådmannen at det på nåværende tidspunkt ikke er riktig å prioritere et slikt vennskapskommunesamarbeid som et nytt arbeidsområde for kommunen.
Rådmannen legger derfor fram følgende forslag til vedtak:
Gjerstad kommune kan på nåværende tidspunkt ikke gå inn for vennskapskommunesamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova.
Dersom kommunestyret likevel skulle velge å gå inn for et slikt vennskapskommunesamarbeid, kan følgende forslag være et alternativ til vedtak:
Gjerstad kommunestyre vedtar å invitere landsbyen Selemet i Moldova til samtale om et vennskapssamarbeid med Gjerstad kommune.
Som styringsgruppe og ansvar for det videre arbeid oppnevnes:
Ordfører Rune Hagestrand
1 repr. utnevnt av ordfører
1 repr. utnevnt av rådmann
Styringsgruppens oppgaver blir å finne ut sammen med Selemet hva vi kan samarbeide om, hvordan og i hvilket omfang. Aktivitetsnivået i et samarbeid må imidlertid holdes innenfor en ramme som ikke går for mye på bekostning av andre kommunale oppgaver.
Forslag til avtale og plan for et nærmere vennskapssamarbeid med landsbyen Selemet i Moldova legges frem for kommunestyret til godkjenning.
Styringsgruppens ledes av ordfører og rapporterer om sitt arbeid til kommunestyret. Kommunestyret stiller kr…………til rådighet til oppstart av vennskapskommunesamarbeidet.
Dato: | 04.02.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/182-2 / | 37 11 97 50 |
Dato: | 04.02.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/182-2 / | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/21 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/21 | Kommunestyret | 25.02.2010 |
Søknad om permisjon fra politiske verv
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gro Anita Gundersen gis permisjon fra sine politiske verv så lenge det måtte være nødvendig.
Tone Elisabeth Sølvberg rykker opp som fast medlem av kommunestyret i permisjonstida. De øvrige varamedlemmene rykker opp.
Som medlem av klagenemnda velges………………………………..
Som medlem av tilflyttingsnemnda velges …………………………..
Som 1. varamedlem til formannskapet velges ……………………….
Som 1. varamedlem til administrasjonsutvalget velges ……………..
Som medlem til samarbeidsutvalget i barnehagen velges ………….
Som medlem til barnevernssamarbeidet i østregionen velges ……..
Som nytt medlem til legatstyret velges …………………………………
Som 3. varamedlem til forliksrådet velger kommunestyret ………….
Saksdokumenter:
Søknad fra Gro Anita Gundersen om permisjon fra politiske verv. Domstolloven
Kommuneloven Lov om likestilling
Saksopplysninger:
Gro Anita Gundersen søker om permisjon fra de politiske verv hun er valgt inn i. Hun grunngir søknaden med helsemessige årsaker. Hun vil gjeninntre i vervene så fort hun er frisk igjen.
Gundersen ble valgt inn som medlem av kommunestyret på FRPs liste ved kommunestyre- og fylkestingsvalget høsten 2007.
I tillegg til å være medlem av kommunestyret har Gro Anita Gundersen følgende verv:
Medlem av klagenemnda, medlem av tilflyttingsnemnda, 1. varamedlem til formannskapet, 1. varamedlem til administrasjonsutvalget, medlem til samarbeidsutvalget i barnehagen, medlem av barnevernssamarbeidet i østregionen, medlem til legatstyret og 3. varamedlem til forliksrådet.
Kommunelovens § 15, pkt. 2, lyder slik:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
Kommunelovens § 16, pkt. 3:
”Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn”.
Om kommunestyret innvilger permisjonen anbefales det å supplere varamannslista til formannskapet og administrasjonsutvalget fordi disse listene til Krf/frp. bare har et varamedlem.
Om dette sier Kommunelovens § 16, 5:
”Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn.”
I Domstollovens § 27 heter det at Forliksrådet skal ha tre medlemmer og like mange varamedlemmer.
Videre heter det i § 56:
”Forliksrådsmedlemmer må ha fylt 25 år. For øvrig gjelder § 70 annet ledd nr. 1 om en øvre aldersgrense og §§ 71-74 tilsvarende for forliksrådsmedlemmer.
Som forliksrådsmedlemmer skal bare velges personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.
Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta i mot valg.”
Domstollovens §§ 70 – 74 følger som vedlegg til saka.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen er av den oppfatning at søknaden er innenfor Kommunelovens § 15, 2 og vil anbefale kommunestyret å gi permisjon så lenge hun har behov for det.
Valg og oppnevning av medlemmer og varamedlemmer til politiske utvalg er ”politiske oppnevninger” og rådmannen foreslår følgelig ikke kandidater til verva. Det minnes likevel om de spesielle reglene som gjelder for valg av medlemmer-/varamedlemmer til forliksråd.
Rådmannen vil gjøre oppmerksom på at varamedlem til formannskapet må være medlem av kommunestyret.
Rådmannen vil også minne om likestillingslova.
Vedlegg: domstollovens § 70 - 74
§ 70. Den som velges, må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, og for øvrig være personlig egnet til oppgaven.
I tillegg må vedkommende
være over 21 år og under 70 år, ved valgperiodens start,
ikke være fradømt stemmeretten i offentlige anliggender,
ikke være under offentlig gjeldsforhandling eller konkursbehandling eller i konkurskarantene,
stå innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen på valgdagen, og
være statsborger i Norge eller et annet nordisk land, eller ha stått innført i folkeregisteret som bosatt i riket de tre siste år før valgdagen.
§ 71. Utelukket fra valg på grunn av stilling er:
Stortingets representanter og vararepresentanter,
statsrådets medlemmer, statssekretærer, statsrådenes personlige politiske rådgivere og ansatte ved Statsministerens kontor,
fylkesmenn og assisterende fylkesmenn,
utnevnte og konstituerte dommere og ansatte ved domstolene,
ansatte ved påtalemyndigheten, i politiet og kriminalomsorgen,
ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen og dens styre,
ansatte og studenter ved Politihøgskolen og Fengselsskolen,
praktiserende advokater og advokatfullmektiger,
kommunens administrasjonssjef (medlemmene av kommunerådet i kommuner med et parlamentarisk styringssystem) og andre kommunale tjenestemenn som tar direkte del i forberedelsen eller gjennomføringen av valget.
§ 72. Utelukket fra valg på grunn av vandel er:
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i mer enn ett år,
den som er idømt forvaring eller særreaksjoner etter straffeloven §§ 39 - 39 c,
den som er idømt ubetinget fengselsstraff i ett år eller mindre, og det ved valgperiodens start er mindre enn 15 år siden dommen var rettskraftig,
den som er idømt betinget fengselsstraff, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig,
den som er idømt eller har vedtatt bøtestraff for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden dommen var rettskraftig eller vedtakelsen,
den som har fått betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse for et forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn ett år, og det ved valgperiodens start er mindre enn 10 år siden avgjørelsen var rettskraftig.
Dom på samfunnsstraff medfører utelukkelse etter første ledd nr. 1 eller 3, avhengig av lengden av den subsidiære fengselsstraffen. Ved delvis betinget fengselsstraff vurderes hver del for seg etter første ledd.
§ 73. Kommunen skal kontrollere at ingen velges i strid med §§ 70-72.
§ 74. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere.
Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 16.03.2010
Tid: 18:30
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Birger Westlund MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Simen Andreas Aasbø MEDL AP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Senada Begic Simen Andreas Aasbø AP Jonna Elisabeth Petersen Birger Westlund H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell
Egil Nic. Haugland
Rådmann
Enhetsleder adm.enheten
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/23 Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn
PS 10/23 Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn
Rådmannens innstilling:
Årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 16.03.2010
Rådmannen delte ut kopi av innspill i skolestruktursaken fra lærer på Fiane skole
Ordføreren la fram følgende forslag på vegne av Høyre, Kr.F, Venstre, SP, Fr.p og flertallet i Arbeiderpartiet:
”1.
Kommunestyrets vedtak av 22. oktober 2009 om å endre skolestruktur for Gjerstad og Fiane barneskoler fra og med skoleåret 2010/2011 oppheves. Undervisning for klassetrinnene 1-7 skal dermed fortsatt tilbys på begge barneskolene.
2.
Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt frag
3.
Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:
Økt fokus på lese- og skriveopplæring
Det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium
4.
Kommunestyret nedsetter et bredt sammensatt utvalg som skal utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften.
5.
Utvalget skal ha medlemmer fra kommunens administrasjon, lærere, FAU, kommunestyret og Gjerstad Ungdomsstyre.
6.
Utvalget skal legge fram resultat av sitt arbeid innen 01.11.10 med sluttbehandling i kommunestyret i januar/februar 2011 med tanke på iverksettelse skoleåret 2011/2012
7.
Dagens SFO-modell opprettholdes.”
Representanten Brit Brendalsmo fremmet følgende forslag:
”Årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole. Den nye strukturen trer i kraft fra skoleåret 2011/2012.
Felles rektor for begge barneskolene fra 2010.”
Ved voteringen ble det først votert over forslaget fra Brit Brendalsmo.
Forslaget fikk 1 stemme og falt.
Deretter ble det votert alternativt over fellesforslaget fremsatt av ordføreren og rådmannens innstilling.
Fellesforslaget ble enstemmig vedtatt.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 16.03.2010
Tid: 18:30
Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Forfall er mottatt fra: Elisabeth Songe Gryting, Simen Andreas Aasbø, Kåre Dalane, Birger Westlund og Gro Anita Gundersen.
Som vararepresentanter innkalles hhv.: Hans Martin Ulltveit, Senada Begic, Hans Lunden, Jonna Elizabeth Petersen og Tone Elisabeth Sølvberg.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/23 Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn
Dato: | 07.03.2010 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2009/876-29 / 034 | 37119731 |
Dato: | 07.03.2010 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2009/876-29 / 034 | 37119731 |
Rådmannen
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/23 | Kommunestyret | 16.03.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/23 | Kommunestyret | 16.03.2010 |
Ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole.
Saksdokumenter:
Forslag til ruteopplegg for skoleskyss i Gjerstad i med ny skolestruktur fra Nettbuss/Aust-Agder fylkeskommune av 09.03.2010.
Kostnader skoleskyss.
Oversikt over fødselstall/befolkningstall/elevtall pr 01.01.2010.
Brev av 16.02.2010 fra klubben ved Fiane skole ved Sigrid Romseland: Forslag om utsettelse av iverksetting av ny skolestruktur i Gjerstad.
Brev av 18.02.2010 fra klubben ved Gjerstad skole ved Anders Trydal: Forslag om utsettelse av iverksetting av ny skolestruktur i Gjerstad.
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre gjorde følgende vedtak 22.10.2009:
”1. Strukturen ved de 2 barneskolene i Gjerstad gjøres om, slik at vi får en barneskole (en enhet) med en rektor og to avdelinger, hvor den ene avdelingen skal være for årsklassene1 – 4 og den andre avdelingen for årsklassene 5 – 7, tilsvarende alternativ 2 i utredningen.
Hvilken skole som skal være for 1. – 4. årstrinn og hvilken skole som skal være for 5. –
7. årstrinn vurderes nærmere, og legges fram som egen sak seinere.
Skolefritidsordningen (SFO) legges i sin helhet til den skolen som skal være for 1. – 4. årstrinn.
Det er en forutsetning at transporttiden for de enkelte skoletrinn holdes innenfor anbefalte maksimale reisetider for skoletransport i henhold til rundskriv N- 4/85 fra samferdselsdepartementet.
Ordningen trer i kraft fra og med skoleåret 2010/11.”
Da saken om ny skolestruktur var oppe til behandling i kommunestyret i oktober 2009, ble det ikke tatt stilling til på hvilken skole henholdsvis 1. – 4. og 5. – 7. årstrinn skulle plasseres. I pkt. 2 i vedtaket heter det at dette spørsmålet skulle legges fram som egen sak seinere. Dette har tatt en god del lenger tid enn forutsatt. Årsaken til det er først og fremst at det har gått særdeles lang tid å få fram et opplegg for skoleskyssen som er i tråd med tilleggsforslaget som ble vedtatt av kommunestyret da saken ble behandlet 22.10.2009.
Tilleggsforslaget, som ble enstemmig vedtatt, sier at det er en forutsetning at transporttida for de enkelte skoletrinn holdes innenfor anbefalte maksimale reisetider for skoletransport i henhold til rundskriv N-4/85 fra Samferdselsdepartementet. Her er det satt opp følgende reisetider for elevene:
1. – 3. klasse: maksimum 45 minutter
4. – 6. klasse: maksimum 60 minutter
7. – 9. klasse: maksimum 75 minutter
Som kjent gjelder ikke dette rundskrivet lenger, men rådmannen oppfatter vedtaket slik at det er disse reisetidene kommunestyret har bestemt at skoleskyssen i Gjerstad skal holde seg innenfor. Siden dette rundskrivet er fra den gangen det var 9-årig grunnskole, velger likevel rådmannen å tolke det i tråd med dagens 10-årige skoleordning, slik at en naturlig inndeling vil være 1. – 4. årstrinn, 5. – 7. årstrinn og 8. – 10. årstrinn, med samme maksimale reisetider som i det nevnte rundskivet.
Reisetida for elevene til og fra skolen har hele tida vært et viktig moment i diskusjonen om ny skolestruktur. Derfor har det vært avgjørende å få til et skyssopplegg som er akseptabelt. Hvis det bare hadde vært mulig å få til en skyssordning innenfor de vedtatte maksimumstidene ved den ene skolen, ville det i realiteten bare vært ett alternativ for lokalisering av årstrinnene.
For å få til en fornuftig skyssordning vil det være nødvendig med fleksibilitet når det gjelder skoledagens lengde, med ulike start- og sluttider på den enkelte skole, noe som også praktiseres i dag. Det innføres også en ny undervisningstime i grunnskolen fra høsten 2010. Selv om ingen ting er bestemt, er det mye som taler for at den bør legges til 5. – 7. årstrinn, noe som gjør at disse da vil få en lengre skoledag.
Elevenes bosted og hvilken skole de går på, avgjør i stor grad lengden på skoleskyssen, men også kjøreruta for skoletransporten spiller inn. Bosted og alder på elevene endrer seg fra år til år, derfor kan et skyssopplegg som er akseptabelt ett år, ikke være det et annet år, på grunn av nye yngre elever, eller omvendt. Skyssopplegget vil imidlertid alltid være i tråd med Aust-Agder fylkeskommune sitt skyssreglement. Det er nemlig fylkeskommunen som er bestiller, og de har retningslinjer for maksumum reisetider tilsvarene rundskriv N/85.
Kommende skoleår vil ca 170 elever i 1. – 7. klasse ha rett til skoleskyss ved ny skolestruktur. Inneværende skoleår er det ca 110 elever som har rett til skyss. Det er nylig offentliggjort endelige befolknings- og fødselstall for 2009 fra SSB (se vedlegg). De viser at det det ved skolestart høsten 2015 vil gå 169 elever i 1. – 7. klasse i Gjerstad kommune, hvis en holder mulig tilflytting/fraflytting utenom. Til sammenligning gikk det på det meste 267 elever på de samme årstrinn i skoleåret 2007/08. Dette er særdeles lite hyggelige tall, som viser at det etter all sannsynlighet vil bli betydelig færre elever med behov for skoleskyss i årene framover. Det vil naturlig nok gi bedre mulighet til et raskere skyssopplegg når færre elever skal på bussen.
Når det gjelder kostnadene til skoleskyss er det slik at fylkeskommunen som bestiller, betaler det skyssen koster til Nettbuss. Gjerstad kommune betaler så lokal barnetakst til Nettbuss for utkjørte km per elev. Rett til skyss har elever i 1. klasse som har lenger skolevei enn 2 km, mens grensa er 4 km for de øvrige klassetrinn.
Det har som nevnt vist seg å være meget krevende å få laget et opplegg for skoleskyssen med ny skolestruktur. Bestilling på skyssopplegg ble sendt Nettbuss allerede 02.11.2009. Vi hadde
nødvendige avklaringer i et møte 19. november, og ble lovt et forslag til ny skoleskyss, basert på kommunestyrets forutsetninger om reisetid, innen 08.01.2010, noe vi ikke fikk. Det har også vært utvekslet diverse e-poster og brev, og vi har sendt over klasselister og bostedslister for elevene, uten at vi kom særlig mye videre.
Etter hvert kom Aust-Agder fylkeskommune på banen, og Gjerstad kommune hadde flere møter i februar med Nettbuss og samferdselsetaten i fylkeskommunen. Det resulterte i at fylkeskommunen ba Nettbuss om å lage et skyssopplegg for Gjerstad kommune som er i tråd med fylkeskommunens retningslinjer for reisetid. Som nevnt ovenfor, har disse samme maksimale reisetider som kommunestyret også la til grunn i sitt vedtak. Et slikt skyssopplegg, alternativt for begge skolene, ble først motatt om ettermiddagen 9. mars (vedlagt).
Dette forslaget til skoleskyss viser at det er fullt mulig å få til et skyssopplegg som tilfredsstiller forutsetningene i kommunestyrets tilleggsforslag både ved Gjerstad og Fiane skole. Dermed blir ikke skoleskyssen alene noe avgjørende argument for lokalisering av årstrinnene, andre relevante momenter blir også viktige i vurderingen når en skal ta beslutningen.
Dersom det skulle vise seg å være behov for bytte av buss på Sunde skole for noen elever, vil det bli satt inn en voksen person (assistent) som kan hjelpe til med dette. Denne personen vil da ha Sunde skole som sitt oppmøtested, og selv følge en buss til den skolen vedkommende har sitt arbeidssted. At en voksen følger en av bussene, vil i såfall være en forbedring av tilbudet i forhold til dagens ordning.
Vi ser at for begge alternative skyssoppleggene ( Alt.a: 1 – 4 på Fiane skole, og alt. b: 1 – 4 på Gjerstad skole) vil det være henholdsvis 4 og 5 avganger som får for lang reisetid i forhold til skyssreglementet. Dette kan en unngå ved å sette inn ekstra buss og drosje. Det innebærer i såfall en årlig merkostnad på 943 000 kroner for alternativ a, og 1 640 000 kroner for alternativ
Da vil vi være innenfor forutsatte maksimumstider for alle årstrinn, uansett alternativ. Som en ser har det sin pris, men denne ekstrakostnaden er det fylkeskommunen som må betale.
I tillegg til å få laget et akseptabelt skyssopplegg for elevene, ba vi også om å få vite prisen som Gjerstad kommune må betale for skyssen ved ny skolestruktur. Vi har fått bekreftet fra fylkeskommunen at vi også ved endring av skolestruktur bare skal faktureres for ordinær barnetakst. Denne prisen endres fra år til år blant annet på grunn av prisstigning.
Det er tidligere gjort et overslag over de totale kostnadene for ordinær skoleskyss med ny skolestruktur (se vedlegg). Disse ble også lagt til grunn i de økonomiske beregningene i skolestrukturutredningen. Det er her tatt utgangspunkt i regnskapstallene for utgifter til skoleskyss på de to barneskolene for 2008, som beløp seg til 671 898 kroner, og i budsjettallene for 2009, der det var avsatt 852 740 kroner. Rent overslagsmessig ble det så gjort en beregning ut fra antall elever som ville trenge skoleskyss med ny ordning, og da kom en fram til om lag en dobling av kostnadene, til ca 1,38 mill. kroner. Dette er også lagt inn når de totale besparelsene ved ny skolestruktur ble beregnet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Både Fiane og Gjerstad skole er godt egnet til å ha elever både på 1. – 4. og 5. – 7. årstrinn. Begge skolene er i bra stand, og plassmessig innendørs vil det gå greit begge steder, uavhengig hvor en plasserer de respektive årstrinnene. Også utendørsområdene er gode og store ved begge skolene, og gir mulighet til allsidig og variert leik og utfoldelse. Det er også slik at både Fiane og Gjerstad skole har gitt uttrykk for at de gjerne ser at de minste årstrinnene blir plassert ved egen skole.
FAU ved de to skolene har ikke uttalt seg om hvor de ønsker de ulike årstrinnene lokalisert. De har i utgangspunktet kommet med tydelige synspunkter på at begge skolene fortsatt bør ha en struktur med 1 – 7, og har argumentert sterkt ut fra det. Begge FAU har i sin argumentasjon også vært opptatt av at de minste elevene ikke må belastes med lang skolevei og dermed lang skoleskyss, og at hensynet til de yngste dermed må veie svært tungt i alle vurderinger om
skolestuktur. Uten å trekke dette noe lenger, tolker rådmannen det slik at det i hvert fall er viktig for FAU at 1. – 4. årskull har kortest mulig vei til skolen.
Heller ikke uttalelsene fra de ansattes organisasjoner sier noe konkret om hvor de ulike klassetrinnene bør plasseres ved ny skolestruktur. Også de mener at 1 – 7 skole begge steder alt i alt vil være det beste, samtidig som de peker på at nærhet til skolen er viktig, og at lang skolevei, særlig for de minste, vil være uheldig.
Rådmannen har derfor foretatt en sammenligning mellom Gjerstad og Fiane skole, og sett på fordeler og ulemper ved plassering av de ulike årstrinnene på de respektive skoler, og trukket sin konklusjon ut fra det.
Fiane skole 1 – 4:
Fordeler:
Ikke behov for å gjøre bygningsmessige endringer.
Skolebygningen er nyere, og kanskje noe bedre tilpasset de minste elevene enn Gjerstad skole.
Tallmateriale over elevgrunnlaget (se vedlegg) viser at bortsett fra i 2011, da det begynner betydelig flere fra dagens Gjerstad skolekrets, vil det i årene framover være flere elever som skal begynne i 1. klasse, som i dag sogner til Fiane krets.
Flere elever vil kunne gå til skolen på ganske trygg skolevei.
Bortsett fra Eikelandsveien, er det ikke definert noen strekning med farlig skolevei som krever skyss ut over regelverket for avstand.
Særdeles store og flotte utearealer, uansett alderstrinn.
De yngste beholder sin ”nærskole”.
Av flere grunner gunstig med plassering av SFO på Fiane:
Har i dag flest elever ved SFO, ca 40 barn i 2009.
Kommunens netto driftsutgifter for SFO på Fiane er forholdsvis moderate: ca 195 000 kroner for 2009. Kan drive mer rasjonelt med flere elever.
Skolen særdeles godt egnet til formålet, bla. med gymsalen og garderobene inntil SFO-lokalene.
Flotte og store utearealer med en svært mye brukt badedam i sommerhalvåret.
Sannsynlig at flere foreldre fra lenger oppe i bygda kjører forbi Fiane til og fra jobb. Det vil gi mulighet til å levere og hente barna uten ekstra kjøring.
Minst skysskostnader for fylkeskommunen.
Ulemper:
Langt til skolen for elever i øvre deler av bygda.
Lang busstransport for de minste.
”Bygdeutviklingsperspektiv” for øvre deler av Gjerstad:
Følelse av at Øvrebygda ”mister” noe.
De yngste vil ikke ha noen ”nærskole”.
Lang vei til SFO, særlig fra Vestøl og Valle.
Sannsynligvis vil en del som bor i Gjerstad krets kutte ut SFO-ordningen.
Gjerstad skole 1 – 4:
Fordeler:
Ikke behov for bygningsmessige endringer
Skolebygningen i bra stand, med med gode plassforhold og nytt moderne ventilasjonsanlegg, som gir godt inneklima.
Gode utearealer, som gir mulighet til varierte aktiviteter.
Det kan oppleves slik at dette alternativet vil ivareta ”bygdeutviklingsperspektivet” for Kjørkebygda/Øvrebygda bedre enn å legge 5. – 7. trinn ved skolen.
De minste beholder sin ”nærskole”.
SFO-tilbudet beholdes i kretsen.
Ulemper:
Ganske langt til skolen for elever i ytre deler av bygda.
Ganske lang busstransport for de minste i ytre deler av kommunen.
De minste elevene fra Fiane krets vil miste sin ”nærskole”.
En del elever ved Gjerstad skole (flere enn på Fiane) har i dag skoleskyss på grunn av definert ”farlig skolevei”. Disse må fortsatt ha busstransport uansett.
Færre elever som kommer til å begynne i 1. klasse fra dagens Gjerstad skolekrets i årene framover, bortsett fra i 2011.
SFO-tilbudet:
Vil gi et dårligere SFO-tilbud samlet sett til foreldrene i Gjerstad kommune, fordi flere foreldre vil få lang bringe/hentevei.
Sannsynligvis vil det falle fra en del elever fra ytre deler av bygda, muligens flere enn det vil gjøre med SFO lokalisert på Fiane.
Sannsynligvis færre elever som benytter tilbudet totalt sett, kommunens inntekter ved egenbetaling blir mindre.
SFO ved Gjerstad skole har vært forholdsvis dyr å drifte, ca 671 000 kroner i 2009. Det kommer blant annet av mindre inntekter fra egenbetaling fra ca 25 elever i 2009. Ved en samling av hele SFO i Gjerstad, vil det selvfølgelig bli mer rasjonell drift, som vil kunne gi et noe annet kostnadsbilde.
Dårligere egnet lokaler til SFO. Dette kan imidlertid bli bedre, hvis en tar i bruk klasserom som eventuelt måtte bli ledig.
Størst skysskostnader for fylkeskommunen.
Når det gjelder fordeler og ulemper ved plassering av årtrinnene 5 – 7 ved de respektive skolene, gås det ikke så detaljert inn på det, fordi momentene er mye de samme. Forskjellene mellom de to skolene er nok også mindre, hvis en bare ser på disse årstrinnene. Maksimale skysstider er også lettere å følge, uansett alternativ, siden det er mer tid å gå på for denne aldersgruppa.
Fiane skole 5 – 7:
Fordeler:
For bygninger og uteområder gjelder stort sett det samme som er nevnt under 1 – 4.
Stor og god gymsal
Stor fotballbane/idrettsbane med kunstgras.
Flere elever vil kunne gå til skolen på ganske trygg skolevei.
Ulemper:
Forholdsvis små klasserom og noe mindre takhøyde.
Lang skoletransport for elever lengst oppe i bygda.
Dyrest skoleskyss.
Gjerstad skole 5 – 7:
Fordeler:
For bygninger og uteområder gjelder stort sett det samme som er anført under 1 – 4.
Billigst skoleskyss.
Ulemper:
Gymsalen ved Gjerstad skole er forholdsvis liten, og har behov for opprustning.
Rådmannen har mottatt innspill fra flere hold om at vedtaket om ny skolestruktur bør legges til side i denne omgang, siden det har tatt så lang tid å få avgjort hvor de ulike årstrinnene skal
være. Klubbene ved begge skolene har gitt uttrykk for dette (se vedlegg), og representanter fra FAU ved Fiane skole har vært i møte med rådmannen og gitt samme tilbakemelding.
Rådmannen er også kjent med at dette er synspunkter som flere deler. Det hevdes at det vil bli for liten tid til å få dette på plass innen skolestart, med tanke på planlegging og praktiske organisering. Rådmannen skulle gjerne sett at vi hadde kommet lenger allerede nå, men kan likevel ikke se at det skulle være utfordinger som er så spesielle at det ikke kan løses i rimelig tid innen skolestart.
Rådmannen frykter dessuten for at en utsettelse av saken nå, bare vil føre til en stadig uro og usikkerhet om skolestrukturen, og det er ingen tjent med. Det er viktig å komme videre med en forutsigbarhet for skolen i Gjerstad i årene framover.
Økonomisk vil dette også få store konsekvenser framover. Rådmannen minner om at denne innsparingen på drøye 3 mill. kroner er lagt inn som en forutsetning i handlingsprogrammet fra 2011. I tillegg er også inntekter fra eiendomsskatt lagt inn i budsjettvedtaket som en forutsetning.
Det har også kommet innspill om at en ved å utsette saken vil kunne være sikrere på at overtallighet blant lærerpersonalet ved ny skolestruktur vil bli løst på en god måte. Rådmannen har ikke andre opplysninger enn de som tidligere er framkommet, at dette vil løse seg gjennom naturlig avgang, og at ingen vil bli sagt opp.
Når det må gjøres et valg om hvilken skole de ulike årstrinnene skal plasseres, er ikke det uten videre enkelt eller opplagt. På mange områder er nemlig både Gjerstad og Fiane skole forholdsvis like godt rustet til å være både 1 – 4 og 5 – 7 skole. Likevel er det noen forskjeller i forutsetningene mellom de to skolene, og rådmannen viser i den forbindelse til vurderingene som er gjort ovenfor, der det er satt opp fordeler og ulemper ved å legge de ulike årstrinnene henholdsvis til Fiane eller Gjerstad skole.
Etter rådmannens oppfatning er det likevel en del momenter som utgjør noen viktig forskjeller, og som derfor spesielt bør vektlegges. Dette kommer tydeligst fram i vurderingen av hvor årstrinnene 1 – 4 skal lokaliseres. Noen faktorer som er særlig vektlagt når rådmannen har trukket sin konklusjon nevnes spesielt:
Skolebygningene ved Fiane skole har mindre klasserom og det er lågere under taket, slik at bygningene kanskje passer noe bedre for de minste
I årene framover vil det være flere elever som skal begynne i 1. klasse som i dag sogner til Fiane skole (bortsett fra ett år)
Flere elever vil kunne gå til skolen på ganske trygg skolevei. Det er bra både ut fra et miljømessig og et fokehelseperspektiv.
Ut fra både et økonomisk, overordnet og praktisk perspektiv, vil det etter rådmannens vurdering være riktig å legge et samlet SFO til Fiane skole.
Dette alternativet gir klart de minste skyssutgiftene totalt sett, hvis en legger et helhetlig og samfunnsøkonomisk perspektiv til grunn. Mindre skyss gir også en miljøgevinst.
Etter en samlet vurdering av momentene i saken, er rådmannens konklusjon at årstrinnene 1 – 4 legges til Fiane skole, og årstrinnene 5 – 7 legges til Gjerstad skole.
Nye fødselstall/befolkningstall:
SSB har offentliggjort tallene for bosetting pr. 1.1.2010. Folketallet i Gjerstad er nå 2478, en nedgang på 8 stk siste kvartal. En nedgang på 18 siste året.
Når det så gjelder elevtall så er det nå bosatt i Gjerstad følgende: Skolestart 2009 - 22 stk
Skolestart 2010 - 27 stk
Skolestart 2011 - 26 stk
Skolestart 2012 - 30 stk
Skolestart 2013 - 22 stk
Skolestart 2014 - 19 stk
Skolestart 2015 - 23 stk
Dette betyr at det ved skolestart 2015 vil gå 169 elever i barneskolen i Gjerstad dersom ingen flytter fra ller til. I dag går det 213 barn i barneskolen. Dette betyr altså en nedgang på 44 elever.
Hvilken ”krets” barna sokner til i årene framover, kommer ikke fram. Antall elever fra 1.8.2010:
Gjerstad skole | Fiane skole | Totalt antall elever | |
1. klasse | 11 | 15? | 26? |
2. klasse | 12 | 11 | 23 |
3. klasse | 8 | 17 | 25 |
4. klasse | 13 | 14 | 27 |
5. klasse | 20 | 17 | 37 |
6. klasse | 17 | 27 | 44 |
7. klasse | 16 | 11 | 27 |
Fra: Bergersen, Hilde [mailto:Hilde.Bergersen@austagdetfk.no]
Sendt: 9. mars 2010 15:34
Til: Lauvhjell, Lars
Kopi: Olsbu, Ola; John Isaksen
Emne: VS: Evaluering Gjerstad kommune (8 03 2010)
I vedlagte tilbud fra Nettbuss Sør vil vi sterkt anbefale alternativ A. Kostnadene for dette alternativet er bruttokostnad (dvs det er ikke innarbeidet kommunens betaling av barnetakst for elevene).
Veiledende reisetid er lagt til grunn for utarbeidelsen av tilbudet. Elevenes gangtid fra hjem til oppsamlingssted er ikke inkludert her.
Det vil i etterkant av vedtak i Gjerstad kommune bli arbeidet mer med samordning av skolenes start- og slutt-tider for å se på muligheten for å redusere tomkjøringen.
Med hilsen Hilde Bergersen
Fra: John Isaksen [mailto:John.Isaksen@nettbuss.no]
Sendt: 8. mars 2010 17:22
Til: Bergersen, Hilde
Kopi: Kenneth Risan
Emne: Evaluering Gjerstad kommune (8 03 2010)
Hei!
Vedlagt er utredning etter de alternativer som Gjerstad kommune har skissert.
For Nettbuss Sør var dette et puslespill og det det er fortsatt noe usikkerhet i forhold til beregninger, men det anses at dette er innenfor akseptabel risiko.
Uansett er bakgrunn for utredning at det er laget som et varig forslag og ikke som et forslag basert kun på
2009/ 2010 elevlister.
Ta gjerne kontakt ved behov for konkretiseringer.
Ved behov for detaljer rundt ruteplaner: Kenneth Risan (997 70 019)
Detaljer rundt overordnet og kalkyle: John Isaksen (916 45 342)
Vennlig hilsen John Isaksen
http://gjerstad.ddo.intern/ephorteweb/shared/aspx/GetDoc.aspx?JP_ID=29703&JP_H... 10.03.2010
Nettbuss Sør sitt innspill til videre behandling - Gjerstad kommune
Utredning av busstilbud i Gjerstad kommune
Gjerstad kommune har gitt innspill på at de skal endre skolestrukturen i kommunen.
Det er ønsket at det skal være en skole for 1-4 klasse, en skole for 5-7 klasse og en skole for 8-10 klasse.
Nettbuss Sør er bedt om å utrede de konsekvenser dette har for skoleskyss i kommunen.
For å levere nødvendig kvalitet på arbeidet har Nettbuss Sør vært i jevn dialog med Gjerstad kommune sin administrasjon og etterspurt nødvendig dokumentasjon.
Nettbuss Sør har som mål å levere forespurt kjøring på mest mulig økonomisk og miljøvennlig måte, samtidig som dagens reglement for skoleskyss følges.
Dette reglement er retningsgivende for Nettbuss Sør sin skoletransport og det er dette som vår oppdragsgiver (Aust Agder fylkeskommune) har vedtatt skal følges.
Retningslinjer i reglement
Reglement for skoleskyss har følgende veiledende reisetid for elevene.
45 minutter for 1.-4. klasse
60 min for 5.-7. klasse
75 min for 8.-10. klasse
Innspill fra Gjerstad kommune
Gjerstad kommune gir innspill på to alternativer som ønskes utredet..
Alternativ a | Alternativ b | ||
Skole | Klassetrinn | Skole | Klassetrinn |
Fiane skole | 1-4 kla.soe | Fiane sko1e | 5-7 klasse |
Gjerstad skole | 5-7 klasse | Gjerstad skole | 1-4 klasse |
Sunde skole | 8-10 klasse | Sunde skole | 8 -10 k1asse |
Begge alternativer er utredet av Nettbuss Sør.
Dette etter beste evne og med den kjennskap som has og etter de tilbakemeldinger som er kommet på våre forespørsler til kommunens administrasjon.
Anbefaling av tilbud
For alternativa er det fem avganger, tre til skolen og to fra skolen, som får for lang reisetid i forhold til skyssreglement.
For alternativ ber det fire avganger, tre til skolen og en fra skolen, som har for lang reisetid i forhold til anbefalt reisetid for 1-4 klassinger.
Alternativa er det som anses som det mest kostnadseffektive tilbudet. Her er det behov for en ekstra buss i forhold til antallet som kjøres i dag. Tomkjøring blir også noe utvidet.
Utover dette er det behov for to taxier pr dag, som frakter 1-
4 klassinger til og fra skolen. Dette for å kunne gjennomføre kjøring i forhold til de krav dagens skyssreglement krever.
Kostnad for dette (buss og taxi) blir årlig kr. g 43 000,-, eks
mva.
Alternativ b krever at det anskaffes fire ekstra busser siden det er beregnet at det kjøres to avganger fra skolen på ettermiddag. Samtlige fire ruter som kjører fra skolen har kort reisetid, men det er for liten periode mellom avgange r slik at busser ikke rekker tilbake til avgang nummer to.
Fire ekstra busser, med sjåfør, har en årlig kostnad på kr.
1640 000,-.
Alternativet er at det endres i avgangstider på ettermiddagsruter (eksempelvis utsetter avgang 2 fra Fiane skole fra 14.20 til 14.40), men da forlenges den totale kjøretid. Dette er sett på som en løsning som lite ønskelig og utredes derfor ikke.
Generelt
I dagens tilbud er det samkjøring med Søndeled skole (Risør kommune) og Myra skole (Vegårshei kommune), der de samme busser benyttes til skolekjøring. Dette gir en god miljømessig effekt og en god utnyttelse av busspark. Det forutsettes at dette samarbeidet fortsetter, slik at bussbehovet forblir som i dag. Om ikke denne løsningen fortsetter anses det nødvendig med en økning på to busser i begge alternativene.
Utover de ruter som foreslåtte busstraseer dekker, er det enkelte elever som Aust-Agder fylkeskommune dekker taxi for i dag. Det forutsettes at denne ordning fortsetter.
Oppdraget kan iverkset tes når det foreligger en bestilling i henhold til vårt tilbud. Nettbuss Sør trenger opptil 8 uker for å kunne ha nødvendig personell og materiell på plass.
Vedlegg:
Alternativene ligger detaljbeskrevet i tilsendt fil:
Skoleruter Gjerstad ny skolestruktur
Samtlige priser er beregnet eks mva.
Arendal 8. mars 2010 Nettbuss Sør AS John Isaksen
Plan og driftsjef
cc&i "Ccl
cc&i "Ccl
Alt. a) Til skolene i!! t>O1 Fra skolene i! t>O l
>O. o::: >O. o:::
Rute A _R_ut_e_A _
- 7. kl I Gjerstad skole L.tlllll
08:35 - 14:00 r1IIIIII
- Rute B Rute B
-----------,
-----------,
I
I
Vestøl | 07:54 | Fiane skole | 14:00 | OhOS | 00:51 | |||
_ | Gjerstad skole | 08:15 | Oh20 | Oh41 | Sunde skole | 14:12 | Oh07 | 00:41 |
Sunde skole | 08:27 | Oh03 | Oh36 | Gjerstad skole | 14:25 | Oh25 | 00:46 | |
Ausland | ne skole | 08:40 | OhOS | Oh51 | Vestøl | 14:46 |
Vestøl | 07:54 | Fiane skole | 14:00 | OhOS | 00:51 | |||
_ | Gjerstad skole | 08:15 | Oh20 | Oh41 | Sunde skole | 14:12 | Oh07 | 00:41 |
Sunde skole | 08:27 | Oh03 | Oh36 | Gjerstad skole | 14:25 | Oh25 | 00:46 | |
Ausland | ne skole | 08:40 | OhOS | Oh51 | Vestøl | 14:46 |
Gjerstad skole | 08:15 | Oh20 | OhSO | Sunde skole | 14:12 Oh07 | 00:50 |
Sunde skole | 08:27 | Oh03 | Oh45 | Gjerstad skole | 14:25 Oh25 | 00:55 |
Fiane skole (rute AJ | 08:40 | OhOS | 1h00 | Valle | 14:55 |
Gjerstad skole | 08:15 | Oh20 | OhSO | Sunde skole | 14:12 Oh07 | 00:50 |
Sunde skole | 08:27 | Oh03 | Oh45 | Gjerstad skole | 14:25 Oh25 | 00:55 |
Fiane skole (rute AJ | 08:40 | OhOS | 1h00 | Valle | 14:55 |
Valle 07:45 Fiane skole (rute Aj 1.4:00 OhOS 01:00
Bjorkjenndalen
_ _ _ _ _ _J illl
- - _ Rute C C _R_u_cte_ ...
Ulvkula Bjorkjenndalen 07:45 Fiane sk 14:00 OhOS 00:45
Sunde skole I Ulvkula 08:05 Gjerstad sk (rute D) 1.4:00 OhOO 00:45
08:30 - 14:05 Sunde skole 08:17 Oh13 Oh45 Sunde skole 14:12 Oh07 Oh35
'}jerstad sk (rute D) 08:30 OhOS OhSO Ulvkula 14:20
I
I
Fiane sk 08:30 OhlS OhSO Bjork·enndalen 14:40
Rute C bør trolig gå til/fra Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgang.
- 4. kl I Fiane skole § I I Rute D Rute D
08:45 - | 13:55 | Kommunegrensa | 08:05 | Gjerstad sk | ||
Kommunegrensa | Sunde sk [Gjerstad sk | 08:17 Ohl3 Oh25 08:30 OhOS Oh30 | Sunde skole Kommunegrensa | 14:12 Oh07 Oh25 14:30 |
08:45 - | 13:55 | Kommunegrensa | 08:05 | Gjerstad sk | ||
Kommunegrensa | Sunde sk [Gjerstad sk | 08:17 Ohl3 Oh25 08:30 OhOS Oh30 | Sunde skole Kommunegrensa | 14:12 Oh07 Oh25 14:30 |
14:0I0 OhOIO Oh30
Forbehold omfeil beregning av tidsbruk osv.
Alt. b)
Til skolene
Q)
-
-
"zt:I .C!!
"zt:I .C!!
"' "t: :g.!!il
"' "t: :g.!!il
QI 0
QI 0
-CI.J .:
-CI.J .:
...
-"' X
Cl Fra skolene
GJCOl'- 0:
GJCOl'- 0:
> .
> .
C X C
"
"
>
>
CCIJ .".'.. <V t:11)
a. 0::,
RuteA RuteA
QJ,tQ<Vt:IOCl
0 ::,
Ausland
Vestøl 07:54 Fiane skole 14:20 Oh20 01:06 Gjerstad skole 08:15 Oh15 Oh36 Sunde skole 14:32 Oh17 00:51 Sunde skole 08:27 Oh13 Oh46 Gjerstad skole 13:25 14:45 OhOS 00:26
-
-
Fiane skole 08:40 OhOS OhSl Vestøl 13:46 15:06
Rute B Rute B
- 4. kl f Gjerstad skole I Va lle 07:45 f iane skole (rute A) ... 1 4:20 Oh20 01:15
08:30 - 13:20 Gjerstad skole 08:15 OhlS Oh45 Sunde skole 14:32 Oh17 00:17
Sunde skole 08:27 Oh13 Oh55 Gjerstad skole 13:25 14 :45 OhOS 00:35
-
-
IFianeskole (rute A) 08:40 OhOS 1h00 Valle 13:55 15:15
Bjorkjenndalen
I L
I ...
I ...
RuteC
Ulvkula r
0 Rute C
I
I
07:45 Fianesk (rute AJ ... 14 :20 Oh
20
20
OOiJO
s. - 7. Ikl
o, kjenndalee
Sunde skole I Ulvkula 08:05 § jerstad sk (rute D) 13:25 DhOS 00:45
08:40 - 14:15 i Sunde skole 08:17 Oh23 Oh55 Sunde skole 13:37 14:32 Oh17 Oh17
<}_jerstad sk (rute D) 08:30 OhOO Oh45 Ulvkula 13:45 14:40
I
I
Fiane sk 08:30 OhlS Oh45 Bjorkjenndalen 14:05 14:00
Rute C bør tro lig gå til/fro Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgan .
Rute C bør tro lig gå til/fro Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgan .
Fiane skole It I I Rute D [_ Rute D
08:45 - 14:00 I Kommunegrensa 08:05 Gjerstad sk 13,2I5
...IOh0I5
Oh35
Sun de sk 08:17 Oh23 Oh35 Sunde skole 13:37 14:32 Oh17 Oh35
Kommunegrensa [§erstad sk 08:30 OhOO Oh25 Kommunegrensa 13:55 14:50
Her er skoletidene justert etter møte med Birger Westlund (20 min kortere på 1-4. trinn og 10 min kortere på 5-7. trinn)
Forbehold omfeil beregning av tidsbru k osv.
Alternativ a Alternativ b Muligens ikke skysskrav Krets Klasse Fiane= 1. - 4. kl., G'erstad = 5. - 7. kl. G·erstad = 1. - 4. kl., Fiane= 5. - 7. kl. dette må kommunen avklare
Alternativ a Alternativ b
Gjerstad 1 7 2 3 1 7 4 2
Gjerstad 2 6 4 1 7 4 3 iA 2iAog2iB
Gjerstad 3 3 1 4 1 3 5 1 1iAog3iB
Gjerstad 4 6 2 5 6 5 2 -
4 i A, 3 i B, 1 i D
Gjerstad 5 12 6 1 12 1 6 4 iA, 2 i B
Gjerstad 6 6 6 1 2 6 1 6 1 2 iA, 4 i B
Gjerstad 7 6 7 2 6 2 7 -
1 i A, 2 i B, 2 i D 1 i A
Fiane 1 2 6 5 1 5 13 1 6iABC I alt b mår
Fiane 2 3 2 2 2 2 9 2 2 i ABC I alt b mår
Hane 3 9 3 1 1 1 16 1 6iABC Usikkert or
Fiane 4 1 2 4 4 - - , 4 14 - 2 i ABC Taxi ut til t:
, I
, I
Fiane 5 6 17 1 5 3
Fiane 6 5 26 1
Fiane 7 5 16 2
3 5 1 Taxi fra Bre
5 2 TOTALT 36 TOTALT 17 Taxi fra Øy
Alle 8-10 26 12 18 28 5 26 12 18 28 5
- ABC C D & AB ABC C D
Nord for Gjerstad sk | 72 | 17 | 53 | 0 | 1 | - | 73 | 16 | 55 | 0 | 1 | |
Mellom Gjerstad og Sunde sk | 48 | 17 | 34 | 0 | 0 | 6 | 50 | 16 | 37 | 0 | 1 | 5 |
Mellom Sunde og Fiane sk | 22 | 11 | 16 | 19 | 14 | 87 | 24 | 4 | 19 | 0 | 1 | 80 |
Buss A krever dublering. Dersom buss C kjører tit/fra Gjerstad istedenfor Fiane vil buss D ikke trenge dublering. Totalt kreves dermed 5 busser i trafikk for å dekke skolekjøringen. Forbehold om feil.
nuligens 3 elever på Gryting ha taxi p.g.a. reisetid nuligens 1 elev på Gryting ha taxi p.g.a. reisetid
n 2 stk fra Brokeland må ha taxi
>uss fra Eikeland?
>keland?
a, Eikeland?
' :g
"CC: el"EJ "C C:
• :'2
• :'2
Cl) C:
Cl) C:
Cl) ....,
·V-'J...C.l,)
·;::; . 'cii i= ·;::;
·;::; . 'cii i= ·;::;
Alt. a)
Til skolene Cl) 0 I- Cl) Fra skolene
..C..l,) .0.:.::
Cl)
-
-
C: X > C: V'J X >
> >
> >
ClloCQ C'l Cl) oCQ C'l
Cl.. 0 Cl.. 0
RuteA
07:54 Fiane skole 14:00 Oh05 00:51
Vestø1 ·f:Gjerstadskole 08:15 Oh20 Oh41 Sunde skole 14:12 Oh07 00:41 unde skole 08:27 Oh03 Oh36 Gjerstad skole 14:25 Oh25 00:46
Fiane skole 08:40 Oh05 Oh51 Vestøl 14:46
Ausland
Ausland
- RuteB RuteB
5.-7.kll Gjerstad skole 1:valle 07: 45 Fiane skole (rute A) 14:00 Oh05 01:00
08:35 - 14:00 I Gjerstad skole 08:15 Oh20 Oh50 Sunde skole 14:12 Oh07 00:50
-
-
Sunde skole 08:27 Oh03 Oh45 Gjerstad skole 14:25 Oh25 00:55
Bjorkjenndalen
sunde skole
.---· --·
Fiane skole (rute A) 08:40 Oh05 1h00 Valle 14:55
L-. Rute C RuteC
Ulvkula l.Bjorkjenndalen 07:45 Fiane sk 14:00 Oh05 00:45
:Ulvkula 08:05 Gjerstad sk (rute D) 14:00 OhOO 00:45
08:30 - 14:05 I I I Sunde skole 08:17 Oh13 Oh45 Sunde skole 14:12 Oh07 Oh35
. Gjersta d sk (rute D) 08:30 Oh05 Oh50 Ulvkula 14:20
I
I
flane sk 08:30 Oh15 Oh50 B'ork· enndalen 14:40
Rute C bør trolig gå til/fra Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgang.
- 4. kl I Fiane skole I I I D D -
08:45 - 13:55 Kommunegrensa 08:05 Gjerstad sk 14:0I0
OhOIO
Oh30
Sunde sk 08:17 Oh13 Oh25 Sunde skole 14:12 Oh07 Oh25 Kommunegrensa !Gjerstad sk 08:30 Oh05 Oh30 Kommuneqer nsa 14:30
Forbehold om feil beregning av tidsbruk osv.
Alt. b)
I 12
<i> :g
<i> :g
"C C: Cl) ..... "C C:
·;:; ..92 ·-"' ..C..l.)
"zj ..92 ·-"' ..C..l.)
Til skolene
Cl) 0 Cl) C:
C: "' X >
Fra skolene
Cl) 0 Cl) C:
C: "' X >
Vestøl
1. - 4. kl I Gjerstad skole
08:30 - 13:20
Bjorkjenndalen
Ausland
..... ...: .... Cl) ..... ...: .... Cl)
0 0
0 0
>Cl) ,(c0 .. etl en >Cl) •cet.l. etl C'l
RuteA RuteA
Vestøl 07:54 Fiane skole 14:20 Oh20 01:06
!Gjerstadskole 08:15 Oh15 Oh36 Sundeskole 14:32 Oh17 00:51
Sundeskole 08:27 Oh13 Oh46 Gjerstad skole 13:25 Oh05 00:26
Fiane skole 08:40 Oh05 Oh51 Vestøl 13:46 15:06
RuteB RuteB
Vatle 07:45 Fiane skole (rute A) 14:20 Oh20 01:15 lqerstad skole 08:15 Oh15 Oh45 Sunde skole 14:32 Oh17 00:17 Sunde skole 08:27 Oh13 Oh55 Gjerstad skole 13:25 Oh05 00:35 Fiane skole (rute Al 08:40 Oh05 1h00 Valle 13:55 15:15
Fiane sk (rute A) | ... | 14:20 |
Gjerstad sk (rute D) | 13 :25 | . . . |
Sunde skole | 14:32 | |
Ulvkula | 13:45 | 14:40 |
Biorkienndalen | 14:05 | 14:00 |
Fiane sk (rute A) | ... | 14:20 |
Gjerstad sk (rute D) | 13 :25 | . . . |
Sunde skole | 14:32 | |
Ulvkula | 13:45 | 14:40 |
Biorkienndalen | 14:05 | 14:00 |
RuteC RuteC
Sunde skole
08:40 - 14:15
Ulvkula
orkjenndalen 07:45
lvkula 08:05
Sunde skole 08:17
Oh231 Oh55
Oh20 00:00
Oh05 00:45
Oh17 Oh17
Fiane sk 08:30
Fiane sk 08:30
Oh15 Oh45
Oh15 Oh45
Gjerst_<!d_sk _(ru_te D_) _08_:30.... OhOO Oh45
5. - 7. kl I Fiane skole
Rute C bør trolig gå til/fra Gjerstad istedenfor Fiane p.g.a. kapasitet. Det blir da ventetid ved overgan....
I
I
Rute D _R_u_te_D _ __
08:45 - 14:00
, Kommunegrenas 08:05
Gjerstad sk
13:25
Oh0I5 Oh35
Sunde sk 08:17 Oh2I3 Oh35
Sunde skole
14:321 Oh17 Oh35
Kommunegrensa
G·erstad sk 08:30 OhOO Oh25
Kommuneqrensa
n:55 I 14:50
Her er skoletidenejustert etter møte med Birger Westlund (20 min kortere på 1-4. trinn og 1O min kortere på 5-7. trinn) Forbehold om feil beregning av tidsbruk osv.
I budsjettet for 2009 er det til skoleskyss satt av kr: 852 740, Regnskapet for 2008 viser et forbruk til skoleskyss på kr: 671 898,-
I dag går det 220 elever på Gjerstad og Fiane skoler.
Ca. 57 av disse vil ikke trenge skyss til skolen ved en omlegging (1 - 4 på Fiane, 5 - 7 på Gjerstad)
Det gjennstår da 173 elever som vil trenge skyss. Fra skole til skole er det 13 km mellom busstoppene. Fra Nettbuss har vi mottatt følgende mail:
Hei
For skolebarntransporten bruker vi den ordinære tabellen uttrykt i km. Dvs 1 sone = 3 km, 2 soner = 6 km, 3 soner = 9 km osv.
F eks er 2 soner avstanden 3,1 tiil og med 6 km. 3 soner er 6,1 km tom 9 km. Takstregulativet med eksempler vedlegges.
Takstregulativet legges ved.
Takst pr. elev er kr. 19 hver vei mellom 12 og 15 km. Dette vil altså gjelde de fleste. Lengst reise blir det fra Vestøl til Fiane (ingen pr. i dag), 24 km. 25 kroner hver vei.
Hvis en legger seg på ett gjennomsnitt på kr 21 pr. elev (15,1 - 18 km) tar en svæti godt i, da de fleste elever vil få en skysstrekning på under 15 km. En takst på kr. 21 pr elev hver vei gir følgende regnestykke:
173 elever x 42 kr x 190 dager= 1 380 540 kroner. Dette er altså ganske nærme en dobling av dagens kostnader. Det er da også denne forutsetningen som ligger inne i det totale regnestykket for en evt. omlegging av skolestruktur.
Fra: Lauvhjell, Lars[lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no] Dato: 21.02.2010 16:14:15
Til: Myren, Kirsten
Tittel: VS: Skolestruktur i Gjerstad kommune
Hei!
Til arkivering.
Hilsen Lars
Fra: Trydal, Anders
Sendt: 18. februar 2010 15:42
Til: Hagestrand, Rune; Lauvhjell, Lars; Schibstad, Alf Greger; Øybekk, Kristen Emne: Skolestruktur i Gjerstad kommune
Hei!
I forbindelse med klubbmøte ved skolen 17 februar, ang. vedtaket om ny skolestruktur, har vi kommet frem til at vedtaket i første omgang bør utsettes ett år.
Vedlagt følger et skriv som begrunner hvorfor dette er viktig.
Mvh Anders Trydal
file://\\ddoephapp\epho11edok$\GJE\Prod\2010\02\22\43492.HTML 23.02.2010
Gjerstad, 18.02.10
Til Rådmannen i Gjerstad kommune.
-Forslag til utsettelse av iverksetting av ny skolestruktur i Gierstad kommune. ..
Utdanningsforbundets klubb ved Gjerstad skole går inn for at iverksetting av ny skolestruktur utsettes med følgende begrunnelse:
Samkjøring av elever fra to skolekretser.
For elevene ved de to skolene er dette en prosess som skaper utrygghet og usikkerhet. Ingen vet hvor de skal gå på skole eller hvordan fordelingen av elever i de ulike klassene blir. Alt som er nytt og ukjent er med på å skape ekstra usikkerhet i en ellers strukturert og forutsigbar skolehverdag.
Tid.
En ny skolestruktur er en prosess som krever tid og god planlegging, slik at man kan få god kvalitet i arbeidet. Med så kort tid igjen av dette skoleåret, og så mye som skal planlegges i forbindelse med neste år, vil det ikke være god nok tid frem til skolestart høsten 2010. Det er ikke fornuftig å gjøre en slik omstrukturering på så kort tid, hvis man ser på:
Skolebygninger: størrelse på klasserom, grupperom i forhold til elevmassen.
Læreverk: de to skolene har ulike læreverk. Disse må samkjøres og vurderes i hvert enkelt fag (fordeler/ ulemper), før det bestilles nye bøker. Planer for undervisning: varierer ut i fra læreverk og må samkjøres.
Hvor de ulike lærerne skal være og hvem som skal jobbe hvor? Sammensetning av nye team på ulike klassetrinn
Funksjoner ved de ulike skolene: hvilke funksjoner opprettholdes og hvilke kuttes?
Samkjøring fra to ulike skoler mtp. kultur, FAU og undervisning. SFO: plassering av SFO og hvordan denne skal fungere i praksis mtp. elever og transport av personale.
Samkjøring av nytt personale
Situasjonen på skolen i dag.
I en travel skolehverdag, med mye som skal gjøres, er det en ekstra belastning for lærerne ved skolen å jobbe med den uforutsigbarheten som dette forslaget inneholder. Med så mange faktorer som ikke er avklart på forhånd, preger dette skolehverdagen fordi det er frustrerende å ikke vite hva som skjer fra skolestart høsten 2010. Planlegging av hva som skal skje neste år, begynner mye tidligere enn den siste dagen før skolestart, og er en underveisvurdering mtp. elevenes sosial - og faglig utvikling, mål, klasser, skolen o.l
Lærere som vil søke andre jobber
For lærere som vil søke nye/ ledige jobber andre steder, er søknadsfristene ofte i mars / april. Av den grunn er det viktig å få avklart endringer på et tidlig tidspunkt og ikke "dra ut" frister for å trenere disse mulighetene, slik at man har man har en reell mulighet til dette.
Med hilsen Utdanningsforbundets klubb, avd. Gjerstad skole, v/ fung. klubbleder Anders Trydal.
Kopi sent til:
Ordfører i Gjerstad kommune, Rune Hagestrand
Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Gjerstad kommune, Alf Schibstad Rektor ved Gjerstad skole
Fra: Lauvhjell, Lars[lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no] Dato: 21.02.201016:15:32
Til: Myren, Kirsten
Tittel: VS: utsettelsesforslag
Til arkivering.
Hilsen Lars
Fra: Romseland, Sigrid
Sendt: 16. februar 2010 15:37 Til: Lauvhjell, Lars
Emne: utsettelsesforslag
Hei. Vi i klubben på Fiane skole sender deg dette utsettelsesforlaget og håper du forstår våre synspunkter. Med hilsen leder
Sigrid Romseland
file://\\ddoephapp\ephortedok$\GJE\Prod\20 l 0\02\22\43494.HTML 23.02.2010
Til Rådmannen i Gjerstad kommune.
Forslag om utsettelse av iverksettine av ny skolestruktur i Gierstaq kommune .
Utdanningsforbundets klubb ved Fiane skole går inn for at iverksetting av ny skolestruktur utsettes med følgende begrunnelser:
Det blir nå for kort tid til å planlegge neste skoleår på en god måte. Koordinering av læreverk må ordnes, rom og klasser må tilpasses. Skolene har bl.a. forskjellige lærerverk i samme fag.
Prosessen er tidkrevende. En ny arbeidsstruktur må iverksettes.
Lærerne trenger tid til å forberede skifte av skole og klassetrinn.
For lærere som vil søke på ledige jobber i andre kommuner, begynner usikkerheten å melde seg. Søknadsfrister er ofte i mars/april.
Fiane, 16. februar 2010.
Med hilsen Utdanningsforbundets klubb
Avd. Fiane skole, v/klubbleder Sigrid Romseland.
Kopi til:
Ordfører i Gjerstad kommune
Hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet, Gjerstad kommune. Rektor ved Fiane skole
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.03.2010
Tid: 18:30 – 20:10
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Knut Erik Ulltveit MEDL SP
Arnhild Fone MEDL H
Else Uyar MEDL KRF
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Mona Hoel Knut Erik Ulltveit SP Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP Jonna Elisabeth Petersen Arnhild Fone H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten
Representanten Else Uyar møtte ikke, og de voterendes antall er således 20.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/25 Referatsaker
RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjenestene i Gjerstad kommune (deles ut i møtet)
RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009
RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009
RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet) PS 10/26 Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon
PS 10/27 Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen
PS 10/28 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget
PS 10/29 Årsmelding for kontrollutvalget for 2009
PS 10/30 FO
Eventuelt:
Interpellasjon: Om bygdeutvikling i øvre Gjerstad ved Hans Martin Ulltveit
PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010
Protokoller fra møter hhv. 25.2. og ekstraordinært møte den 16.3.10 ble godkjent.
PS 10/25 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010
RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjenestene i Gjerstad kommune (deles ut i møtet)
RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009 RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009
RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)
Ordføreren refererte brev fra Røde Kors med takk for bidrag til Haiti. Rådmannen orienterte om følgende saker:
Egil Nic. Haugland er blitt fast enhetsleder og stedfortreder for rådmannen.
Birger Westlund har sagt opp sin stilling som enhetsleder ved Fiane skole.
Pressemelding fra fylkeskommunen om handlingsplan for nye fylkesveger der Gjerstad er ført opp på ”marginallisten”
Earth Hour – oppfordring til alle om å slokke lyset i en time lørdag 27. mars fra kl 20:30
Håkon Sundsli ønsker representanter fra industrien til å orientere om sine bedrifter i kommunestyret.
Rolf Philstrøm orienterte om næringsarbeidet i kommunen.
PS 10/26 Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon
Rådmannens innstilling:
Rådmannens forslag til ny Strategisk næringsplan 2010-2013 tas til etterretning.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010
Representanten Kai Ove Sandåker foreslo at tiltak 4 om kollektivtransport i planen endres slik at man skal arbeide aktivt for å opprettholde antall togstopp istedenfor å utvide antall togstopp.
Dette ble vedtatt av kommunestyret. Næringsplanen ellers ble tatt til etterretning.
PS 10/27 Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til utsmykkingskomiteens enstemmige innstilling om at den nye ungdomsskolen på Sunde skal hete Abel ungdomsskol
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010
Representanten Hans Martin Ulltveit foreslo at skolen skal hete Sunde ungdomsskole. Dette forslaget ble forkastet med 5 stemmer. 15 representanter stemte for rådmannens innstilling slik at det nye navnet på ungdomsskolen blir Abel ungdomsskole.
PS 10/28 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget
Rådmannens innstilling:
Avtale om sekretariatsfunksjon mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper frem til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/29 Årsmelding for kontrollutvalget for 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering. Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Representanten Kjell Trygve Grunnsvoll ønsker at det arbeides med forbedringer av rapporteringsrutiner, jfr. utvalgets selskapskontroll.
PS 10/30 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 25.03.2010
Ånon Ausland stilte spørsmål om ”smart board” – elektroniske tavler – i ungdomsskolen. Innspillet tas med til enhetsleder og byggekomite.
Kjell Trygve Grunnsvoll stilte spørsmål om ordførerens møter med Tellefsdal Kjetting og Gunnebo og fikk en orientering fra ordføreren.
Inger Løite stilte spørsmål om barnevernet og ønsker en orientering i kommunestyret om ”status” i barnevernet i Gjerstad.
Til ordførerens gjøremål stilte hun spørsmål om møte i Østre Agder og stilte spørsmål om Rus-arbeidet er ”spilt inn” til Østre Agder.
Ordføreren opplyste at det blir et møte mellom NAV-ledere og ordføreren i Østre Agder om Rus-problematikk.
Interpellasjon: Om bygdeutvikling i øvre Gjerstad ved Hans Martin Ulltveit
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 25.03.2010
Tid: 18:30
Forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Forfall er mottatt fra Gro Anita Gundersen og Elisabeth Songe Gryting.
Som vararepresentanter innkalles: Tone Elisabeth Sølvberg og Hans Martin Ulltveit.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/25 Referatsaker
RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjenestene i Gjerstad kommune (deles ut i møtet)
RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009
RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009
RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet) PS 10/26 Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon
PS 10/27 Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen
PS 10/28 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget
PS 10/29 Årsmelding for kontrollutvalget for 2009
PS 10/30 Eventuelt:
PS 10/24 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/12 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/13 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/14 Kontrollutvalget: Forvaltningsrevisjonsrapport om kvalitet i hjemmetjeneste RS 10/15 Årsmelding for råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne for 2009
RS 10/16 Årsmelding for eldrerådet for 2009
RS 10/17 Arendal kommune: Referater fra møter i Østre Agder 20.1. og 15.2.10 og RS 10/18 Helsetilsynet: Tilsynsmelding 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/19 Kommunenes Sentralforbund, Agder: Aktuelt (deles ut i møtet)
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
09.03.2010
2010/177-2 / U01
Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22
rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/26 | Kommunestyret | 25.03.2010 |
Strategisk næringsplan 2010-2013 - revisjon
Rådmannens innstilling:
Rådmannens forslag til ny Strategisk næringsplan 2010-2013 tas til etterretning.
Saksdokumenter:
Strategisk næringsplan 2005-2008
Forslag til strategisk næringsplan 2010-2013
Saksopplysninger:
Kommunens første strategiske næringsplan ble utarbeidet i regi av næringsutvalget i 2005. Den ferdige planen ble skrevet etter en dagsamling og tre kveldsmøter der næringsutvalgets medlemmer og varamedlemmer samt seks kommuneansatte som til daglig jobber med nærings- og bygdeutvikling, deltok i arbeidet.
Denne første versjonen tok for seg sentrale utviklingstrekk i kommunen. I tillegg beskrev den det som ble oppfattet som de viktigste svake sider og trusler og de mest sentrale sterke sider og muligheter. Planen definerte dessuten visjon og langtidsmål for det strategiske næringsarbeidet og listet opp en rekke delmål og tiltak.
Forslaget til ny revidert plan har blitt utarbeidet etter et eget verksted i regi av næringsutvalget. Her deltok naturligvis også utvalgets næringsoppnevnte representanter samt fem kommuneansatte som har befatning med næringsarbeid i en eller annen form. Det ferdige planutkastet var oppe til ny behandling i- og godkjent av næringsutvalget 1. mars 2010.
Forslaget til Strategisk næringsplan 2010-2013 bygger i hovedtrekk på den samme lesten som forrige plan. Kapitlet om sentrale utviklingstrekk i kommunen er imidlertid viet noe større oppmerksomhet. I tillegg er noen av delmålene og tiltakene fra det forrige planutkastet tatt ut og erstattet med nye. Nytt er også vedlegget til planen. Det omhandler en oversikt over offentlige veier som anses som flaskehalser for skogbruksnæringen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Med utgangspunkt i Strategisk næringsplan 2010-2013 vil det bli laget årlige handlingsplaner som konkretiserer de tiltak som skal iverksettes. Hovedansvaret for dette vil ligge hos næringsutvalget. Tiltakene vil bli innarbeidet i kommunens handlingsprogram og kommuneplan.
Rådmannen mener forslag til Strategisk næringsplan 2010-2013 gir et riktig utgangspunkt for næringsarbeidet i perioden og anbefaler at den tas til etterretning.
2005 – 2008
INNHOLD
KAP 1 | INNLEDNING | 3 |
KAP 2 | SENTRALE UTVIKLINGSTREKK | 3 |
KAP 3 | SVAKE SIDER OG TRUSLER | 4 |
KAP 4 | STERKE SIDER OG MULIGHETER | 4 |
KAP 5 | VISJON OG LANGTIDSMÅL | 5 |
KAP 6 | DELMÅL OG TILTAK | 5 |
KAP 7 | HANDLINGSPLAN OG OPPFØLGING | 11 |
KAP 1 INNLEDNING
Strategisk næringsplan er blitt til gjennom en dagssamling og tre kveldsmøter. Næringsutvalgets 5 kommuneoppnevnte medlemmer, de tre næringsoppnevnte medlemmene av utvalget med varamenn og 6 kommuneansatte som til daglig jobber med nærings-/bygdeutvikling har deltatt i arbeidet. Det er Gjerstad Næringsutvalg som står bak planen.
Planen skal bidra til økt verdiskapning i Gjerstad gjennom koordinering av offentlige og private interesser.
Den økte verdiskapningen kan måles gjennom:
antall arbeidsplasser
befolkningsutvikling
lønnsomme bedrifter
Hovedansvaret for oppfølging av planen ligger hos Gjerstad Næringsutvalg. Ansvaret for oppfølging av ulike enkelttiltak vil variere avhengig av oppgave. Det vil bli utarbeidet en årlig handlingsplan. Den vil konkretisere de tiltak som skal iverksettes dette året. Ajourføring av strategiplanen gjennomføres etter behov.
KAP 2 SENTRALE UTVIKLINGSTREKK
Befolkningsutvikling
Folketallet i kommunen har gjennom 80- og 90-tallet sunket med ca. 10% til 2500 personer. I samme periode har folketallet i fylket vært økende.
De siste 5 årene har folketallet vært tilnærmet konstant.
Arbeidsplasser
Egendekningen av arbeidsplasser i Gjerstad var 78% i år 2000. Vi har ikke tilstrekkelig med registreringer til å si noe sikkert om utviklingen fra 1980 fram til i dag, men vi tror egendekningen har vært noenlunde lik gjennom perioden. Det har vært en klar dreining av arbeidsplasser fra primærnæringene mot offentlig- og privat service. Et sterkt framtredende trekk er mangelen på arbeidsplasser for spesielt kvalifiserte arbeidstakere både med hensyn til utdanning og fag-
/yrkesbakgrunn.
Kommunal tilrettelegging
Kommunen har i flere tiår vært aktiv angående tilrettelegging av boligtomter. De siste 10-15 årene har det også vært et sterkt kommunalt engasjement knyttet til etablering av Brokelandsheia næringsområde.
Konklusjoner
Utvikingen innenfor næringslivet i Gjerstad har i de senere år vært tilfredsstillende. Den generelle samfunnsutvikling går imidlertid i retning av mer sentralisering til de store sentra. Utfordringene framover vil være å gjøre tilbudene i Gjerstad så attraktive at vi kan stå imot denne utviklingen.
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 3
KAP 3 SVAKE SIDER OG TRUSLER
Lavt befolkningsgrunnlag
Gjerstad ligger i et område med lav befolkningstetthet. Nye bedrifter vil lettere etablere seg i Grenlandsområdet eller Arendal/Grimstadområdet på grunn av tilgangen på arbeidskraft med kort reiseavstand.
Mangler arbeidsplasser
Arbeidsplassene i bygda dekker 78% av den yrkesaktive befolkningen. Mangel på arbeidsplasser for spesielt kvalifiserte arbeidstakere er et fremtredende problem.
Utsatte bedrifter/bransjer
Jern- og metallbearbeidende bedrifter og E18- relatert servicevirksomhet er bærebjelkene i det private næringsliv. Begge næringene er utsatt for sterk konkurranse fra andre. I tillegg er den mekaniske industrien konjunkturavhengig.
Lavt kompetansenivå
Undersøkelser viser at Gjerstad har en befolkning med relativt lavt kompetansenivå. En av grunnene til dette kan være at ungdommen gjennom tiår har hatt lett tilgang til arbeidslivet gjennom de etablerte servicebedriftene og den jern- og metallbearbeidende industrien og derved nedprioritert utdanningen. Lite arbeidsplasser for spesielt kompetente arbeidstakere har også bidratt til denne uheldige utviklingen.
Negativ utvikling for primærnæringene
Krav til økt effektivitet innenfor jord- og skogbruket har resultert i langt færre arbeidsplasser innenfor primærnæringene. Eiendomsstruktur og arealenes beskaffenhet har vært begrensende faktorer i så måte.
KAP 4 STERKE SIDER OG MULIGHETER
Gode kommunikasjonsforhold
Med E18 og jernbane gjennom bygda og et godt utbygd bredband ligger kommunikasjonsforholdene godt til rette. Det nyetablerte 2-plankrysset på Brokelandsheia, de hyppige avgangene med fjernbuss fra Brokelandsheia og tog fra Gjerstad stasjon åpner for både trailer-, privat- og kollektivtransport.
Brokelandsheia næringsområde
Næringsområdet har hatt en god utvikling de senere årene. Mye av virksomheten som er etablert her er E18-relatert, men en ser også eksempler på etableringer der E18 nødvendigvis ikke har vært en forutsetning.
Brokelandsheia vil være ”motoren” i næringsutviklingen i kommunen.
Godt tilbud av nærings- og boligtomter
Kommunen har kjøpt inn store arealer, og vil fortsette å legge forholdene til rette for de fleste typer næringer på Brokelandsheia. Kommunen ser også positivt på næringsetableringer andre steder, og gir evnt. søknader topp prioritet med hensyn til rask saksbehandling.
Det vil også til enhver tid være et godt tilbud av ferdig tilrettelagte boligtomter i felt samtidig som det ligger flere ”forhåndsgodkjente” små boligfelt på privat grunn.
God bostedskommune
I tillegg til gode boligtomter har kommunen full barnehagedekning, godt barne- og ungdomsskoletilbud og et rikt kulturliv med ca. 40 aktive lag og foreninger. Tilretteleggingen for friluftslivet i Gjerstadskogene og langs hovedvassdraget er tilbud som det blir satt pris på. Med bare 2500 innbyggere er også nærhet og omsorg for hverandre fremtredene kvaliteter.
KAP 5 VISJON OG LANGTIDSMÅL
Visjon:
Gjerstad – kommunen for vekst og utvikling
Langtidsmål:
Øke antall bedrifter som driver lønnsomt i kommunen, og øke antall bransjer og arbeidsplasser innenfor Østregionen1.
Få på plass samarbeidsformer og –arenaer mellom næringsliv, kommunen og kulturorganisasjonene.
Utvikle et godt bo- og oppvekstmiljø.
KAP 6 DELMÅL OG TILTAK
DELMÅL 1 KOMMUNIKASJON
Hovedutfordringene for Gjerstad er å få et enda bedre kollektivtilbud og et bedre kommune- og fylkesveinett.
Tiltak 1 Grenlandsbanen
Tiltak: Arbeide for / støtte opp om Jernbaneforum Sør`s engasjement for bygging av Grenlandsbanen med områdestasjon på Brokelandsheia. Jobbe aktivt for å få en endelig avklaring på evnt. jernbanetrasé fra Haresund til Telemark grense.
Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen.
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/Finansiering: Jernbaneverket
1 Gjerstad, Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 5
Tiltak 2 Opprusting av veier
Tiltak: Jobbe aktivt for utbedring av fylkesveier med dårlig bæreevne og lave jernbaneunderganger. Gjelder spesielt strekningen Ausland – Frikirken og strekningen Korssen – Apland – Ausland. Se nærmere på hvilke kommunale veier som representerer begrensninger for tømmertransport, og prioritere utbedring av disse.
Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen.
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/Finansiering: A A fylkeskommune og kommunen
Tiltak 3 Bygdebuss
Tiltak: Etablere en bygdebuss som går i skytteltrafikk mellom Fiane og Holmen Gård.
Ansvar: Kommunen sammen med samferdselskontor og RTB.
Framdrift: Avklaring høsten 2004.
Budsjett/Finansiering: RTB, A A Fylkeskommune
Tiltak 4 Togstopp på Gjerstad stasjon
Tiltak: Jobbe aktivt for at togstoppene på Gjerstad stasjon ikke blir redusert.
Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen.
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/Finansiering: NSB
DELMÅL 2 KOMPETANSE
Hovedutfordringen for Gjerstad er å utvikle egen kompetanse, og å trekke til seg ekstern kompetanse.
Tiltak 1 Arbeide for at videregående skole dimensjoneres i tråd med næringslivets behov
Tiltak: Bidra til at den videregående utdanningen i regionen dimensjoneres i tråd med næringslivets behov ved aktiv påvirkning.
Ansvar: Gjerstad kommune, Aust-Agder fylkeskommune, A-etat, næringslivet, NHO, LO.
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Aust-Agder fylkeskommune
Tiltak 2 Kompetanseoppbygging i eksisterende bedrifter
Tiltak: Bidra til kompetanseoppbygging slik at bedriftene blir best mulig konkurransedyktige.
Ansvar: Bedriftene, Gjerstad kommune, Aust-Agder fylkeskommune
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Prosjektplan for ”Næringsrettede utviklingstiltak” som følge av endret arbeidsgiveravgift, næringsfond i østregionen og næringen selv.
Tiltak 3 Styrking av samarbeidet skole/næringsliv
Tiltak: Aktivt bidra til at det knyttes bedre kontakt mellom skole og næringsliv
Ansvar: Kommunen og næringslivet
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram
DELMÅL 3 REGIONBYGGING
Regionbygging er et prioritert område for politikere og administrasjon i planperioden.
Det vil bli tatt initiativ til tiltak om samarbeid på flere plan utenfor de nedenfor nevnte tiltak.
Tiltak 1 Etablere næringsforum i Østregionen
Tiltak: Etableringen vil bidra til at kommunen arbeider for et felles mål for næringsutviklingen i regionen. Et næringsforum for næringsdrivende i regionen er alt etablert. Det må sjekkes ut om denne foreningen kan videreutvikles til å dekke behovet til kommunene før ev. ny forening dannes. Ansvar: Kommunene og næringen i østregionen.
Framdrift: I løpet av planperioden.
Budsjett/finansiering: Prosjektplan for ”Næringsrettede utviklingstiltak” som følge av endret arbeidsgiveravgift, næringsfond i østregionen og næringen selv.
Tiltak 2 Etablere egen næringsetat
Tiltak: Etablere egen næringsetat slik at ressursene samlet for kommunene i regionen blir et profesjonelt støtteapparat for etablerere og for produktutvikling i eksisterende bedrifter.
Det bør lages en forstudie på behovet og effektene av egen etat.
Ansvar: Kommunene i østregionen/8K
Framdrift: I løpet av planperioden.
Budsjett/finansiering: Kommunen.
Tiltak 3 Samarbeid i 8K
Tiltak: Samarbeid i 8K på områder der dette har en klar fordel framfor samarbeid i østregionen. Et område som er i vekst er kulturbasert næringsutvikling.
Ansvar: Kommunene i 8K , styret i 8K organisasjonen og prosjektadministrasjonen.
Framdrift: I planperioden.
Budsjett/finansiering: Kommunene og skjønnsmidler fra fylkesmannen.
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 7
Tiltak 4 Samarbeid med Kragerø, Drangedal og Nissedal i utmarkssaker.
Tiltak: Samarbeide om utviklingsprosjekt i skogområdene mellom kommunen ved tilrettelegging for turisme og friluftsliv i området.
Ansvar: Kommunene og grunneiere i området
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunene, grunneiere i området og offentlige tilskudd.
DELMÅL 4 BYGDEUTVIKLING
Kommunen må kontinuerlig og gjennom god planlegging sørge for at Gjerstad kommune blir en god kommune å bo og arbeide i.
Tiltak 1 Bevare kulturlandskapet
Tiltak: Bevare kulturlandskapet slik at sentralt beliggende områder opprettholder et godt kulturlandskap. Dette vil være et sentralt tema i landbruksplanen2 og gjennom fylkesmannens virkemiddelbruk.
Ansvar: Kommunen og grunneiere i kommunen
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Tilskudd fra fylkesmannen og fra Innovasjon Norge (BU-midler)
Tiltak 2 Stimulere til et godt friluftsliv
Tiltak: Tilrettelegge og stimulere slik at flest mulig ønsker å benytte seg av friluftsanlegg og den frie naturen.
Ansvar: Kommunen (sammen med lag, foreninger og privatpersoner)
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen, div. tilskudd
DELMÅL 5 FYSISK TILRETTELEGGING
Fysisk tilrettelegging for utvikling av det eksisterende næringsliv og nyetableringer er en av de viktigste rammebetingelsene som det offentlige kan påvirke. I tillegg kommer tilrettelegging slik at de som bor og arbeider i kommunen opplever at de får en god livskvalitet.
Tiltak 1 Næringstomter på Brokelandsheia
Tiltak: Ligge i forkant med planlegging og tilrettelegging som er mest mulig i samsvar med behovet for etableringer i området.
Ansvar: Kommunen v/kommunestyret
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen, i handlingsprogrammet og i årlige budsjetter
2 Disponibelt areal ifl. delmål 6, tiltak 3
Tiltak 2 Boligtomter i og utenfor boligfelt
Tiltak: Medvirke til at det blir planlagt boligområder som er attraktive å bygge i. Ha tilbud om boligtomter ev. forhåndsgodkjente boligområder i alle deler av kommunen.
Ansvar: Berørte grunneiere og kommunen
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen og berørte grunneiere
Tiltak 3 Godt kulturtilbud og gode barnehage- og skoletilbud
Tiltak: Tilrettelegge et godt tilbud slik at kommunen blir attraktiv å bo og leve i.
Ansvar: Kommunen, fylkets kulturskole, lag og foreninger
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen, fylkets kulturskole, lag og foreninger
DELMÅL 6 NÆRINGSSATSNINGER
Næringssatsingen tar utgangspunkt i de næringer hvor vi er sterke og hvor utviklingsmulighetene er gode. I tillegg satses det på næringer med utviklingspotensiale.
Tiltak 1 Utvikle de næringer hvor vi er sterke (Jern- og metall, servicenæringen)
Tiltak: Stimulere til innovasjon, nyutvikling og knoppskyting ved en offensiv tilrettelegging for disse næringene gjennom arealtilrettelegging og god kommunikasjon med næringene.
Ansvar: Næringen i samarbeid med kommunen
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram samt regionalt næringsfond3 mfl.
Tiltak 2 Etablere næringspark/ kontorfelleskap (for bedrifter på Brokelandsheia) Tiltak: Etablere næringspark/ kontorfellesskap på Brokelandsheia.
Før etableringen er det nødvendig med en forstudie Ansvar: Kommunen i samarbeid med næringen Framdrift: I planperioden
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram
Tiltak 3 Utarbeide egen landbruksplan
Tiltak: Det skal utarbeides egen landbruksplan som setter fokus på utvikling av landbruksnæringen, nærings- og miljøtiltak i skogbruket, skogbruksplanlegging, miljøregistrering og kulturlandskapstiltak. Allmennhetens interesser må samtidig ivaretas.
Ansvar: Gjerstad kommune i samarbeid med næringen
Framdrift: I første del av planperioden
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram, må avklares
3 Næringen selv
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 9
Tiltak 4 Holmen Gård Eiendom
Tiltak: Være aktiv eier av Holmen Gård Eiendom, med fokus på lønnsom drift og som flaggskip for markedsføring av Gjerstad kommune
Ansvar: Gjerstad kommune, Norges Husflidslag, Abelsenteret, fylkeskommunen og andre aksjonærer
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram
DELMÅL 7 PROFILERING - MARKEDSFØRING
Hovedutfordringen er å markedsføre Gjerstad som en god bostedskommune, en kommune som er i vekst og utvikling, der det er lett å etablere bedrifter.
Tiltak 1 Brosjyrer beregnet på næringslivet, bosettere og besøkende
Tiltak: Gjennomgang av aktuelt brosjyremateriell og oppdatere dette og ev. lage nytt på områder som har dårlig eller mangelfull informasjon.
Ansvar: Kommunen i samarbeid med næringslivet
Framdrift: I planperioden
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram, næringen selv
Tiltak 2 Markedsføring av kommunen på internett
Tiltak: Bruke kommunens hjemmesider på internett til markedsføring av kommunen og til aktiv informasjon. Det må videre søkes samarbeid med næringslivets hjemmesider (eks. brokelandsheia.no)
Ansvar: Kommunen i samarbeid med næringslivet
Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram
Tiltak 3 Fullføre prosjektet: Utflytta Gjersdølinger
Tiltak: For kommunen og innbyggerne er det viktig at utflytta bygdefolk flytter tilbake og bidrar med kunnskap og erfaringer fra andre områder. Dette vil skape grunnlag for videreutvikling av næringslivet og bo/levegrunnlaget i Gjerstad.
Ansvar: Kommunen i samarbeid med utflytta Gjersdøler
Framdrift: tidlig i planperioden
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram
Tiltak 4 Etablere ”landemerke” på Brokelandsheia
Tiltak: Etablere et landemerke som blikkfang og gjenkjenningssymbol. Ansvar: Næringsdrivende på Brokelandsheia i samarbeid med kommunen Framdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunens budsjett/handlingsprogram, næringen selv.
Tiltak 5 Brokelandsheia som matsted
Tiltak: Det er i dag etablert to kafeer, én matbutikk samt en bensinstasjon med ”fastfood” på Brokelandsheia. Med dette store utvalget i mat/bespisningsmuligheter kan Brokelandsheia få positiv effekt av å markedsføre dette aktivt.
Ansvar: Næringen i samarbeid med kommunen Framdrift: Kontinuerlig Budsjett/finansiering: Næringen
KAP 7 HANDLINGSPLAN OG OPPFØLGING
Delmål og tiltak som klart underbygger vår hovedstrategi og som vi lokalt kan gjøre noe med på kort sikt, bør prioriteres. Vi bør derfor prioritere grupper av tiltak i følgende rekkefølge:
Tiltak som øker kommunens/regionens jobbmuligheter og verdiskapning
Tiltak som øker tilveksten av gode attraktive bomiljøer.
Tiltak som styrker kommunens/regionens identitet og som gir gode kultur- og infrastrukturtilbud.
Flere av planens tiltak/delmål kan organiseres som selvstendige prosjekter.
Når Strategisk Næringsplan 2005 – 2008 er vedtatt av næringsutvalget, vil kommunen innarbeide prioriterte tiltak i kommunens årlige handlingsprogram.
STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR GJERSTAD 2005-2008 11
GJERSTAD NÆRINGSUTVALG
Gjerstad kommune 4980 Gjerstad
Telefon: 37 11 97 00
Telefaks: 37 11 97 01 postmottak@gjerstad.kommune.no www.gjerstad.kommune.no
Strategisk næringsplan 2010 - 2013
Gjerstad kommune
Rådmannens forslag desember 2009
: INNLEDNING 3
: Formål og ansvar 3
: SENTRALE UTVIKLINGSTREKK 4
: Befolkningsutvikling 4
: Arbeids- og inntektsforhold 4
:Syselsettingsgrad 4
: Pendling 5
: Næringsstruktur 5
: Ledighet og inntektsforhold 6
: Kommunal tilrettelegging 6
: SVAKE SIDER OG UTFORDRINGER 8
: Lavt befolkningsgrunnlag 8
: Få arbeidsplasser 8
: Utsatte bedrifter/bransjer 8
: Lavt utdanningsnivå 8
: Negativ utvikling i primærnæringene 8
: STERKE SIDER OG MULIGHETER 9
: Gode kommunikasjonsforhold 9
: Brokelandsheia nærings- og serviceområde 9
: Gode tilbud på nærings- og boligtomter 9
: God bostedskommune 9
: VISJON OG LANGTIDSMÅL 10
: Visjon 10
: Langtidsmål 10
: DELMÅL OG TILTAK 11
: Delmål 1 – kommunikasjon 11
: Delmål 2 – kompetanseutvikling 11
: Delmål 3 – regionale tiltak 12
: Delmål 4 – fysisk tilrettelegging 13
: Delmål 5 – næringssatsinger 13
: Delmål 6 – profilering/markedsføring 14
Vedlegg: Liste over offentlige veier som er flaskehalser for skogbruket 15
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 2 av 15
Strategisk næringsplan 2010 – 2013 er en temaplan og bygger på strategisk næringsplan 2005 – 2008 som ble utarbeidet etter en dagsamling og tre kveldsmøter i regi av næringsutvalget.
Revisjonen av planen er foretatt etter ett planverksted som ble gjennomført i november 2009 i næringsutvalget supplert med 5 kommuneansatte som har befatning med næringsutvikling i en eller annen form.
1.1: Formål og ansvar
Planen skal beskrive næringslivet og arbeidsmarkedet i Gjerstad, kommunens rolle i næringsarbeidet og bidra til økt verdiskaping og vekst gjennom koordinering av offentlige og private interesser.
Strategisk næringsplan 2010 – 2013 er forankret i næringsutvalget, formannskapet og kommunestyret. Hovedansvaret for planen ligger hos næringsutvalget. Ansvaret for oppfølging og gjennomføring av ulike enkelttiltak vil variere avhengig av oppgave. Ajourføring av strategiplanen skal gjennomføres hvert 4. år.
Tellefsdal AS produserer bl.a. utstyr til veivedlikehold.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 3 av 15
: Befolkningsutvikling
2750
2700
Tabell 1 viser at folketallet i Gjerstad sank med 7,7 % fra 2.704 personer i 1951 til 2.496 personer i 2009. I samme periode økte folketallet i Aust- Agder med 41,6 % og i landet med 46,3 %.
Tabell 1 viser at folketallet i Gjerstad sank med 7,7 % fra 2.704 personer i 1951 til 2.496 personer i 2009. I samme periode økte folketallet i Aust- Agder med 41,6 % og i landet med 46,3 %.
2650
2600
2550
2500
2450
2400
2350
1960 1970 1980 1990 2000 2009 2030
Mens Aust-Agder fylke har hatt en betydelig vekst i folketallet i perioden, har utviklingen vært motsatt i Gjerstad. Den samme tendens har gjort seg gjeldende i resten av østregionen. De siste 10 årene har folketallet likevel vært tilnærmet stabilt både i Gjerstad kommune (rundt 2.500) og regionen.
Men dersom Gjerstad hadde hatt en utvikling i folketallet lik fylkesgjennomsnittet – en økning på 41,6 % fra 1951 til 2009 – ville antall innbyggere økt med 1.125 personer til 3.829 personer. Når kommunen i stedet har hatt en nedgang i antall innbyggere, betyr det at økt bosetting fremstår som en svært viktig utfordring fremover.
Statistisk Sentralbyrås folketallsprognoser viser med laveste anslag på fruktbarhet, levealder, flytting og nettoinnvandring at innbyggertallet i Gjerstad vil ha økt med 3 % til 2.571 i 2030.
Dersom dette skal slå til, må tendensen med nedgang de siste 60 årene snus. Det vil trolig ikke skje av seg selv, men kreve tiltak.
Et annet sentralt trekk ved befolkningsutviklingen er at Gjerstads relative andel av barn og unge under 17 år er lavere enn landsgjennomsnittet. Samtidig har andelen eldre over 67 år økt og var med 14,3 % pr. 1. juli 2009 høyere enn landsgjennomsnittet.
Den yrkesaktive andel av befolkningen i kommunen er med andre ord lavere enn gjennomsnittet samtidig som rekrutteringsgrunnlaget til arbeidsmarkedet fra egen befolkning relativt sett også er lavere enn ellers i fylket og landet.
Andelen uførepensjonister i aldersgruppen 16-66 år har gjennom flere år vært vesentlig høyere i Gjerstad enn ellers i fylket og landet. Og i 2008 var andelen 17,5 % i Gjerstad, 13,5 % i Aust-Agder og 10,2 % i landet sett under ett.
: Arbeids- og inntektsforhold 2.2.1:Syselsettingsgrad
Sysselsettingsgraden (andel av befolkningen mellom 15 og 74 år som er i arbeid) er lavere i Gjerstad enn ellers i fylket og landet.
I 2008 var sysselsettingsgraden i Gjerstad 67,2 %, i Aust-Agder 68,9 % og i landet 71,5 %.
De siste 10 årene har det vært en viss glidning av egendekningen av arbeidsplasser i Gjerstad. Egendekningen var på 78 % i 2000. I 2005 økte den til 81 %, mens den i 2008 sank til 75,3 %.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 4 av 15
Tabell 2 viser forholdet mellom sysselsatte og egendekningen av arbeidsplasser etter årtusenskiftet.
2000 | 2008 | |
Sysselsatte bosatt i kommunen | 659 menn/494 kvinner | 663 menn/566 kvinner |
Sum 1 153 | Sum 1 229 | |
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen | 471 menn/381 kvinner | 485 menn/440 kvinner |
Sum 852 | Sum 925 |
Tabellen viser dessuten at det har vært en betydelig større vekst i sysselsettingen av kvinner enn av menn i perioden 2000 til 2008.
: Pendling
Gjerstad har over tid hatt relativt stor arbeidspendling, både ut og inn av kommunen. I perioden 2000-2008 har pendlingen økt noe. Tabell 3 viser hvor mye:
2000 | 2008 | |
Utpendling | 331 menn/183 kvinner | 348 menn/233 kvinner |
Sum 514 | Sum 581 | |
Innpendling | 143 menn/70 kvinner | 170 menn/107 kvinner |
Sum 213 | Sum 277 |
Av tabell 2 og tabell 3 fremgår det at over halvparten av de som jobber i Gjerstad gjør det i egen kommune – 52,7 % i 2008. I 2005 var den tilsvarende andelen 55,9 %.
Både utpendlingen og innpendlingen er betydelig. Når det gjelder pendlemønsteret, viser det at over halvparten av utpendlingen skjer til nabokommunene, der særlig Risør (122 i 2005), Kragerø (44 i 2005), Tvedestrand (58 i 2005) og Vegårshei (22 i 2005) er mottagere av arbeidskraft fra Gjerstad. Men et betydelig antall pendler også til Oslo/Akershus (hele 60 i 2005). Utpendlingen til ellers i Telemark er også betydelig (31 i 2005).
Når det gjelder innpendling, tegner det seg et klart mønster også her. De aller fleste pendler til Gjerstad fra de øvrige kommunene i østregionen og Kragerø.
Dette viser at østregionen mer enn noen gang synes å være ett integrert arbeidsmarked.
Selv om pendling i seg selv gjerne tolkes som et negativt fenomen, er det også et faktum at det er positivt at mange velger å bo i Gjerstad selv om de jobber i andre kommuner. Det tyder på at Gjerstad oppfattes som et godt sted å bo, og de som pendler ut, skatter også til kommunen de bor
i. På den annen side er det en utfordring at såpass mange som 277 personer velger å bo i andre kommuner selv om de jobber i Gjerstad.
: Næringsstruktur
Det har vært- og er fortsatt en generell oppfatning av at det i Gjerstad over tid har vært en klar dreining av arbeidsplasser fra primærnæringene mot industri (sekundærnæringer), handel og offentlig og privat servicevirksomhet (tertiærnæringer). Dette bekreftes av offentlig statistikk fra SSB. Likevel har det vært en viss vilje til ny-satsing i landbruksnæringen i kommunen de siste 3-4 årene. I 2000 jobbet 35 personer 30 timer eller mer pr. uke i jord- og skogbruknæringen. I 2008 var tallet 32.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 5 av 15
I 2007 var fordelingen av sysselsatte etter næring slik i Gjerstad kommune (tall for fylket i parantes):
Primærnæringer | 3,6 % (2,8 %) |
Sekundærnæringer | 32,1 % (22,8 %) |
Tertiærnæringer | 64,0 % (74,0 %) |
I følge ECONs rapport fra 2007 er det mest påfallende trekk ved Gjerstads næringsstruktur den store andelen sysselsatte i industrien. En industrisysselsettingsgrad på 27 % plasserte i 2005 Gjerstad på 25. plass i en rangering av Norges 431 kommuner.
Mekanisk industri er en ”tung” og svært viktig bransje i østregionen – med unntak av Åmli kommune. I følge det såkalte omstillingsprosjektet og konsulentfirmaet 3S i Kristiansand omsatte bransjen for over 1 milliard kroner og hadde over 750 ansatte i østregionen i 2008.
ECONs rapport slår også fast at handelsveksten på Brokelandsheia har vært svært viktig for Gjerstad de siste årene. Det heter videre at kommunen er en viktig arbeidsplass, og behovet for offentlige helse- og sosialtjenester forventes å stige i årene fremover. Likevel er offentlig sektors andel av sysselsettingen lavere i Gjerstad enn i de øvrige kommunene i østregionen, noe som tyder på et livskraftig privat næringsliv. ECON-rapporten konkluderer med at Brokelandsheia vil være avgjørende for videre sysselsettingsvekst og dermed også ha stor (avgjørende?) betydning for befolkningsutviklingen i kommunen.
Det er videre klare tegn til en gryende reiselivsnæring i kommunen, både i form av hytteutbygging og tiltak i utmarksnæringen. Samtidig registreres det en viss fremvekst av nisjenæringer i landbruket, for eksempel grønn omsorg.
: Ledighet og inntektsforhold
Arbeidsledigheten har de siste årene vært stabilt lav både i Gjerstad og østregionen ellers de siste årene og skiller seg ikke nevneverdig ut fra nivået i fylket. Ved utgangen av 2008 var ledigheten i Gjerstad 2,0 % mot 1,9 % i Aust-Agder og 1,9 % i landet som helhet. Ved utgangen av november 2009 var ledigheten i Gjerstad 2,2 % og 2,9 % i Aust-Agder.
Gjennomsnittlig inntekt fra arbeid har historisk vært lavere i Gjerstad enn ellers i fylket og landet og er det fremdeles. Tabell 4 gir et bilde av dette i 2007:
Bruttoinntekt pr. innbygger o. 17 år | Gjerstad | Aust-Agder | Norge |
Begge kjønn | 264.900 | 297.600 | 322.500 |
Menn | 328.300 | 376.200 | 398.400 |
Kvinner | 200.300 | 220.700 | 248.400 |
2.3: Kommunal tilrettelegging
Kommunen har gjennom flere tiår vært aktiv når det gjelder tilrettelegging for boligtomter og utbygging av tomtefelt. Skoletilbudet må kunne karakteriseres som tilfredsstillende, og etterspørselen etter barnehageplasser har blitt imøtekommet. Det samme kan trolig sies å gjelde etterspørselen etter kultur- og fritidstilbud selv om det ikke er gitt for en liten kommune som Gjerstad å kunne tilby et større repertoar av kulturopplevelser og -arrangement med profesjonelle krefter. Slike tilbud finnes imidlertid mindre enn en times kjøring unna både i Grenlandsområdet og fylkeshovedstaden Arendal.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 6 av 15
De siste 10-15 årene har det også vært et sterkt kommunalt engasjement knyttet til etablering av Brokelandsheia nærings- og serviceområde. I løpet av 2009 har det etter en omfattende prosess blitt laget en egen utviklingsplan for Brokelandsheia. Dette arbeidet har blitt ledet av en egen prosjektleder/stedsutvikler. I årene fremover vil det være betydelige arealer med byggeklare næringstomter der.
I 2007 ble det utarbeidet en egen landbruksplan for Gjerstad kommune. Her fremgår det at landbruksnæringen fortsatt skal være et satsingsområde. Hovedmålet er at kommunen sammen
med næringen skal bidra til å utvikle landbruket til å bli en fremtidsrettet og endringsvillig næring med spesiell fokus på landbrukets kulturlandskap. Planen beskriver dessuten flere tiltak der også kommunen er aktør.
Siden den foregående strategiske næringsplan ble laget har kommunen ansatt en kultur- og næringskonsulent. Hovedansvaret for kommunens næringsarbeid, eksklusiv jord- og skogbruk, er lagt til denne stillingen.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 7 av 15
: Lavt befolkningsgrunnlag
Gjerstad ligger i et område med liten befolkningstetthet. Nye bedrifter og foretak vil lettere etablere seg i Grenlands-området eller Arendal/Grimstad-området på grunn av tilgangen på arbeidskraft med kort reiseavstand.
Verken Gjerstad eller østregionen ellers har fått del i den store befolkningsveksten som har skjedd ellers i fylket de siste 50 årene.
: Få arbeidsplasser
Egendekningen av arbeidsplasser er lav. I 2008 var den på 75 %. Mangel på arbeidsplasser, særlig for spesielt kvalifiserte arbeidstakere, og nedgang i folketallet synes å fremstå som to av de viktigste utfordringene i årene som kommer.
: Utsatte bedrifter/bransjer
Jern- og metallbearbeidende bedrifter og E18-relatert handel og servicevirksomhet er bærebjelkene i det private næringslivet i Gjerstad kommune. Begge bransjene er utsatt for sterk konkurranse. I tillegg er den mekaniske industrien som sysselsetter mange, svært konjunkturavhengig.
: Lavt utdanningsnivå
Mekanisk industri er en av de viktigste bærebjelkene i næringslivet i Gjerstad.
Statistikken viser at Gjerstad har en befolkning med et relativt lavt utdanningsnivå. En av grunnene til dette kan være at ungdommen gjennom tiår har hatt lett tilgang til arbeidslivet gjennom de etablerte servicebedriftene og den dominerende jern- og metallbearbeidende industrien og derved nedprioritert utdanningen. Få arbeidsplasser for høyt utdannede arbeidstakere har trolig også bidratt til denne utviklingen.
Lavt utdanningsnivå er imidlertid ikke ensbetydende med lavt kompetansenivå. De lokale bedriftene har god kompetanse tilpasset de arbeidsoppgaver, prosesser og produkter de har. Høyt utdanningsnivå gir likevel større omstillingsevne.
: Negativ utvikling i primærnæringene
Krav til økt effektivitet innenfor jord- og skogbruket har over tid resultert i langt færre arbeidsplasser og redusert produksjon innenfor primærnæringene. Eiendomsstruktur og arealenes beskaffenhet har vært begrensende faktorer i så måte.
En del av veinettet i kommunen er av en slik beskaffenhet at det representerer flaskehalser for skogbruket og annen varetransport.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 8 av 15
: Gode kommunikasjonsforhold
E-18 og Sørlandsbanen gjennom kommunen er sammen med et godt utbygd fibernett en åpenbar styrke for Gjerstad. Hyppige avganger med ekspressbuss fra Brokelandsheia og med tog fra Gjerstad stasjon og relativt kort reisetid til store sentra som Agderbyen, Grenlands-området og Oslo har skapt en gunstig situasjon både for gods- og persontransport. Det synes å være allment akseptert at dette fortrinnet gir muligheter som ikke er fullt utnyttet. Når Sørlandsbanen og Vestfoldbanen blir koblet sammen med en ny stasjon på Brokelandsheia, vil Gjerstad bli et enda mer betydningsfullt regionalt kommunikasjonsmessig knutepunkt.
: Brokelandsheia nærings- og serviceområde
Nærings- og serviceområdet har hatt en god vekst og positiv utvikling de siste 10 årene. Og det er- og blir tilrettelagt for fortsatt vekst, både for næringsvirksomhet og boliger. ECON-rapporten fra 2007 slår fast at kommunens fremtid kan avgjøres på Brokelandsheia. Utviklingsplanen, som er vedtatt i kommunestyret, har som langsiktig mål å utvikle en stasjonsby i området.
: Gode tilbud på nærings- og boligtomter
Rundt 300 personer har i dag sin arbeidsplass på Brokelandsheia. Nærings- og servicesenteret vil bli enda mer viktig for sysselsettingen i kommunen i årene fremover.
Kommunen har kjøpt opp store areal og vil fortsatt legge til rette for de fleste typer næringer på Brokelandsheia, handels- og servicenæringer på vestsiden og industri og tyngre etableringer på østsiden slik det er vedtatt i kommuneplanen. Det er videre planer om utvidelse av boligfeltet Brokelandsheia Vest.
Kommunen har også bygd ut boligfelt på Lindjenn og Lindvollheia der det forventes å være ledig kapasitet på rimelige tilrettelagte boligtomter for flere år fremover. Samtidig ligger det flere ”forhåndsgodkjente” små private boligfelt andre steder i kommunen, og i løpet av 2010 vil det bli regulert enda flere boligfelt på privat grunn.
: God bostedskommune
I tillegg til et godt tilbud på rimelige og attraktive boligtomter har kommunen full barnehagedekning, et godt barne- og ungdomskoletilbud og et rikt og variert kulturliv med bla. over 50 frivillige lag og foreninger.
Nærhet til store naturområder med skoger, svaberg, vann og vassdrag gir sammen med et omfattende turstinett muligheter for et rikt og variert friluftsliv i både sommer- og vintersesongen.
Med bare 2.500 innbyggere er også nærhet og omsorg for hverandre en fremtredende kvalitet ved Gjerstad.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 9 av 15
: Visjon
Gjeldende kommuneplan har følgende visjon for Gjerstad:
”Gjerstad – best når det gjelder!”
: Langtidsmål
Beholde og utvikle de eksisterende viktige hjørnesteinsbedriftene
Legge til rette for økt næringsutvikling i kommunen og øke antall bransjer og arbeidsplasser i østregionen
Utvikle samarbeidsformer og –arenaer mellom næringslivet, kommunen og kulturorganisasjonene
Videreutvikle et godt bo- og oppvekstmiljø
Legge til rette for at innbyggerne i Gjerstad kan delta i et større arbeidsmarked
Styrke kommunens/regionens identitet og sikre gode kultur- og infrastrukturtilbud
Teamtec AS har blitt en viktig produksjonsbedrift i Gjerstad.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 10 av 15
: Delmål 1 – kommunikasjon og infrastruktur
Hovedutfordringen for Gjerstad er å få til et enda bedre kollektivtilbud og et bedre kommune- og fylkesveinett.
Tiltak 1: Sørvestbanen
Arbeide for- og støtte opp om Jernbaneforum Sørs og andres engasjement for bygging av Sørvestbanen raskest mulig med etablering av regionstasjon på Brokelandsheia. Arbeide aktivt for å forsere avklaringen omkring jernbanetraseen fra Brokelandsheia til Telemark grense.
Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Jernbaneverket, Aust-Agder fylkeskommune og kommunen
Tiltak 2: Opprusting av veier og bruer (*)
Arbeide aktivt for utbedring av fylkesveier med dårlig bæreevne og lave jernbaneunderganger. Gjelder særlig strekningen Ausland – Frikirken og strekningen Korsen – Apland/Ausland.
Utarbeide en prioritert liste over hvilke fylkesveier og kommunale veier som trenger opprusting, også m.h.t. begrensninger for tømmertransport og annen varestransport.
Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunnen Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Aust-Agder fylkeskommune og kommunen
(*) Her er det laget en egen liste over bruer og strekninger som representerer de største flaskehalsene. Listen ligger som vedlegg til planen.
Tiltak 3: Videre utbygging av IKT
Arbeide aktivt for tilrettelegging for tilgang til digital kommunikasjon (fibernett og mobilnett) i hele kommunen og tilgang til trådløst nettverk over hele sentrumsområdet på Brokelandsheia og for de bedrifter som ønsker det.
Ansvar: IKT-næringen og politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: I løpet av planperioden
Budsjett/finansiering: Næringen og kommunen
Tiltak 4: Kollektivtransport
Arbeide aktivt for å utvide antall togstopp på Gjerstad stasjon og for et bedre kollektivtransport-tilbud både eksternt og internt i kommunen.
Ansvar: Politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: NSB og Aust-Agder fylkeskommune
Tiltak 5: Beredskapslinje for strøm
Arbeide for strømforsyning til det planlagte hyttefeltet på Skorva og skytebanene på Solemfetane samt en egen beredskapslinje for fra Felle-grenda til Egddalen.
Ansvar: Statskog, Agder Energi, politisk og administrativ ledelse i kommunen Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Agder Energi og Statskog
: Delmål 2 – kompetanseutvikling
Hovedutfordringen for Gjerstad er å utvikle og øke egen kompetanse og å tiltrekke kompetanse utenfra.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 11 av 15
Tiltak 1: Kompetanseoppbygging i eksisterende bedrifter
Bidra til kompetanseoppbygging slik at bedriftene blir mest mulig konkurransedyktige. Ansvar: Bedriftene, kommunen, Aust-Agder fylkeskommune, VÅG-midlene
Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Bedriftene selv, VÅG-midlene, regionalt næringsfond
Tiltak 2: Styrking av samarbeidet mellom skole og næringsliv
Bidra aktivt til at det knyttes bedre kontakt og tettere bånd mellom skole og næringsliv i forbindelse med omskolering og nyrekruttering og særlig med tanke på lærlingeplasser.
Ansvar: Kommunen, næringslivet og skolen Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunebudsjettet, fylkeskommunen
Tiltak 3: Øke attraktiviteten for kompetansekrevende bedrifter og kvinnearbeidsplasser
Arbeide aktivt for å tiltrekke bedrifter med behov høyt utdannet personell og stimulere til flere arbeidsplasser for kvinner.
Ansvar: Kommunens politiske og administrative ledelse Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen
: Delmål 3 – regionale tiltak
Kjøttdisken i Eurospar på Brokelandsheia ble ”norgesberømt” på kort tid.
Økt regionalt samarbeid er et prioritert område for politikere og administrasjon i planperioden.
Tiltak 1: Regionalt næringsfond og VÅG-midlene
Arbeide for å enda bedre utnyttelse av tilskuddsmulighetene som ligger i regelverket til Regionalt næringsfond og aktiv bruk av VÅG-midlene.
Ansvar: Kommunen og næringsfondet Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Regionalt næringsfond og VÅG-midlene
Tiltak 2: Samarbeid i jern- og metall-bransjen
Arbeide aktivt for å stimulere til økt samarbeid og mellom- og utnytting av klyngefordelene i jern- og metallbearbeidende bedrifter i østregionen som til sammen årlig omsetter for over 1 mrd. kroner.
Ansvar: Kommunen og næringen Fremdrift: Kontinuerlig Budsjett/finansiering: Næringen selv
Tiltak 3: Samarbeid i Østre Agder
Bidra til å utvikle samarbeidet i Østre Agder på områder der dette er mer tjenlig enn samarbeid i østregionen.
Arbeide for å etablere en inngangsportal til Sørlandet på Brokelandsheia og andre utkanter i Aust- og Vest- Agder.
Ansvar: Kommunene i Østre Agder, Agderrådet og ”grensekommunene”
Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunene, Aust-Agder fylkeskommune og fylkesmannen
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 12 av 15
Tiltak 4: Samarbeid med Kragerø, Drangedal og Nissedal i utmarkssaker
Samarbeide om utviklingsprosjekt i skogsområdene mellom kommunene ved tilrettelegging for turisme og friluftsliv.
Ansvar: Kommunene og grunneiere Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunene, grunneiere og offentlige tilskudd
: Delmål 4 – fysisk tilrettelegging
Fysisk tilrettelegging for utvikling av det eksisterende næringsliv og for nyetableringer er en av de viktigste rammebetingelser det offentlige kan påvirke. I tillegg kommer tilrettelegging slik at de som bor og arbeider i kommunen opplever god livskvalitet.
Tiltak 1: Næringstomter på Brokelandsheia
Arbeide for til enhver tid å ligge i forkant med ledige byggeklart og attraktivt næringsareal.
Ansvar: Kommunen Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen
Trebearbeiding har med flere mindre bedrifter blitt en viktig nisjenæring i Gjerstad.
Tiltak 2: Attraktive boligtomter
Medvirke til at det blir planlagt attraktive boligtomter og til enhver tid ha ledige byggeklare boligtomter og forhåndsgodkjente boligområder i alle deler av kommunen.
Ansvar: Kommunen og berørte grunneiere Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen og berørte grunneiere
Tiltak 3: Godt kultur- og friluftstilbud og gode barnehage- og skole/SFO- tilbud
Arbeide aktivt for å opprettholde et best mulig tilbud på disse områdene. Ansvar: Kommunen, kulturskolen, lag og foreninger
Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen, kulturskolen og lag og foreninger
: Delmål 5 – næringssatsinger
Næringssatsingen har som mål å styrke og videreutvikle de næringer der vi er sterke og i tillegg tiltrekke nyetableringer.
Tiltak 1: Videreutvikle de næringer der vi er sterke
Stimulere til innovasjon, nyutvikling og knopskyting ved offensiv tilrettelegging for disse næringene gjennom arealtilrettelegging og god kommunikasjon.
Ansvar: Næringen og kommunen Fremdrift: Kontinuerlig
Budsjett/finansiering: Kommunen, næringen selv, Regionalt næringsfond og VÅG-midlene
Tiltak 2: Etablere utleiekontor/etablererkontor i eksisterende bedrift på Brokelandsheia
Arbeide for å få etablert et eget kontor i en eksisterende bedrift med egnet utstyr der nyetablerere og andre kan benytte i en overgangsfase.
Ansvar: Kommunen og bedriftene Fremdrift: I løpet av planperioden
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 13 av 15
Budsjett/finansiering: Kommunen og den aktuelle bedrift
: Delmål 6 – profilering/markedsføring
Bygge Gjerstad som merkevare og markedsføre Gjerstad som en god bostedskommune, en kommune som er i vekst og utvikling og der det er lett å etablere bedrifter.
Tiltak 1: Markedsføring av kommunen på internett og i andre medier
Aktivt bruk av kommunens hjemmeside på internett og andre aktuelle og relevant nettsteder til aktiv informasjon om kommunen og Brokelandsheia.
Ansvar: Kommunen og næringslivet Fremdrift: Kontinuerlig Budsjett/finansiering: Kommunen
Tiltak 2: Fullføre prosjektet ”Utflytta gjersdølinger”
For kommunen og næringslivet er det viktig at utflyttet Gjerstad-ungdom flytter tilbake og bidrar med fagkunnskap og kunnskap og erfaringer fra andre områder i landet. Dette vil skape en bredere grobunn for videreutvikling av næringslivet og bo- og levegrunnlaget i kommunen.
Ansvar: Kommunen
Fremdrift: I løpet av planperioden Budsjett/finansiering: Kommunen
Tiltak 3: Etablere landemerke på Brokelandsheia
Et eget landemerke, for eksempel en større ”Sørlandsportal”, som blikkfang og symbol som vil bli husket av veifarende (jfr 6.3 tiltak 3)
Ansvar: Kommunen, Øst i Agder og Agderrådet Fremdrift: I løpet av planperioden
Budsjett/finansiering: Kommunen, Aust-Agder fylkeskommune, næringslivet
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 14 av 15
Vedlegg til strategisk næringsplan
LISTE OVER OFFENTLIGE VEIER SOM ER FLASKEHALSER FOR SKOGBRUKET
Skogbruket i kommunen er en av de største brukerne av offentlige veier i forhold til transport av last. I den nyeste forskriften er det lov til å kjøre med 10 tonn akseltrykk på normalt gode veier slik det også har vært før. Total vekt er imidlertid økt fra 50 til 56 tonn (problem med broer) og tilhengeren er økt fra 18,75 meter til 22 meter (problem i kurvatur). Dette innebærer at det nå er flere veger hvor en ikke kan kjøre med fulle lass lenger.
Når tømmerbiler ikke kan kjøre med fulle lass må de kjøre inn med bilen uten henger først, for så å fylle over på hengeren, før de igjen må inn og fylle bilen, koble på hengeren og så kjøre. Dette kalles kipping, og skogeier må betale et kippetillegg på ca 25kr/m3.
De mest prekære utfordringene ligger på de veiene hvor en risikerer at tømmerbilene ikke vil kjøre med det nye materiellet som nå er blitt vanlig etter forskriftsendringen.
Veier som er så dårlige at en risikerer/har full stans i tømmertransporten
Navn | Hovedproblem | Kostnad for skogbruket* | Kostnad tiltak (Veiledende) |
78 Nedre Eikeland (Fylkesveg) | 8 tonn og maks 40 tonn bru | 45 000 kr | 1,2 mill |
Kvernvegen – Hegdebråte (kom veg) | Kurvatur (akseltrykk 8 tonn) | 45 000 kr | 150 000 min 400 000 (10 t) |
73 Krossen-Ausland (Fylkesveg) | Høydebegrensning | 36 000 kr** | 1-5 millioner |
*Kostnadene for skogbruket er regnet ut ved at det er beregnet et mulig årlig hogstkvantum innen hvert område, som gir en kostnad når en ganger dette med kippetillegget på 25 kr/m3.
** På denne veien kommer ingen tømmerbiler inn. Tapet for skogbruket er derfor angitt som årlig hogstkvantum ganget med forventet netto til skogeier.
Fv 78 er prioritert på topp, siden en ulykke i forbindelse med broa anses som alvorlig. På den kommunale vegen til Hegdebråte har tømmerbilene klart å komme frem, men marginene er så små at det ikke er tilrådelig å la dette fortsette.
Vi har flere kommunale veier som er klassifisert til 8 tonn akseltrykk på grunn av at veiene har for dårlig oppbygning. Ved fornuftig bruk når det er tele i bakken er det imidlertid uproblematisk å ha kjøre på disse veiene med 10 tonn.
Kommunale veier med 8 tonn akseltrykk
Navn | Kostnad hvis en måtte betale kippetillegg | Kostnad tiltak |
11-28 Mykland - Vestøl | 100 000 kr | 400 000 til kryss Kleivannsvegen 1 mill til Vestøl |
11-21 Presteveien | 80 000 kr | 5 mill |
På Vestølveien har det de siste årene blitt oppjustert noen svake partier. Når det gjelder denne veien, er det et parti ved Myklandstjenna som må steinsettes for å kunne kjøre alt tømmeret som ligger til Kleivvannsvegen forsvarlig. Dette utgjør ca 50 % av tømmervolumet.
Nesten hele Presteveien har så dårlig oppbygning at den må skiftes ut for å tåle 10 tonn.
Vår ref: 2010/177 Strategisk næringsplan 2010 - 2013 Side 15 av 15
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 08.03.2010 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2009/1572-11 / 033 | 37 11 97 22 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/27 | Kommunestyret | 25.03.2010 |
Navnekonkurranse for "ny-skolen" - innstilling fra utsmykkingskomiteen
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret slutter seg til utsmykkingskomiteens enstemmige innstilling om at den nye ungdomsskolen på Sunde skal hete Abel ungdomsskol
e.
Saksdokumenter:
Kommunestyreprotokoll fra møte 22.10.2009
Saksopplysninger:
Kommunestyret vedtok følgende under eventuelt i møtet 22.10.2009:
”- Ordføreren foreslår at kommunen arrangerer en navnekonkurranse for den nye ungdomsskolen, og foreslår at utsmykkingskomiteen for Sunde skole får mandat til å lyse ut en navnekonkurranse. Ordføreren ber kommunestyret votere over forslaget.”
Forslaget ble vedtatt mot 8 stemmer.
Utsmykkingskomiteen, som består av Ragnhild Løvdal Kveim (leder), Kai Ove Sandåker og Knut Hagelia, sørget for utlysing av navnekonkurransen i form av en annonse i Aust-Agder Blad, pressemelding samme sted samt på kommunens nettside og på www.gjerstad.org.
Fristen for å komme med forslag ble satt til 1. februar 2010.
Da fristen var utløpt, hadde det kommet inn navneforslag fra 10 personer. Forslagene fordelte seg slik:
Gjerstad ungdomskole (4 forslag) Visedal ungdomskole (3 forslag)
Niels Henrik Abel ungdomskole (2 forslag) Sunde skole (2 forslag)
Sunde ungdomskole (1)
Magnhild Hagelia ungdomskole (1) Visedal skole (1)
Gjerstad ungdomskole - Niels Henrik Abels minne (1) Abel-skolen (1)
Niels Henrik Abel skole (1) Abels skole (1)
Abel ungdomsskole (1)
Av disse forslagene har utsmykkingskomiteen samlet seg om å anbefale Niels Henrik Abel skole overfor kommunestyret.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen øvrige merknader i saken.
Dato: | 24.02.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2006/1351-7 / 033 | 37 11 97 36 |
Dato: | 24.02.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2006/1351-7 / 033 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/28 | Kommunestyret | 25.03.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/28 | Kommunestyret | 25.03.2010 |
Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Avtale om sekretariatsfunksjon mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper frem til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.
Saksdokumenter:
Notat fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS datert 24.09.2009.
Saksopplysninger:
Kontrollutvalget fattet i møte 25.11.2009 slikt enstemmig vedtak:
”Kontrollutvalget anbefaler at avtalen mellom fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Gjerstad kommune forlenges. Avtalen løper fram til 31.12.2011 med ett års gjensidig oppsigelsesfrist.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen opplever den eksisterende ordningen som hensiktsmessig, og innstiller følgelig på å videreføre denne.
Arendal-Birkenes-Froland-Gjerstad-Grimstad-Lillesand-Risør-Tvedestrand-Vegårshei-Åmli
Til kontrollutvalgene
SEKRETARIATSFUNKSJONEN FOR KONTROLLUTVALGENE - EVALUERING AV DAGENS ORDNING OG ANBEFALING OM FORLENGELSE AVA VTALER
Som en konsekvens av endringene i kommuneloven og forskrifter for revisjon og kontrollutvalg av 01.07.04, ble det i 2005 etablert en sekretariatsordning innenfor regelverket som innebærer at kontrollutvalgene i de..10 kommuner som revideres av Arendal Revisjonsdistrikt IKS inngikk avtaler·om kjøp av sekretærtjenesten av fylkesrevisjonen i Aust-Agder og Kristiansand Revisjonsdistrikt II<.S. Disse avtalene er videreført ut 2009.
Tilsvarende avtaler ble fremforhandlet i deler av Vest-Agder (fylkeskommunen og 4 kommuner). Aust- og Vest-Agder fylkeskommuner og 2 kommuner i Vest-Agder kjøper tjenesten av oss.
Setesdal-kommunene valgte tidlig å slutte seg til det etablerte sekretariatet for kontrollutvalg som betjener kommunen vest i Vest-Agder, og som de har et visst fellesskap med. Til nå har verken Vest-Agder fylkeskommune eller kommunene Kristiansand, Vennesla, Søgne og Songdalen funnet det naturlig å gå inn i dette samarbeidet.
Sekretariatsordningen hos oss ble i sin tid etablert som en midlertidig løsning i påvente av en mer permanent organisering. Forutsetningen var imidlertid at denne løsningen tilfredsstiller lovkravene, og at kontrollutvalgene skulle få tilstrekkelig og kompetent sekretærbistand. Fra kontrollutvalgenes side har det hele tiden vært en målsetting om at tjenestens innhold skulle tilsvare tidligere "normalaktivitet" og således ikke føre til økte utgifter for kommunene.
Kommunene fikk ved etableringen overført midler fra distriktsrevisjonens budsjett tilsvarende dette, mens økt aktivitet som følge av flere møter, mer saksutredning for sekretærene og større deltakelse på kurs for kontrollutvalgets medlemmer vil medføre merutgifter for kommunene. Denne evt. aktivitetsøkning ligger utenfor revisjonens ansvarsområde, og må styres av kontrollutvalget selv. Av tilbakemeldinger vi har fått fra kontrollutvalgenes sekretærer, synes det som om intensjonen om "normalaktivitet" i hovedsak er fulgt, og at kommunene rent unntaksvis har måttet overføre mer midler til kontrollutvalgene- som følge av økt aktivitet.
Revisjonsenhetens syn er at ordningen har fungert tilfredsstillende for alle parter. Revisjonsenheter i Aust-Agder har siden etableringen av dagens ordning vurdert alternative organisasjonsformer - f.eks. eget selskap for sekretariatet (interkommunale samarbeidsformer). Vi har også avventet resultatet av utredninger om ny regiondannelse på Sørlandet, uten at dette har medført noen reelle avklaringer. Det var forventet at spørsmålet om større region var blitt behandlet i perioden 2006 - 2009, og at resultatet kunne legges til grunn ved vurdering av sekretariatsløsninger.
1
For vår del er det vært naturlig å se på alternative løsninger for kommuner revidert av Arendal Revisjonsdistrikt IK.S og Aust-Agder fylkeskommune. Siden sekretariatsløsningen i vårt område også omfatter Kristiansand Revisjonsdistrikt IKS og fylkesrevisjonen i Vest-Agder, er også disse enhetene konsultert, og slutter seg til våre vurderinger. Aktuelle fremtidige løsninger kan være å danne eget selskap, ansette egen sekretær, kjøpe tjenesten eksternt, slutte seg til etablerte selskaper i Telemark eller Vest-Agder eller fortsette dagens ordning.
Forarbeidet til valg av løsning er omstendelige og formelle prosesser, som.krever omfattende forarbeid og saksbehandling. Vi har internt i revisjonsenhetenedrøftet dette, og vår konklusjonen er at det anses lite fonnålstjenlig nå å sette i gang en prosess i kommuner og fylkeskommuner for å etablere en pennanent ordning fra.og med O1.01.2010, blant annet fordi en evt. regiondannelse vil påvirke dette arbeidet. Når regionspørsmålet er avklart, vil det være rett tidspunkt også å se på alternative sekretariatsløsninger.
Det er gitt klare signaler fra våre kommuner/fylkeskommunen om å tilrettelegge en så rasjonell og ubyråkratisk sekretariatsordning som mulig innenfor gjeldende regelverk. Sammenlignet med andre løsninger, er dagens ordning uten tvil er den rimeligste løsning for kommunene/fylkeskommunene. Med den anstrengte kommuneøkonomien som p.t. råder, synes også dette å måtte tillegges vekt. Dersom kontrollutvalget ellers er tilfreds med måten utvalget betjenes, bør dagens ordning kunne prolongeres.
Med bakgrunn i dette, og i påvente av en større klarhet i fremtidige regioner, anbefales det at kommunene/fylkeskommunene forlenger avtalene som regulerer dagens sekretariatsordning med to år, det vil si ut 2011. Vi forventer at det i fellesskap mellom kontrollutvalg, sekretariat og revisjon vil bli utredet hvordan sekretariatsordningen kan løses for fremtiden - til beste for våre kommuner/fylkeskommuner.
Knut-Thore Lars; \_
revisjonssjef
2
Dato: | 10.03.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/436-2 / 004 | 37 11 97 50 |
Dato: | 10.03.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/436-2 / 004 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/29 | Kommunestyret | 25.03.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/29 | Kommunestyret | 25.03.2010 |
Årsmelding for kontrollutvalget for 2009 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar årsmeldingen til orientering.
Saksdokumenter:
Ekspedisjon fra kontrollutvalget med årsmelding (følger vedlagt).
Saksfremlegg
Saksopplysninger:
Ihht. utfyllende reglement for kontrollutvalget, senest endret av kommunestyret den 16.12.04 heter det blant annet at utvalget skal legge fram årsrapport til kommunestyret om egen virksomhet til orientering.
Kontrollutvalget har i sitt møte den 3.3.då. behandlet egen årsmelding, og fattet slikt enstemmige vedtak i sak 04:
"Årsmelding for kontrollutvalget i Gjerstad kommune for 2009 oversendes kommunestyret til orientering."
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler kommunestyret å ta årsmeldingen til orientering.
KONTROLLUTVALGET
ÅRSMELDING FOR 2009
1
GJERSTAD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET
ÅRSMELDING FRA KONTROLLUTVALGET FOR 2009
Innlednin2
Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2009. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.
Kontrollutvalget skal årlig legge frem rapport for kommunestyret om virksomheten. Kontrollutvalget avgir med dette årsmelding for 2009. Denne skal gi et bilde av utvalgets formelle rolle, instruks, forholdet til revisjonen og de viktigste saker som er behandlet i året med vurdering.
Medlemmer: Else Uyar, leder Anders Lunden, nestleder Jan Fred Pedersen | KRF AP FRP | Varamedlemmer: l. Gjeruld Lunden | V H AP |
Brede Gustavson
AlfFjeldstad
Kontrollutval2ets formelle stillin2
Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.
Etter Kommuneloven er kommunestyret pålagt å opprette et eget kontrollutvalg som skal forestå det løpende tilsyn og kontroll med den kommunale forvaltning og de folkevalgte organ som kommunestyret har opprettet. Tilsynet og kontrollen skjer på vegne av kommunestyret. Regler for valg av medlemmer til kontrollutvalget er fastsatt i egen forskrift. Det er strenge begrensninger i hvem som er valgbare til utvalget.
Intern og ekstern kontroll
Fra og med 01.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.
Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.
Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.
Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.
Fra og med 01.07.04 ble kommunelovens bestemmelser om kontrollutvalg noe endret, og det ble gitt ny forskrift for kontrollutvalget med virkning fra samme dato. Forskriften er gitt i medhold av kommuneloven og er bindende. I forskriften er det tatt inn utførlige regler om saksbehandlingen i utvalget. Gjerstad kommunestyre har i tillegg vedtatt egne utfyllende regler for kontrollutvalget.
Etter kommuneloven er ansvaret for internkontrollen tillagt kommunen selv. Dette omfatter både kontroll med forvaltning av kommunens midler, legalitetskontroll og saksbehandlingsrutiner. Denne internkontrollen utøves delvis av administrasjonen eller av kontrollutvalget på vegne av kommunestyret.
Revisjonen skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet den økonomiske internkontrollen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.
Fylkesmannens eksternkontroll omfatter kommunens økonomiplaner/forvaltning og behandling av lovlighetsklager. Fylkesmannen kan dessuten på eget initiativ ta opp saker han blir kjent med.
2
Kontrollutval2ets forhold til revisfonen 02 sekretariatet
Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fått tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.
Fra og med O1.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2009.
Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.
Utvalget skal føre tilsyn med og holde seg orientert om revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er med og prioriterer de oppgaver (herunder forvaltningsrevisjonsoppgaver og selskapskontroll) som revisjonen skal utføre i løpet av året. Samspillet med revisjonen har vært viktig. Forholdet mellom kontrollutvalget og revisjonen er godt, og utvalget har fått tilgang på de opplysninger som det har vært behov for.
Fra og med O1.01.05 har sekretærhjelp og saksforberedelse til kontrollutvalget vært kjøpt fra Aust Agder fylkesrevisjon. Dette har sammenheng med at forskrift for kontrollutvalg ble endret, med den følge at kommunens utøvende revisor ikke lenger kunne være sekretær for utvalget. Den praktiske løsningen som er valgt for Gjerstad, har fungert tilfredsstillende også i 2009.
Normalt vil kontrollutvalget få saker fremmet av revisjonen og sekretariat, men utvalget kan også ta opp saker av eget initiativ eller etter anmodning/pålegg fra kommunestyret.
Kontrollutval2ets arbeid 02 oversikt over behandlede opp2aver
I 2009 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.
I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2009 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.
I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.
I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.
Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.
I 2009 har kontrollutvalget hatt 4 møter og behandlet 21 saker.
I pkt 7 gis en oversikt over de oppgaver som var planlagt utført i 2009 og hvilke oppgaver som er overført til nytt år.
I pkt 8 gis det en nærmere kommentar til de enkelte oppgaver.
I pkt. 9 og 10 gis en skjematisk oversikt over hhv. gjennomførte forvaltningsrevisjonsprosjekter og selskapskontroller.
Pkt 11 viser en oversikt med kommentarer over oppgaver som utvalget har behandlet som ikke sto på den prioriterte listen i årsplanen. Dette er faste årlige oppgaver samt nye oppgaver som utvalget har tatt opp i løpet av året.
Oversikt over status for planla2te oool!aver
I vedtatt plan for år 2009 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Noen saker er blitt videreført fra tidligere år. Følgende saker sto oppført på årsplanen for 2009:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
Likvidområdet
NAV
Store utbyggingsprosjekt
Følgende oppgave er påbegynt i 2009, men ikke ferdigstilt:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
Likviditetsområdet
Oppgavene videreføres i 2010 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2010.
I vedtatt plan for år 2009 ble en rekke oppgaver prioritert i samarbeid med revisjonen. Noen saker er blitt videreført fra tidligere år. Følgende saker sto oppført på årsplanen for 2009:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
Likvidområdet
NAV
Store utbyggingsprosjekt
Følgende oppgave er påbegynt i 2009, men ikke ferdigstilt:
IKT - sikkerhet og sårbarhet
Likviditetsområdet
Oppgavene videreføres i 2010 og står på kontrollutvalgets årsplan for 2010.
Merknader til de behandlede saker
Ingen forvaltningsrevisjonsprosjekter er kommet til sluttbehandling i 2009. Se for øvrig pkt nr 9.
Ingen forvaltningsrevisjonsprosjekter er kommet til sluttbehandling i 2009. Se for øvrig pkt nr 9.
3
Prosjekt | KU - behandlet | KU -vedtak | Kommentarer |
Likvidområdet | Årsplan 2009 | Sak: 21/08 | Prosjektet forventes ferdig i februar 2010. |
IKT-sikkerhet og | Prosjektplan | Vedtak: | |
sårbarhet | behandlet i KU | Kontrolutvalget tar prosjektplan | Prosjektet forventes sluttført i |
15.04.09- sak | for IKT-sikkerhet og sårbarhet i | løpet av 1. halvår 2010. | |
10/09. | Gjerstad kommune datert | ||
30.04.09 til orientering. | |||
Store investeringsprosiekter | Overføres til 2010. | ||
NAV | Overføres til 2010 |
Prosjekt | KU - behandlet | KU -vedtak | Kommentarer |
Likvidområdet | Årsplan 2009 | Sak: 21/08 | Prosjektet forventes ferdig i februar 2010. |
IKT-sikkerhet og | Prosjektplan | Vedtak: | |
sårbarhet | behandlet i KU | Kontrolutvalget tar prosjektplan | Prosjektet forventes sluttført i |
15.04.09- sak | for IKT-sikkerhet og sårbarhet i | løpet av 1. halvår 2010. | |
10/09. | Gjerstad kommune datert | ||
30.04.09 til orientering. | |||
Store investeringsprosiekter | Overføres til 2010. | ||
NAV | Overføres til 2010 |
Sk•'.1emaf1ks overs1'kt
over orvaItnm2srev1s.1onspros.1'ke ter
Skjematisk oversikt over 2.1ennomførte selskapskontroller 2006-2009 - fase 1
Selskap | KU - behandl KU - vedtak | Kommentarer | |
Lisand Industrier AS Ny utvidet selskapskontroll (fase 2) blir behandlet i KU i mars 2010. | Behandlet i KU 26.04.06, sak 09/06 | Rapporten tatt til etterretning og oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber om å bli forelagt en egen sak når kommunen har etablert nye rutiner m.h.t. rapportering m.v. i forhold til selskapet. | Rapporten konkluderer med at Gjerstad kommunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende iht. kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Men en har registrert enkelte mangler mht formalisert rapportering. Rapporten utdelt kommunestyret til orientering 19.10.06 |
Risør- og Tvedestrand | Behandlet i KU 29.11.06, sak 23/06 | Rapporten tatt til etterretning og oversendt kommunestyret til orientering. Kontrollutvalget ber om å bli forelagt en egen sak når kommunen har etablert nye rutiner m.h.t. rapportering m.v. i forhold til selskapet. | Rapporten konkluderer med at Gjerstad kommunes forvaltning av sin eierinteresse i selskapet synes å fungere tilfredsstillende iht kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det påpekes manglende rutiner for rapportering m.v. i forhold til selskapet. Rapporten utdelt kommunestyret til orientering 7.12.06 |
Avfallsselskap AS | |||
Ny utvidet | |||
selskapskontroll (fase | |||
2) blir behandlet i KU | |||
i mars 2010. | |||
Aust-Agder Kultur historiske senter IKS | Behandlet i KU Rapport utarbeidet av Aust-Agder 12.09.07, sak fylkesrevisjon, datert august 2008, 16/07 om gjennomført selskapskontroll i Aust-Agder Kulturhistoriske senter tas til etterretning. Kontrollutvalget ber om at kommunen vurderer å etablere rutiner for opplæring av styremedlemmer samt rapporteringsrutiner til kommune styret. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering. | Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det kommenteres muligheten for opplæring for de som opptrer på kommunens vegne i selskapet. | |
Arendal Revisjonsdistrikt IKS | Behandlet i KU Rapport utarbeidet av Aust-Agder 06.12.07, sak fylkesrevisjon, datert oktober 2007, 20/07. om gjennomført selskapskontroll i Arendal Revisjonsdistrikt IKS tas til etterretning. Rapporten oversendes kommunestyret til orientering. | Rapporten inneholder ingen vesentlige bemerkninger. Det fremgår av rapporten at forvaltningen av eierinteressene synes å fungere tilfredsstillende etter kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Det anbefales å utarbeide instruks og opplæring for de som opptrer på kommunens |
4
I vegne i selskapet.
Oversikt over andre behandlede o aver
I 2009 har kontrollutvalget behandlet en rekke saker utover de oppgavene som ble prioritert: Sak 02/09: Revisors vurdering av sin uavhengighet.
" 03/09: Ifølge forskrift om revisjon§ 15 skal oppdragsansvarlig revisor minimum hvert år avgi en skriftlig egenvurdering av sin uavhengighet til
kontrollutvalget. Slik egenerklæring er forelagt av oppdragsansvarlig regnskapsrevisor og forvaltningsrevisor og behandlet av kontrollutvalget.
Sak 04/09: Årsmelding 2008 for kontrollutvalget.
Kontrollutvalget har iht til reglementet skrevet årsmelding for sin virksomhet i 2008. Kommunestyret har tatt årsmeldingen til orientering.
Sak 08/09: Årsregnskap for 2008 Gjerstad kommune
Kontrollutvalget har iht vedtatt prosedyre behandlet årsregnskapet for Gjerstad kommune i 2008 og avgitt uttalelse til kommunestyret.
Sak 09/09: Kontrollrapport 2008 vedr. skatteoppkreverfunksjonen - årsmelding fra skatteoppkreveren.
Revisjon og kontroll av skatteregnskapet utøves av riksrevisjonen og skattefogden. Årsmeldingen for 2008 ble tatt til orientering.
Sak 14/09: Budsjett for 2010 for den samlede kontrollvirksomhet
Iht. § 18 forskrift for kontrollutvalget fremmet kontrollutvalget forslag til budsjett for den samlede kontrollvirksomhet til kommunestyret. Forslaget ble oversendt rådmannen den 1.10.09.
Sak 18/09: Årsplan for 2010 for kontrollutvalget
Kontrollutvalgets årsplan for 2010 ble sendt kommunestyret for behandling. Kommunestyret tok planen til etterretning i møte 28.01.2010.
Sak 19/09 Sekretariatsfunksjonen for kontrollutvalget etter 2009
Kontrollutvalget anbefalte en videreføring av avtalen med fylkesrevisjonen i Aust-Agder for årene 2010 og 2011. Anbefalingen ble oversendt kommunen 26.11.09.
Ordfører har ikke benyttet sin rett til å delta i kontrollutvalgets møter. Rådmann/økonomisjef har vært innkalt ved behov for å orientere om saker.
Arbeidsfordelin2 i kontrollutval2et
For perioden har kontrollutvalget opprettholdt den praksis at kontakten med politiske utvalg fordeles blant utvalgets medlemmer. Oppgaven omfatter oppfølging av vedtak, og forutsetter at innkalling, saksliste og protokoll etter møtene blir sendt til utvalgets medlemmer. Kontrollutvalgets leder har informert kommunestyret om utvalgets arbeid og lagt fram årsmeldinger og planer. Dokumentene og ansvar for oppfølging er fordelt slik:
Kommunestyret Driftsstyret Administrasjonsutvalget
: Alle medlemmer
: Alle medlemmer
: Leder
5
Konklusioner O!! avsluttende kommentarer
Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.
Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlag/or, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2009, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.
Kontrollutvalgets årsmelding legges med dette frem for kommunestyret til orientering.
Arsmeldingen gir kommunestyret grunnlag/or, ved å sammenligne årsplan og årsmeldingfor 2009, å følge med på om de av kommunestyret vedtatte oppgaver og målsettingfor kontrollutvalget er eller blir fulgt opp.
Gjerstad, 3. mars 2010 Else Uyar (sign.) Leder
6
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 29.04.2010
Tid: 18:30 – 21:15
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Knut Hagelia MEDL AP
Elisabeth Songe Gryting MEDL SP
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Knut Erik Ulltveit MEDL SP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Hans Martin Ulltveit Elisabeth Songe Gryting SP
Senada Begic Knut Hagelia AP Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Kai Høgbråt Utvalgssekretær
Fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa møtte og orienterte om prosessen rundt evt. fylkessammenslåing.
Det lykkes ikke å få tak i vararepresentant for Knut Erik Ulltveit. De voterendes antall er således 20.
Det ble bestemt å behandle sak 10/39 etter sak 10/34 pga. innkalt vararepresentant. Protokollen beholder nummerering fra sakslista.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/32 Referatsaker
RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til medlemmene)
RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
PS 10/33 Årsmelding for 2009
PS 10/34 Årsregnskap 2009
PS 10/35 Selskapskontroll i Lisand Industrier AS
PS 10/36 Selskapskontroll i RTA
PS 10/37 Søknad om permisjon fra politiske verv - Elisabeth Songe Gryting PS 10/38 Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan
skolene kan samordne driften
PS 10/39 Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling
PS 10/40 PS 10/41
Eventuelt:
Innkjøp av bærbare pc-er til Abel ungdomsskole
PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - - Protokollen ble godkjent.
PS 10/32 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Rådmannen orienterte om:
Arbeidsmarkedet i Gjerstad og østregionen. Det er opprettet et 3-årig prosjekt der både fylkeskommunen, nav og Gjerstad kommune deltar. Målet er å opprette nye
arbeidsplasser og ta vare på eksisterende arbeidsplasser. Saken vil komme tilbake til politisk behandling senere.
Høring i forbindelse med evt. omstrukturering av politi- og lensmannsetaten. Denne vil komme til politisk behandling i kommunestyret i juni-møtet.
Kommunestyreverksted for bearbeiding av innspill fra folkemøtene om kommuneplan skulle vært i mai-møtet (dette møtet). Dette er ikke klart, og det vil bli et kommunestyreverksted den 20. mai.
Referatsaker ble tatt til orientering.
RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til medlemmene) RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
PS 10/33 Årsmelding for 2009
Årsmelding for 2009 Rådmannens innstilling:
Årsmeldingen tas til etterretning.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 12.04.2010
Saken ble tatt til etterretning.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 19.04.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 20.04.2010 - -
Årsmeldingen ble gått gjennom side for side. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 13.04.2010 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Birger Westlund stilte spørsmål om sin habilitet som enhetsleder. Kommunestyret erklærte han inhabil. Elizabeth Petersen var innkalt som vararepresentant, og tok nå sete.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/34 Årsregnskap 2009 Årsregnskap 2009 Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2009 som viser overskudd kr 3.927.108, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2009. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2009 som viser et udekket beløp på kr 7.862.744 samt et udisponert beløp på kr 376.250 fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2009.
Beløpet dekkes inn som følger: 2220.003 Dekkes ved låneopptak
5588.516 Dekkes ved ubrukte lånemidler
- 376.250 Avsettes til ubundet investeringsfond
Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond
Formannskapets innstilling:
Formannskapet behandler saken i møte den 27.04.10 og innstillingen ettersendes.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken.
Birger Westlund stilte spørsmål om sin habilitet som enhetsleder. Kommunestyret erklærte han inhabil. Elizabeth Petersen var innkalt som vararepresentant, og tok nå sete.
Formannskapets innstilling (identisk med rådmannens innstilling) ble enstemmig vedtatt.
PS 10/35 Selskapskontroll i Lisand Industrier AS Selskapskontroll i Lisand Industrier AS Rådmannens innstilling:
Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Birger Westlund tok igjen sete.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/36 Selskapskontroll i RTA
Selskapskontroll i RTA Rådmannens innstilling:
Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - - Representanten Samuel A. Larsen foreslo følgende tilleggsforslag: ”Kommunestyret ønsker at revisjonens anbefalinger følges opp.”
Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fremsatt av representanten Larsen ble vedtatt med 19 stemmer. 1 representant stemte for rådmannens innstilling.
PS 10/37 Søknad om permisjon fra politiske verv - Elisabeth Songe Gryting
Søknad om fritak frå politiske verv - Elisabeth Songe Gryting Rådmannens innstilling:
Elisabeth Songe Gryting vert friteke frå alle sine politiske verv frå dags dato og ut valperioden.
Hans Martin Ulltveit rykkar opp som fast medlem av kommunestyret.
Mona Hoel rykker opp som 1. vararepresentant, og dei øvrige vararepresentantane rykkar tilsvarande opp.
Som nytt medlem til formannskapet velgast: …………………………. Som nytt varamedlem til administrasjonsutvalet velgast: ……………..
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Representanten Jon Olav Gryting foreslo Kåre Dalane som medlem av formannskapet og varamedlem til administrasjonsutvalget.
Representanten Simen Andreas Aasbø stilte spørsmål om likestillingslova da var oppfylt. Rådmannen opplyste at forslaget fra representanten Gryting ikke var i tråd med likestillingslova, og således var ugyldig.
Det ble så besluttet avholdt gruppemøte.
Representanten Gryting trakk så sitt første forslag, og foreslo Ragnhild Løvdal Kveim som nytt medlem av formannskapet og Kåre Dalane som vararepresentant til administrasjonsutvalget.
Rådmannens innstilling med forslag fremsatt av representanten Gryting ble enstemmig vedtatt.
PS 10/38 Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften
Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften
Rådmannens innstilling:
Utvalget skal bestå av ….. antall medlemmer fra hhv. kommunestyret, lærere, administrasjon, FAU og Gjerstad ungdomsstyre.
Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til utvalg for å vurdere hvordan skolene på en kostnadsbesparende og pedagogisk måte kan samordne driften:
…………………
…………………
…………………
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Representanten Kai Ove Sandåker foreslo følgende til pkt. 1:
”Utvalget skal bestå av 9 medlemmer, hhv 2 oppnevnt fra kommunestyret, 2 fra administrasjonen, 2 fra lærerne, 2 fra FAU og 1 fra Gjerstad ungdomsstyre.
Til pkt. 2 foreslås Ånon Ausland og felles vararepresentant Ragnhild Løvdal Kveim.”
Representanten Inger Løite foreslo Samuel A. Larsen som representant.
Rådmannens innstilling med de forslag som ble satt fram i møtet ble enstemmig vedtatt.
PS 10/39 Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Rådmannens innstilling:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Birger Westlund stilte spørsmål om sin habilitet som enhetsleder og saksbehandler for saken. Kommunestyret erklærte han inhabil. Elizabeth Petersen var innkalt som vararepresentant, og tok nå sete.
Rådmannen opplyste at innstillinga til saken var falt bort, og fremmet følgende innstilling:
”Det fremlagte forslag til ordensreglement for Gjerstad og Fiane skole vedtas”.
Representanten Simen Andreas Aasbø foreslo følgende:
”
Pkt 3 under ”inne” strykes.
Det samme gjør pkt 6 under ”ute”.
+ retting av skrivefeil”.
Det ble votert punktvis.
Punktet ”Generelt” ble enstemmig vedtatt.
Punktet ”inne” ble vedtatt med 17 stemmer. 3 representanter stemte for forslaget til Simen Andreas Aasbø.
Punktet ”ute” ble enstemmig vedtatt.
Punktet ”reaksjonsformer” ble enstemmig vedtatt.
Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling PS 10/40 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 - -
Til interpellasjonen om folkemøte om befolkningsutvikling ba ordføreren om at det ble det satt ned et hurtigarbeidende ad-hoc utvalg på 5 medlemmer, 3 fra de borgerlige og 2 fra sosialistisk side.
Fra borgerlig side foreslås: Kåre Dalane, leder, Knut Erik Ulltveit og Elise Aasbø. Representanten Samuel A. Larsen ba om gruppemøte.
Representanten Inger Løite foreslo følgende medlemmer:
Simen Andreas Aasbø og Samuel A. Larsen og Inger Løite som vararepresentant. Forslaga ble enstemmig vedtatt.
Vedtaket er dermed slik:
Som hurtigarbeidende adhoc utvalg til å utrede muligheter for befolkningsutvikling settes ned følgende komite:
Kåre Dalane, leder
Knut Erik Ulltveit
Elise Aasbø
Simen Andreas Aasbø
Samuel Arnt Larsen Vararepresentant: Inger Løite
Representanten Håkon Sundsli stilte spørsmål om hva som skjer på Sundsmyra. Ordfører og rådmann orienterte om status.
Representanten Kåre Dalene stilte spørsmål om Regionplan Agder var behandles politisk. Rådmannen opplyste at den ikke har vært behandlet politisk.
Representanten Inger Løite spurte ordføreren om det var tatt opp tema om rusbehandling| på styremøte i Østre Agder.
Ordføreren orienterte.
Ordføreren ba om at de politiske partia kom med forslag/innspill til evt. fylkessammenslåing til formannskapsmøtet i juni måned.
PS 10/41 Innkjøp av bærbare pc-er til Abel ungdomsskole Saksprotokoll i Kommunestyret - 29.04.2010 Ordføreren fremmet følgende forslag:
Kommunestyret bevilger kr 350.000 til innkjøp av bærbare pcer til den nye ungdomsskolen. Beløpet dekkes inn ved at følgende investeringer utgår i handlingsprogrammet:
asfaltering Gjerstad skole kr 150.000
vedbu v/kommunehuset kr 200.000 Forslaget ble enstemmig vedtatt.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 29.04.2010
Tid: 18:30
Lovlig forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf. 37 11 97 50, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra Fremskrittspartiet har Gro Anita Gundersen forfall. Tone Elisabeth Sølvberg innkalles til å møte.
Fra Senterpartiet har Elisabeth Songe Gryting forfall. Hans Martin Ulltveit innkalles til å møte.
Fylkesvaraordfører Oddvar Skaiaa møter for å orientere om evt. fylkessammenslåing. Dette starter kl. 18:30 og ventes å vare til ca. kl. 19:15.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Elisabeth Songe Gryting | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/32 Referatsaker
RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til medlemmene)
RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
PS 10/33 Årsmelding for 2009
PS 10/34 Årsregnskap 2009
PS 10/35 Selskapskontroll i Lisand Industrier AS
PS 10/36 Selskapskontroll i RTA
PS 10/37 Søknad om permisjon fra politiske verv - Elisabeth Songe Gryting PS 10/38 Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan
skolene kan samordne driften
PS 10/39 Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling
PS 10/40 Eventuelt:
PS 10/31 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/20 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/21 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/22 Kulturskolen øst i Agder: Årsmelding for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/23 Utredning fra styringsgruppe om fylkessammenslåing (sendt pr. post til med
RS 10/24 Statskog: Årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
Dato: | 06.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/33-6 / 004 | 37 11 97 50 |
Dato: | 06.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/33-6 / 004 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/11 | Arbeidsmiljøutvalg | 12.04.2010 |
10/15 | Eldreråd 2007 - 2011 | 19.04.2010 |
10/7 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 20.04.2010 |
10/11 | Administrasjonsutvalg | 13.04.2010 |
10/29 | Formannskapet | 27.04.2010 |
10/33 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/11 | Arbeidsmiljøutvalg | 12.04.2010 |
10/15 | Eldreråd 2007 - 2011 | 19.04.2010 |
10/7 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 20.04.2010 |
10/11 | Administrasjonsutvalg | 13.04.2010 |
10/29 | Formannskapet | 27.04.2010 |
10/33 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Årsmelding for 2009 Rådmannens innstilling:
Årsmeldingen tas til etterretning.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 12.04.2010
Saken ble tatt til etterretning.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 19.04.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksfremlegg
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 20.04.2010 - -
Årsmeldingen ble gått gjennom side for side. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 13.04.2010 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Rådmannens årsmelding for 2009 (følger vedlagt)
Saksopplysninger:
Årsmeldingen er en rapportering på de målsettinger som kommunestyret vedtok i handlingsprogram og årsplan.
Meldingen gir en vurdering av måloppnåelse og aktivitet, og beskriver status for året 2009. Årsmeldingen er bygd opp etter samme struktur som handlingsprogrammet for 2009-2012 og det er tatt med nye utfordringer som har dukket opp etter at årsplan for 2010 og handlingsprogrammet for 2010-2013 ble lagt fram.
Årsmeldingen er formelt sett rådmannens årsmelding. Dette innebærer i praksis at årsmeldingen ikke skal vedtas av kommunestyret, men tas til etterretning. Kontrollutvalget og de politiske organ som meldingen sendes til på høring, kan komme med kommentarer og merknader til meldingen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Måloppnåelse i 2009 har gjennomgående vært god når det gjelder tjenesteproduksjonen, og det har vært god oversikt og kontroll over den økonomiske utviklingen gjennom året. Den enkelte enhet har hatt god måloppnåelse på de fleste tjenesteområder, og det har også vært jobbet godt med felles mål. Behovet for god oversikt og styring av økonomien er stor siden lånegjelden vil øke sterkt i løpet av 2010, og den økonomiske handlefriheten vil bli tilsvarende
dårligere.
Rådmannen viser ellers til årsmeldingen og til regnskapet for 2009 og finner ikke grunn til å gi ytterligere kommentarer i saksutredningen.
LIKESTILLINGSRAPPORTERING 2009
Kjønnsfordeling – pr. sektor.
Tabell 1 - % av antall kvinner og menn i ulike områder i Gjerstad kommune pr. 1.12.08 og
1.12.09 basert på PAI-registeret.
Kvinner | %- andel | Menn | %- andel | Totalt 2008 | Kvinner | %- andel | Menn | %- andel | Totalt 2009 | |
TOTALT *) | 197 | 80 | 49 | 20 | 244 | 210 | 81 | 49 | 19 | 259 |
ADM. ENHET | 8 | 53 | 7 | 47 | 15 | 7 | 54 | 6 | 46 | 13 |
OPPVEKST | 63 | 75 | 21 | 25 | 84 | 69 | 75 | 23 | 25 | 92 |
PP-tjeneste | 2 | 100 | 0 | 0 | 2 | 2 | 100 | 0 | 0 | 2 |
Grunnskole | 32 | 62 | 20 | 38 | 52 | 37 | 63 | 22 | 37 | 59 |
Barnehage | 29 | 97 | 1 | 3 | 30 | 29 | 97 | 1 | 3 | 30 |
Skolefritidsord. | 6 | 86 | 1 | 14 | 7 | 7 | 88 | 1 | 13 | 8 |
HELSE/SOSIAL | 114 | 94 | 7 | 6 | 121 | 123 | 95 | 7 | 5 | 130 |
Administrasjon | 6 | 67 | 3 | 33 | 9 | 1 | 50 | 1 | 50 | 2 |
Alm. helsevern | 13 | 100 | 0 | 0 | 13 | 13 | 100 | 0 | 0 | 13 |
Alders- sykehjem | 47 | 94 | 3 | 6 | 50 | 69 | 96 | 3 | 4 | 72 |
PU | 25 | 96 | 1 | 4 | 26 | 25 | 96 | 1 | 4 | 26 |
Hjemmehjelp- /sykepleie | 26 | 96 | 1 | 4 | 27 | 17 | 100 | 0 | 0 | 17 |
Sosialhjelp | 3 | 100 | 0 | 199 | 3 | 5 | 71 | 2 | 29 | 7 |
KULTUR | 1 | 50 | 1 | 50 | 2 | 2 | 67 | 1 | 33 | 3 |
TEKNISK | 11 | 50 | 11 | 50 | 22 | 12 | 52 | 11 | 48 | 23 |
YMSE **) | 3 | 50 | 3 | 50 | 6 | 3 | 50 | 3 | 50 | 6 |
UOPPGITT | 0 | 50 | 1 | 50 | 1 | 1 | 50 | 1 | 50 | 2 |
Oversikten viser at det høy kvinneandel i alle sektorer.
*) I summen ”Totalt” (øverste kolonne) – avviker summen dersom en legger sammen tallene innenfor sektorene, dette fordi en ansatt kan jobbe innenfor flere sektorer.
**) Ymse – er en sekkepost for ansatte som ikke kommer inn under de øvrige kategoriene som er definert i henhold til B-rundskriv 200/09 fra KS.
Kjønn og lønn.
Tabell 2. Lønnsutvikling for fast- og timelønte hoved- og bistillinger i Gjerstad kommune for 2008 og 2009.
Tall pr. 1.12.2008 og 1.12.2009 basert på PAI-registerert.
Kjønn | Måneds- fortjeneste 2008 | Grunnlønn 2008 | Endring i måneds- fortjeneste 2007-2008 | Endringer i grunnlønn 2007- 2008 | Ansatte 2008 | Årsverk 2008 | Endring i årsverk 2007- 2008 |
Kvinner og menn | 30.726 | 28.923 | 7,1 % | 7,1 % | 246 | 191 | 7,2 % |
Kvinner | 30.108 | 27.931 | 7,4 % | 6,9 % | 197 | 147 | 6,9 % |
Menn | 32.760 | 32.186 | 6,0 % | 7,6 % | 49 | 45 | 8,1 % |
Kjønn | Måneds- fortjeneste 2009 | Grunnlønn 2009 | Endring i måneds- fortjeneste 2008-2009 | Endringer i grunnlønn 2008- 2009 | Ansatte 2009 | Årsverk 2009 | Endring i årsverk 2008- 2009 |
Kvinner og menn | 31.469 | 29.584 | 2,4 % | 2,3 % | 259 | 203 | 6,0 % |
Kvinner | 30.802 | 28.577 | 2,3 % | 2,3 % | 210 | 106 | 8,8 % |
Menn | 33.934 | 33.308 | 3,6 % | 3,5 % | 49 | 43 | - 3,1 % |
Tabell 3 - Lønnsforhold justert for ulike faktorer, fastlønte hovedstillinger i Gjerstad kommune. Gjennomsnittlig fortjeneste pr. månedsverk for kvinner i prosent av menns lønn. Tall pr. 1.12.2007, 1.12.2008 og 1.12.2009.
Årstall | ||||||
2007 | 2008 | 2009 | ||||
Justert for | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns | Kvinners måneds- fortjeneste i % av menns | Kvinners grunnlønn i % av menns |
Alder | 92 | 88 | 92 | 87 | 91 | 86 |
Ansiennitet | 91 | 88 | 92 | 87 | 91 | 86 |
Arb.takergr. | 99 | 98 | 99 | 96 | 99 | 96 |
St. kode | 97 | 97 | 97 | 95 | 97 | 96 |
Utdanning | 96 | 94 | 94 | 91 | 93 | 91 |
Selv med justering av disse faktorene, er trenden at avstanden til reell likelønn mellom kvinner og menn i kommunen større i dag enn i 2007.
Tiltak:
Ved tilsetting og lokale lønnsforhandlinger å påse og arbeide aktivt for reell likelønn.
Kjønn og stillingsprosent.
Tabell – 4 - Ansatte fordelt på stillingsprosent og kjønn – Tall pr 1. desember det enkelte år:
Årstall | |||||||||
2006 | 2007 | 2008 | 2009 | ||||||
Stilling- % | Kjønn | Ant. ansatte | prosent | Ant. ansatte | prosent | Ant. ansatte | prosent | Ant. ansatte | prosent |
0- 24,9 % | Kvinner og menn | 22 | 8,4 | 20 | 8,4 | 11 | 4,5 | 12 | 4,7 |
Kvinner | 10 | 4,9 | 9 | 4,9 | 8 | 4,1 | 8 | 3,8 | |
Menn | 12 | 20,3 | 11 | 20,4 | 3 | 6,1 | 4 | 8,2 |
25- 49,9% | Kvinner og menn | 15 | 5,7 | 13 | 5,5 | 15 | 6,1 | 12 | 4,7 |
Kvinner | 12 | 5,9 | 12 | 6,5 | 15 | 7,6 | 11 | 5,3 | |
Menn | 3 | 5,1 | 1 | 1,9 | - | - | 1 | 2,0 |
50- 74,9 % | Kvinner og menn | 62 | 23,7 | 63 | 26,5 | 64 | 26,0 | 63 | 24,5 |
Kvinner | 59 | 29,1 | 60 | 32,6 | 61 | 31,0 | 60 | 28,8 | |
Menn | 3 | 5,1 | 3 | 5,6 | 3 | 6,1 | 3 | 6,1 |
75- 99,9 % | Kvinner og menn | 47 | 17,9 | 43 | 18,1 | 50 | 20,3 | 60 | 23,3 |
Kvinner | 45 | 22,2 | 42 | 22,8 | 48 | 24,4 | 58 | 27,9 | |
Menn | 2 | 3,4 | 1 | 1,9 | 2 | 4,1 | 2 | 4,1 |
100 % | Kvinner og menn | 116 | 44,3 | 99 | 41,6 | 106 | 43,1 | 110 | 42,8 |
Kvinner | 77 | 37,9 | 61 | 33,2 | 65 | 33,0 | 71 | 34,1 | |
Menn | 39 | 66,1 | 38 | 70,4 | 41 | 83,7 | 39 | 79,6 |
I 2009 arbeidet 147 deltid i Gjerstad kommune og 110 har 100 % stilling. (42,8 % har 100 % stilling).
I medarbeiderundersøkelsen som nå ble avsluttet, oppgir 20 personer at de ikke er fornøyd med stillingsstørrelsen. Kommunens indikator er at 90% skal være fornøyd med stillings- størrelsen i 2012.
Kjønn og permisjonsuttak.
Tabell 5 – Kjønn og permisjonsuttak:
Permisjon i perioden 4. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Permisjon i % av mulige dagsverk etter type permisjon, Kvartal, kjønn og arbeidstakergruppe | |||||
Permisjon m/lønn | I alt | Barns sykdom | Svangerskaps/ fødselsperm. | Annen perm. med lønn | Permisjon uten lønn |
I alt | 2,1 | 0,2 | 1,6 | 0,4 | 0,3 |
Menn | 1,2 | 0,2 | 0,5 | 0,5 | 0,9 |
Kvinner | 2,3 | 0,2 | 1,8 | 0,3 | 0,2 |
Undervisn. | 09 | 0,2 | 0,0 | 0,7 | 0,0 |
Menn | 1,4 | 0,0 | 0,0 | 1,4 | 0,0 |
Kvinner | 0,6 | 0,3 | 0,0 | 0,3 | 0,0 |
Turnus | 1,6 | 0,1 | 1,2 | 0,3 | 0,0 |
Menn | 1,9 | 0,0 | 0,0 | 1,9 | 0,0 |
Kvinner | 1,6 | 0,1 | 1,2 | 0,3 | 0,0 |
Øvrige | 2,7 | 0,2 | 2,2 | 0,3 | 0,6 |
Menn | 1,1 | 0,3 | 0,7 | 0,1 | 1,3 |
Kvinner | 3,2 | 0,2 | 2,7 | 0,3 | 0,4 |
Barns sykdom:
På dette punktet er det ingen forskjell på kvinner og menn, permisjon p.g.a. barns sykdom er 0,2 % for begge kjønn.
Svangerskaps/fødselspermisjon: I 2009 er svangerskaps-/fødselspermisjon utvidet for fedre med 10 uker og står fritt til å ta ytterligere 27 uker av permisjonen. (27 uker er valgfrie for mor og far). Som det framgår, velges det tradisjonelt uttak av denne type permisjon.
Annen permisjon med og uten lønn.
Menn har mer permisjon med og uten lønn enn kvinner i Gjerstad kommune.
Kjønn og sykefravær
Tabell 6 – Sykefravær.
Sykefravær i hele perioden 4. kvartal 2008 til 3. kvartal 2009. Sykefravær i % av mulige dagsverk etter varighet, kjønn og arbeidstakergruppe | |||||
Sykefravær i alt | 1-3 fraværsdager | 4-10 fraværsdager | 11-40 fraværsdager | Over 40 fraværsdager | |
I alt | 7,2 | 0,6 | 0,9 | 1,7 | 4,0 |
Menn | 5,1 | 0,4 | 0,4 | 0,6 | 3,6 |
Kvinner | 7,8 | 0,7 | 1,1 | 1,9 | 4,0 |
Undervisn. | 4,9 | 0,4 | 0,7 | 0,8 | 3,1 |
Menn | 0,3 | 0,2 | 0,2 | 0,0 | 0,0 |
Kvinner | 7,6 | 0,5 | 0,9 | 1,2 | 4,9 |
Turnus | 9,0 | 0,8 | 1,2 | 2,3 | 4,7 |
Menn | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 | 0,0 |
Kvinner | 9,1 | 0,9 | 1,2 | 2,3 | 4,8 |
Øvrige | 6,9 | 0,6 | 0,9 | 1,6 | 3,8 |
Menn | 7,2 | 0,5 | 0,5 | 0,9 | 5,2 |
Kvinner | 6,9 | 0,6 | 1,0 | 1,9 | 3,3 |
Samlet fravær var i 2009 7,2 %. Kvinners fravær var på 7,8 % og menns på 5,1 %.
Kjønn og seniortiltak.
AFP.
Gjerstad kommune har en aktiv seniorpolitikk med det formål å redusere antall personer som tar ut AFP. Kommunen har pr. 1.12.09 5 personer med AFP 62-65, hvorav 3 kvinner og 2 menn. For AFP 65-67 er samtlige 4 menn.
Kommunal ordning:
Gjerstad kommune innførte ”retningslinjer for aktiv seniorpolitikk” med virkning fra 1. januar 2008. I 2008/9 har 10 arbeidstakere benyttet seg av virkemiddelene, enten bonusbeløp eller redusert arbeidstid. 9 personer er registrert som benytter seg av tiltaket, 6 personer med avtale om redusert arbeidstid, hvorav 3 kvinner og 3 menn. 4 personer med avtale om bonusbeløp, hvorav 3 kvinner og 1 mann.
Når det i alt er 49 menn ansatt i kommunen både i 2008 og 2009, kan en trekke den konklusjon at både AFP og kommunal ordning benyttes forholdsmessig i mye større grad av menn enn kvinner.
Tiltak: Alle seniortiltak bør evalueres for å se effekter, også i et likestillingsperspektiv.
Kjønn og kompetanseheving.
Barnehage, Familehuset, Sunde skole, Administrasjonsenheten og Fiane skole har rapportert på tiltaket. Siden en skole, samfunn- og teknikk og enhet for pleie- og omsorg ikke har rapportert tilbake til rådmannen, gir materialet ikke nok informasjon for å si noe hvor vi er i forhold til målet om 50 % ansatte med høyere utdanning innen 2012.
De enhetene som har rapportert, har samtlige med unntak av Administrasjonsenheten, over 50 % andel av ansatte med høyere utdanning.
Redegjørelse for aktivitet:
: Barnehage: Redegjørelse for aktiviteter:
Utlysninger
Bevissthet i forhold til at enheten trenger flere mannlige ansatte speiles i annonse. Denne oppfordrer alltid spesielt menn til å søke ledige stillinger. Dette gjelder alle typer stillinger.
Har ikke gitt store resultater, generelt vanskelig å rekruttere til barnehage. Norge mangler mange førskolelærere, og derav igjen er det få menn med kompetansen.
Enheten gir mulighet for den ene mannlige ansatte vi har, om å delta på MiB samlinger. Dette er samlinger i regi av Menn i Barnehage, en statlig satsing.
Viktig å ta vare på den ene mannlige ansatte i et usedvanlig sterkt kvinnedominert miljø. MiB nettverket har et par samlinger i året.
Enheten har et sterkt fokus på kompetanseheving.
Utvikling av kompetanse er utjevnende i forhold til likestilling. Flere vil få mer kunnskap, og flere holdninger vil bli utfordret. Holdnings skapende arbeid er avgjørende for hvordan manns- og kvinneandelen innen ansatte i barnehage skal se ut i framtida
: Fiane skole: Redegjørelse for aktiviteter
Ved utskiftninger av personalet søkes alltid å balansere kjønnsfordelingen. Ved tilsetting våren 2009, var det ønskelig å søke særskilt etter mann, men det fikk vi ikke lov til. Vi fikk imidlertid tilsatt en mannlig lærer.
På fagarbeider siden forekommer ikke mannlige søkere. Dette er synd og noe vi må jobbe mer med å rekruttere.
2 assistenter har ved skolen høsten 2009 tatt fagbrev. Skolen har gitt et lite tilskudd til skolegangen som har foregått på kveldstid og kostet penger, samt fri med lønn til lesedager og eksamen/fagprøve.
En lærer tar videreutdanning i norsk, og får permisjon med lønn de dagene det er undervisning, dekket kostnader til materiell og permisjon med lønn til lesedager og eksamener. Dette er et ledd i leseprosjektet i østre Agder.
Dato: | 12.04.2010 | Cecilie A. Løvdal |
Arkivref: | 2009/1746-6 / 210 | 37119734 |
Dato: | 12.04.2010 | Cecilie A. Løvdal |
Arkivref: | 2009/1746-6 / 210 | 37119734 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/30 | Formannskapet | 27.04.2010 |
10/34 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/30 | Formannskapet | 27.04.2010 |
10/34 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Årsregnskap 2009
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Det fremlagte driftsregnskap for 2009 som viser overskudd kr 3.927.108, fastsettes som Gjerstad kommunes driftsregnskap for 2009. Beløpet avsettes i sin helhet til ubundet disposisjonsfond.
Det fremlagte investeringsregnskapet for 2009 som viser et udekket beløp på kr 7.862.744 samt et udisponert beløp på kr 376.250 fastsettes som Gjerstad kommunes investeringsregnskap for 2009.
Beløpet dekkes inn som følger: 2220.003 Dekkes ved låneopptak
5588.516 Dekkes ved ubrukte lånemidler
- 376.250 Avsettes til ubundet investeringsfond
54.225 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond
Formannskapets innstilling:
Formannskapet behandler saken i møte den 27.04.10 og innstillingen ettersendes.
Saksdokumenter:
Gjerstad kommunes regnskap 2009 Revisjonsberetning for 2009
Kontrollutvalgets protokoll vedrørende regnskap 2009
Saksopplysninger:
Regnskapet for 2009 ble avsluttet 19.02.10 og overlevert revisjonen samme dato. Arendal revisjonsdistrikt har senere avgitt sin revisjonsberetning for 2009.
Rådmannens vurdering/merknader:
DRIFTSREGNSKAPET
Overskudd er virkelig resultat målt mot regulert budsjett. Vi har et regnskapsmessig mindreforbruk (overskudd) på kr 3.927.108. Overskuddet foreslås overført ubundet disposisjonsfond, og kommunen vil etter et slikt vedtak ha til sammen kr 14.275.115 på ubundne disposisjonsfond. Dette er viktig å ha med seg for å møte våre fremtidige utfordringer knyttet til økte kapitalkostnader som følge av store investeringer.
Økonomireglementet tilsier at enheter kan få med seg deler av overskudd til neste år og tilsvarende at underskudd kan gi trekk i neste års ramme. Vurderingen foretas av rådmannen i lys av måloppnåelse, kvalitet på tjenesteleveranse og medarbeidertilfredshet. For 2009 er det ikke tilført nye midler til disposisjonsfond for enhetene. Enhet for samfunn og teknikk og NAV har fått tilført totalt kr 253.752 fra disposisjonsfond de hadde fra 2007 for å dekke opp merforbruk i 2009.
INVESTERINGSREGNSKAPET
De enkelte investeringsregnskapene fremgår av regnskapet, og er også omtalt i årsmeldingen. Etter at finansieringen av investeringene er gjort i henhold til budsjett, har kommunen et udekket beløp på kr 7.862.744, samt et udisponert beløp på kr 376.250 som stammer fra salg av Fiane barnehage.
Det udekkede beløpet foreslås dekket/disponert som følger: Beløpet dekkes inn som følger:
2220.003 Dekkes ved låneopptak 5588.516 Dekkes ved ubrukte lånemidler
- 376.250 Avsettes til ubundet investeringsfond
54.225 Dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond (Egenkap.innskudd KLP)
Dato: | 07.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/457-2 / 255 | 37 11 97 50 |
Dato: | 07.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/457-2 / 255 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/35 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/35 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Selskapskontroll i Lisand Industrier AS
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.
Saksdokumenter:
Kommuneloven
Forskrift om kontrollutvalg
Rapport om utført selskapskontroll i Lisand Industrier AS. Rapporten kan fås ved henvendelse til politisk sekretariat.
Saksopplysninger:
Lisand Industrier AS ble etablert i 1989. hver av eierkommunene (Risør, Tvedestrand, Vegårshei og Gjerstad) har 25 % av aksjene. Aksjekapitalen er på kr 200.000.
Kommuneloven fikk med virkning fra 1.7.2004 et nytt kapittel 12 med endrede bestemmelser for internt tilsyn, kontroll og revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Med virkning fra samme dato ble det også vedtatt en ny forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.
Etter de nye bestemmelsene i kommunelov og forskrift om kontrollutvalg er ansvaret for selskapskontrollen lagt til kontrollutvalget. Ihht. § 13 i kontrollutvalgsforskriften er utvalget pålagt minst en gang i valgperioden å utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Selskapskontrollen er et middel for å påse at kommunens forvaltning av sine eierinteresser fungerer tilfredsstillende i henhold til kommunestyrets vedtak og forutsetninger og i henhold til aktuelt lovverk.
Med bakgrunn i formålet med selskapskontrollen, er det satt opp følgende problemstillinger som ønskes besvart/avklart:
- Driver selskapet i tråd med by-/kommunestyrets vedtak/intensjoner?
Revisjonens vurderinger:
Ingen spesiell merknad til punktet utover at evt. endring av vedtekter og/eller styremedlemmer må meldes Brønnøysundregistrene.
Er selskapets organisasjonsform hensiktsmessig i forhold til formålet? Revisjonens vurderinger:
Det forutsettes at selskapets skattefrihet er vurdert i samråd med ekstern revisor og lokale skattemyndigheter. Utover dette ingen spesiell merknad.
Har kommunen etablert en eierstrategi for samarbeidet, for eksempel regler og systemer for oppfølging og rutiner for rapportering?
Revisjonens vurderinger:
Det anbefales at eierkommunene vurderer behovet for skriftlige rutiner for oppfølging og evaluering av måloppnåelse overfor de folkevalgte.
Utøver styret sin myndighet i tråd med lover og regler, vedtekter og kommunens eget regelverk?
Revisjonens vurderinger:
Det anbefales at det utarbeides styreinstruks for styremedlemmene.
Har styret sørget for en forsvarlig forvaltning av selskapet (eierinteressene), i tråd med lover og regler og vedtekter?
Revisjonens vurderinger: Ingen spesiell bemerking.
Hvilke rutiner gjelder for vurdering og godkjenning av selskapets aktiviteter/prosjekter eller endringer av disse?
Revisjonens vurderinger: Ingen spesiell bemerkning.
Blir selskapets aktiviteter rapportert i tråd med lover og regler?
Revisjonens vurderinger: Ingen merknad.
Hvordan fungerer kommunens rapportering fra valgte representanter i selskapet (styre og generalforsamling) til kommunens egne politiske organer?
Revisjonens vurderinger:
Det anbefales en vurdering av nødvendighet for informasjonsflyt mellom styre/generalforsamling til de folkevalgte organer.
Selskapskontrollens anbefaling til eierkommunene:
vurdere nødvendigheten av og evt. etablerer rutiner for fast rapportering fra de styrende organer i selskapet til de politiske organer.
At selskapets årsregnskap blir behandlet som egen sak i eierkommunene.
At det vurderes om det er nødvendig å etablere instruks eller retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling.
Rådmannens vurdering/merknader:
Når det gjelder selskapskontrollens anbefaling om fast rapportering fra de styrende organer foreslår rådmannen at disse legges inn som referatsak, og evt. kopiering/utdeling i møtene. Det samme gjelder årsregnskap. Prinsipielle saker vil alltid bli forelagt kommunestyret.
Når det så gjelder å etablere instruks/retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling, mener rådmannen at dette ikke er nødvendig. Vanligvis er det ordfører som opptrer som kommunens representant, og han/hun bør ikke være for bundet.
Dato: | 23.03.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2006/1265-4 / 255 | 37 11 97 50 |
Dato: | 23.03.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2006/1265-4 / 255 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/36 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/36 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Selskapskontroll i RTA
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret ber om at rapportering fra selskapet skjer som referatsaker. Kommunestyret ønsker å få kopi av årsregnskapet. For øvrig tas rapporten til etterretning.
Saksdokumenter:
Kommuneloven
Forskrift om kontrollutvalg
Rapport om utført selskapskontroll i RTA. Rapporten kan fås ved henvendelse til politisk sekretariat.
Saksopplysninger:
Risør og Tvedestrandregionens avfallsselskap ble opprettet i 1997. Gjerstad kommune har en eierandel på 14,7 %.
Kommuneloven fikk med virkning fra 1.7.2004 et nytt kapittel 12 med endrede bestemmelser for internt tilsyn, kontroll og revisjon i kommuner og fylkeskommuner. Med virkning fra samme dato ble det også vedtatt en ny forskrift om kontrollutvalg i kommuner og fylkeskommuner.
Etter de nye bestemmelsene i kommunelov og forskrift om kontrollutvalg er ansvaret for selskapskontrollen lagt til kontrollutvalget. Ihht. § 13 i kontrollutvalgsforskriften er utvalget pålagt minst en gang i valgperioden å utarbeide en plan for gjennomføring av selskapskontroll. Selskapskontrollen er et middel for å påse at kommunens forvaltning av sine eierinteresser fungerer tilfredsstillende i henhold til kommunestyrets vedtak og forutsetninger og i henhold til aktuelt lovverk.
Med bakgrunn i formålet med selskapskontrollen, er det satt opp følgende problemstillinger som ønskes besvart/avklart:
- Driver selskapet i tråd med eierkommunenes vedtak/intensjoner?
Revisjonens vurdering:
Det anbefales utarbeidd en instruks for den som representerer ved generalforsamling. En vedtektsendring gjort i mai 2008 er ikke meldt Brønnøysundregistrene.
Hovedinntrykket er at eierinteressene utøves på en tilfredsstillende måte.
Er selskapets organisasjonsform hensiktsmessig i forhold til eierinteressenes formål?
Revisjonens vurdering:
Selskapet kunne vært organisert som et interkommunalt selskap (IKS). Dette basert på den type forvaltningsvirksomhet som selskapet utøver, samt at denne organiseringen i større grad tydeliggjør den kommunale tilhørigheten overfor abonnentene og leverandørene.
Har kommunen etablert en eierstrategi for selskapet?
Revisjonens vurdering:
Ingen spesielle merknad til dette punkt.
Utøver styret sin myndighet i tråd med lover og regler, vedtekter og kommunens eget regelverk?
Revisjonens vurdering:
Det anbefales at det utarbeides en styreinstruks for styremedlemmene.
Har styret og generalforsamling sørget for en forsvarlig forvaltning av selskapet, i tråd med lover og regler og selskapsavtale?
Revisjonens vurdering:
Det anbefales at selskapet utarbeider anbudsprotokoll i forbindelse med anbudsprosesser. Det anbefales at det foretas etterkalkyle av selvkost for alle eierkommunene. Det vil være spesielt viktig i forbindelse med at RTA nå har overtatt faktureringsansvar. En slik beregning bør vedlegges årsregnskap som egen note.
Det anbefales at selskapet utarbeider separate regnskap for forvaltningsvirksomheten og næringsvirksomheten, der det opplyses hvordan fordeling av kostnadene er gjort. Dette kan komme fram som en note i årsregnskapet.
Det anbefales at det etableres en egen rentebærende bankkonto for selskapets framtidige forpliktelser til etterdrift av deponiet.
Utover disse merknadene er der ingen ting som tyder på forhold som strider mot lover/vedtekter.
Er forvaltningen forsvarlig?
Revisjonens vurdering:
Det er ingen forhold som tyder på at forvaltningen ikke har vært forsvarlig.
Det anbefales å gjøre årsregnskapet mer informativt samt presentere virksomhetsområdene separat.
Hvilke rutiner gjelder for vurdering og godkjenning av selskapets aktiviteter og prosjekter, eller endring av disse?
Revisjonens vurdering: Ingen spesielle kommentar.
Hvordan er prosessen/prosedyren ved eventuelle opptak og uttreden av deltaker/aksjonærer i selskapet?
Revisjonens vurdering: Ingen spesiell kommentar.
Blir selskapets aktiviteter tilfredsstillende rapportert i tråd med lover og regler?
Revisjonens vurdering: Ingen spesiell kommentar.
Hvordan fungerer kommunens rapportering fra valgte representanter i selskapet (styre og generalforsamling) til kommunens egne politiske organer?
Revisjonens vurdering:
Det anbefales en vurdering av nødvendighet for informasjonsflyt mellom styre/generalforsamling til de folkevalgte organer.
Selskapets håndtering av økte miljøkrav?
Revisjonens vurdering:
Ingen spesiell kommentar til dette punktet. Selskapskontrollens anbefaling til eierkommunene:
vurdere nødvendigheten av og evt. etablerer rutiner for fast rapportering fra de styrende organer i selskapet til de politiske organer.
At selskapets årsregnskap blir behandlet som egen sak i eierkommunene.
At det vurderes om det er nødvendig å etablere instruks eller retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling.
Rådmannens vurdering/merknader:
Når det gjelder selskapskontrollens anbefaling om fast rapportering fra de styrende organer foreslår rådmannen at disse legges inn som referatsak, og evt. kopiering/utdeling i møtene. Det samme gjelder årsregnskap. Prinsipielle saker vil alltid bli forelagt kommunestyret.
Når det så gjelder å etablere instruks/retningslinjer for kommunens representant i generalforsamling, mener rådmannen at dette ikke er nødvendig. Vanligvis er det ordfører som opptrer som kommunens representant, og han/hun bør ikke være for bundet.
Dato: | 26.03.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/477-4 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 26.03.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/477-4 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/37 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/37 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Søknad om fritak frå politiske verv - Elisabeth Songe Gryting
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Elisabeth Songe Gryting vert friteke frå alle sine politiske verv frå dags dato og ut valperioden.
Hans Martin Ulltveit rykkar opp som fast medlem av kommunestyret.
Mona Hoel rykker opp som 1. vararepresentant, og dei øvrige vararepresentantane rykkar tilsvarande opp.
Som nytt medlem til formannskapet velgast: …………………………. Som nytt varamedlem til administrasjonsutvalet velgast: ……………..
Saksdokument:
Søknad om permisjon frå Elisabeth Songe Gryting Kommuneloven
Lov om likestilling mellom kjønnene Kommunestyresak 07/2 Kommunestyresak 07/3
Saksopplysningar:
Elisabeth Songe Gryting skriver fylgjande i søknad av 17.3.2010:
”Eg søkjer med dette permisjon frå alle mine politiske verv ut nåverande periode. Eg sit som fast representant i kommunestyret og formannskapet, samt vara for administrasjonsutvalet. Min studiesituasjon har som kjent vore medverkande til at eg ikkje har fått delta i så stor grad som eg ønskja i møteverksemd. Dette førar til ein situasjon som eg sjølv og dei impliserte ikkje er tent med, noko eg meinar er leit. Det har vore ein spanande, lærerik og givande tid for meg. Og dette har ikkje vore nokon lett slutning å ta.
Kommunelovens § 15, pkt. 2 seier fylgjande:
”Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet.”
Om opprykk og nyval seier Kommunelova fylgjande i § 16:
”2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt.
Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Elisabeth Songe Gryting søkjer om permisjon, men sidan søknaden gjeld resten av valperioden er det i realiteten ein søknad om fritak.
Rådmannen har elles ikkje noko spesielt å merke til saka, og vil anbefale kommunestyret å gje fritak.
Rådmannen minner om Lov om likestilling, § 21.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 20.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/876-33 / 034 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/38 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Oppnevning av politiske medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften
Rådmannens innstilling:
Utvalget skal bestå av ….. antall medlemmer fra hhv. kommunestyret, lærere, administrasjon, FAU og Gjerstad ungdomsstyre.
Kommunestyret oppnevner følgende medlemmer til utvalg for å vurdere hvordan skolene på en kostnadsbesparende og pedagogisk måte kan samordne driften:
…………………
…………………
…………………
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 10/23
Lov om likestilling mellom kjønnene
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet under sitt møte den 16.3.d.å. slikt vedtak:
”1. Kommunestyrets vedtak av 22. oktober 2009 om å endre skolestruktur for Gjerstad og Fiane barneskoler fra og med skoleåret 2010/2011 oppheves. Undervisning for klassetrinnene 1-7 skal dermed fortsatt tilbys på begge barneskolene.
Barneskolene må innføre samme læreverk som samkjøres i hvert enkelt fag
Det må være økt fokus på kvalitet i skolen, som for eksempel:
Økt fokus på lese- og skriveopplæring
Det må settes inn tiltak for svake elever på et tidlig stadium
Kommunestyret nedsetter et bredt sammensatt utvalg som skal utrede hvordan skolen på en
kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften.
Utvalget skal ha medlemmer fra kommunens administrasjon, lærere, FAU, kommunestyret og Gjerstad Ungdomsstyre.
Utvalget skal legge fram resultat av sitt arbeid innen 01.11.10 med sluttbehandling i kommunestyret i januar/februar 2011 med tanke på iverksettelse skoleåret 2011/2012
Dagens SFO-modell opprettholdes.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Oppnevning av medlemmer til ulike kommunale råd er politiske oppnevninger. Kommunestyret må selv velge hvor mange medlemmer gruppa skal ha, jfr. kommunestyre vedtakets pkt. 5.
Det gjøres oppmerksom på formannskapssak 10/32 der det i innstillinga er forutsatt valg av Gjerstad ungdomsstyre i september 2010.
Rådmannen minner for ordens skyld om likestillingslovens § 21.
Rådmannen tar initiativ til å få øvrige medlemmer med, sørger for sekretær - og sørger for at gruppa kommer i arbeid.
Fiane skole
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
19.04.2010
2010/650-1 / B32
Birger Westlund 37 15 83 05
birger.westlund@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/39 | Kommunestyret | 29.04.2010 |
Ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler Rådmannens innstilling:
Saksdokumenter:
Forslag til nytt ordensreglement for Gjerstad og Fiane skoler
Saksopplysninger:
Ordensreglementene ved de to skolene er gamle, og det har blitt behov for en oppdatering. I den forbindelse har en også sett det formålstjenlig å lage like reglement for de to skolene. Det er kommunetyret som må godkjenne reglementet og reaksjonsformer ved eventuelle brudd på reglementet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Forslaget til reglement har vært behandlet i kollegiet, elevrådet og FAU ved begge skolene. Det har ikke kommet frem vesentlige merknader eller forslag til endringer med untak av punktet om forbud mot bruk av hodeplagg i timene. Noen foresatte mente at det å få lov til å ha på et hodeplagg i timen, kunne være viktig for identitetsfølelsen til enkelte elever.
Når det gjelder bruk av hodeplagg i timene finner rådmannen det likevel fornuftig å tilrå at dette punktet beholdes i ordensreglementet. Dette for å ungå at enkeltelever ”gjemmer” seg i timene. For tiden pågår også en debatt i Norge om det er mulig å forby bruk av hijab på skoler. I en utredning fra justisdepartementet slås det fast at skoler i Norge ikke har anledning til å forby slik bruk, og at bruk av hijab ikke kan sammelignes med bruk av andre hodeplagg.
ORDENSREGLEMENT FOR FIANE SKOLE OG GJERSTAD SKOLE.
Formålet med reglene er å skape et trygt og trivelig miljø for alle på skolen.
Reglene gjelder på skoleveien, i skoletiden og på SFO. Ordensreglementet er utarbeidet i samsvar med Opplæringslova § 2-9
GENERELT:
Alle gjør sitt beste for å være høflige og greie med hverandre.
Alle skal rette seg etter beskjeder fra de voksne på skolen
Møt opp på skolen til rett tid. Hjemmearbeid skal være gjort til fastsatt tid, og nødvendig utstyr som trengs i opplæringen skal medbringes. Dersom det ikke har vært mulig å gjøre leksene, skal skolen ha beskjed fra foresatte. Det samme gjelder ved fravær. Er en elev syk i 3 dager eller mer, må skolen ha nærmere beskjed. Meldingsboka skal brukes.
Alle skal gå raskt til timene når skoleklokka ringer.
Farlige leikesaker, tobakk og rusmidler må ikke brukes i skoletida eller ved arrangementer i skolens regi etter ordinær skoletid.
Mobiltelefon skal være slått av i skoletida. PC skal ikke være koblet mot mobilt nettverk. Lærer bestemmer hvilke sider du har lov å bruke.
Godteri og søtsaker, inklusiv tyggegummi, er bare tillatt ved spesielle anledninger. Det vil bli gitt beskjed når dette er tillatt.
INNE:
Unødig støy og opphold i korridorene skal unngås.
Yttertøy og utesko oppbevares på gangen, og dette må få være i fred. Eventuelle verdisaker må ikke oppbevares på gangen.
Hodeplagg skal ikke brukes i timene..
Alle skal gjøre sitt beste for å holde skolebygningene og skolemateriell pent. Tap eller skade kan medføre erstatningsansvar.
Det er viktig å komme fort i gang med arbeidet og lytte til beskjeder som de voksne gir. Den enkelte elev og den enkelte lærer har krav på arbeidsro.
UTE:
Alle elever skal være ute i friminuttene. Dersom elever skal være inne i friminuttet skal lærer ha beskjed, og det skal skrives på tavla.
Alle elever som ønsker det, skal få være med i leiken.
Den enkelte elev har rett til å få gå i fred og slippe å bli plaget av andre i friminuttene
Skoleområdet skal holdes pent og ryddig. Søppel skal hives i søppeldunkene. Naturen og beplantning rundt skolen skal skånes mot ødeleggelser.
Elever må ikke forlate skolens område uten lov.
All sykling på skoleområdet er forbudt.
Steinkasting, snøballkasting og annen farlig leik er forbudt. Snøballkasting på anvist blink er tillatt.
REAKSJONSFORMER VED BRUDD PÅ ORDENSREGLEMENTET:
Før tiltak settes i verk, skal eleven alltid ha anledning til å uttale seg.
Elever som ikke følger reglene skal rettledes av de voksne slik at de forstår hvilke regler som gjelder og at disse skal følges.
Dersom elever etter rettledning fra voksen fortsatt ikke følger reglene på skolen, skal foresatte kontaktes. Om nødvendig skal de foresatte innkalles til møte på skolen.
Elever som ikke retter seg etter rettledning fra voksne, kan i noen tilfeller bli nektet å være ute i friminuttene.
Elever som bevisst ødelegger skolens eiendom kan bli nødt til å erstatte det som er ødelagt. Foresatte kontaktes for å finne en løsning.
Missbruk av mobiltelefon kan føre til inndragning av telefonen for resten av dagen. Ved svært grovt missbruk kan foresatte måtte hente mobiltelefonen på skolen.
Missbruk av PC kan føre til forbud mot bruk av egen datamaskin for en periode.
Ved særs grove brudd på ordenreglementet kan en elev utvises for resten av skoledagen. I så fall skal foresatte kontaktes slik at eleven ikke sendes alene bort fra skolen.
Interpellasjon - folkemøte om befolkningutvikling PS 10/40 Eventuelt:
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.06.2010
Tid: 17:00 – 19:45
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Hans Martin Ulltveit | MEDL | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Hans Martin Ulltveit | MEDL | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Knut Hagelia MEDL AP
Samuel Arnt Larsen MEDL AP
Birger Westlund MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Arnhild Fone MEDL H
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Knut Hagelia AP
Alf Fjeldstad Samuel Arnt Larsen AP
Ingebjørg Pharo Birger Westlund H
Jonna Elisabeth Petersen Arnhild Fone H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder
Ved starten av møtet orienterte representanter fra politiet, prosjektleder Per Juell Larsen, leder av Holt driftsenhet, Bent Moland og politistasjonssjef/lensmann Odd Holum, om politireformen mv.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/43 Referatsaker
RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den
17.3.10 (deles ut i møtet)
RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)
RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Norge
PS 10/44 Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring PS 10/45 Ny bil til driftsoperatør
PS 10/46 Tertialrapport 1. tertial 2010
PS 10/47 Innføring av eiendomsskatt
PS 10/48 Kompetansesenter for Østregionen-skole, evaluering PS 10/49 Tilstandsrapport for grunnskole - Gjerstad kommune
PS 10/50 Oppfølging av Boligsosial handlingsplan vedrørende flyktninger - investering 2010
PS 10/51 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 - fastsetting av valgdag PS 10/52 Skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad for 2009
PS 10/53
PS 10/54
Søknad om fritak fra verv som medlem av lagmannsretten - Turid Markseth
Uttalelse om trygghet til sykehustilbudet
PS 10/55 Eventuelt:
PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/43 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den 17.3.10 (deles ut i møtet)
RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)
RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Norge
Søknad om tilskudd fra Redd Barna ble ikke innvilget. Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 10/44 Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar følgende uttalelse som svar på høring om forslag til ny tjenestestruktur for Agder Politidistrikt:
Gjerstad kommunestyre viser til mottatt høringsutkast om forslag til ny tjenestestruktur i Agder Politidistrikt, og vil i den forbindelse gi uttrykk for at det er overordnet og helt vesentlig for Gjerstad kommune å ha en polititjeneste som gir trygghet for innbyggerne og er synlig og lett tilgjengelig. Vi forventer også en polititjeneste i vår kommune som er operativ, funksjonell og framtidsrettet.
Samfunnet er i rask forandring, med nye og endrede utfordringer. Det krever andre løsninger og nye måter å organisere offentlige tjenester på, så vel i vårt lokalsamfunn som regionalt og nasjonalt. Gjerstad kommunestyre ser derfor at det kan være nødvendig å endre struktur og organisering av polititjenesten for å kunne stå best mulig rustet til å møte framtida. Kommunestyret støtter derfor en modell i tråd med det som er enstemmig foreslått som alternativ 1 i høringsdokumentet når det gjelder Østregionen. En sterkere samordning av polititjenesten for kommunene Risør, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei og Gjerstad vil kunne gi fordeler i form av et mer effektivt, rasjonelt og operativt politi i disse kommunene, selv om det isolert sett vil innebære en sentralisering av polititjenesten og gå på bekostning av dagens desentraliserte lensmannsmodell. En avgjørende forutsetning for å gå inn for en slik modell, er at innbyggerne i Gjerstad fortsatt kan føle at tryggheten og sikkerheten i lokalmiljøet blir godt ivaretatt også i framtida.
Gjerstad kommunestyre er imidlertid sterkt uenig i forslaget om å lokalisere felles tjenestested til Tvedestrand. En plassering av ny samordnet tjenesteenhet for den østligste delen av Agder Politidistrikt såpass nær Arendal politistasjon og helt vest i enhetens geografiske område, blir strategisk feil, og bare forsterker inntrykket av den generelle sentraliseringen som skjer vestover mot Agderbyen. Det virker også ulogisk og uforståelig både av rent politimessige og operative grunner, av geografiske årsaker og av hensyn til publikum i det distriktet den skal betjene.
Gjerstad kommunestyre mener at disse grunnene tilsier at det vil være åpenbart riktig å legge nytt felles tjenestested til Brokelandsheia i Gjerstad, og legger følgende til grunn for sin konklusjon:
Ny politistasjon må lokaliseres inntil E18, og ha god tilgjengelighet og sentral beliggenhet i forhold til veg og annen viktig infrastruktur.
Videre forutsetter kommunestyret at en slik viktig tjeneste må plasseres på et sted der det allerede er en senterfunksjon med aktivitet, ferdsel og diverse tilbud som gjør det naturlig for folk å oppsøke stedet. Politiet vil dermed bli en naturlig og synlig del av et framtidig senter med stort vekstpotensial. Brokelandsheia har også i dag servicetilbud som det er naturlig for politiet å samhandle med i visse situasjoner, som legesenter med tre leger og vegredningstjeneste.
Kommunestyret forutsetter også at tjenesten blir lagt til et moderne og framtidsrettet bygg, tilpasset politiets behov, og med gode parkeringsforhold og gode utvidelsesmuligheter. Gjerstad kommune kan stille ferdig planert tomt til rådighet sentralt på Brokelandsheia med all nødvendig infrastruktur. Kommunen kan også være villig til å inngå samarbeid med politiet om bygging, hvis det skulle være av interesse. Eventuelt kan det formidles kontakt med flere interessenter som har signalisert ovenfor kommunen at de ønsker å sette opp bygg som egner seg til formålet, med tanke på utleie eller salg.
En helt vesentlig forutsetning for lokalisering av tjenestested må være at dette gjøres ut fra en politifaglig og tjenestemessig vurdering, som også er framtidsrettet og langsiktig. Ved å legge tjenestestedet til Brokelandsheia vil en få en operativ politienhet strategisk og synlig plassert tett inntil E18 ved innfallsporten til Sørlandet og like innenfor fylkesgrensa og Agder Politidistrikt. Både strategisk og tjenestemessig vil det være en gunstig plassering med tanke på at Brokelandsheia allerede i dag er et stort trafikknutepunkt for veifarende med både personbil, buss, varebil og vogntog. I tillegg vil stedet i framtida bli et i jernbaneknutepukt for Sør-Vestbanen ved den planlagte sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
Ved felles operasjoner, utrykninger og samarbeid med Telemark Politidistrikt, vil den nære beliggenheten til fylkesgrensa være en stor fordel, og sette politiet bedre i stand til å respondere raskt på et eventuelt ønske fra nabopolitidistriktet om samordning og bistand.
Overvåkning av E18, som er den viktigste trafikkåren på Sørlandet, er en av politiets daglige hovedoppgaver, både med tanke på trafikksikkerhet, ulykker langs veien og lovbrudd og kriminalitet som kan knyttes opp mot veifarende på og i nærheten av denne veien. Gjerstad kommune er i den forbindelse også kjent med at vegvesenet planlegger en fast kontrollstasjon på området der det gamle vegbomanlegget på Østerholtheia fortsatt ligger intakt. Dette vil etter all sannsynlighet også bli mye brukt av politiet, og ligger bare få minutters kjøring fra Brokelandsheia.
En godt synlig politistasjon på Brokelandsheia vil sannsynligvis også kunne ha en viss preventiv virkning på de veifarende. Det vil en ikke oppnå ved å legge den nye tjenesteenheten unna E18 i Tvedestrand.
Ikke minst vil en lokalisering til Tvedestrand føre til at det store geografiske området østenfor vil være uten fast tilstedeværelse av politi, noe som lett vil kunne oppfattes som en dårligere polititjeneste helt øst i fylket. Det vil dermed
også kunne svekke innbyggernes tillit til politiet og følelse av trygghet. Det vil i såfall gi en unødvendig tung start for en ny enhet, og bli en pedagogisk og strategisk utfordring for den nye politienheten. At mer enn 30 km av E18 østover til fylkesgrensa også vil være uten fast stasjonering av politi, vil klart svekke både beredskapen og sikkerheten langs denne viktige veistrekningen.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Ordføreren fremsatte følgende tilleggsforslag til rådmannens innstilling:
”Gjerstad kommune ber om at politimesteren legger opp til en ekstra høringsrunde før endelig beslutning om strukturendring fattes, basert på politimesterens samlede vurdering av prosjektgruppens innstilling og kommunenes første høringsuttalelse”
Rådmannens innstilling med tilleggsforslag fra ordfører ble enstemmig vedtatt.
PS 10/45 Ny bil til driftsoperatør
Rådmannens innstilling:
Saken tas til orientering
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -
Rådmannen la fram ny innstilling med slik ordlyd:
”Følgende endringer gjøres i investeringsprogrammet for 2010:
Prosjekt ”Samfunn og teknikk – 2 biler utedrift” reduseres med kr. 85.000 til kr. 315.000,-.
Prosjekt ”Brannvesen – Kjøp av brannbil” reduseres med kr. 140.000,- til kr. 2.660.000,-
.
Det etableres nytt investeringsprosjekt ”VAR – Bil til driftsoperatør” med kostnadsramme kr. 250.000,-.
Låneopptak 2010 økes med kr. 25.000,-.”
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saken skal legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 - -
Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling i saken:
”Følgende endringer gjøres i investeringsprogrammet for 2010:
Prosjekt ”Samfunn og teknikk – 2 biler utedrift” reduseres med kr. 85.000 til kr. 315.000,-.
Prosjekt ”Brannvesen – Kjøp av brannbil” reduseres med kr. 140.000,- til kr. 2.660.000,-
.
Det etableres nytt investeringsprosjekt ”VAR – Bil til driftsoperatør” med kostnadsramme kr. 250.000,-.
Låneopptak 2010 økes med kr. 25.000,-.”
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/46 Tertialrapport 1. tertial 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2010 til orientering.
Følgende endringer gjøres i driftsbudsjett for 2010:
Rammen for Politisk virksomhet økes med kr 130.000,- til dekning av kostnader ved kronprinsparets besøk 02.09.2010.
Rammen for Administrasjonsenheten økes med kr 50.000,- til dekning av kostnader ved utarbeidelse av kommuneplan.
Avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr 180.000,-.
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/47 Innføring av eiendomsskatt
Rådmannens innstilling:
I medhold av eigedomsskattelova §3 skrives eiendomsskatt ut i hele Gjerstad kommune fra 01.01.2011 med 2 promille.
Rådmannen gis fullmakt til å sette i verk forberedende arbeid i form av takseringsprosjekt i 2010.
Kostnadene til taksering og annen tilrettelegging dekkes ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond). Rådmannen legger frem sak om budsjettregulering så snart disse kostnadene er kjent.
Rådmannen legger høsten 2010 frem sak om retningslinjer for gjennomføring.
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -
Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Økonomisjef Espen Grimsland møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble vedtatt med 20 stemmer. 1 representant stemte imot.
PS 10/48 Kompetansesenter for Østregionen-skole, evaluering
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret gir sin tilsluttning til at Gjerstad kommune er med videre i samarbeid om kompetansesenter for østregionen på de betingelser som er nevnt i saken:
Gjerstad kommune ønsker ikke utvidelse av senteret til gjelde andre fagområder/kommuner. Kommunen er med i styringsgruppe.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 - -
Skolefaglig rådgiver, Bente Glundberg, møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/49 Tilstandsrapport for grunnskole - Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Tilstandsrapport for grunnskole i Gjerstad kommune tas til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Skolefaglig rådgiver, Bente Glundberg, møtte og orienterte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/50 Oppfølging av Boligsosial handlingsplan vedrørende flyktninger - investering 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av inntil 3 boenheter for flyktninger i 2010 innenfor en ramme på kr.4.400.000. Eventuelt behov for flere boliger i 2011 tas med ved behandling av investeringsbudsjettet for 2011.
Ved kjøp av boliger i 2010 forutsettes det at boligene er til bofellesskap for enslige eller familier med barn.
Utleieboligene til flyktninger finansieres ved grunnlån og tilskudd fra Husbanken, og det forutsettes en aktiv bruk av ”Vegårshei modellen” som vil gi familier og enslige mulighet til å kjøpe sin egen bolig når de er i jobb med fast inntekt. Husleien fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Rådgiver Birger Løvdal møtte ved behandlingen av denne saken. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/51 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 - fastsetting av valgdag
Rådmannens innstilling:
I Gjerstad kommune skal kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avvikles bare på den sentralt fastsatte valgdagen, mandag . 12. september 2011.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/52 Skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad for 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/53 Søknad om fritak fra verv som medlem av lagmannsretten - Turid Markseth
Rådmannens innstilling:
Turid H. Markseth fritas fra vervet som medlem av lagmannsretten. Som nytt medlem foreslår kommunestyret: Kari S. Øya.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/54 Uttalelse om trygghet til sykehustilbudet Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010 Under eventuelt ble følgende sak behandlet:
Inger Løite la fram følgende utkast til uttalelse om trygghet for sykehustilbudet:
”Gjerstad kommunestyre reagerer sterkt på utviklingen ved Sørlandet sykehus, spesielt sykehuset i Arendal. Det er nå dyp bekymring blant befolkningen i vår kommune i forhold til dette.
Det oppleves som om sykehuset i Arendal er i ferd med å rives fra hverandre bit for bit. Den ene funksjonen etter den andre sentraliseres og det oppleves mer som en funksjonsoverføring, enn en funksjonsfordeling mellom sykehusene på Sørlandet.
Nylig vedtok styret i SSHF å flytte AMK-sentralen fra sykehuset i Arendal. Tidligere er karkirurgien og en velfungerende øre/nese/hals-avdeling flyttet. Barneavdelingen er sterkt redusert og har i flere år holdt sommerstengt.
Det neste som står for tur er eventuell flytting/sentralisering av nevrologisk avdeling/slagenhet.
Dette er den en prosess på nå, men sterke krefter arbeider for at så vil skje. I sum fører dette til en sterk svekkelse av sykehuset i Arendal og vi frykter at dette til slutt vil medføre at sykehuset ikke kan oppfylle sine akuttfunksjoner.
For oss i østregionen i fylket, som allerede har lang reisevei til sykehus, skaper dette utrygghet for liv og helse. Vel er veiene etter hvert blitt bedre, men når minuttene teller, blir avstanden til Kristiansand for stor uansett.
Vi krever at sykehuset i Arendal skal være likeverdig med sykehuset i Kristiansand og ha de nødvendige akuttfunksjoner som kan skape trygghet også for oss i østregionen.
Vi krever videre at Helse Sør-Øst tildeler SSHF de økonomiske ressursene som foretaket objektivt skulle hatt. Den underfinansieringen som i dag finner sted, må opphøre straks”
Kommunestyret vedtok uttalelsen enstemmig. Uttalelsen skal sendes styret for sykehuset, Helse Sør-Øst og Helseministeren. Øvrige kommuner i regionen skal få oversendt kopi av uttalelsen med anmodning om også å avgi uttalelse.
PS 10/55 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 17.06.2010
Inger Løite bad ordføreren om en nærmere orientering om rus/ettervern i Østre Agder. Ordføreren orienterte om at NAV-lederne i kommunene skal innkalles til neste møte for å drøfte temaet.
Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål til ordførerens gjøremål om møte med byggeleder Abel ungdomsskole.
Ordføreren orienterte.
Knut Erik Ulltveit stilte spørsmål om g/s-veg fra Gjerstad kirke til Mostad. Rådmannen orienterte.
Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål om fjerning av bomstasjon Østerholtheia. Rådmannen orienterte om at denne bomstasjonen trolig vil bli benyttet til vegkontrollstasjon, men dette er ikke endelig vedtatt.
Hans Martin Ulltveit stilte også spørsmål om rydding langs Gjerstadvannet. Rådmannen orienterte.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 17.06.2010
Tid: 17:00
Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra FRP har Gro Anita Gundersen meldt forfall. 1. vararepresentant Tone Elisabeth Sølvberg kalles inn til å møte.
Fra Høyre har Arnhild Fone meldt forfall. 1. vararepresentant Jonna Elizabeth Petersen kalles inn til å møte.
Ved starten av møtet vil representanter fra politiet møte og orientere. Dette vil vare ca. 45 minutter.
Etter at kommunestyremøtet er avsluttet, inviterer ordføreren kommunestyret hjem til sommeravslutning på terrassen (værforbehold).
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/43 Referatsaker
RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den
17.3.10 (deles ut i møtet)
RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)
RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Norge
PS 10/44 Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring PS 10/45 Ny bil til driftsoperatør
PS 10/46 Tertialrapport 1. tertial 2010
PS 10/47 Innføring av eiendomsskatt
PS 10/48 Kompetansesenter for Østregionen-skole, evaluering PS 10/49 Tilstandsrapport for grunnskole - Gjerstad kommune
PS 10/50 Oppfølging av Boligsosial handlingsplan vedrørende flyktninger - investering 2010
PS 10/51 Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 - fastsetting av valgdag PS 10/52 Skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad for 2009
PS 10/53 Søknad om fritak fra verv som medlem av lagrmannsretten - Turid Markseth
PS 10/54 Eventuelt:
PS 10/42 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/25 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/26 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/27 Innkalling til møte i Østre Agder den 26.5.10 og referat fra møte den 17.3.1 RS 10/28 Referat fra styremøte i Østre Agder 26.5.2010 (deles ut i møtet)
RS 10/29 Søknad om støtte til Redd Barnas arbeid for å bekjempe vold mot barn i Nor
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
10.06.2010
2009/1464-4 / X31
Lars Lauvhjell 37119731
lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/44 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt – Høring
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre vedtar følgende uttalelse som svar på høring om forslag til ny tjenestestruktur for Agder Politidistrikt:
Gjerstad kommunestyre viser til mottatt høringsutkast om forslag til ny tjenestestruktur i Agder Politidistrikt, og vil i den forbindelse gi uttrykk for at det er overordnet og helt vesentlig for Gjerstad kommune å ha en polititjeneste som gir trygghet for innbyggerne og er synlig og lett tilgjengelig. Vi forventer også en polititjeneste i vår kommune som er operativ, funksjonell og framtidsrettet.
Samfunnet er i rask forandring, med nye og endrede utfordringer. Det krever andre løsninger og nye måter å organisere offentlige tjenester på, så vel i vårt lokalsamfunn som regionalt og nasjonalt. Gjerstad kommunestyre ser derfor at det kan være nødvendig å endre struktur og organisering av polititjenesten for å kunne stå best mulig rustet til å møte framtida. Kommunestyret støtter derfor en modell i tråd med det som er enstemmig foreslått som alternativ 1 i høringsdokumentet når det gjelder Østregionen. En sterkere samordning av polititjenesten for kommunene Risør, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei og Gjerstad vil kunne gi fordeler i form av et mer effektivt, rasjonelt og operativt politi i disse kommunene, selv om det isolert sett vil innebære en sentralisering av polititjenesten og gå på bekostning av dagens desentraliserte lensmannsmodell. En avgjørende forutsetning for å gå inn for en slik modell, er at innbyggerne i Gjerstad fortsatt kan føle at tryggheten og sikkerheten i lokalmiljøet blir godt ivaretatt også i framtida.
Gjerstad kommunestyre er imidlertid sterkt uenig i forslaget om å lokalisere felles tjenestested til Tvedestrand. En plassering av ny samordnet tjenesteenhet for den østligste delen av Agder Politidistrikt såpass nær Arendal politistasjon og helt vest i enhetens geografiske område, blir strategisk feil, og bare forsterker inntrykket av den generelle sentraliseringen som skjer vestover mot Agderbyen. Det virker også ulogisk og uforståelig både av rent politimessige og operative grunner, av geografiske årsaker og av hensyn til publikum i det distriktet den skal betjene.
Gjerstad kommunestyre mener at disse grunnene tilsier at det vil være åpenbart riktig å legge nytt felles tjenestested til Brokelandsheia i Gjerstad, og legger følgende til grunn for sin konklusjon:
Ny politistasjon må lokaliseres inntil E18, og ha god tilgjengelighet og sentral beliggenhet i forhold til veg og annen viktig infrastruktur.
Videre forutsetter kommunestyret at en slik viktig tjeneste må plasseres på et sted der det allerede er en senterfunksjon med aktivitet, ferdsel og diverse tilbud som gjør det naturlig for folk å oppsøke stedet. Politiet vil dermed bli en naturlig og synlig del av et framtidig senter med stort vekstpotensial. Brokelandsheia har også i dag servicetilbud som det er naturlig for politiet å samhandle med i visse situasjoner, som legesenter med tre leger og vegredningstjeneste.
Kommunestyret forutsetter også at tjenesten blir lagt til et moderne og framtidsrettet bygg, tilpasset politiets behov, og med gode parkeringsforhold og gode utvidelsesmuligheter. Gjerstad kommune kan stille ferdig planert tomt til rådighet sentralt på Brokelandsheia med all nødvendig infrastruktur. Kommunen kan også være villig til å inngå samarbeid med politiet om bygging, hvis det skulle være av interesse. Eventuelt kan det formidles kontakt med flere interessenter som har signalisert ovenfor kommunen at de ønsker å sette opp bygg som egner seg til formålet, med tanke på utleie eller salg.
En helt vesentlig forutsetning for lokalisering av tjenestested må være at dette gjøres ut fra en politifaglig og tjenestemessig vurdering, som også er framtidsrettet og langsiktig. Ved å legge tjenestestedet til Brokelandsheia vil en få en operativ politienhet strategisk og synlig plassert tett inntil E18 ved innfallsporten til Sørlandet og like innenfor fylkesgrensa og Agder Politidistrikt. Både strategisk og tjenestemessig vil det være en gunstig plassering med tanke på at Brokelandsheia allerede i dag er et stort trafikknutepunkt for veifarende med både personbil, buss, varebil og vogntog. I tillegg vil stedet i framtida bli et i jernbaneknutepukt for Sør-Vestbanen ved den planlagte sammenkoblingen av Sørlandsbanen og Vestfoldbanen.
Ved felles operasjoner, utrykninger og samarbeid med Telemark Politidistrikt, vil den nære beliggenheten til fylkesgrensa være en stor fordel, og sette politiet bedre i stand til å respondere raskt på et eventuelt ønske fra nabopolitidistriktet om samordning og bistand.
Overvåkning av E18, som er den viktigste trafikkåren på Sørlandet, er en av politiets daglige hovedoppgaver, både med tanke på trafikksikkerhet, ulykker langs veien og lovbrudd og kriminalitet som kan knyttes opp mot veifarende på og i nærheten av denne veien. Gjerstad kommune er i den forbindelse også kjent med at vegvesenet planlegger en fast kontrollstasjon på området der det gamle vegbomanlegget på Østerholtheia fortsatt ligger intakt. Dette vil etter all sannsynlighet også bli mye brukt av politiet, og ligger bare få minutters kjøring fra Brokelandsheia.
En godt synlig politistasjon på Brokelandsheia vil sannsynligvis også kunne ha en viss preventiv virkning på de veifarende. Det vil en ikke oppnå ved å legge den nye tjenesteenheten unna E18 i Tvedestrand.
Ikke minst vil en lokalisering til Tvedestrand føre til at det store geografiske området østenfor vil være uten fast tilstedeværelse av politi, noe som lett vil kunne oppfattes som en dårligere polititjeneste helt øst i fylket. Det vil dermed også kunne svekke innbyggernes tillit til politiet og følelse av trygghet. Det vil i såfall gi en unødvendig tung start for en ny enhet, og bli en pedagogisk og strategisk utfordring for den nye politienheten. At mer enn 30 km av E18
østover til fylkesgrensa også vil være uten fast stasjonering av politi, vil klart svekke både beredskapen og sikkerheten langs denne viktige veistrekningen.
Saksdokumenter:
Høring – Forslag til ny tjenestestruktur i Agder politidistrikt. Brev fra politimester Kirsten Lindeberg av 19.04.2010.
•Rapport: Prosjekt Agder, fase 2– struktur. Datert 9. mars 2010. Rapporten er sendt ut til kommunestyret tidligere.
Saksopplysninger:
Ved brev av 19.04.2010 har Gjerstad kommune mottatt forslag om ny tjenestestruktur i Agder Politidistrikt til uttalelse. For Østregionen legger høringsutkastet følgende forslag til grunn:
En samordning av polititjenesten for kommunene Risør, Tvedestrand, Åmli, Vegårshei og Gjerstad.
Ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Tvedestrand politistasjon.
I høringsdokumentet står det innledningsvis følgende:
”Agder politidistrikt har som kjent gående et utredningsarbeid med fokus på tjenestestedene. Politimesterens prosjektgruppe har avlagt sin rapport m/anbefaling. Politimesterens styringsgruppe har overfor politimesteren tilrådd at prosjektgruppens rapport sendes kommunen til høring, før styringsgruppen gir sin anbefaling til politimesteren.
Det er viktig for oss å ha en åpen og involverende prosess. På denne måten håper vi å få et godt grunnlag for å ta en avgjørelse før saken blir sendt til overordnet instans, Politidirektoratet, i løpet av høsten 2010. Ut fra de muligheter vi har innen gjeldende økonomiske rammer ønsker vi en organisering som tilrettelegger for et nært og forpliktende forhold til publikum, og slik at vår tjenesteutførelse i best mulig grad er i tråd med de forventninger innbyggerne har til oss.
Etter behandling i direktoratet vil saken gå videre til Justisdepartementet. Endelig beslutning fattes ved Kgl.res. i samsvar med politiloven § 16, 1. ledd.”
Høringsfristen er satt til 1. juli 2010. Når høringsinstansenes syn foreligger, vil styringsgruppa ta endelig stilling til hvilket råd som skal gis til politimesteren.
Bakgrunn for saken er at det høsten 2008 ble etablert et prosjekt, ”Prosjekt Agder”, for å se på hva som er bra med Agder politidistrikt og eventuelt hva som kan gjøres bedre. For å få en felles forståelse av nåsituasjonen ble det laget en grovanalyse, der formålet med analysearbeidet var å få en optimal utnyttelse av ressursene i politidistriktet. Det er tydelig signalisert fra statlig hold at politiet ikke kan forvente noen nevneverdig økning i ressurstildelingen til distriktet.
Høsten 2009 ble det så satt i gang et nytt prosjektarbeid for å se på strukturen i politidistriktet. Prosjektet fikk følgende mandat:
"For å utvikle et best mulig politi skal Prosjekt Agder vurdere antall og størrelser på tjenestesteder i politidistrikt. Det skal utredes fordeler og ulemper knyttet til færre tjenestesteder i de ulike driftsenheter, og pekes på alternative løsninger uavhengig avdriftsenhetsstrukturen".
Resultatet fra dette arbeidet følger av rapporten: Prosjekt Agder, fase 2 – struktur. Rapportens sammendrag gir følgende konklusjoner og anbefalinger:
”Anbefalingen om de foreslåtte endringer i strukturen i politidistriktet er etter prosjektgruppens oppfatning i samsvar med forutsetningene fra Stortinget og regjeringen, jfpresiseringer gitt av POD.
Prosjektgruppen anbefaler at Agder politidistrikt reduserer antall tjenestesteder fra 27 til
I tillegg etableres det politiposter i Valle, Vågsbygd og Randesund.
Det etableres tre nye vaktregioner som benevnes: Østregionen, Midtregionen og Vestregionen. Prosjektgruppen har valgt å knytte tjenestestedene til disse vaktregionene.
Bortsett fra lokalisering av tre politiposter, har ikke prosjektgruppen fremmet forslag på om eller hvor det bør plasseres politiposter. Det samme gjelder servicekontor.
Det kan også være aktuelt å opprette politiposter i andre kommuner der lensmannskontoret forslås lagt ned. Prosjektgruppen anbefaler at dette tas opp i høringsprosessen med kommunene. Samarbeid med kommunene gjennom samlokalisering, ”offentlig servicekontor” er også alternativer som anbefales tatt inn i høringsprosessen.
Politiets trygghetsskapende arbeid, forebyggende arbeid overfor barn- og unge, SLT-samarbeid og politiråd er sentrale elementer det lokalt forankrede politi.
Prosjektgruppen fremmer en enstemmig anbefaling til styringsgruppen med følgende organisering:
ØSTREGIONEN
Tvedestrand politistasjon
Risør politistasjon, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Tvedestrand politistasjon
•
•A•rendal politistasjon
Arendal politistasjon og Froland lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Arendal politistasjon
•
•G•rimstad politistasjon
Grimstad politistasjon – ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Grimstad politistasjon”
Prosjektgruppa har også fremmet et alternativt strukturforslag med 18 tjenestesteder, med utgangspunkt i tre vaktregioner. For de 5 kommunene i øst, er dette alternativet som følger:
Risør politistasjon og Gjerstad lensmannskontor – ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes
Risør politistasjon
Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes
Tvedestrand politistasjon
Dette alternativet er imidlertid ikke anbefalt av prosjektgruppa, som er helt klar på at alternativ 1 med 11 tjenestesteder er det beste.
Prosjektgruppa har også vurdert andre alternativer med færre tjenestesteder enn sitt primærforslag, men har kommet til at en slik sentralisering ikke ivaretar kravet til et lokalt forankret politi.
Prosjektet har hatt et mandat for å vurdere antall og størrelser på tjenestesteder i politidistriktet med sikte på å utvikle et best mulig politi for hele Agder. Fordeler og ulemper knyttet til færre tjenestesteder i de ulike driftsenheter er vurdert, og det er pekt på alternative løsninger, uavhengig av strukturen i driftsenhetene.
Det ligger sterke føringer fra sentrale myndigheter til grunn for foreliggende utredning.
Rådmannens vurdering/merknader:
Politiets overordnede målsetting bør alltid være å bidra til økt trygghet i samfunnet. Trygghet forutsetter et synlig, nært og operativt politi med tillit i befolkningen.
En god politiorganisering som klarer å frigjøre mer ressurser til operativt politiarbeid, vil være sentralt i denne sammenhengen. Et fungerende nærpoliti betyr lokalt tilstedeværende polititjeneste, med god oversikt og kunnskap om det lokalsamfunnet det skal betjene. I vårt ganske store geografiske område, med mye spredt bosetting, vil det først og fremst være knyttet til mobil patruljetjeneste med mannskaper som har god lokalkunnskap og er godt kjent i området.
Samfunnsforhold endrer seg over tid, det gjelder også de politimessige utfordringene og oppgavene. Derfor kan heller ikke politi- og lensmannsetatens struktur være fastlåst i tidligere tiders organisering og arbeidsform. En regional samordning av
polititjenesten vil utvilsomt være mer kostnadseffektiv og dermed kunne frigjøre ressurser til operativt politiarbeid. Rådmannen er derfor i prinsippet enig i Prosjektgruppas argumentasjon for ny struktur og en samlokalisering av polititjenesten i Østregionen, og støtter innstillingen på det punktet.
Prosjektgruppas konklusjon om at en ny tjenesteenhet for de 5 kommunene lengst øst skal lokaliseres til Tvedestrand, er derimot ikke like lett å forstå. En stedsplassering så nær Arendal politistasjon, virker verken logisk eller naturlig av mange årsaker. Det dreier seg både om strategi, geografi og sentraliseringsproblematikk, og ikke minst har det med de rent politimessige oppgavene å gjøre.
Samlokalisering på et strategisk riktig og hensiktsmessig sted er helt vesentlig for å forstå argumentasjonen om en betydelig gevinst ved ny politiorganisering, og for å få allmenn aksept i befolkningen for et såpass drastisk grep. Rådmannen mener derfor at en samlokalisering i Tvedestrand blir helt feil, og går sterkt imot prosjektgruppas innstilling på dette punktet.
Rådmannen mener at følgende forutsetninger må være avgjørende ved stedsvalg:
Nær inntil E18.
Lett tilgjengelig med gunstig geografisk beliggenhet.
Kort kjøretid til tettsteder og befolkningskonsentrasjoner i regionkommunene.
Framtidstrettet og hensiktsmessig lokalisering i regionen i forhold til sentrumsfunksjoner, servicetilbud og infrastruktur, som gjør det naturlig for publikum å oppsøke stedet.
Tilstedeværelse av andre tjenester og servicetilbud som det vil være naturlige for politiet å samarbeide med.
Gunstig geografisk beliggenhet for nødvendig samhandling og samarbeid med politiet i nabodistriktet og andre utrykningstjenester som brann, ambulanse og vegredningstjeneste.
Synlig lokalisering og tilstedeværelse i øste del av Agder Politidistrikt ved innfallsporten til Sørlandet.
Et bygg som er tilpasset politiets krav og behov, med utvidelsesmuligheter og gode parkeringsforhold, som kan ”skreddersys” en ny samordnet polititjeneste.
Ny tjenestestruktur krever et tjenestested med framtidsrettet sentral beliggenhet i regionen. Etter rådmannens syn peker Brokelandsheia seg ut som et naturlig valg for lokalisering av nytt tjenestested av grunner listet opp i kulepunktene ovenfor. Som erstatning for dagens tjenestesteder/lensmannskontor, vil en samordnet polititjeneste på Brokelandsheia være til beste for polititjenesten i hele regionen.
Konklusjon:
Rådmannen er enig i forslaget om at det innføres ny tjenstestruktur i Agder Politidistrikt med samordning av polititjenesten i tråd med prosjektguppas anbefaling om antall tjenesteenheter og inndeling. Rådmannen anbefaler derfor at polititjenesten for kommunene Gjerstad, Risør, Vegårshei, Tvedestrand og Åmli samordnes til en enhet.
Rådmannen er imidlertid uenig i at tjenestestedet for den nye enheten legges til Tvedestrand, og mener at Brokelandsheia vil være det naturlige og riktige valg for plassering av tjenestested.
POL E
Høringsinstansene, jf vedlagte liste
Deres referanse
Vår referanse
JJ) l o OlJQI-1.3
(_Ol)bJ
Dato
1 9.04.2010
HØRING- FORSLAG OM NY TJENESTESTEDSTRUKTUR I AGDER POLIT1DISTR1KT
Agder politidistrikt har som kjent gående et utredningsarbeid med fokus på tjenestestedene. Politimesterens prosjektgruppe har avlagt sin rapport m/anbefaling. Politimesterens styringsgruppe har overfor politimesteren tilrådd at prosjektgruppens rapport sendes kommunen til høring, før styringsgruppen gir sin anbefaling til politimesteren.
Det er viktig for oss å ha en åpen og involverende prosess. På denne måten håper vi å få et godt grunnlag for å ta en avgjørelse før saken blir sendt til overordnet instans, Politidirektoratet, i løpet av høsten 2010. Ut fra de muligheter vi har innen gjeldende økonomiske rammer ønsker vi en organisering som tilrettelegger for et næ1i og forpliktende forhold til publikum, og slik at vår tjenesteutførelse i best mulig grad er i tråd med de forventninger i1mbyggerne har til oss.
Etter behandling i direktoratet vil saken gå videre til Justisdepartementet. Endelig beslutning fattes ved Kgl.res. i samsvar med politiloven § 16, 1. ledd.
1. BAKGRUNN
Høsten 2008 ble det etablert et prosjekt (Prosjekt Agder) for å se på hva er bra med Agder politidistrikt og evt. hva kan gjøres bedre? For å skape en felles forståelse av "nå situasjonen" ble det laget en grovanalyse. Formålet med dette arbeidet var å få en optimal utnyttelse av ressursene i politidistriktet.
Balansen mellom ressursrammene og våre arbeidsoppgaver er utfordrende. Etaten opplever stadig økende krav fra ulike hold. Det er signalisert at vi ikke kan forvente noen nevneverdig økning i ressurstildelingen.
Høsten 2009 ble det satt i gang et nytt prosjektarbeid for å se på strukturen i politidistriktet.
Agder politidistrikt
Politimesteren
Post: Postboks 514, 4605 Kristiansand
Tlf: 38 13 60 00 Faks: 38 02 48 44
E-post: post.agder@politiet.no
Org. nr.: 983 998 275
Bankgiro: 7694.05.11425
Mandat var følgende:
"For å utvikle et best mulig politi skal Prosjekt Agder vurdere antall og størrelser på tjenestesteder i politidistrikt. Det skal utredes fordeler og ulemper knyttet til færre tjenestesteder i de ulike driftsenheter, og pekes på alternative løsninger uavhengig av driftsenhetsstrukturen''.
Resultatet fra dette arbeidet følger vedlagt, jf vedlegg 2.
2, NÆRMERE OlVI INNHOLDET OG DET ANBEFALTE FORSLAGET
På bakgrum1 av prosjektgruppens anbefaling til politimesteren ønskes eventuelt høringsinstansenes syn på forslagene. Disse kan kort oppsummeres slik:
Prosjektgruppen anbefaler enstemmig en ny struktur med stedsplassering av 11 tjenestesteder som knyttes opp mot tre vaktregioner:
ØSTREGIONEN
Tvedestrand politistasjon
® Risør politistasjon, Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Tvedestrand politistasjon
Arendal politistasjon
® Arendal politistasjon og Froland lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Arendal politistasjon
Grimstad politistasjon
® Grimstad politistasjon
MIDTREGIONEN
Kristiansand politistasjon
® Kristiansand, Randesund, Vågsbygd politistasjoner - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Kristiansand politistasjon
o Vågsbygd og Randesund opphører som tjenestesteder, men videreføres som politiposter/ seksjoner, benevnes Vågsbygd bydelspoliti og Randesund bydelspoliti
LiHesand politistasjon
® Birkenes og Lillesand lensmannskontor- ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Lillesand politistasjon
Vennesla politistasjon
Vennesla og Iveland lensmaimskontor, uendret, men benevnes Ve1mesla politistasjon Søgne politistasjon
® Søgne og Songdalen lensmmmskontor, uendret, men benevnes Søgne politistasjon Evje politistasjon
"' Åseral, Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle lensmannskontor- ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Evje politistasjon
Det etableres politipost i Valle, benevnes Valle politipost
VESTREGIONEN
Mandal politistasjon
® Mandal politistasjon, Lindesnes, Marnardal og Audnedal lensmannskontor, - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Mandal politistasjon
Farsund politistasjon
® Hægebostad, Lyngdal, og Farsund lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Farsund politistasjon
Flekkefjord politistasjon
0 Flekkefjord politistasjon og Kvii1esdal lensmannskontor - ett tjenestested, stedsplasseres og benevnes Flekkefjord politistasjon
Prosjektgruppen anbefaler videre at det opprettes noen politiposter Prosjektgruppen anbefaler konlaet lokalisering av tre politiposter;
Valle, Vågsbygd og Randesund
Den er også åpen for at det kan være aktuelt å opprette politiposter i andre kommuner der lensmam1skontoret forslås lagt ned. Samarbeid med kommunene gjem1om samlokalisering, "offentlig servicekontor" blir også trukket fram som alternativer.
Prosjektgruppen anbefaler end.iringer i tilknytning til forslaget om tre vaktregioner
Det foreslås, som tidligere nevnt, tre nye vaktregioner som benevnes: Østregionen, Midtregionen og Vestregionen. Det anføres at tjenestelistesamarbeid innenfor disse regioner høyst saimsynlig vil føre til bedre ressursutnyttelse og politioperativ dekning. Prosjektgruppen har valgtåknytte tjenestestedene til disse vaktregionene. I forbindelse med dette foreslås det at Setesdal i motsetning til i dag knyttes til midtregionen og at Lillesand/ Birkenes knyttes til Midtregionen istedenfor til Sand driftsenhet
Prosjektgruppen skisserer også et alternativt forslag
Prosjektgruppen har også fremmet et alternativt strukturforslag på 18 tjenestesteder. Den har også vurdert andre alternativer med færre tjenestesteder eim sitt primærforslag, men har kommet til at en slik sentralisering ikke ivaretar kravet til et lokalt foranlaet politi.
Prosjektgruppen argumenterer i det vesentlige for det enstemmige forslaget på følgende måte:
Med dagens økonomiske rammer vil en mer hensiktsmessig inndeling av tjenestestedene være det enkelttiltak som vil gi størst effekt i forhold til å kum1e sette distriktet i stand til ivareta iimbyggernes behov på sikkerhet og trygghet i årene som kommer.
Innbyggerne i Agder, herunder i de minste kommunene, vil med en videreføring av dagens rammer og struktur måtte påregne et dårligere tjenestetilbud ved at bla lønnskostnader og kostnader knyttet til EBA (eiendom, bygg og anlegg) vil ta en stadig større andel av budsjettet.
For de mindre tjenestestedene vil dette bety at en i større grad må begrense bredden i tjenestetilbudet i årene som kommer og det vil heller ikke være mulig å opprettholde dagens åpningstider.
Med den foreslåtte strukturen med større tjenestesteder vil en kmme få til ett mer helhetlig, bredt og fast tjenestetilbud til innbyggerne i de nye tjenesteområdene. Ved å bruke polititjenestepersoner/ sivilt personell som i dag betjener mindre lensmannskontorer kan disse disponeres mer effektivt i et større fellesskap til bla forebyggende, operativ- og publikumsrettet virksomhet. Det samme vil en kunne oppnå gjennom å veksle ut flere lederstillinger til fordel for enda flere ansatte i førstelinjetjenesten.
Dersom forslaget iverksettes vil dette på sikt frigjøre 16 lederstillinger. Med et snitt på 18 lø1mstrinn pr stilling i forhold til en grunnstilling vil lønnsbesparelsen ytterligere kmme styrke det forebyggende, operative og publikumsrettede arbeidet. I tillegg kommer andre normerte stillinger som vil bli frigjort. Lønnsbudsjettet belastes dessuten forholdsvis mer når ledere går i turnus enn for ansatte i grunnstillinger.
Mht kjerneoppgaven å forebygge kriminalitet blant barn og unge vil forsalget innebære at en kan bygge ut det tverretatlige arbeidet bla gjennom SLT- modellen o.1, politiråd og lmytte forebyggende kontaktpersoner opp mot kommunene. Dette er som tidligere nevnt et høyt prioritert område for politimesteren.
Ved å etablere den nye strukturen vil en sikre et tilstreldcelig oppgavetilfang ved tjenesteenhetene. De små tjenestestedene i de minste konmrnnene har i dag meget få saker/ hendelser pr. tjenestemaim/ kvinne og har relativt lite besøk i åpningstiden. Bla har mange tjenestesteder de siste årene ildce lenger mistet arbeidsoppgaver lmyttet til pass og utlendingsforvaltningen. Ved å sikre et større oppgavetilfang vil dette gi større fleksibilitet, bedre kvalitet på sakene og større effektivitet.
Stadig bedre infrastruktur og ny teknologiutvikling har også endret driftsforutsetningene. Gjennom strukturendringene med mer operativ kapasitet vil im1byggerne relativt rask få hjelp ved behov. Også gjennom teknologiutviklingen, herunder ved hjelp av bedre utstyr i bilene og med hjelpavinternett, vil distriktet kum1e gi et stadig bedre tilbud i forhold til kommunikasjon og saksbehandling.
I forhold til å forebygge og bekjempe den organiserte kriminaliteten innefor de ulike kriminalitetstypene kreves det også forholdsvis større ressurser, teamwork og god kompetanse for å kum1e oppklare slike saker. Organiseringen med mange og spredte tjenestesteder i distriktet binder som tidligere nevnt ressurser.
For å kunne imøtekomme Riksadvokatens krav til at sakene skal løses med kvalitet, grundighet og tempo trenger en enheter som kan ivareta kontinuitet i etterforslmingen.
Ved en eventuell sammenslåing vil de sivilrettslige oppgavene kmme organiseres på en mer rasjonell måte. Prosjektgruppens forslag vil innebære at antall namsmenn kan reduseres fra 27 til 11. Ved at færre får et større sakstilfang vil dette øke kvaliteten på avgjørelsene og høyne effektiviteten.
Distriktet kan dessuten oppnå i1msparinger ved at en ild<:e trenger å vedlikeholde kompetanse til så mange namsmenn/ saksbehandlere som i dag innefor dette feltet. Disse tiltakene vil også frigjøre ressurser til operativ og publikumsrettet arbeid.
Gjennom større tjenestestedene vil en også bedre kunne utjevne arbeidsbelastning på distriktets medarbeidere. Dessuten vil dette gi større muligheter for spesialisering, jobbrotasjon, teamarbeid, etablering av fagmiljøer og til å kum1e kraftsamle ressurser når det er nødvendig. Dette er det il<l<:e mulig å få til i de minste enhetene i dag.
De foreslåtte tjenestestedene vil dessuten kunne øke muligheten for å rekruttere og beholde kompetanse. I dag har distriktet problemer med rekruttering av medarbeidere til de mindre kontorene. Det er derfor grunn til å tro at en vil stå sterkere konkurransemessig dersom en oppretter større tjenestesteder fortrinnsvis i de mest folkerike kommunene med et større oppgavetilfang.
Tjenestestedene som foreslått vil også være mer robuste i forhold til å tåle fravær som ferie, sykdom, kurs, øvelser og HMS perspektivet vil kunne ivaretas på en bedre måte for de ansatte.
Dersom det foreslåtte alternativet gjennomføres vil dette gi betydelige innsparinger knyttet til husleie, linjeleie og øvrige driftsutgifter som i stedet kan benyttes til operativ og publikumsrettet arbeid. Beregninger viser at en med dagens kostnader til EBA vil kum1e styrke den operative og publikumsrettede virksomheten med ca 3, 5 millioner kroner hvis man kunne iverksette forslaget i dag og med inntil 40 millioner i 2020.
Forslaget til strukturendringer støttes videre av klare politiske føringer, jf. Ot. prop. 1 side 104. Ved å slå sammen flere tjenestesteder kan flere årsverk som overfor nevnt omdisponeres fra administrasjon til publikumsrettet arbeid.
Agder politidistrikt har ellers som kjent kommet dårlig ut i de senere års publikums undersøkelser særlig mht den operative og trygghetsskapende virksomheten.
Gje1momføres forslaget vil dette bidra til at man på sikt vil kunne ivareta publikums behov for økt synlighet og tilgjengelighet fremfor hvor tjenestestedet er lokalise1i.
Endelig kan det nevnes at flere politidistrikter i landet er i ferd med tilsvarende omstrukturering til færre og større tjenesteenheter.
Alle ser nødvendigheten av å skaffe seg en mer tilpasset driftsenhetsstruktur som kan møte dagens og morgendagens utfordringer på en bedre måte. Man ser også de samme utviklingstrekkene innenfor andre offentlige og private virksomheter.
TVERRETATLIG SAMARBEID -HVORDAN KAN DET FOREBYGGENDE ARBEIDET BEST IVARETAS MELLOM DE ULIKE AKTØRENE?
Politiet har ikke ansvar eller mulighet til å forebygge eller bekjempe kriminalitet og utrygghet alene. Vi må derfor samarbeide med lokale aktører (både offentlige og private) som har potensial til å påvirke de ulike utfordringene i lokalsamfunnet.
Et godt samvirke er avgjørende for at vi alle skal lykkes. Under denne høringen ønsker vi særlig å utfordre kommunen til å besvare følgende spørsmål: På hvilken måte kan det tverretatlige samarbeidet best ivaretas i en fremtidig struktur?
AVSLUTTENDE MERKNADER
Ledelsen i Agder politidistrikt stiller seg til disposisjon overfor kommunestyrene/ bystyrene dersom det skulle være behov for det. Hvem som evt. møter må vi vurdere i forhold til kapasitet.
Etter at vi har mottatt høringsinstansenes syn vil styringsgruppen ta endelig stilling til hvilket råd som skal gis til politimesteren.
Høringsfristen settes til 1. juli 20 0. e dlagt følger en egen liste over høringsinstansene.
Høringsuttalesl ene sendes til Agder politidistrikt, Postboks 514, 4605 Kristiansand . Det er ønskelig at høringsuttalelsene i tillegg til vanlig papirversjon oversendes på e-post til adressen; per.juell.larsen@politiet.no.
Til orientering viser prosjektgruppens anbefaling til et tidligere analysearbeid av politidistriktet. Denne analyserapporten er en intern rappo1i som ild<e vedlegges høringen.
Dersom det er ønskelig med nærmere informasjon, ta kontakt med prosjektleder Per Juell Larsen, mobiltlf. 90 18 91 85.
På forhånd takk for Deres bidrag til de1me høringen. Med vem1lig hilsen
Per Juell Larsen
prosjektleder
Vedlegg:
1: Oversikt over høringsinstan sene 2: Prosjektgruppen s anb efaling
Vedlegg 1: Høringsinstansene
Fylkesmannen i Aust-Agder Pb. 788
4809 Arendal
Fylkesmannen i Vest-Agder Tordenskjolds gate 65
4614 I(ristiansand S
Aust-Agder fylkeskommune Fylkeshuset
Ragnvald Blakstads vei 1, 4838 Arendal
Vest- Agder fylkeskommune Pb.517
4605 Kristiansand S
Agder statsadvokatembeter Rådhusgata 34
4605 Kristiansand S
KS-Agder
Ragnvald Blakstads vei 1 4838 Arendal
Risør kommune Furumoveien 1
4950 Risør
Gjerstad kommune 4980 Gjerstad
Vegårshei kommune Administrasjonsbygget 4985 Vegårshei
Åmli kommune 4865 Åmli
Tvedestrand kommune Tjennaveien 30
4900 Tvedestrand
Arendal kommune Pb. 780 Stoa
4809 Arendal
Froland kommune Osedalen
4820 Froland
Grimstad kommune Arendalsveien 23
4878 Grimstad
Birkenes kommune Pb. 115
4795 Birkeland
Lillesand kommune Pb.23
4791 Lillesand
Evje og Hornnes kommune Evjemoen
4735 Evje
Bygland kommune 4745 Bygland
Valle kommune 4747 Valle
Bykle kommune 4754 Bykle
Iveland kommune 4724 Iveland
Vennesla kommune Pb.25
4701 Vennesla
Kristiansand kommune Pb. 417 Lund
4604 Kristiansand §
Søgne kommune Pb. 1051
4682 Søgne
Songdalen kommune Songdalsveien 53
4645 Nodeland
Marnardal kommune 4534 Marnardal
Audnedal kommune Rådhuset
4525 Konsmo
Åseral kommune 4540 Åseral
Mandal kommune Pb. 905
4509 Mandal
Lindesnes kommune Pb. 183
4524 Sør-Audnedal
Lyngdal kommune Servicekontor Pb. 353
4577 Lyngdal
Farsund kommune Pb. 100
4552 Farsund
Hægebostad kommune Kommunehuset
4595 Tingvatn
Kvinesdal kommune Nesgata 11
4480 Kvinesdal
Flekkefjord kommune Kirkegaten 50
4400 Flekkefjord
Aust-Agder tingrett Pb. 128
4801 Arendal
K.ristiansand tingrett Tollbodgata 45
4614 Kristiansand S
Lister tingrett Pb. 33
4551 Farsund
Dato: | 30.04.2010 | Ole Arthur Løite |
Arkivref: | 2010/718-1 / 651 | 37 11 97 82 |
Dato: | 30.04.2010 | Ole Arthur Løite |
Arkivref: | 2010/718-1 / 651 | 37 11 97 82 |
Enhet for samfunn og teknikk
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/40 | Formannskapet | 01.06.2010 |
10/45 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/40 | Formannskapet | 01.06.2010 |
10/45 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Ny bil til driftsoperatør Rådmannens innstilling:
Saken tas til orientering
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -
Rådmannen la fram ny innstilling med slik ordlyd:
”Følgende endringer gjøres i investeringsprogrammet for 2010:
Saksfremlegg
Prosjekt ”Samfunn og teknikk – 2 biler utedrift” reduseres med kr. 85.000 til kr. 315.000,-.
Prosjekt ”Brannvesen – Kjøp av brannbil” reduseres med kr. 140.000,- til kr. 2.660.000,-
.
Det etableres nytt investeringsprosjekt ”VAR – Bil til driftsoperatør” med kostnadsramme kr. 250.000,-.
Låneopptak 2010 økes med kr. 25.000,-.”
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saken skal legges fram for kommunestyret til endelig avgjørelse.
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Kommunen er i ferd med å ferdigstille det nye vannbehandlingsanlegget, og når dette er i drift vil det krev mye tilsyn/drifting.
Anlegget ligger som kjent oppe ved Brekkadammen, og atkomstveien opp dit er veldig bratt. På vinterføre vil det være behov for en firehjulsdreven bil for å komme dit.
Driftsoperatøren bruker i dag en 10 års gammel liten tohjulsdreven varebil, og som han har sitt personlige verneutstyr og verktøy permanent liggende i.
Det er avsatt kr. 400.000,- på investeringsbudsjettet til innkjøp av en ny bil til utedrifta i 2010. Etter en gjennomgang sammen med driftspersonell, og innhenting av pris, ble det valgt å kjøpe en ny Toyota HiAce. PCI Bilformidling på Hønefoss gav det beste tilbudet som var på kr.
312.500, og bilen er nå levert.
Toyota forhandler i Arendal vil ta alt av service, og eventuelle garantier.
Kommunen skal også kjøpe ny brannbil i inneværende år, og budsjettet er på 2,8 mill. På vegne av Åmli, Vegårshei og Gjerstad har Østre Agder Brannvesen hatt ansvaret for anbud og prisinnhenting på tre nye brannbiler. Egenes Branntenikk AS i Flekkefjord er valgt som leverandør, og kontraktssum for Gjerstad kommune blir på kr. 2.660.312,- ink. mva.
Samlet budsjett for de to ovennevnte investeringene er kr. 3,2 mill, mens de faktiske utgiftene blir på kr. 2.972.812,-. Dette gir et mindre forbruk enn budsjettert på kr. 227.188,-.
Disse midlene ønsker Samfunn & Teknikk å ombudsjettere, og benytte til en ny liten firehjulsdreven varebil som driftsoperatøren kan bruke.
Vi har fått inn to tilbud på WV Caddy, og det laveste er på kr. 249.500,- ink. mva. Dette vil være en investering som belastes tjenestene vann og avløp, og på disse tjenesteområdene betaler vi ikke mva slik at den faktiske utgift blir på kr. 177.577,-.
Salg av de gamle bilene vil anslagsvis gi en inntekt på kr. 20.000,-.
Rådmannens vurdering/merknader:
Dato: | 07.05.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/725-1 / 153 | 37 11 97 36 |
Dato: | 07.05.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/725-1 / 153 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/39 | Formannskapet | 01.06.2010 |
10/46 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
10/15 | Administrasjonsutvalg | 01.06.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/39 | Formannskapet | 01.06.2010 |
10/46 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
10/15 | Administrasjonsutvalg | 01.06.2010 |
Tertialrapport 1. tertial 2010 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 1. tertial 2010 til orientering.
Saksfremlegg
Følgende endringer gjøres i driftsbudsjett for 2010:
Rammen for Politisk virksomhet økes med kr 130.000,- til dekning av kostnader ved kronprinsparets besøk 02.09.2010.
Rammen for Administrasjonsenheten økes med kr 50.000,- til dekning av kostnader ved utarbeidelse av kommuneplan.
Avsetning til disposisjonsfond reduseres med kr 180.000,-.
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Tertialrapport 1. tertial 2010
Saksopplysninger:
I forbindelse med kronprinsparets besøk i Gjerstad foreligger følgende foreløpige ”grovskisse” til budsjett:
450 flagg | kr | 12.000,- |
Lunch Holmen Gård | kr | 35.000,- |
Scene inkl. 2 teknikere og lydutstyr | kr | 45.000,- |
Åpningskake, kaffe & min.vann (700 pers) | kr | 8.500,- |
Kaffe/min.vann/bestikk/tallerkener | kr | 7.500,- |
Annonsering | kr | 5.000,- |
Uforutsette utgifter | kr | 10.000,- |
Sum kr 123.000,-
Utgifter til utarbeidelse av kommuneplan ble ved en beklagelig inkurie uteglemt ved utarbeidelsen av budsjettet for 2010. Kostnader ved avholdelse av folkemøter, samt trykking av den ferdige planen, vil anslagsvis utgjøre ca kr 50.000,-.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vil benytte anledningen til å takke enhetene for god budsjettdisiplin, og har ellers ingen merknader til tertialrapporten.
Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune
30. april 2010
1. Generelle kommentarer | side | 2 |
2. Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5 | side | 2 |
3. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A) | side | 3 |
4. Regnskap for enhetene | side | 4 |
5. Investeringsregnskapet | side | 15 |
Generelle kommentarer
Enhetenes økonomiske resultater i 1. tertial vitner om god budsjettstyring, og per i dag tyder alt på at kommunen som helhet i 2010 vil kunne komme i mål noenlunde i henhold til budsjett.
I tilfeller hvor store statstilskudd utbetales direkte til enhetene på forskjellige tidspunkter fra år til år, vil periodiseringen av budsjettet ofte vise seg å være feil. I disse tilfellene vil tertialrapporten gi et misvisende bilde av den økonomiske situasjonen, mens resultatet ved regnskapsavslutningen selvfølgelig vil være korrekt. De enhetene som har den største andelen statstilskudd i forhold til rammen er Visedal barnehage og Familiehuset, og det er derfor primært her slike utslag vil vise seg.
Den negative utviklingen i innbyggertallet har dessverre fortsatt inn i 2010. Folketallet i kommunen gikk ned med 6 personer i 1. kvartal, og antall innbyggere utgjør 2.472 per 01.04.2010. Dette er svært bekymringsfullt med tanke på fremtidige skatte- og rammetilskuddsinntekter, og innbyggertallet per 01.07.2010 vil danne grunnlaget for rammetilskuddet i 2011.
Kommuneproposisjonen 2011 ble lagt frem 11.05.2010. Det er her varslet en relativt omfattende omlegging av det kommunale inntektssystemet, i følge Kommunal- og regionaldepartementet for å få en mer rettferdig fordeling. Dessverre er Gjerstad den kommunen i Aust-Agder som taper mest på denne rettferdigheten, i all hovedsak som følge negativ effekt av innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet, samt reduksjon i småkommunetilskuddet.
Disposisjonsfond
Kommunens disposisjonsfond utgjorde 01.01.2010 kr 10.348.007. I tillegg er overskudd fra 2009, kr 3.927.108, vedtatt avsatt til fondet (kommunestyresak 10/34). Fondet utgjør etter dette kr 14.275.115.
Konklusjon
Selv om 2010 later til å bli et relativt greit år økonomisk, har vi på lengre sikt store utfordringer. Dette som følge av:
Betydelig økning i rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer.
Reduserte skatte- og rammetilskuddsinntekter som følge av redusert folketall.
Bortfall av den vedtatte økonomiplanens forutsetning om ny skolestruktur fra 2011.
Negativ effekt av nytt inntektssystem fra og med 2011.
I tillegg til dette er det allerede forutsatt en betydelig innsparing i enhetene i årene 2011 og 2012, uten at det foreligger konkrete vedtak om hvilke deler av kommunens tjenestetilbud som skal reduseres eller fjernes.
Det er også verd å merke seg at den store økningen i lånegjeld gjør oss betydelig mer sårbare enn tidligere med hensyn til svingninger i rentenivået. Med en estimert netto lånegjeld på ca kr 260.000.000 ved utgangen av 2010, vil en renteøkning på eksempelvis 1% medføre årlige merutgifter på kr 2.600.000.
Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5
Det er ikke foretatt finansielle plasseringer i 2010.
Følgende låneopptak er foretatt i 2010:
Kommunalbanken, kr 112.649.000,- til diverse investeringer i henhold til kommunestyrevedtak 16.12.2009
Husbanken, kr 5.000.000,- til videreformidling startlån i henhold til kommunestyrevedtak 28.01.2010
2
Generelle inntekter og utgifter drift (tall i hele 1.000)
REGNSKAPSSKJEMA 1A | |||
Budsjett HELE 2010 | Regnskap 30.04.2010 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -42 018 000 | -12 236 013 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -67 863 000 | -23 371 483 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -24 078 000 | -4 101 055 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -1 467 000 | 0 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -228 000 | -114 000 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -18 448 000 | -3 987 055 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 490 000 | 0 | |
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -238 000 | 0 | |
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -332 000 | 0 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -118 000 | 0 | |
5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 000 | 0 | |
6 | Sum frie disponible inntekter | -133 959 000 | -39 708 551 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -5 710 000 | -267 544 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -880 000 | -267 544 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi | -4 830 000 | 0 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter | 9 078 000 | 1 863 637 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 6 600 000 | ||
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 2 478 000 | ||
9 | Avdrag på lån | 6 500 000 | 332 832 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 6 500 000 | 332 832 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | ||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 9 868 000 | 1 928 925 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 3 578 000 | 0 |
13 | Til bundne avsetninger | ||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | ||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | ||
16 | Bruk av bundne avsetninger | ||
17 | Netto avsetninger | 3 578 000 | 0 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 3 690 000 | 0 |
19 | Til fordeling drift ("driftskaka") | -116 823 000 | |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 116 823 000 | |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 0 |
Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2010, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
3
Administrasjonsenheten
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1100 | Kontroll og revisjon | 140 000 | 143 500 | 3 500 | 97,56 |
1200 | Administrasjonsenheten | 2 803 799 | 2 639 788 | -164 011 | 106,21 |
1205 | Felles IT-tjenester | 637 354 | 744 160 | 106 806 | 85,65 |
1803 | Arbeidsmiljøutvalget | 16 395 | 35 060 | 18 665 | 46,76 |
1809 | Velferdstiltak ansatte | 0 | 17 268 | 17 268 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 0 | 7 268 | 7 268 | 0,00 |
3920 | Tilskudd til frimenigheter | 0 | 30 528 | 30 528 | 0,00 |
100 | Administrasjonsenh. | 3 597 548 | 3 617 572 | 20 024 | 99,45 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Statistikken viser et sykefravær i 1. kvartal 2010 på 5,88% eller et jobbnærvær på 94,12%. Det er i dag ingen alarmerende meldinger i forhold til enhetens sykefravær.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er gjennomført for alle arbeidstakerne i enheten.
Stillingsbeskrivelser ajourføres og utarbeides på grunnlag av medarbeidersamtalene og alle ansatte i enheten skal ha ajourførte stillingsbeskrivelser i løpet av mai/juni 2010.
Prosjektstatus
Ingen spesielle merknader.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen spesielle merknader.
De underliggende avdelinger i administrasjonsenheten har utarbeidet virksomhetsplaner der noe av målsetningen bl.a. er å følge opp tiltakene i handlingsprogram/årsplan og ansvarliggjøre medarbeiderne.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Administrasjonsenheten er en kompleks enhet med til dels kompliserte oppgaver som krever stor grad av kompetanse og nøyaktighet.
Enheten har godt kvalifiserte og myndiggjorte medarbeidere som ivaretar oppgavene på en god måte, men vi merker at bemanningen er redusert med en hel stilling i 2010.
Konklusjonen, både etter gjennomførte medarbeidersamtaler, medarbeiderundersøkelse og vernerunde, er at det er et meget godt arbeidsmiljø i enheten.
Selv med den betydelige reduksjonen i rammetildeling som kommunestyret har gjennomført for enheten, skal enheten i ”LØFT-ånd” klare å tilpasse seg og fortsatt være en ressursenhet, både for politiske beslutningsorgan og øvrige enheter i kommunen, men dette vil ikke være mulig med ytterligere reduksjoner.
Status likestillingstiltak
I administrasjonsenheten arbeider det 7 kvinner og 5 menn. Det er ingen spesielle merknader til dette punktet.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Kommunene Gjerstad, Vegårshei og Åmli samarbeider i dag om en 90% stilling som skolefaglig rådgiver. Stillingen dekkes med 1/3 av hver kommune og arbeidsgiveransvaret ligger i Gjerstad.
Åmli har signalisert at kommunen ønsker seg ut av samarbeidet fra 01.08.2010 da kommunen kan dekke funksjonen på annet vis.
Det er et stort behov for å øke stillingsstørrelsen hos oss. Dette kommer klart fram i ulike sammenhenger, bl.a. også i skolestrukturutvalgets rapport som ble lagt fram i fjor sommer.
Vegårshei har også et økt behov.
Det arbeides derfor med å få til en deling av stillingen mellom Vegårshei og Gjerstad fra 01.08.2010.
I 2010 skal vi klare å dekke inn merutgiftene med omprioriteringer men enheten må få økt rammen tilsvarende 0,15 stilling fra og med 2011. Dette under forutsetning av at Vegårshei også dekker tilsvarende andel.
4
Rådmannen i Gjerstad har gitt klare positive signaler til en slik løsning.
For stillingsinnehaveren vil det frigjøre energi og kapasitet bare å ha to kommuner å forholde seg til. For Gjerstad kommune vil en økning komme skolene og barnehagen til gode fordi skolefaglig rådgiver er skoleeiers representant og arbeider med oppgaver relatert til skole og barnehage.
Politisk virksomhet
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol.aktivitet,møtevirksom | 533 405 | 683 936 | 150 531 | 77,99 |
1001 | Utgifter til valg | 0 | 46 836 | 46 836 | 0,00 |
1002 | Politiske partier | 39 000 | 11 668 | -27 332 | 334,25 |
1100 | Kontroll og revisjon | 7 750 | 0 | -7 750 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 6 972 | 4 892 | -2 080 | 142,51 |
1807 | Eldrerådet | 515 | 0 | -515 | 0,00 |
1808 | Råd f. msk. neds. funksj.evne | 75 | 0 | -75 | 0,00 |
2020 | Grunnskoleundervisning | 27 340 | 27 000 | -340 | 101,26 |
8805 | Formannskapets/ordf disp. | 0 | 94 850 | 94 850 | 0,00 |
110 | Politisk virksomhet | 615 056 | 869 182 | 254 126 | 70,76 |
Kommentarer fra enheten:
Av formannskapets disposisjonskonto, opprinnelig kr. 175.000,-, er følgende disponert per 30.04.2010:
Formål | Enhet | Beløp |
Gave Haiti, Røde Kors | Politisk virksomhet | 25.000,- |
Internettilgang til Trygve Ausland | Pleie og omsorg | 450,- |
Polentur, tilskudd kr 1.000,- per elev | Politisk virksomhet | 27.000,- |
Polentur, lærerdeltakelse | Sunde skole | 27.700,- |
Støtte til Gjerstadplata | Samfunn og teknikk | 20.000,- |
Totalt er det da disponert kr 100.150,- per 30.04.2010, og gjenstående er kr 74.850,-. Ordførerens disposisjonskonto, kr 20.000,- har ikke vært benyttet i perioden.
Sunde skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 292 436 | 3 189 212 | -103 224 | 103,24 |
2225 | Investeringer skolelokale | 29 452 | 0 | -29 452 | 0,00 |
2230 | Skoleskyss | 64 843 | 174 700 | 109 857 | 37,12 |
211 | Sunde skole | 3 386 730 | 3 363 912 | -22 818 | 100,68 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Fraværet i første kvartal (januar, februar, mars) var 0,80%. Dette oppfattes som ekstremt bra.
5
Medarbeidersamtaler
I henhold til oppsatt plan blir medarbeidersamtaler gjennomført i april og mai.
Prosjektstatus
Prosjekt ”Ny Sunde skole”: Det er Samfunn og teknikk som eier prosjektet, men skolen er sterkt involvert. Prosjektet følger i stor grad vedtatt framdriftsplan med en forskyvning på 5 dager grunnet en kortvarig streik i byggebransjen
Prosjekt ”Leseopplæring”: Skolen deltar i prosjekt Leseopplæring fra august 2009. Leseopplæring må forstås som leseforståelse. Arbeidet er i gang i henhold til vedtatt plan.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Polentur: Det vises til behandling av saken i kommunestyret siste gang i januar 2010. Årets 10. klasse gjennomførte turen i april.
Midlertidig stilling: Se punktet ” Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler”
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Skolen har hatt en vanskelig driftsperiode pga byggevirksomheten, men gjennom godt samarbeid med Kruse Smith og kommunens tekniske stab har det gått over all forventning. Elevene får mye ros fra entreprenøren og har også fått en gave på 50.000 kr. Disse midlene er brukt til turer og ekskursjoner som ellers, pga de økonomiske rammene, måtte ha vært kuttet.
Regnskapet viser balanse per 30.04.2010.
Status likestillingstiltak
Enheten har 7 kvinner og 9 menn i staben.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
I tråd med vedtak i kommunestyret i desember er en midlertidig stilling for skoleåret 2010/11 lyst ut med søknadsfrist 30.04.2010.
Gjerstad skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 054 535 | 3 009 204 | -45 331 | 101,51 |
2150 | SFO | 240 556 | 195 596 | -44 960 | 122,99 |
2230 | Skoleskyss | 33 143 | 120 212 | 87 069 | 27,57 |
212 | Gjerstad skole | 3 328 234 | 3 325 012 | -3 222 | 100,10 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Statistikken viser at jobbnærværet har minket i første kvartal. Nærværet er på 93,14%. At nærværet har minket så dramatisk, skyldes i stor grad langtidssykemelding.
Medarbeidersamtaler
Ved Gjerstad skole er medarbeidersamtalene gjennomført.
Prosjektstatus
Vår månelanding er ferdig. Rapport er skrevet. ”Ettervirkningene” av prosjektet er store. Vi har deltatt med innlegg og foredrag både på nasjonale og lokale konferanser. 2 av konferansene har vært i Utdanningsdirektoratets regi.
Comenius: Det er et internasjonalt skoleutviklingsprosjekt der Gjerstad skole har vært med i 12 år. 2 lærere og to elever har besøkt Wales. Et besøk fra skolen til Tyrkia ble utsatt på grunn av vulkanutbruddet på Island.
Besøket gjennomføres i mai. I april besøkte 38 elever og 12 lærere Gjerstad.
Forsterket leseopplæring: Det foregår nå en ekstra satsing på leseopplæring i hele regionen. Personalet blir kurset. Leseplan var ferdig i mars.
6
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Gjerstad skole skal være en 1-7 skole også i framtida.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Skolen har en utfordring med å holde seg innenfor den tildelte ramma. Det skyldes langtidssykemelding og fødselspermisjon. Per 30.04.2010 har enheten et lite overforbruk. Vi arbeider med å få balanse. Det gjøres ved å redusere antall ansatte i høsthalvåret.
Status likestillingstiltak
Gjerstad skole hadde per 01.04. 2010 5 menn og 14 kvinner ansatt. I tillegg er det en kvinne inne på arbeidsmarkedstiltak for å samle seg praksis for å ta fagprøve i ”Barn og ungdom”. Ved ansettelser er rektor bevisst på forskjellen.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler En ny tilsetting skal besettes som vikariat.
Fiane skole
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 3 003 310 | 2 950 980 | -52 330 | 101,77 |
2026 | Ekskursjoner grunnskole | 18 100 | 0 | -18 100 | 0,00 |
2150 | SFO | 110 028 | 108 316 | -1 712 | 101,58 |
2230 | Skoleskyss | 38 422 | 156 668 | 118 246 | 24,52 |
213 | Fiane skole | 3 169 860 | 3 215 964 | 46 104 | 98,57 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Fraværet i 1. kvartal er på 1,25 prosent på Fiane skole og SFO, intet fravær relatert til arbeidet i enheten.
Medarbeidersamtaler
I påvente av skolestruktursaken har disse blitt utsatt. Vil komme i gang så snart nytilsettinger er på plass.
Prosjektstatus
Skolen deltar i leseprosjektet i Østre Agder. 1 lærer tar videreutdanning.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Alle politiske vedtak fulgt opp.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Det er for tiden lyst ut tre årsvikariat ved skolen. Ett for enhetsleder/rektor og to lærerstillinger. Kan bli en utfordring å få et godt søkergrunnlag.
God økonomisk kontroll.
Status likestillingstiltak
Ikke satt i verk noen nye tiltak.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Ingen nye stillinger opprettet eller utvidet.
7
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | 669 496 | 1 265 584 | 596 088 | 52,90 |
2011 | Visedal barnehage avd. Alvh. | 16 633 | 0 | -16 633 | 0,00 |
2111 | Spesiell hjelp førskoleb. | 185 243 | 179 740 | -5 503 | 103,06 |
221 | Visedal barnehage | 871 372 | 1 445 324 | 573 952 | 60,29 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Et nærvær i 1.kvartal på 91,02%. Dette er for lavt, og enheten jobber systematisk med å nå målsettingen som er på 94% for hele 2010.
Arbeidet for et høyere nærvær består av mye samtaler og tett dialog med den enkelte arbeidstager og arbeidsmiljøet som hele. Ulike ergonomiske tiltak er gjennomført i tillegg til fokus på smittevern. Kursing av fysioterapeuter er også gjennomført.
Årsaker til et forholdsvis lavt nærvær kan være mange. En av dem er et sterkt press i forhold til en lav bemanning og lave vikarbudsjetter.
Medarbeidersamtaler Medarbeidersamtaler er gjennomført.
Prosjektstatus Ingen merknader.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Handlingsprogrammet/årsplan følges opp som vedtatt.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Endring av finansieringsordningen for barnehage. Denne skal tre i kraft fra 01.01 2011, men i skrivende stund er det uklart hvordan dette skal både gjennomføres og hvordan det vil falle ut for Gjerstad kommunes del.
Barnehagens uteområder trenger en gjennomgang for å finne ut hva som må gjøres videre i henhold til lovverk. Dette punktet ble tatt ut av kommunens investeringsbudsjett, og bør vurderes ved neste budsjettbehandling.
Per 01.05.2010 ser Visedal barnehage ut til å klare årets økonomiske ramme.
Status likestillingstiltak
Barnehagen har i tillegg til en mannlig fast ansatt førskolelærer, hatt en mann i et halvårs vikariat. Vi har også hatt inne mannlige praksiselever. Alle utlysningstekster oppfordrer spesielt menn til søke jobb hos oss. Mannlig førskolelærer er på kurser/seminarer med et nettverk kalt MiB - Menn i Barnehage.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Ingen endringer. Barnehagen opplever et sterkt press på den eksisterende bemanningen, og har et økt behov for ressurser i forhold til barn med spesielle behov.
Fra 01.08.2010 til 31.03.2011 vil det bli opprettet en deltidsstilling i forhold til arbeid med nyankomne flyktninger. Dette er en prosjektstilling som i sin helhet blir statlig finansiert.
8
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1203 | Administrasjon PLO | 1 050 535 | 1 054 040 | 3 505 | 99,67 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 86 661 | 91 032 | 4 371 | 95,20 |
2530 | Institusjonspleie | 4 965 | 450 | -4 515 | 1 103,41 |
310 | Administrasjon PLO | 1 142 162 | 1 145 522 | 3 360 | 99,71 |
2341 | Dagsenter | 94 089 | 0 | -94 089 | 0,00 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor fam. | -5 805 | 0 | 5 805 | 0,00 |
2530 | Institusjonspleie | 4 392 166 | 4 803 612 | 411 446 | 91,43 |
316 | Gjerstadheimen | 4 480 450 | 4 803 612 | 323 162 | 93,27 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester | 580 303 | 713 708 | 133 405 | 81,31 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 2 840 015 | 2 897 892 | 57 877 | 98,00 |
2544 | Personlige assistenter | 313 071 | 284 768 | -28 303 | 109,94 |
2545 | Omsorgslønn | 72 955 | 79 780 | 6 825 | 91,44 |
317 | Hjemmetjenesten | 3 806 343 | 3 976 148 | 169 805 | 95,73 |
2341 | Dagsenter | 59 935 | 40 656 | -19 279 | 147,42 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 148 081 | 124 964 | -23 117 | 118,50 |
2544 | Personlige assistenter | 200 | 0 | -200 | 0,00 |
2546 | Hoppehagen 10 | 2 275 202 | 2 293 536 | 18 334 | 99,20 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 1 200 153 | 1 317 328 | 117 175 | 91,11 |
318 | Tj. Funksjonshemm. | 3 683 572 | 3 776 484 | 92 912 | 97,54 |
2343 | PLO-buss | -1 347 | 0 | 1 347 | 0,00 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | 824 494 | 1 186 572 | 362 078 | 69,49 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 166 181 | 0 | -166 181 | 0,00 |
3203 | Catering kjøkken PLO-avd. | -44 058 | -65 332 | -21 274 | 67,44 |
319 | Servicetjenester | 945 270 | 1 121 240 | 175 970 | 84,31 |
Sum Pleie og omsorg | 14 057 796 | 14 823 006 | 765 210 | 94,84 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Jobbnærvær for første kvartal er 93,04%, en økning på 0,43 i forhold til tilsvarende periode i 2009.
Medarbeidersamtaler
Er i gang med medarbeidersamtaler, skal være ferdig gjennomført innen utgangen av mai.
Prosjektstatus
Deltar i prosjekt sammen med de andre kommunene i østregionen om innføring av elektronisk turnusprogram. Vegårshei er pilotkommune og er i gang, dette vil bli innført i de øvrige kommunene til høsten.
Enheten gjennomfører et 2-årig brukerrelatert prosjekt i avd. for funksjonshemmede, dette skal evalueres og avsluttes høsten 2010.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Enheten ligger bra an i fht årsplan.
9
Enheten fikk økt ramme med kr 100.000 til trivselstiltak på Gjerstadheimen, det er utarbeidet aktivitetsplan med ulike arrangementer gjennom hele året, i tillegg blir kjøkkenet bemannet i høytider.
Det tok lenger tid å få til alternative tjenester til Dagsenteret enn forventet. For at brukere av denne tjenesten ikke skulle være uten dagtilbud ble nedleggelsen av Dagsenteret først gjennomført i mars.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Det har vært økning av behov for tjenester, dette gjelder først og fremst institusjonen og hjemmesykepleie. Den daglige driften på Gjerstadheimen har vært preget av store utfordringer hittil i 2010. I avd. for funksjonshemmede er bemanningen styrket i deler av døgnet. Enheten har vært aktiv til å benytte virkemidler gjennom NAV for å forebygge sykemeldinger, spesielt i de avdelingene som har hatt de største utfordringene.
I samarbeid med tillitsvalgte er det innført bonusordning for ansatte i forbindelse med sommerferieavvikling, dette for å sikre faglig forsvarlig bemanning og belønne ansatte som bidrar med en ekstra innsats i denne perioden. I tillegg vil det bli brukt vikarbyrå i hovedferien.
Status likestillingstiltak
Det vil fortsatt være en utfordring å kunne nå målsetning om 100% stillinger og å øke andelen av mannlige ansatte. Medarbeiderundersøkelse som er gjennomført viste at 13 personer er misfornøyd med stillingsstørrelse.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Styrking av bemanning i avd. for funksjonshemmede medfører økte kostnader, staten dekker 80% av økte lønnsutgifter (ressurskrevende tjenester).
NAV
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2331 | Forebygg.edruskapsarbeid | 198 733 | 202 772 | 4 039 | 98,01 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 0 | 3 632 | 3 632 | 0,00 |
2420 | Sosialkontortjenester | 1 037 790 | 818 368 | -219 422 | 126,81 |
2422 | Forebyggende edruskapsarb. | 5 060 | -10 668 | -15 728 | -47,43 |
2430 | Tilbud til rusmisbrukere | 0 | 3 452 | 3 452 | 0,00 |
2730 | Sysselsettingstiltak | 11 504 | 15 140 | 3 636 | 75,98 |
2760 | Kvalifiseringsordningen | 136 667 | 26 668 | -109 999 | 512,47 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | 1 215 315 | 1 024 996 | -190 319 | 118,57 |
320 | NAV | 2 605 068 | 2 084 360 | -520 708 | 124,98 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Vi har ikke sykefravær. Årsaken er at terskelen for å definere seg som syk er svært høy.
Medarbeidersamtaler
Ikke gjennomført. Blir gjort i mai/juni.
Prosjektstatus
Rusprosjekt er under utforming.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingenting å kommentere.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Økonomirapporten viser et økonomisk forbruk på 124% - det vil si et betydelig merforbruk.
Rusarbeid: Regnskapet viser et forbruk i underkant av budsjett.
Sosialkontortjenester: Forbruket er 26% over budsjett. Årsaken er manglende innbetaling fra NAV stat. Deler av utgifter til lønn og drift refunderes per halvår.
10
Kvalifiseringsprogram: Ordningen viser et forbruk på 512%. Dette er helt misvisende fordi statstilskuddet ikke er kommet. Vi har hatt et noe høyere aktivitetsnivå enn forutsatt hittil i år. Dette vil bli justert ved ”naturlig avgang” fra mai og juni.
Økonomisk sosialhjelp: Dette viser et forbruk klart over budsjett. Utgiftene er lavere enn i 2009 på samme tid, men altså likevel klart over budsjett. Svært høye strømutgifter i vinter forklarer noe av dette. I 2009 flatet utgiftene ut fra juli og august. Årsaken var overgang fra sosialhjelp til diverse tiltak (kurs, kvalifiseringsprogram og lignende). Det er grunn til å regne med en lignende utvikling i år. Utviklingen er likevel bekymringsfull.
- Konklusjon med hensyn til økonomi: Vi får en økonomisk sprekk på økonomisk sosialhjelp, men noe innsparing på andre poster. Det er likevel ennå noe tidlig å trekke en sikker konklusjon når det gjelder forventet regnskapsresultat for enheten.
Status likestillingstiltak Ingen.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Ingen.
Familiehuset
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1203 | Administrasjon PLO | 1 047 | 0 | -1 047 | 0,00 |
1207 | Familiehuset | -61 655 | 340 188 | 401 843 | -18,12 |
2021 | PP-tjenesten | 323 463 | 336 524 | 13 061 | 96,12 |
2130 | Voksenoppl.fremmedspråkl. | -852 707 | -96 324 | 756 383 | 885,25 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 359 219 | 307 100 | -52 119 | 116,97 |
2321 | Jordmor | 676 | 44 716 | 44 041 | 1,51 |
2322 | Skolehelsetjeneste | 14 498 | 31 080 | 16 582 | 46,65 |
2323 | Helsestasjon for ungdom | 0 | 3 112 | 3 112 | 0,00 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 184 060 | 235 340 | 51 280 | 78,21 |
2410 | Kommunelege | 104 962 | 96 092 | -8 870 | 109,23 |
2412 | Driftstilskudd fysioterap | 228 366 | 207 620 | -20 746 | 109,99 |
2413 | Legevakt/legevaktsentral | 18 531 | 140 764 | 122 233 | 13,16 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 20 483 | 23 092 | 2 609 | 88,70 |
2416 | Logopedtjeneste | 5 203 | 8 632 | 3 429 | 60,28 |
2417 | Legekontor Brokelandsheia | 517 811 | 515 872 | -1 939 | 100,38 |
2421 | Flyktningekontor | 278 588 | 244 876 | -33 712 | 113,77 |
2440 | Barnevernstjenesten | 345 687 | 401 544 | 55 857 | 86,09 |
2510 | Barnevernstiltak i familien | 106 080 | 157 780 | 51 700 | 67,23 |
2512 | Andre barnevernstiltak | 1 440 | 0 | -1 440 | 0,00 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor fam. | 362 116 | 657 348 | 295 232 | 55,09 |
2543 | Psykiatritjeneste | 709 057 | 823 760 | 114 703 | 86,08 |
2750 | Introduksjonsstønad flyktn. | 1 137 847 | 1 027 480 | -110 367 | 110,74 |
2815 | Økon.sos.hjelp flyktn. | 357 063 | 261 404 | -95 659 | 136,59 |
8405 | Psysisk helsevern Helses. | 2 105 | 0 | -2 105 | 0,00 |
8500 | Flyktningetilskudd | -1 160 389 | -2 140 324 | -979 935 | 54,22 |
400 | Familiehuset | 3 003 551 | 3 627 676 | 624 125 | 82,80 |
11
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Statistikken viser 3,01% i 1. kvartal. Enheten fokuserer på HMS ledelse, vi har hatt UiA studenter som har gjennomført en kvalitativ oppgave i enheten.
Medarbeidersamtaler
Gjennomføres i løpet av mai for samtlige, samtaler med enkelte gjennom året ved behov.
Prosjektstatus
Enheten har til enhver tid driftsprosjekter innen de ulike tjenestene og forebyggingsprosjekter som driftes på kommunenivå: Kjærlighet og Grenser, MOT, Helsekilden, Ung fritid.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
I henhold til vedtatt Boligsosial handlingsplan ligger vi et halvår forsinket med utredning barnebolig/avlastningstilbud, - den kommer i juni.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Regnskap og budsjett: Samla sett er vi i ”rute”, vi mottar flyktninger i henhold til budsjett både når det gjelder antall og økonomi.
Status likestillingstiltak Ingenting å rapportere.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
I barneverntjenesten øker vi med 40% stilling fra juni ved å nyttiggjøre kommunestyret bevilgning for dette budsjettåret. Enheten har i lengre tid synliggjort behovet for økt bemanning i henhold til oppgavene. Oppfølging av våre 5 fosterbarn i barneverntjenesten tilsvarer alene et årsverk. Flere av stillingene i enheten har økt midlertidig med noen prosent i forhold til nye oppgaver (Helse for asylanter, Mot, Ung Fritid) som er tilført enheten. Enheten trenger en gjennomgang av ufrivillig deltidsstillinger.
Samfunn og teknikk
Tjeneste | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. 30.04.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1206 | Samf.og teknikk adm. | 378 202 | 356 556 | -21 646 | 106,07 |
1210 | Forvaltningsutg. eiendomsforv. | 441 444 | 121 332 | -320 112 | 363,83 |
1300 | Drift administrasjonsbygg | 192 727 | 237 817 | 45 090 | 81,04 |
1302 | Gjerstadsenteret | 58 847 | 10 256 | -48 591 | 573,78 |
2211 | Drift barnehagelokaler | 223 213 | 227 593 | 4 380 | 98,08 |
2221 | Drift skolelokaler | 1 653 975 | 1 758 095 | 104 120 | 94,08 |
2225 | Investeringer skolelokale | 33 832 | 0 | -33 832 | 0,00 |
2312 | Ungdommens kommunestyre | 0 | 22 668 | 22 668 | 0,00 |
2313 | Andre barne-/ungd.tiltak | 0 | 16 332 | 16 332 | 0,00 |
2342 | Frivillighetssentral | 60 000 | 20 000 | -40 000 | 300,00 |
2346 | Drift bygg dagsenter o.l. | 21 397 | 58 300 | 36 903 | 36,70 |
2420 | Sosialkontortjenester | 93 | 0 | -93 | 0,00 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 663 603 | 583 984 | -79 619 | 113,63 |
2612 | Drift alderssenter | 24 592 | 0 | -24 592 | 0,00 |
2650 | Drift kommunale boliger | -536 153 | -494 476 | 41 677 | 108,43 |
3010 | Plansaksbehandling | 40 464 | 44 928 | 4 464 | 90,06 |
3020 | Bygge-og delesaksbehandling | 91 430 | 56 260 | -35 170 | 162,51 |
3030 | Kart og oppmåling | 11 001 | 109 860 | 98 859 | 10,01 |
3152 | Tomter boligformål | 47 965 | -9 668 | -57 633 | -496,12 |
12
3200 | Kommunale skoger | 0 | 0 | 0 | 0,00 |
3253 | Næringsbygg/areal | 5 821 | 51 600 | 45 779 | 11,28 |
3255 | Annen tilrettelegging | 94 731 | 191 324 | 96 593 | 49,51 |
3290 | Landbruksforvaltning | 319 822 | 431 056 | 111 234 | 74,19 |
3300 | Div.samf./transp.tiltak | 61 647 | 0 | -61 647 | 0,00 |
3330 | Vedlikeh.veier/gater | 128 565 | 269 896 | 141 331 | 47,63 |
3331 | Vintervedlikehold veier | 497 780 | 331 260 | -166 520 | 150,27 |
3350 | Parker og lekeplasser | 500 | 12 328 | 11 828 | 4,06 |
3381 | Feiervesen | -208 100 | -8 335 | 199 765 | 2 496,70 |
3390 | Brannvesen | 610 538 | 707 284 | 96 746 | 86,32 |
3400 | Vannproduksjon | 95 603 | 95 292 | -311 | 100,33 |
3450 | Distribusjon av vann | -745 224 | -779 486 | -34 262 | 95,60 |
3500 | Avløpsrensing | 368 700 | 369 992 | 1 292 | 99,65 |
3501 | Behandling kloakk (slam) | 108 277 | 95 000 | -13 277 | 113,98 |
3502 | Innsamling kloakk(komm.) | 96 019 | 85 000 | -11 019 | 112,96 |
3531 | Kommunalt avløpsnett | -923 871 | -971 667 | -47 796 | 95,08 |
3540 | Tømming slam (privat) | 52 570 | 26 728 | -25 842 | 196,68 |
3541 | Behandling slam (privat) | 30 018 | 0 | -30 018 | 0,00 |
3550 | Innsamling renovasjon | 38 219 | 37 696 | -523 | 101,39 |
3601 | Friluftsliv | 0 | 10 000 | 10 000 | 0,00 |
3602 | Viltarbeid | 50 578 | 0 | -50 582 | 0,00 |
3700 | Bibliotek | 309 597 | 271 396 | -38 201 | 114,08 |
3770 | Sang og musikk | 0 | 31 668 | 31 668 | 0,00 |
3800 | Drift av idrettsanlegg | 97 343 | 59 607 | -37 736 | 163,31 |
3801 | Støtte til idrettslag | 500 000 | 35 668 | -464 332 | 1 401,82 |
3830 | Kulturskolen | 1 360 | 240 000 | 238 640 | 0,57 |
3850 | Kulturkontoret | 89 711 | 115 872 | 26 161 | 77,42 |
3852 | Div. kulturaktiviteter | -464 100 | 38 672 | 502 772 | -1 200,09 |
3853 | Drift kulturbygg | 30 830 | 8 333 | -22 497 | 369,98 |
3860 | Kommunale kultur- og idr.bygg | 0 | 11 336 | 11 336 | 0,00 |
600 | Samfunn og teknikk | 4 653 565 | 4 887 353 | 233 788 | 95,22 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Sykefraværet har vært på ca 8,38% de første månedene som i hovedsak skyldes langtidssyke på bibliotek og renhold.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er avholdt i hele enheten.
Prosjektstatus
Se kommentarer under investeringsregnskapet.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen merknader
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Arbeidsstokken på uteavdelingen begynner å få høy gjennomsnittsalder, og det vil være lønnsomt å ansette ny fagarbeider før den enkelte velger å gå av med pensjon. Det er svært mye erfaringskunnskap den enkelte sitter inne med som er nyttig for den som overtar og som da raskere kan gjøre en effektiv jobb.
Det har i løpet av året kommet på uforutsette utgifter. Budsjett for vintervedlikehold er alt overskredet med kr 68.000,- . Ved en normalvinter til vinteren vil vi få en overskridelse på vintervedlikehold på over kr 200.000,-. Ca 80.000,- i merutgifter til tingskadeforsikring enn budsjettert. Budsjettposter for vedlikehold er i år mindre enn
13
tidligere og det vil i liten grad være rom for ekstraordinære kostnader til mindre ombygginger og tilpassninger etc.
Per i dag er det uklart om driftsbudsjettet vil holde selv med omprioriteringer resten av året. ”Overskuddet” i regnskapet for 4 måneder skyldes at inntekter og utgifter ikke stemmer helt i forhold til periodisering av budsjettet.
Status likestillingstiltak Ingen merknader
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Kommunen bør påbegynne forebyggende vedlikehold på store deler av bygningsmassen. Det vil trolig lønne seg for kommunen å styrke bemanningen slik at kommunen selv kan utføre nødvendig vedlikehold og mindre ombygginger på bygningsmassen.
Når utbygging av vannverket er ferdig og før dette, må innsatsen på oppfølging og drift styrkes. Dette gjelder også for ny skole på Sunde samt ved ferdigstilling av SD-anlegg (sentral driftsstyring av ENØK-systemer). Prioritering av arbeid fra uteavdelingen må nå settes inn på drift av vannverk, renseanlegg, nye Sunde skole og SD-anlegg, og daglig forefallende vedlikehold må tas i den grad en har kapasitet. For å kunne opprettholde dagens nivå på drift og vedlikehold må det ansettes en ny fagarbeider eller leie inn tilsvarende arbeidskraft. For å øke kapasiteten på drift og vedlikehold, må det ansettes ytterligere en person – noe som sannsynligvis vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt for kommunen.
14
Investeringsregnskapet
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 937 539 | 6 550 000 | 14,31 | |
INNTEKTER | 0 | -6 550 000 | 0,00 | |
0020 | Brokelandsheia | 937 539 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 14 653 | 0 | 0,00 | |
0027 | Utviklingsplan Brokelandsheia | 14 653 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0028 | Brokelandsheia vest-boligfelt | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 2 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -2 000 000 | 0,00 | |
0029 | Salg av tomter Brokelandsheia | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 450 071 | 9 500 000 | 15,26 | |
INNTEKTER | 0 | -9 500 000 | 0,00 | |
0030 | Vannverket | 1 450 071 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 202 725 | 5 000 000 | 24,05 | |
INNTEKTER | -206 378 | -5 000 000 | 4,13 | |
0270 | Formidlingslån | 996 347 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 132 104 | 2 550 000 | 5,18 | |
INNTEKTER | 0 | -2 550 000 | 0,00 | |
0300 | Sunde skole - Inventar og utstyr | 132 104 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0311 | Gjerstad skole - Gulv og vinduer gymsal | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0320 | Kommunehuset - Handicaptoaletter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0321 | Kommunehuset - Etterisolering himling | 0 | 0 | 0,00 |
15
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 0 | 3 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -3 000 000 | 0,00 | |
0322 | Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 150 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 | |
0323 | Kommunehuset - Nytt kjøkken | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 23 857 | 315 000 | 7,57 | |
INNTEKTER | 0 | -315 000 | 0,00 | |
0331 | PLO - Inventar | 23 857 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 700 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -700 000 | 0,00 | |
0332 | PLO - Solavskjerming | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 81 875 | 1 400 000 | 5,85 | |
INNTEKTER | 0 | -1 400 000 | 0,00 | |
0340 | Lagerbygg - Ombygging med sanitæranlegg | 81 875 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 522 116 | 200 000 | 261,06 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0350 | ENØK - Gjerstad skole | 522 116 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0351 | ENØK - Kommunehuset | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0352 | ENØK - Gamlebanken | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 179 801 | 200 000 | 89,90 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0353 | ENØK - Gjerstadsenteret | 179 801 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0354 | ENØK - Alvheim barnehage | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0355 | ENØK - Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
16
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0356 | ENØK - Sunde skole | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 23 625 | 200 000 | 11,81 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0357 | ENØK - Renstøl barnehage | 23 625 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 546 094 | 200 000 | 273,05 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0358 | ENØK - Fiane skole | 546 094 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0359 | ENØK - Almuestaua | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 314 335 | 400 000 | 78,58 | |
INNTEKTER | 0 | -400 000 | 0,00 | |
0360 | Samfunn og teknikk - 2 biler utedrift | 314 335 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 85 622 | 300 000 | 28,54 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0370 | Brannvesen - Ombygging brannstasjon | 85 622 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0380 | Veier - Standardheving Presteveien | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0381 | Veier - Planlegging fortau Gj. kirke - Røed | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 690 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -690 000 | 0,00 | |
0390 | Almuestaua - Ombygging til komm.styresal | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 100 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 | |
0400 | Jernbane - Planarbeid innsnevring trasé | 0 | 0 | 0,00 |
17
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0410 | Kveim - Planlegging boligområde | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 4 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -4 000 000 | 0,00 | |
0420 | VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0421 | VAR - Utbedring ledningsnett | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 750 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -750 000 | 0,00 | |
8100 | Kirkebygda - Kjøp av tomter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 3 945 | 0 | 0,00 | |
8110 | Lindvollheia - Bygging av infrastruktur | 3 945 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 155 775 | 900 000 | 17,31 | |
INNTEKTER | -490 000 | -900 000 | 54,44 | |
8115 | Lindvollheia - Salg av tomter | -334 225 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
8140 | Brannseksjonering av Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 44 760 | 0 | 0,00 | |
8200 | IKT - Generelle IKT-investeringer | 44 760 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 2 019 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -2 019 000 | 0,00 | |
8204 | IKT - Felles investeringsprosjekter i DDØ | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 10 840 | 0 | 0,00 | |
8205 | IKT - "Innbyggerdelen"i DDA-prosjekt | 10 840 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 709 | 0 | 0,00 | |
8208 | IKT - Investeringer i skolene | 709 | 0 | 0,00 |
18
Prosjekt | Regnsk. 30.04.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 16 357 116 | 73 000 000 | 22,41 | |
INNTEKTER | 0 | -73 000 000 | 0,00 | |
8300 | Nybygg Sunde skole inkl. fyringsanlegg | 16 357 116 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 2 800 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -2 800 000 | 0,00 | |
9000 | Brannvesen - Kjøp av brannbil | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 115 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -115 000 | 0,00 | |
9010 | Brannvesen - Røykdykkerutstyr | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 29 273 | 0 | 0,00 | |
9020 | HMS - Sikring mot legionella i dusjanlegg | 29 273 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 202 640 | 0 | 0,00 | |
9030 | HMS - Ventilasjon Gjerstad sk. / Komm.hus | 1 202 640 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 7 650 | 0 | 0,00 | |
9070 | PLO - Inventar | 7 650 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
9080 | PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 200 000 | 0,00 | |
9100 | Aksjeemisjon - Holmen Gård Eiendom AS | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 77 918 | 5 500 000 | 1,42 | |
INNTEKTER | 0 | -5 500 000 | 0,00 | |
9110 | VAR - Avkloakkering Sundsmyra | 77 918 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 589 | 0 | 0,00 | |
9120 | VAR - Innemiljø renseanlegg | 1 589 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 14 595 | 0 | 0,00 | |
9142 | Flyktningebolig Kamperhaug | 14 595 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 171 839 | 0 | 0,00 | |
9190 | Energisentral Sunde Skole | 171 839 | 0 | 0,00 |
Totalt investert per 30.04.2010 | 22 896 685 | 0 | 0,00 |
19
Kommentarer fra Samfunn og teknikk:
Kommenterer kun de største investeringene:
Sunde skole, 73 mill: Arbeidet ligger 1 uke etter framdriftsplanen grunnet streik i anleggsbransjen.
Skolen skal overleveres 20. august med unntak av garderober og svømmehall som overleveres til høstferien. Pr. i dag er det ca 2 mill igjen av post for uforutsett, men denne kan bli overskredet.
Kommunehuset – ventilasjonsanlegg 3 mill: Ikke påbegynt, men konsulent kontaktet. Ny heis Gjerstadheimen 1 mill: Ikke påbegynt, men konsulent kontaktet.
Solavskjerming PLO kr 700 000,-: Ikke påbegynt, men konsulent kontaktet.
Almuestaua – ombygging til kommunestyresal 690 000,-: påbegynnes ved komitemøte 18. mai. Pga. vesentlig mindre budsjettmidler til arbeidet enn kostnadsberegning vil pengene i stor grad gå med til universell utforming, ventilasjon og enkel overflatebehandling.
Lagerbygg ombygging 1,4 mill: Søknadsprosess igangsatt, men arbeidene er ikke påbegynt.
Diverse bygg enøksystemer 2 mill: Arbeidet er godt påbegynt. Gjerstad skule og Fiane skule er ferdig. Gjenstår noe på Gjerstadsenteret og Gjerstadheimen. Budsjettposten kan bli for liten til å ferdigstille igangsatt arbeid, men pr. i dag er det vanskelig å anslå nøyaktig resterende kostnad. Kommunen er tjent med å ferdigstille anlegga for å komme i gang med energisparing så fort som mulig.
Brannvesen kjøp av brannbil 2,8 mill: Brannbil bestilt og kommer ved årsskiftet. Bilen blir ca 150 000,- rimeligere enn budsjettert.
Brokelandsheia, 6,55 mill: Arbeidet er ikke påbegynt i påvente av tomteavklaringer. Vil bygge ut deler av veinettet fra nord mot krysset til Brokelandsheia vest. Omdisponerer midler til opparbeidelse av stortorg mellom Lyngrillen, Bobit og gamle Sparbutikken.
Salg av tomter Brokelandsheia, -2 mill: Det er ikke solgt tomter på Brokelandsheia i 2010.
Lindvollheia – salg av tomter kr 900 000,-. Det er solgt tomter for ca kr 530 000,-. Det er 7 tomter igjen i feltet hvor av 2 stk er bestilt.
Avkloakkering Sundsmyra kr 5,5 mill: Arbeidet er påbegynt, og entreprenør kontraheres medio mai. Framdriftsplanen er endret og arbeidet skal stå ferdig først i juni 2011, men avkloakkering for skolen skal stå ferdig ved skolestart.
Kloakkledning Gjerstad – Sunde 4 mill: Arbeidet er ikke påbegynt.
Vannbehandlingsanlegg Brekkadammen 9,5 mill: Arbeidet er godt i gang og vil bli ferdigstilt ca 1. sept. Post på 2 mill for oppgradering av vannledningsnettet har falt ut av inv. budsjettet og må inn i inv. budsjettet for 2011.
Andre investeringsprosjekter: Noen prosjekter vil kunne få en sen oppstart og eventuelt utsettes til neste år da en ingeniør har slutta og skogbrukssjefen har permisjon ut året. Vikar for skogbrukssjef begynner 02.08.2010.
20
Dato: | 04.05.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-1 / | 37 11 97 36 |
Dato: | 04.05.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/719-1 / | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/38 | Formannskapet | 01.06.2010 |
10/47 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/38 | Formannskapet | 01.06.2010 |
10/47 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Innføring av eiendomsskatt
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
I medhold av eigedomsskattelova §3 skrives eiendomsskatt ut i hele Gjerstad kommune fra 01.01.2011 med 2 promille.
Rådmannen gis fullmakt til å sette i verk forberedende arbeid i form av takseringsprosjekt i 2010.
Kostnadene til taksering og annen tilrettelegging dekkes ved bruk av ubundet driftsfond (disposisjonsfond). Rådmannen legger frem sak om budsjettregulering så snart disse kostnadene er kjent.
Rådmannen legger høsten 2010 frem sak om retningslinjer for gjennomføring.
Saksprotokoll i Formannskapet - 01.06.2010 - -
Rådmannens innstilling ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer.
Saksdokumenter:
KS – Fakta om eiendomsskatt, desember 2009
Økonomiplan vedtatt 16.12.2009
Lov om eigedomsskatt til kommunane
Saksopplysninger:
I gjeldende økonomiplan, vedtatt 16.12.2009, er eiendomskatt forutsatt innført fra og med 2011. Da tilrettelegging for eiendomsskatt utgjør et ganske omfattende og tidkrevende arbeid, vil det være nødvendig å komme i gang med dette så snart som mulig.
Eigedomsskattelova §3 gir 4 alternativer med hensyn til hvilke eiendommer som skal være omfattet av eiendomsskatten:
Bare på ”verker og bruk” (næringseiendom)
Bare i ”strøk utbygd på byvis” (tettsteder)
På ”verker og bruk” og i ”strøk utbygd på byvis”
- I hele kommunen
Det siste alternativet, eiendomsskatt i hele kommunen, ble mulig fra og med 2007 ved en lovendring vedtatt 16.06.2006. Samtidig ble utskriving av eiendomsskatt på landbrukseiendommer forbudt, med unntak av boligdelen. Ifølge prinsipputtalelse fra Finansdepartementet 10.03.2006 skal det ved taksering av våningshus likevel tas hensyn til reduksjon i markedsverdi som følge av konsesjonsplikt og delingsforbud.
Rådmannen innstiller på innføring av eiendomsskatt i hele kommunen, da de øvrige alternativene må anses å gi et svært begrenset inntektsgrunnlag.
Skattesatsen er minimum 2, maksimum 7 promille av takstgrunnlaget. Første året eiendomsskatten utskrives, kan satsen imidlertid ikke settes høyere enn 2 promille. Satsen kan deretter økes med maksimalt 2 promille hvert år inntil maksimalsatsen er nådd.
Skattesatsen vedtas hvert år av kommunestyret i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Taksering skal normalt foretas hvert 10. år. For boligeiendommer kan det gjøres et bunnfradrag i taksten, enten krone- eller prosentfradrag.
Eiendomsskatten er en ren kommunal skatt, som ikke inngår i inntektsutjevningssystemet. I motsetning til inntektsskatt kommer dermed hele inntekten lokalsamfunnet til gode, uten at vi behøver å dele denne med staten eller andre kommuner.
I 2008 hadde 293 av 430 kommuner (68,1%) innført eiendomsskatt, og det ventes at dette tallet vil øke i årene fremover. Eiendomsskatt er i dag altså en svært vanlig måte å sikre et godt tjenestetilbud i små lokalsamfunn, og ikke lenger å betrakte som et ”byfenomen”.
Rådmannens vurdering/merknader:
Eiendomskatt er innarbeidet i vedtatt økonomiplan for 2010-2013, og denne inntekten er slik sett ”brukt” i perioden. Inntil taksering er foretatt er det usikkert hva inntektspotensialet vil være, og tallene i økonomiplanen må følgelig anses å være relativt grove anslag. Uansett synes det å være på det rene at potensialet ikke vil være tilstrekkelig til å opprettholde dagens driftsnivå, slik at det i tillegg til innføring av eiendomsskatt vil være nødvendig med reduksjoner i kommunens tjenestetilbud. Hovedårsaken til dette er store investeringer, som i årene fremover medfører at renter og avdrag legger beslag på en stadig større andel av våre frie inntekter.
Samtidig har vi de senere år hatt en stor økning i antall årsverk i kommunen, delvis finansiert med lånte penger i form av momskompensasjon.
Det er i økonomiplanen forutsatt at skolestrukturen endres fra og med 2011, med en besparelse på i overkant av kr 3,3 mill per år. Denne forutsetningen er ikke lenger tilstede. Følgelig er våre økonomiske utfordringer betydelig større enn det så ut til da økonomiplanen ble vedtatt i desember 2009. Som tidligere nevnt er inntektene fra eiendomsskatten allerede ”brukt” i perioden, og innføring av eiendomsskatt løser dermed ikke denne underdekningen.
Rådmannen anser eiendomsskatten å ha en god sosial profil. Riktignok er det eiendommen i seg selv som er gjenstand for beskatning, uten at eierens økonomiske situasjon ut over eiendommens verdi har betydning for utmålingen av skatten. Likevel indikerer selvangivelsesmateriale at det som oftest er en sammenheng mellom en boligeiendoms verdi og eierens inntektsforhold. I tillegg gir eigedomsskattelova §28 formannskapet mulighet til å nedsette eller ettergi skatten i de tilfellene der særlige grunner ville gjøre det særs urimelig å kreve den inn.
EIENDOMSSKATT1
Eiendomsskatt styrker kommuneøkonomien
Eiendomsskatten styrker kommuneøkonomien og bidrar til at kommunene kan opprettholde eller bedre tjenestetilbudet til befolkningen.
Eiendomsskatten er en sikker og robust inntektskilde for kommunene som ikke kan reduseres ved skatteplanlegging fra skattyternes side. Eiendomsskatten gir følgelig stabile inntekter fra år til år. Ettersom skatten hovedsakelig er knyttet til bygg og grunn, er skattegrunnlaget mindre mobilt enn for eksempel finanskapital. Den internasjonale mobilitet av skattegrunnlag som arbeidskraft og kapital gjør eiendomsskatten særlig verdifull. Internasjonale rammebe- tingelser kan gjøre det vanskelig å opprettholde skattenivået på de mer mobile skattegrunn- lagene.
Eiendomsskattens betydning som inntektskilde styrkes av at den er særlig konjunkturuav- hengig. Eiendomsskatten inngår dessuten ikke i inntektsutjevningssystemet for kommunene etter gjeldende regler.
Eiendomsskatten er demokratisk
Eiendomsskatten er en frivillig kommunal skatteform. Det er kommunestyret som avgjør om kommunen skal ha eiendomsskatt og som vedtar satsstrukturen innenfor lovens rammer.
Eiendomsskatten kan følgelig tilpasses lokale behov og preferanser, og bidrar til å gjøre lokaldemokratiet mer reelt. Eiendomsskatten gir kommunepolitikerne mulighet til å stå ansvarlig overfor egne velgere i avveiningen mellom lavere skatt og mer offentlig velferd, og ikke bare være administratorer for stortingsvedtak. Eiendomsskatten kan føre til bedre sammenheng mellom innbyggernes politiske preferanser ved lokalvalg og det kommunale tjenestetilbudet.
Eiendomsskatten motvirker dagens skattesubsidiering av boliger
Ingen vestlige land har så lav skatt på fast eiendom som Norge. Etter gjeldende rett skjer det ingen gevinstbeskatning ved salg av bolig dersom boligen er bebodd av eier ett av de siste to årene før salg. Fordelsbeskatningen er avskaffet f.o.m. skatteåret 2005. Ligningsverdien for eiendommer er langt lavere enn markedsverdi. En tommelfingerregel er at ligningstaksten tilsvarer 25% av markedsverdi. I motsetning til dette kommer at gjelden som finansierer kjøpet av boligen er fradragsberettiget i sin fulle bredde. Det samme er rentene på lånet.
Finansdepartementet anslo i Nasjonalbudsjettet for 2005 at skattefordelene knyttet til boliger tilsvarer en subsidiering på 30 mrd. kroner. Investeringene knyttet til bolig og annen fast eiendom stiger langt raskere enn investeringene i næringslivet.
Eiendomsskatt kan redusere en uheldig vridning mellom ulike skatteobjekter, for eksempel mellom fast eiendom og bankinnskudd, hvor den nominelle avkastningen beskattes årlig.
1 Kilder: NOU 1996: 20 Ny lov om eiendomsskatt
Det er en fordel at skattesystemet bygger på flere grunnlag som er forskjellige fra hverandre ettersom et sammensatt skattesystem kan svekke omfanget av skattemotiverte disposisjoner.
Eiendomsskatten har en presis sosial profil
Selvangivelsesmateriale indikerer at det ofte er en sammenheng mellom en boligeiendoms verdi og eierens inntektsforhold. Formuesskattegrunnlaget står ikke like godt i samsvar med skatteevnen. Det har sammenheng med lave ligningsverdier kombinert med at gjeld og gjeldsrenter kan trekkes fra.
Ettersom eiendomsskatten ikke påvirkes av skattyters gjeldsbelastning, blir eiendomsskatten vanskeligere å omgå gjennom skattemotiverte disposisjoner.
Gjennom bruk av bunnfradrag får eiendomsskatten en omfordelende virkning, slik at eiere av verdifulle boliger beskattes hardere enn eierne av mindre og rimeligere boliger. Eiendomsskatteloven åpner også for at nye boligeiendommer fritas fra eiendomsskatt i en periode på opptil 20 år fra ferdigstillelse.
Eiendommer eid av institusjoner som tar sikte på å gagne kommunen, fylkeskommunen eller staten kan bli fritatt for eiendomsskatt.
Eiendomsskatten virker dempende på kostnadsnivået i kommunene
En studie2 av professorene Rattsø og Borge ved NTNU indikerer at eiendomsskatten kan virke disiplinerende på kostnadsveksten i kommunene. Forskerne har undersøkt
kostnadsnivået på avløpssektoren i kommunene, og har konkludert med at kommuner med eiendomsskatt på boliger gjennomgående klarer å produsere slike tjenester 20% billigere enn kommuner uten eiendomsskatt. En viktig grunn til dette er i følge forskerne at en upopulær skatt som eiendomsskatten disiplinerer myndighetene til å drive tjenestene effektivt.
Kompensasjon for tap av naturverdier
Kraftkommuner har regnet med inntekter fra eiendomsskatt på kraftverk da de godtok utbygging av vassdrag i kommunen. Utbyggingen påfører kommunen tap av naturverdier og endringer i miljøet og eiendomsskatten inngår som del av en naturlig kompensasjon for disse ulempene.
GENERELT OM EIENDOMSSKATTELOVGIVNINGEN
Eiendomsskatten er en frivillig, kommunal beskatningsform. Kommunestyret i den enkelte kommune avgjør hvorvidt kommunen skal ha eiendomsskatt.
Eiendomsskatten må vedtas for hvert enkelt skatteår. Vedtaket treffes i forbindelse med budsjettbehandlingen året forut for skatteåret.
Fristen for å skrive ut eiendomsskatt er 1. mars i skatteåret. Ved første gangs innføring må takseringen være avsluttet innen utgangen av juni. Ved innføring av bunnfradrag er fristen 1. april.
2 Lars-Erik Borge og Jørn Rattsø: Property taxation as incentive for cost control: Empirical evidence for utility services in Norway
Side 2 av 4
Kommunestyret må velge mellom følgende alternativer for utskriving av eiendomsskatt:
Eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen
Eiendomsskatt i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis
Eiendomsskatt kun på verk og bruk
Eiendomsskatt i klart avgrenset område som helt eller delvis er utbygd på byvis samt på verk og bruk.
Kommunen har selv ansvar for å taksere eiendommene til bruk i eiendomsskatte- sammenheng. Skattetaksten skal som utgangspunkt settes lik omsetningsverdien.
Eiendomsskattesatsene skal være mellom to og syv promille. Ved første gangs utskriving må skattesatsen ikke overstige to promille.
Eiendomsskatten er en bruttoskatt. Skattyters gjeld kommer ikke til fradrag.
Kommunestyret kan vedta at det skal gjøres et bunnfradrag i taksten for boligdelen av eiendommer som ikke brukes i forbindelse med næring.
FAKTA
Antall kommuner som skrev ut eiendomsskatt i 2008 var 293.
Alle e-skattekommuner = 293 | Prosentvis fordeling |
E-skatt verk og bruk = 145 | 49,50 % |
Byvise områder samt verk og bruk = 65 | 22,00 % |
E-skatt i hele kommunen = 83 | 28,50 % |
100,00 % |
Fra KOSTRA/SSB-statistikken publisert juni 2009:
Kommunene kan differensiere skattesatser for boliger og fritidseiendommer i forhold til øvrige skattepliktige eiendommer. Samtlige kommuner som benytter slik differensiering (27 kommuner), oppgir en lavere skattesats for boliger og fritidseiendommer.
62 kommuner oppgir at de gir boliger og fritidseiendommer et bunnfradrag som trekkes fra skattegrunnlaget før skatten beregnes. Bunnfradraget er som oftest et fast kronebeløp. I snitt gir 54 kommuner et bunnfradrag på kr. 293.000.
En enebolig på 120 m2 med ett mål tomt beliggende sentralt i kommunen har en gjennomsnittlig eiendomsskatt på kr. 2.174. Høyeste og laveste oppgitte skattebeløp på en slik eiendom var henholdsvis kr. 5.400 og kr. 200.
Kommunene kan gi nybygde boligeiendommer fritak for eiendomsskatt i inntil 20 år fra den tid boligeiendommen stod ferdig. 71 kommuner har opplyst at de gir slikt fritak - og gjennomsnittet ligger på 8,2 år.
De totale inntektene fra eiendomsskatt utgjorde 6,2 milliarder i 2008.
Side 3 av 4
I tillegg gir statistikken oversikt over utskrivningsalternativene, generell skattesats, hvilket år takstene fra siste alminnelige taksering trådte i kraft, samt eiendomsskatteinntektene fordelt på kategoriene verk og bruk samt annen fast eiendom.
KOSTRA-statistikken i sin helhet får du tilgang til via denne linken:
http://statbank.ssb.no/statistikkbanken/Default_FR.asp?PXSid=0&nvl=true&PLanguage=0&t ilside=selectvarval/define.asp&Tabellid=06811
Alternativt - få tilgang via artikkel om statistikk på:
www.ks.no > Økonomi > Eiendomsskatt > E-skatt - statistikk og generell informasjon
-o0o-
Side 4 av 4
Vedtatt driftsbudsjett 2010 og økonomiplan 2011-2013
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -38 466 | -42 947 | -42 018 | -42 438 | -42 863 | -43 291 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -58 122 | -62 916 | -67 863 | -68 542 | -69 227 | -69 919 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 | 0 | -1 500 | -4 000 | -6 000 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -14 084 | -12 545 | -24 078 | -6 688 | -5 881 | -5 677 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -2 272 | -1 550 | -1 467 | -1 445 | -1 422 | -1 400 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -301 | -310 | -228 | -224 | -220 | -216 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -3 332 | -8 213 | -18 448 | -1 092 | -325 | -160 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -1 552 | -1 277 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | -2 490 | |
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -193 | -100 | -238 | -233 | -228 | -222 | |
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -430 | -332 | -332 | -332 | -332 | ||
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -285 | -135 | -118 | -115 | -107 | -100 | |
5.7 Fribeløp arbeidsgiveravgiftssone 1a | -530 | ||||||
5.8 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 | -757 | -757 | -757 | |||
5.9 Øremerkede tilskudd, herunder boligtilskudd | -6 149 | ||||||
6 | Sum frie disponible inntekter | -110 672 | -118 408 | -133 959 | -119 168 | -121 971 | -124 888 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -11 127 | -6 720 | -5 710 | -7 090 | -7 090 | -7 090 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -6 126 | -1 200 | -880 | -880 | -880 | -880 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS | -5 001 | -5 520 | -4 830 | -6 210 | -6 210 | -6 210 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 10 495 | 7 760 | 9 078 | 11 539 | 11 369 | 10 769 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 10 495 | 5 889 | 6 600 | 6 314 | 6 028 | 5 742 | |
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 1 871 | 2 478 | 5 225 | 5 341 | 5 027 | ||
9 | Avdrag på lån | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 10 299 | 10 934 | 11 038 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 6 241 | 5 840 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | 6 500 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 3 799 | 4 434 | 4 538 | ||||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 5 609 | 6 880 | 9 868 | 14 748 | 15 213 | 14 717 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 2 492 | 6 | 3 578 | 3 443 | ||
13 | Til bundne avsetninger | 3 858 | 0 | ||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | -2 492 | 0 | ||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 0 | 0 | -5 103 | -1 037 | ||
16 | Bruk av bundne avsetninger | -1 389 | 0 | ||||
17 | Netto avsetninger | 2 469 | 6 | 3 578 | -5 103 | -1 037 | 3 443 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | 0 | 3 690 | 437 | 195 | 128 |
19 | Til fordeling drift | -102 594 | -111 522 | -116 823 | -109 086 | -107 599 | -106 599 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 103 437 | 111 522 | 116 823 | 109 086 | 107 599 | 106 599 |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 843 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Posten ”Overført til investeringsbudsjettet” skal ved regnskapsavslutningen justeres slik at den utgjør 20 % av faktisk mottatt MVA-kompensasjon fra investeringsutgifter.
RAMMER TIL ENHETENE
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2010-KR) | |||||||
R-2008 | B-2009 | 2010 | 2011 | 2012 | 2013 | ||
100 | Administrasjonsenheten | 8 765 | 9 951 | 10 105 | 9 791 | 9 580 | 9 580 |
110 | Politisk virksomhet | 2 012 | 2 271 | 2 345 | 2 148 | 2 105 | 2 105 |
211 | Sunde skole | 8 859 | 9 100 | 9 344 | 9 129 | 8 602 | 8 602 |
212 | Gjerstad skole | 8 448 | 9 093 | 9 093 | |||
213 | Fiane skole | 7 916 | 8 652 | 8 841 | |||
214 | Enhet for barneskoler | 14 597 | 14 311 | 14 311 | |||
221 | Visedal barnehage | 1 490 | 1 571 | 1 570 | 1 498 | 1 468 | 1 468 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 35 761 | 37 948 | 40 891 | 39 614 | 38 821 | 38 821 |
320 | NAV | 5 368 | 5 359 | 5 925 | 5 660 | 5 546 | 5 546 |
400 | Familiehuset | 9 421 | 9 578 | 9 876 | 9 531 | 9 341 | 9 341 |
600 | Samfunn og teknikk | 11 320 | 12 860 | 12 790 | 12 126 | 11 883 | 11 883 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 060 | 1 150 | 1 276 | 1 250 | 1 225 | 1 225 |
701 | Felles (1A) | 2 036 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | 3 000 | 3 500 | 2 500 | 3 500 | 2 500 | |
706 | Fellesinntekter / fellesutgifter | 981 | 989 | 1 267 | 1 242 | 1 217 | 1 217 |
Fordelt til drift | 103 437 | 111 522 | 116 823 | 109 086 | 107 599 | 106 599 |
Det forutsettes i 2010 ingen innsparing som følge av skolestrukturvedtak 22.10.2009 (PS 09/67). Imidlertid forutsettes at barneskolene fra 01.01.2011 er slått sammen til en enhet, og at innsparingspotensiale kr 3 345 000 tas ut med helårsvirkning fra og med 2011.
LOV 1975-06-06 nr 29: Lov om eigedomsskatt til kommunane.
DATO: LOV-1975-06-06-29
DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: ISBN 82-504-1255-9
SIST-ENDRET: LOV-2009-12-11-117 ENDRER:
SYS-KODE: BG28 NÆRINGSKODE: 911
KORTTITTEL: Eigedomsskattelova.
INNHOLD
Lov om eigedomsskatt til kommunane.
kapitlet. - Kva lova gjeld.
§ 1. Eigedomsskatt til kommunane vert utskriven etter reglane i denne lova.
§ 2. Kommunestyret avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen.
§ 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis ...
kapitlet. - Skattepliktige eigedomar.
§ 4. Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret.
§ 5. Fri for eigedomsskatt er: ...
§ 6. (Oppheva med lov 15 mai 1992 nr. 45.) ...
§ 7. Kommunestyret kan fritaka <lesse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt: ...
kapitlet. - Skattegrunnlaget.
§ 8. Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret.
§ 8A. Reglar om kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg
§ 8A-1. Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg sett i drift pr. 1. januar 2000
§ 8A-2. Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg sett i drift etter 1. januar 2000
§ 8A-3. Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt som verdsetjingsreglar ved utskriving av eigedomsskatt
§ 8A-4. Gjennomføringsreglar
§ 9. Vert ein eigedom riven eller øydelagd før 1 januar i skatteåret, skal det gjevast eit førebels frådrag i skatten etter skjøn.
kapitlet. - Skattesatser.
§ 10. Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for ...
§ 11. Eigedomsskatten skal vera minst kr 2 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1.000 av takstverdet.
§ 12. Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for: ...
§ 13. Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kommune, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart kr 1.000 av takstverdet.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
kapitlet. - Utskriving av skatten.
§ 14. Eigedomsskattekontoret skriv ut eigedomsskatten.
§ 15. Eigedomsskattekontoret fører ei eigedomsskatteliste der alle faste eigedomar i kommunen vert førde opp og like eins verdet <leira ...
§ 16. Eigedomsskattekontoret kan retta mistak i skatteutskrivinga så lenge skatteåret ikkje er ute.
Innan same frist kan det og skriva ...
§ 17. Er det i strid med føresegnene i denne lova ilckje skrive ut eigedomsskatt, eller er det skrive ut for liten skatt av andre grunnar ...
§ 18. Skattekontoret skal gjeva eigedomsskattekontoret alle opplysningar det ligg inne med og som trengst til utskriving av ...
kapitlet. - Administrativ og rettsleg prøving.
§ 19. Eigaren (skattytaren) kan klaga på den utskrivne eigedomsskatten. Klaga må gjevast inn skriftleg til eigedomsskattekontoret innan ...
§ 20. Klage etter§ 19, første leden, på utskriven eigedomsskatt vert avgjord av ei nemnd som kommunestyret vel. Kommunestyret kan anten ...
§ 21. Ingen kan vera med i klagenemnda og avgjera ei klage ...
§ 22. Klagenemnda granskar, så langt det trengst, dei ting klaga gjeld.
§ 23. Føresegnene i ligningsloven§ 11-1 nr. 4 og 5 og skattebetalingsloven§ 17-1 fjerde og femte ledd gjeld på tilsvarande vis for ...
kapitlet. - Oppgjerd og innkrevjing.
§ 24. Eigedomsskatten skal svarast til skatteinnkrevjaren i den kommunen der skatten er utskriven.
§ 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset.
§ 26. Av eigedomsskatt som ikkje er oppgjord seinast rette betalingsdagen, eller vert betalt attende, skal det svarast rente i samsvar ...
§ 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova§ 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg.
kapitlet. - Ymse føresegner.
§ 28. Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ...
§ 29. Reglane i likningslova§ 3-13 om teiingsplikt gjeld på tilsvarande måte for tenestemenn og nemndmedlemar som er med på å skriva ut ...
§ 30. Reglane i§ 13 er ikkje til hinder for at det i eigedomsskatt vert utskrive minst det same som sist vart utskrive etter reglane i ...
§ 31. Forvaltningslova skal ikkje gjelda for førehaving av saker etter denne lova.
§ 32. Vedkomande departement kan gjeva reglar til utfylling og gjennomføring av lova og fastsetja skjema og liknande som departementet ...
§ 33. Denne lova, bortsett frå§§ 8, 9, 17 andre leden, og 18-22 tek til å gjelda 1 januar 1976 og får verknad første gongen ved ...
Lov om eigedomsskatt til kommunane.
Etter§ 33 i lova her tok lova (fråsett §§ 8, 9, 17 andre leden og 18-22) til å gjelda 1 jan 1976 med verknad første gongen for eigedomsskatt for skattåret 1976. - Sjå mellombels tilleggslov 17 des 1982 nr. 82. - Jfr. tidlegare skattelover 18 aug 1911 nr. 8 §§ 6-14 for landet og nr. 9 kap. 1 for byane, opphevd med lov 14 mars 1975 nr. 5 (sjå III i lova).
kapitlet. - Kva lova gjeld.
§ 1. Eigedomsskatt til kommunane vert utskriven etter reglane i denne lova.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
Med skatteår er i lova meint det almanakkåret (budsjettåret) som eigedomsskatten vert utskriven
for.
Med eigedomsskattekontoret er meint det kontoret som har med å skriva ut skatten.
§ 2. Kommunestyret avgjer om det skal skrivast ut eigedomsskatt i kommunen.
§ 3. Kommunestyret kan skrive ut eigedomsskatt på faste eigedomar i heile kommunen, eller i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang.
Kommunestyret kan velja å skrive ut eigedomsskatt betTe på verk og bruk som nemnde i § 4 andre leden andre og tredje punktum. Utskriving av eigedomsskatt på verk og bruk kan og skje i tillegg til utskriving av eigedomsskatt i klårt avgrensa område som heilt eller delvis er utbygde på byvis eller der slik utbygging er i gang.
Til kommunen vert rekna sjøområde ut til grunnlinjene.
Endra med lover 28 juni 1996 nr. 47, 16 juni 2006 nr. 25 (f o m skatteåret 2007), sjå dens III, 11 des 2009 nr. 117 (f o m skatteåret 2010), sjå dens III.
kapitlet. - Skattepliktige eigedomar.
§ 4. Eigedomsskatt vert skriven ut på dei faste eigedomane ut frå tilhøva den 1. januar i skatteåret.
Til faste eigedomar vert rekna bygningar og tomt som høyrer til, huslause grunnstykke som hagar, lykkjer, vassfall, laste-, opplags- eller arbeidstomter, bryggjer og liknande og likeeins verk og bruk. Til verk og bruk vert m.a. rekna fabrikkar, sagbruk, møllebruk, skipsvervar, industrielle verk, og likeeins gruver, steinbrot, fiskevær, saltehus, lenser, utbygde vassfall og vassfallstykke, demningsverk, losse- og lasteplassar og liknande arbeids- og driftsstader. Bygningar og anlegg skal reknast saman med verket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verksdrifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.
Flytande anlegg i sjø for oppdrett av fisk, skjell, skalldyr og andre marine artar vert jamnstelt med verk og bruk i andre leden, når anlegget har vore stasjonert i kommunen i over 6 månader i året før skatteåret. Eigedomsskatt vert då skriven ut sjølv om anlegget ikkje var stasjonert i kommunen 1. januar i skatteåret. Verdsetjinga av anlegget skjer jamvel etter tilhøva denne datoen. Til slikt anlegg vert rekna dei fysiske installasjonane som merder, flytemodul, foringsmaskin, foringslager, opphaldsrom og sanitæranlegg og liknande, samt anker, lodd og liknande til forankring.
Endra med lover 16 juni 2006 nr. 25 (f om skatteåret 2007), 12 des 2008 nr. 90 (f om skatteåret 2009, etter dens Ill skal eigedomsskatt etter tredje ledd for skatteåret 2009 være skrevet ut innen utgangen av juni 2009).
§ 5. Fri for eigedomsskatt er:
Eigedom som staten eig, så langt
eigedomen vert nytta av Kongen eller kongehuset, Stortinget eller Regjeringa
eigedomen vert nytta til kulturelle føremål, slik som idrettsanlegg, muse, teater, skulpturar m.v.
eigedomen har historisk bygg eller anlegg
eigedomen vert nytta av Forsvaret til forsvarsanlegg eller avgrensa leirområde
eigedomen tilhøyrer staten sine samferdselsforetak så langt dei tener ålmennyttige føremål
eigedomen er vassfall, fabrikk eller anna føretak som staten eig og som tener ålmennyttige
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
føremål
Eigedom som høyrer til jernvegar til ålmenn bruk, så langt og så lenge eigedomen vert nytta i verksemda.
Kyrkjer.
Eigedomar som kommunen sjølv eig.
Legasjons- og konsulateigedomar som ein annan stat eig, når den andre staten fritek norsk eigedom for tilsvarande skatt hjå seg.
Eigedom som statens lufthamnselskap eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a femte strekpunkt.
Eigedom som helseforetak eig, i same omfang som fritaket for statens eigedom etter bokstav a sjette strekpunkt.
Eigedom som vert driven som gardsbruk eller skogbruk, herunder gartneri og planteskule tilknytta slik drift.
Ikkje utbygde delar av Finnmarkseiendommen sin grunn i Finnmark fylke. Dette fritaket gjeld likevel ikkje tomteareal, jamvel om arealet ikkje er utbygd enno.
Departementet kan gje nærare regler til utfylling og avgrensing av denne bestemmelsen.
Endra med lover 15 mai 1992 nr. 45, 13 des 2002 nr. 85 (i kraft 1 jan 2003, etter res. 13 des 2002 nr. 1498), 12 des 2003
nr. 103 (f om eigedomsskatteåret 2004), 16 juni 2006 nr. 25 (f om skatteåret 2007), 9 mai 2008 nr. 20 (f om skatteåret
2007), 12 des 2008 nr. 90 (f om skatteåret 2009).
§ 6. (Oppheva med lov 15 mai 1992 nr. 45.)
§ 7. Kommunestyret kan fritaka desse eigedomane heilt eller delvis for eigedomsskatt:
Eigedom åt stiftingar eller institusjonar som tek sikte på å gagna ein kommune, eit fylke eller staten.
Bygning som har historisk verde.
Bygning som heilt eller i nokon mon vert nytta til husvære. Fritaket kan gjelda i opptil 20 år frå den tida bygningen vart ferdig. Formannskapet eller det utvalet som er nemnt i kommuneloven
§ 10, kan få fullmakt til å avgjera einskildsaker om skattefritak.
Bygning og grunn i visse luter av kommunen.
e) - - -
Endra med lover 20 juni 2003 nr. 45 (i kraft 1 juli 2003, etter res. 20 juni 2003 nr. 712), 16 juni 2006 nr. 25 (f om
skatteåret 2007).
kapitlet. - Skattegrunnlaget.
§ 8. Eigedomsskatten skal reknast ut etter verdet (taksten) som eigedomen vert sett i ved likninga året før skatteåret.
Vert det med heimel i § 12, bokstav b, nytta ulike skattøyrar for bygningar og grunn, skal det fastsetjast særskilde skattegrunnlag for bygningar og for grunn i samband med den likninga som er nemnd i første leden.
Er det klaga på verdsetjinga, eller er verdsetjinga under prøving for domstolane, skal eigedomsskatten likevel reknast ut etter det verdet som vart sett ved likninga. Når spørsmålet er endeleg avgjort, skal skatten rettast i samsvar med den siste avgjerda.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5 første leden skal ikkje settast lågare enn kr 0,95/kWh eller høgare enn kr 2,35/kWh av 1/7 av grunnlaget for anlegget si samla produksjon av elektrisk kraft for inntektsåret og dei seks foregåande åra. Har kraftanlegget vært i drift i færre enn sju år, legges gjennomsnittet for desse åra til grunn for utrekninga.
I kraft 1 jan 2001 med verknad for anlegg for produksjon av elektrisk kraft, etter res. 17 juli 1998 nr. 613 med endringar 16 okt 1998 nr. 955, 1 des 2000 nr. 1195, 30 nov 2001 nr. 1320 og 27 juni 2003 nr. 799. Sjå§ 33 og lov 17 des 1982 nr.
82. Endra med lover 23 juni 2000 nr. 47 (f om skatteåret 2001), 21 des 2000 nr. 109 (f om skatteåret 2001), 12 des 2003 nr. 103 (f om eigedomsskatteåret 2004), 29 juni 2007 nr. 50 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370), 14 des 2007 nr. 101 (fo m eigedomsskatteåret 2008).
§ SA. Reglar om kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg
Lagt til med lov 15 des 2000 nr. 89 (f om eigedomsskatteåret 2001).
§ 8A-1. Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg sett i drift pr. I. januar
2000
Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg med kraftstasjon med installert effekt på eller over 1.000 kW sett i drift pr. 1. januar 1997, skal byggje på plasseringa pr. 1. januar 2000 av slike særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som nemnt i § 1-1 andre leden i forskrift av 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak og det fastsette gjenanskaffingsverdet (GAV) for slike driftsmiddel etter reglane i kapittel 2 i same forskrift. Kommunefordelinga av skattegrunnlaget skal skje i same høve som GAV for dei særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som ligg i den einskilde kommune, har til samla GAV for alle særskilte driftsmiddel i kraftanlegget. Fordelinga av GAV på dei særskilte driftsmiddel som ligg i kvar kommune, skal byggje på oppgåver frå Norges vassdrags og energidirektorat og retningsliner fastsett av departementet. GAV for adkomstanlegg skal ikkje medreknast. GAV for reguleringsanlegg med tilhøyrande driftsmiddel skal fordelast mellom alle kraftanlegg som har kraftstasjonar med installert effekt på eller over 1.000 kW som ligg nedanfor reguleringsanlegget, i høve til registrerte energiekvivalenter registrert hos Norges vassdrags- og energidirektorat for desse kraftstasjonane pr. 1. januar 2000.
Kostpris for investeringar i særskilte driftsmiddel i kraftanlegg som nemnt i første leden og som vmi ført i skatterekneskapet første gong for inntektsåret 1997 eller seinare år, skal nyttast som grunnlag for korrigering av den kommunefordeling av skattegrunnlaget som vert fastsett etter første leden. Slik korrigering vert første gong gjennomført med verknad for eigedomsskatteåret 2005.
Ved kommunefordeling av eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg med kraftstasjonar med installert effekt på eller over 1.000 kW sett i drift etter 1. januar 1997, med tilhøyrande særskilte driftsmiddel som ikkje vart omfatta av GAV fastsett pr. 1. januar 1997, vert gjenanskaffingsverdet for slike driftsmiddel pr. 1. januar 2000 fastsett av Norges vassdrags- og energidirektorat. Ved fastsetjing av gjenanskaffingsverdet for slike driftmiddel gjeld reglane i forskrift av 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak, tilsvarande. Reglane i første leden gjeld tilsvarande.
Ved kommunefordeling av eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg med kraftstasjonar med installert effekt under 1.000 kW sett i drift pr. 1. januar 2000, gjeld reglane i§ 8 A-2 første leden første og andre punktum tilsvarande.
Ved kommunefordeling av eigedomsskattegrunnlaget for kraftanlegg som nemnt i tredje og fjerde leden, gjeld korrigeringsregelen i andre leden tilsvarande for investeringar som vart ført i skatterekneskapet første gong for inntektsåret 2000 eller seinare år.
Som GAV etter denne paragraf skal reknast dei verdiar som vart fastsett av NVE og rappmiert i
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
1997 og i 2001 etter § 2-3 i forskrift av 20. januar 1997 nr. 79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar 1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak, jf. § 2 nr. 2 i forskrift av
20. desember 2000 nr. 1343 om kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg.
Lagt til med lov 15 des 2000 nr. 89 (f om eigedomsskatteåret 2001), endra med lover 15 juni 2001 nr. 46 (f om
eigedomsskatteåret 2001), 21 des 2001 nr. 104 (f om eigedomsskatteåret 2001), 20 des 2002 nr. 95, 12 des 2003 nr. 103.
§ 8A-2. Kommunefordeling av grunnlagetfor eigedomsskattfor kraftanlegg sett i drift etter I.
;anuar 2000
Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for kraftanlegg sett i drift etter 1. januar 2000, skal byggje på plasseringa av slike særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som nemnt i§ 8 A-1 første leden pr. 1. januar i likningsåret. Kommunefordelinga av skattegrunnlaget skal skje i same høve som kostpris for dei særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som ligg i den einskilde kommune, har til samla kostpris for alle særskilte driftsmiddel i kraftanlegget. Har slike kraftanlegg kraftstasjonar med installert effekt over 1.000 kW som ligg nedanfor eldre reguleringsanlegg, skal det takast omsyn til reguleringsanlegget med tilhøyrande driftsmiddel med dei verdiar som nemnt i § 8 A-1 første og andre leden.
Kostpris for investeringar i særskilte driftsmiddel som nemnt i§ 8 A-1 første leden i seinare inntektsår enn det året då kraftanlegget vart sett i drift, skal nyttast som grunnlag for korrigering av den kommunefordeling som vert fastsett etter første leden.
Reglane i første leden gjeld tilsvarande for fordeling av eigedomsskattegrunnlag fastsett etter skatteloven § 18-5 sjette leden.
Lagt til med lov 15 des 2000 nr. 89 (f om eigedomsskatteåret 2001).
§ 8A-3. Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt som verdsetjingsreglar ved utskriving av eigedomsskatt
Kommunar som får tildelt ein andel av eigedomsskattegrunnlag for kraftanlegg etter reglane i §§ 8 A-1 og 8 A-2 skal leggje denne andel til grunn ved utskriving av eigedomsskatt på kraftanlegget.
Lagt til med lov 15 des 2000 nr. 89 (f om eigedomsskatteåret 2001).
§ 8A-4. Gjennomføringsreglar
Reglane i ligningsloven gjeld tilsvarande så langt dei passer ved fastsetjing av kommunefordeling av eigedomsskattegrunnlag etter reglane i denne lova. Nærmare reglar om utfylling og gjennomføring av denne paragraf vert fastsett av departementet i forskrift.
Lagt til med lov 15 des 2000 nr. 89 (f om eigedomsskatteåret 2001).
§ 9. Vert ein eigedom riven eller øydelagd før 1 januar i skatteåret, skal det gjevast eit førebels frådrag i skatten etter skjøn. Seinare vert eigedomsskatten utrekna etter det verdet som eigedomen vert sett i ved likninga i skatteåret. Føresegnene i § 8, andre leden, gjeld på tilsvarande måte.
I kraft 1 jan 2001 med verknad for anlegg for produksjon av elektrisk kraft, etter res. 17 juli 1998 nr. 613 med endringar 16 okt 1998 nr. 955, 1 des 2000 nr. 1195, 30 nov 2001 nr. 1320 og 27 juni 2003 nr. 799. Sjå§ 33.
kapitlet. - Skattesatser.
§ 10. Kommunestyret fastset kvart år i samband med budsjettet kva satsar og reglar som skal nyttast ved utskriving av eigedomsskatt for det komande skatteåret.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
§ 11. Eigedomsskatten skal vera minst kr 2 og ikkje meir enn kr 7 for kvar kr 1.000 av takstverdet.
Kommunestyret kan fastsetje botnfrådrag i eigedomsskatten for alle sjølvstendige bustaddelar i faste eigedomar som ikkje vert nytta i næringsverksemd.
Endra med lover 5 feb 1993 nr. 28, 16 juni 2006 nr. 25 (f o m skatteåret 2007).
§ 12. Kommunestyret kan fastsetja ulike skattøyre for:
Bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar.
Grunneigedomar som det står hus på, og huslause grunneigedomar.
Bygningar og grunn.
Avgrensa område som nemnde i§ 3.
Verk og bruk i område som ikkje er utbygd på byvis, jfr. § 4, andre leden, andre og tredje punktum.
Endra med lov 5 feb 1993 nr. 28.
§ 13. Første året det vert utskrive eigedomsskatt i ein kommune, må skatten ikkje vera større enn kr 2 av kvart kr 1.000 av takstverdet. Seinare kan skatten ikkje i noko år aukast med meir enn kr 2 for kvart kr 1.000. Skatten kan likevel aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for huslause grunneigedomar. Skatten kan aukast med kr 3 for kvart kr 1.000 for eigedomar som nemnde i§ 12 bokstav a same år som kommunen innfører botnfrådrag i eigedomsskatten. Skattøyret kan ikkje aukast same år som botnfrådrag fell bort. Derimot kan eigedomsskatten setjast ned til dei nemnde minstegrensene frå eit år til det neste utan omsyn til kor høg skattesatsen er frå før.
Får ein kommune nye grenser, skal reglane i første leden ikkje vera til hinder for at det på eigedomar i område som kjem med i kommunen, vert skrive ut eigedomsskatt etter same satsar som før utvidinga.
Endra med lover 5 feb 1993 nr. 28, 16 juni 2006 nr. 25 (f om skatteåret 2007).
kapitlet. - Utskriving av skatten.
§ 14. Eigedomsskattekontoret skriv ut eigedomsskatten.
Skatten skal så langt råd er, vera utskriven før 1 mars i skatteåret. Første året kommunen nyttar botnfrådrag i eigedomsskatten er det likevel tilstrekkeleg at skatten så langt råd er, vert utskriven før
1. april i skatteåret.
Kvar skattesum skal rundast av nedover til næraste heile krone.
Vert skatten for ein eigedom mindre enn kr. 50, skal det ikkje skrivast ut skatt.
Samstundes med at skattelista vert utlagd (sjå§ 15), skal det sendast skattesetel til eigaren (skattytaren).
Endra med lov 5 feb 1993 nr. 28.
§ 15. Eigedomsskattekontoret fører ei eigedomsskatteliste der alle faste eigedomar i kommunen vert førde opp og like eins verdet <leira anten dei er skattskyldige eller ikkje. I lista skal og stå kva for skattesatsar som er nytta og kor stor den utskrivne skatten for kvar eigedom er. I ei tilleggsliste skal
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
dei eigedomane førast opp som er fritekne for eigedomsskatt heilt eller i nokon mon.
Eigedomsskattelista skal liggja ute til offentleg gjennomsyn i minst 3 veker etter at det er kunngjort at lista er lagd ut.
Avskrift av skattelista vert sendt kommunekasseraren og kommuneettersynet.
§ 16. Eigedomsskattekontoret kan retta mistak i skatteutskrivinga så lenge skatteåret ikkje er ute. Innan same frist kan det og skriva ut skatt på eigedomar det av mistak ikkje er skrive ut skatt på.
Eigaren (skattytaren) skal ha melding om rettingar etter første leden.
§ 17. Er det i strid med føresegnene i denne lova ikkje skrive ut eigedomsskatt, eller er det skrive ut for liten skatt av andre grunnar enn dei som er nemnde i § 16, skal utskrivinga rettast i samsvar med dei skattesatsane og reglane som galdt for vedkomande år.
Når eigedomsskatt ikkje er skriven ut, eller er skriven ut med for låg sum av di verdet er sett for lågt ved likninga, skal utskrivinga rettast berre så langt likninga vert brigda etter kapittel 9 i likningslova.
Når eigedomsskatt ikkje er skriven ut eller er skriven ut med for låg sum av di lova er mistydd eller det er gjmi mistak i rettsspørsmål, kan utskrivinga ikkje rettast i andre høve enn dei som er nemnde i førre leden så framt retting går ut over eigaren (skattytaren).
Retten til åretta utskrivinga slik at det går ut over eigaren (skattytaren), er spilt om retten ikkje vert nytta innan 2 år frå utgangen av det året skatten gjeld for.
Er det skrive ut eigedomsskatt i strid med føresegnene i denne lova, eller er det skrive ut for høg skatt, skal utskrivinga rettast så langt krav på attendebetaling ikkje er foraldra.
Endra med lov 13 juni 1980 nr. 25. - Andre leden i kraft 1 jan 2001 med verknad for anlegg for produksjon av elektrisk kraft, etter res. 17 juli 1998 nr. 613 med endringar 16 okt 1998 nr. 955, 1 des 2000 nr. 1195, 30 nov 2001 nr. 1320 og 27
juni 2003 nr. 799. Sjå§ 33.
§ 18. Skattekontoret skal gjeva eigedomsskattekontoret alle opplysningar det ligg inne med og som trengst til utskriving av eigedomsskatten.
I kraft 1 jan 2001 med verknad for anlegg for produksjon av elektrisk kraft, etter res. 17 juli 1998 nr. 613 med endringar 16 okt 1998 nr. 955, 1 des 2000 nr. 1195, 30 nov 2001 nr. 1320 og 27 juni 2003 nr. 799. Sjå§ 33. Endra med lov 29 juni
2007 nr. 50 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370).
kapitlet. - Administrativ og rettsleg prøving.
§ 19. Eigaren (skattytaren) kan klaga på den utskrivne eigedomsskatten. Klaga må gjevast inn skriftleg til eigedomsskattekontoret innan tre veker frå den dagen det vart kunngjort at eigedomsskattelista var utlagd eller skattesetelen vart send i samsvar med § 14.
Klaga kan ikkje gjelda det verdet som er sett på eigedomen ved likninga.
Er eigedomen bortleigd og skal leigaren svara eigedomsskatten, har leigaren likevel høve til å klaga over det verdet som ligg til grunn for eigedomsskatten. Klaga må vera sett fram for skattekontoret, innan fristen som er nemnd i første leden. Avgjerd i klagesaka får verknad også for formueslikninga åt eigaren.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
Endra med lov 29 juni 2007 nr. 50 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 7 des 2007 nr. 1370).
§ 20. Klage etter§ 19, første leden, på utskriven eigedomsskatt vert avgjord av ei nemnd som kommunestyret vel. Kommunestyret kan anten oppretta ei eiga nemnd til å ta seg av oppgåvene eller leggja oppgåvene til ei anna kommunal nemnd.
Endra med lov 5 juni 1987 nr. 25.
§ 21. Ingen kan vera med i klagenemnda og avgjera ei klage
når han eig, har pant i, leiger eller bur til leige på den eigedomen klaga gjeld,
når han er skyld eller verskyld i opp- eller nedstigande line eller i sideline så nær som sysken med nokon som er i eit slikt høve som nemnd under a,
når han er eller har vore gift med eller trulova med eller er fosterfar eller fostermor eller fosterbarn til ein eigar,
når han er verje for nokon som er i eit slikt høve som nemnd under a,
når han styrer eller er med i styret for eit selskap, eit samvirkeforetak, eit lag, ein sparebank, ei stifting eller ein offentleg skipnad som eig, har pant i, leiger eller bur til leige på eigedomen.
Ein nemndmedlem er like eins ugild når det er til stades andre særlege omstende som er skikka til å veikja tiltrua til at han står fritt.
Nemnda avgjer sjølv om ein nemndmedlem er ugild.
Endra med lover 13 juni 1980 nr. 25, 5 juni 1987 nr. 25, 29 juni 2007 nr. 81 (i kraft 1 jan 2008, etter res. 23 nov 2007 nr.
1287).
§ 22. Klagenemnda granskar, så langt det trengst, dei ting klaga gjeld.
Klaga vert avgjord i orskurd med ei stutt grunngjeving for avgjerda.
Når nemnda har føre ei klage, er sjefen for eigedomsskattekontoret med i drøftingane, men ikkje i avgjerda.
Klagenemnda kan ikkje avgjera ei klage utan minst to nemndmedlemar er med i avgjerda. Står røystene likt, gjer røysta til leiaren utslaget.
Endra med lov 5 juni 1987 nr. 25.
§ 23. Føresegnene i ligningsloven§ 11-1 ru. 4 og 5 og skattebetalingsloven§ 17-1 fjerde og femte ledd gjeld på tilsvarande vis for søksmål og tvistar for tingretten i sak om tvangsfullføring og mellombels sikring om eigedomsskatt. Kommunen er part i saker om eigedomsskatt.
Endra med lover 20 des 1993 nr. 133, 30 aug 2002 nr. 67 (i kraft 1 jan 2003, etter res. 30 aug 2002 nr. 938), 17 juni 2005
nr. 67 (i kraft 1 jan 2009, etter res. 21 des 2007 nr. 1616).
kapitlet. - Oppgjerd og innkrevjing.
§ 24. Eigedomsskatten skal svarast til skatteinnkrevjaren i den kommunen der skatten er utskriven.
§ 25. Eigedomsskatten skal ytast i terminar så som kommunestyret fastset.
Skatteinnkrevjaren kan i særlege høve gjeva utsetjing.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
Eigedomsskatten skal ytast til fastsett tid og med dei summane som først er fastsette, endå om det er sendt inn klage over utskrivinga eller utskrivingsgrunnlaget, eller dei står under prøving for ein klageinstans eller domstolane.
§ 26. Av eigedomsskatt som ikkje er oppgjord seinast rette betalingsdagen, eller vert betalt attende, skal det svarast rente i samsvar med reglar som Kongen gjev.
Endra med lov 12 juni 1987 nr. 42, 21 des 1990 nr. 64.
§ 27. Forfalt eigedomsskatt er sikra med lovpant i eigedomen etter pantelova § 6-1. Kravet er også tvangsgrunnlag for utlegg. Eigedomsskatten kan krevjast inn av kommunekasseraren etter reglane for innkrevjing av skatt.
Endra med lover 8 feb 1980 nr. 2, 26 juni 1992 nr. 86, 17 juni 2005 nr. 67 (i kraft 1 jan 2009, etter res. 21 des 2007 nr.
1616).
kapitlet. - Ymse føresegner.
§ 28. Gjer særlege grunnar at det kom til å verta særs urimeleg om heile eigedomsskatten vart innkravd, kan skatten setjast ned eller ettergjevast av formannskapet.
Endra med lover 17 juni 2005 nr. 67 (i kraft 1 jan 2009, etter res. 21 des 2007 nr. 1616), 19 juni 2009 nr. 51.
§ 29. Reglane i likningslova § 3-13 om teiingsplikt gjeld på tilsvarande måte for tenestemenn og nemndmedlemar som er med på å skriva ut eigedomsskatt.
Endra med lov 13 juni 1980 nr. 25.
§ 30. Reglane i § 13 er ikkje til hinder for at det i eigedomsskatt vert utskrive minst det same som sist vart utskrive etter reglane i landskattelova.
For Det Kongelege Myntverket skal eigedomsskatten kvart år vera kr. 20.000.
§ 31. Forvaltningslova skal ikkje gjelda for førehaving av saker etter denne lova.
§ 32. Vedkomande departement kan gjeva reglar til utfylling og gjennomføring av lova og fastsetja skjema og liknande som departementet meiner trengst.
§ 33. Denne lova, bortsett frå §§ 8, 9, 17 andre leden, og 18-22 tek til å gjelda 1 januar 1976 og får verknad første gongen ved utlikning- og utrekning av eigedomsskatt for skatteåret 1976. Frå same tid held § 6 i lov frå 11 juli 1947 m. 8 og lov frå 4 mars 1960 om tillegg til skattelovene for landet og byane frå 18 august 1911 opp å gjelda, sjå likevel andre leden.
§§ 8, 9, 17 andre leden, og 18-22 i denne lova tek til å gjelda frå den tid som vert fastsett av Kongen. Til dei sistnemnde reglane vert sette i kraft, skal føresegnene om fastsetjing av grunnlaget for eigedomsskatten og klage over dette i skattelov for byane frå 18 august 1911 §§ 4, 5 og 9, tredje til sjuande leden, jfr. § 10 i denne lova, og lova frå 4 mars 1960 I, § 2, jfr. § 3, andre leden, i denne lova, slik dei lyder 31 desember 1975, halda fram å gjelda. Det same gjeld for reglar som er eller vert gjevne med heimel i desse føresegnene. Kravet i skattelov for byane § 4 andre leden om at departementet må samtykke til oppnemning av sakkunnig nemnd, og høve til tidlegare taksering enn kvart tiande år etter siste punktum, skal ikkje gjelda.
Kommunestyret kan gjere vedtak om at den siste ålmenne verdsetjinga for utskriving av eigedomsskatt, skal gjelde fram til reglane i § 8 vert sette i kraft.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-l9750606-... 11.05.2010
Endra med lover 16 des 1977 nr. 93, 14 des 2007 nr. 101.
§ 4. Enhver eiendoms skatteverdi fastsettes ved taksering. Almindelig taksering foregår hvert 1Ode år, medmindre bystyret under særegne forhold beslutter, at ny taksering tidligere skal finne sted. Verdsettelsene skjer på kommunens bekostning ved dertil av bystyret særskilt oppnevnte takstmenn. Under særegne forhold kan bystyret også beslutte, at taksering først skal finne sted senere, dog ikke over 3 år fra den tid, da taksering ordinært skulde ha vært avholdt. Til sådan beslutning utkreves samtykke av vedkommende regjeringsdepartement. Ove1iakst ved det dobbelte antall på samme måte oppnevnte menn finner sted, når det forlanges av formannskapet eller vedkommende skattyder.
Når særlige grunner foreligger, kan vedkommende depmiement samtykke i at bystyret oppnevner - istedenfor takstmenn som nevnt i foregående ledd - en sakkyndig nemnd til å ansette skatteverdien på grunnlag av forslag fra ansatte besiktelsesmenn. Disse ansettelser regnes som takst ved anvendelse av reglene i dette kapittel. Klager over ansettelsene avgjøres. av en sakkyndig ankenemnd etter forutgående besiktigelse. Departementet kan i disse tilfelle også samtykke i at alminnelig revisjon av ansettelsene foregår oftere enn hvert tiende år.
I tiden mellom de alminnelige eiendomstakseringer skal omverdsettelse skje når det er foregått deling av eiendommen, når de på eiendommen stående bygninger nedrives eller ødelegges av brann eller lignende, og når det på eiendommen er oppført nye bygninger som antas å ha en verdi av minst kr. 10.000.
F01mandskapet saavelsom den skattepliktige har adgang til at forlange særskilt værdsættelse avholdt i tiden mellem de almindelige eiendomstakseringer i tilfælde, hvor værdien av en eiendom ved indtraadte forandringer antages at være væsentlig forøket eller formindsket i forhold til andre eiendomme.
Naar begjæring om omværdsættelse fremsættes av den skattepligtige, har denne at tilsvare omkostningene ved samme. Begjæringen må i tilfelle være framsatt innen 1 nov i året forut for skatteåret.
§ 5. Ved takseringen ansættes eiendommens takstværdi til det beløp, som eiendommen efter sin beskaffenhet, anvendelighet og beliggenhet antages at kunne avhændes for under sedvanlige omsætningsforhold ved frit salg.
Ved værdsættelse av fabrikker og andre industrielle anlæg medtages maskiner og andet, som hører anlægget til og er nødvendige for anlæggets øiemed. Dog medtages ikke arbeidsmaskiner med tilbehør, eller hvad dermed kan sættes i klasse, som ikke utgjør en integrerende del av anlægget.
§ 9. På faste eiendommer som tilhører Kongsberg Våpenfabrikk og Den Kongelige Mynt utlignes eiendomsskatt til Kongsberg kommune uten hinder av bestemmelsene i§ 7, b. Skatteplikten for våpenfabrikken bortfaller så lenge og i den utstrekning eiendommene disponeres. til kommunale formål.
Verdien av de eiendommer som tilhører Våpenfabrikken fastsettes av en undertakstnemnd på 3 medlemmer. Overtakst kan kreves avholdt av en overtakstnemnd på 5 medlemmer. Medlemmene av de to nemnder oppnevnes av Riksskattestyret.
Takseringen foregår hvert femte år. I mellomtiden kan det kreves ny takst når forholdene i vesentlig grad har endret seg etter at siste takst ble holdt.
Riksskattestyret fastsetter nærmere regler om utførelsen av takseringen, derunder om protokollasjon av takstene.
Utgiftene ved takstene deles likt mellom kommunen og den skattepliktige. Ved overtakst bæres. omkostningene i sin helhet av den som har krevd taksten når utfallet går ham imot eller taksten blir uforandret.
For øvrig gjelder de alminnelige bestemmelser om eiendomsskatt, derunder vedtekter som omhandlet i§ 6.
I.
§ 1. Kommunestyret kan treffe vedtak om, at eiendomsskatt til hen-edet blir å utskrive etter reglene i skattelov for byene av 18 aug 1911. Vedtaket kan gjelde en klmi avgrenset del eller flere klart avgrensede deler av heITedet.
Vedtaket kan også gjøres. gjeldende for hele hen-edet når kommunestyret finner at forholdene tilsier det. Vedtak som nevnt kan dog ikke gjøres. gjeldende for strøk som er skilt ut som bygningskommune (lov av 22 feb 1924 § 1).
Kommunestyret i en by kan på tilsvarende måte treffe vedtak om at eiendomsskatt blir å utskrive etter reglene i skattelov for landet av 18 aug 1911 på eiendommer som ikke faller inn under lovens § 8b. Vedtaket kan gjelde en klart avgrenset del eller flere klmi avgrensede deler av byen. Eiendomsskatten skal i så fall utskrives på det grunnlag som gjaldt ved vedkommende bydels overgang fra herredskommune til bykommune. Ved senere deling av eiendommer fordeler oppmålingsmyndighetene skattegrunnlaget
§ 2. Når vedtak som nevnt i § 1, første ledd, er truffet, må alminnelig taksering, herunder dog ikke mulige ove1iakster, være avsluttet innen utgangen av juni i det år skatt etter takstverdien første gang skal svares. For område hvor alminnelig eiendomstaksering etter byskatteloven er foretatt tidligere, behøver ny alminnelig taksering ikke å foretas for 10 år etter den eldre taksering.
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
Databasen sist oppdatert 11. mai 20 I 0
http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/all/hl-19750606-... 11.05.2010
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
26.05.2010
2010/872-1 / U02
Bente Glundberg
37 11 97 45
bente.glundberg@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/48 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Kompetansesenter for Østregionen-skole, evaluering
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret gir sin tilsluttning til at Gjerstad kommune er med videre i samarbeid om kompetansesenter for østregionen på de betingelser som er nevnt i saken:
Gjerstad kommune ønsker ikke utvidelse av senteret til gjelde andre fagområder/kommuner. Kommunen er med i styringsgruppe.
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Viser til kommunestyre sak nr. 08/26 angående etablering av et senter for kompetanse for fagområdet skole, i østregionen. Kompetanse senteret ble etablert fra 01.08.08 med en forsøksperiode på 2 år. Det skal nå tas stilling til om kompetanse senter samarbeidet skal fortsette i henhold til avtale, eller bringes til opphør. Kommunene i østregionen med unntak av Froland sluttet seg til avtalen. Froland er assosiert medlem.
Kommunenes utgifter ble beregnet til kr. 190.000. Risør er administrator og skolefaglig i Risør er frikjøpt tilsvarende 20% stilling. Skolefaglige i østregionen er med i styringsgruppe.
Kompetansesenteret utarbeider felles kompetanseplan for skolene i østregionen og er ansvarlig for planlegging og gjennomførøring av diverse etterutdanningstiltak fra felles kompetanseplan. Kompetansesenteret har også administrert leseprosjektet.
Rådmannens vurdering/merknader:
Forslag til ny avtale foreligger. Kompetansesenteret foreslås nå fast opprettet. Det ligger også inne et forslag om å selge tjenester til andre kommuner og innefor andre etater/fagområder, som innebærer en utvidelse av ordningen.
Det er viktig å opprettholde et samarbeid og en samordning innen regionen i forhold til ulike kurs og kompetansetiltak. Gjerstad kommune ønsker å fortsette samarbeidet innefor dagens avtale, på et minimumsnivå, uten utvidelse til øvrige fagområder og andre kommuner. Gjerstad kommune ønsker at arbeidet med muntlig eksamen tas inn i sentreret.
Økonomi:
Utgiftene til kompetansesenteret og deltagelse på diverse etterutdanningstilbud dekkes over skolebudsjettene og årlige midler til etterutdanning. Etterutdanningsmidler tildeles hver kommune fra Fylkesmannen ved utdanningsdirektøren, jmf statlige satsingsområder, og etter søknad fra skoleeier.
Budsjettmessig har man vist god styring og holdt seg innenfor oppsatt budsjett. Gjerstad kommunes andel for kompetansessenteret for 2010 er kr 27.204.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
25.05.2010
2010/861-1 / A20
Bente Glundberg
37 11 97 45
bente.glundberg@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/49 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Tilstandsrapport for grunnskole - Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Tilstandsrapport for grunnskole i Gjerstad kommune tas til orientering.
Saksdokumenter:
Vedlegg, tilstandsrapport for grunnskole Gjerstad kommune
Saksopplysninger:
Med dette legges tilstandsrapport for skolene i Gjerstad fram til drøfting i kommunestyret. Som det fremgår av vedlegget er skoleeier jmf opplæringsloven forpliktet til å utarbeide en årlig tilstandsrapport. Rapporten skal legges fram til politisk behandling innen august. Rapporten skal som et minimum omhandle følgende områder: Læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Skoleiere kan utvide innholdet dersom det er ønskelig. Tilstandsrapportmalen fra utdanningsdirektoratets dataprogram ”skoleportalen” er benyttet. Oppdaterte resultater for kommunene hentes ut derfra og integreres i rapporten. Rådmannen har skrevet inn vurderinger av resultater og mål for de ulike punkter i rapporten i samarbeid med skolens enhetsledere.
Rådmannens vurdering/merknader:
Tilstandsrapporten omhandler de anbefalte områder.
Dersom kommunestyret ønsker rapport på andre elementer vil dette bli gjort i årsmeldingen. For øvrig vises til vurderinger og målsetting for hvert enkelt område i rapporten.
Tilstandsrapport for grunnskole
Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rappott om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 (2007-2008) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte.
Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport:
Kommuner
Fylkeskommuner
Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven § 2-12
Private skoler med rett til statstilskudd
Rappoii om tilstanden i opplæringen
Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.
Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven § 13-10 andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven § 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene.
Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 (2008-2009) s. 24 - at bestemmelsen er formulett slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier.
Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem
Tilstandsrappotten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf St.meld. 31 (2007-2008). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene.
Krav til innhold i tilstandsrapporten
Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 (2007-2008) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp.
Det følger av Ot.prp. nr. 55 (2008-2009), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som far opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting.
I St.meld. nr.16 (2006-2007) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skolepotten, innholder ikke data om
spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten.
Det generelle systemkravet
Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven § 13-10 andre ledd og privatskoleloven § 5-2 tredje ledd.Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker.
Personvern
Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven § 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven § 2 nr. 1.
Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser.
Merk: Denne ver 'ionen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innholdfra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk
Side 2 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
2. Hoved råder og indikatorer ....,.,,,,,.,,,,,,,,,,,..............................................,,,,,,,,,,,,,,,,,,, 6
Elever og undervisningspersonale 6
Lærertetthet 6
Antall elever og lærera0 rsverk 7
2.2. Læringsmiljø...........................................................................................s
2.2.1. Trivsel .......................................................................................................... s
Mobbing på skolen 9
Faglig veiledning 10
ResuItater 11
Nasjonale prøver lesing 5. trinn 11
Nasjonale prøver lesing 8. trinn 12
Nasjonale prøver regning 5. trinn 14
2.3.4. Nasjonale prøver regning 8. trinn................................................ 1s
Nasjonale prøver engelsk 5. trinn 16
Nasjonale prøver engelsk 8. trinn 11
Karakterer - matematikk, norsk og engelsk ...........................1s 2. 3.8. Grunnskolepoeng 19
Gjennomføring 20
Overgangen fra grunnskole til VGO 20
3. Sy' stem for oppfølging (int:ernkontroil)......................................................,,,,,,,,,,,,,,,, 22
'
Side 3 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Elever og undervisningspersonale
Om Elever og undervisningspersonale
Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere åta med disse indikatorene i tilstandsrapporten:
tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet)
lærertetthet (lærertetthet 1.-7. trinn, lærertetthet 8.-10. trinn)
Lærertetthet
Lærertetthet 1.-7. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 1.- 7. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter.
Lærertetthet 8.-10. trinn
Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på 8.-10. trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter
Lokale mål
Målet for kommunen er en stø1Te lærertetthet. Målet er en lærertetthet lik gjennomsnittet kommunen tilhører.
Side 6 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Gjerstad kommune skoleeier I Sammenlignet geografisk
Offentlig I Alle trinn I Begge kjønn I Periode 2008-09 I Gr unn sko le
G je rstad kommun e sko lee i e r - Kommun egrupp e 02 - A1.J st- A gded y lk e - Nas jon a lt
G je rst ad ko rnmun e
(I 5 10 15 20
Læ r e rt ett het 1 .-7 . trinn
Lærertetthet 3.-10. tr·i nn
·-•11,f t ,i !,1111, •1r I I 1 ,. , , , 111 1 1 1 I ,I, I , 1t, t•l1,
Vurdering
Resultatet er noe under landsgjennomsn it t for barnetrinn med færre elever pr lærer, og ungdomstrinn har færre lærere pr elev.
Antall elever og lærerårsverk
Antall elever
I ndikator en opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktue lle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven § 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring.
Sum årsverk for undervisningspersonale
Indikatoren viser totalsummen for års verk for undervisningspersonalet. I denne indik atoren inngår følgende delskåre:
Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn
Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn.
Side 7 av 23 - Tilstandsrapport for grunnsko le - 25. mai 2010
Gjerstad kommune skoleeier I Fordelt på periode
Offentlig I Alle trinn I Begge kjønn I Grunnskole
Indikator og nokkeltall | 2004-05 | 2005-06 | 2006-07 | 2007-08 | 2008-09 |
Talet på elevar | 355 | 371 | 370 | 354 | 349 |
Sum årsverk for undervisningspersonale | 34,7 | 32,9 | 31,2 | 33,2 | 30 |
Vurdering
Elevtallet er synkende og antall årsverk er synkende. Det virker som antall ansatte i skolen følger antall elever. En vesentlig del av årsverket i skolen er knyttet opp mot spesialpedagogiske tiltak.
Antall timer i uka i grunnskolen er fra 2003-04 økt med 12 timer, i tillegg økt fysisk aktivitet. Minimum 1 stilling er gått med til å dekke denne økningen.
1.2. Læringsmiljø
Om Læringsmiljø
Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vgl. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal.
I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske:
trivsel
mobbing på skolen
faglig veiledning
Når resultatene fra Elevundersøkelsen for våren 2010 er klare, er i tillegg disse to indeksene obligatoriske i tilstandsrapporten:
mestring
faglig utfordring
Trivsel
Indeksen viser elevenes generelle trivsel på skolen, i samspillet med medelever og lærere. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat.
Side 8 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
' U-tr inne t scorer lavt når det gjelder trivsel, underliggende materialet vis e r at det skyldes fysis ke forhold.
Målsetting: Ny Undgomsskole åpner i august.
Gjerstad kommune skoleeier I Sammen lignet geografisk I Fordelt p§ trinn
Offentlig I Begge kjønn I Periode 2008-09 I Grunnskole
1 2
Gjerstad kommune skoleeier -
Trivse l
- Trinn 7 - Trinn 10
4 5
Gjerstad kommune - Trivsel
.
.
4 ,,
Kommunegruppe 02 - Trivsel
Vurdering
A1Jst-Agder fylke - Tri vse l Nasjonalt - Triv se l
4,3
-t I i 1 11 , 1 I " 1,, •,, r t1
Mobbing på skolen
I ndikatoren viser ande len elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing.
Lokale mål
Det skal ikke forekomme mobbing i skolene i Gjerstad .
Side 9 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Offentlig I Begge kjønn I Periode 2008-09 I Grunnsko le
1
(; je rstad kommune sk ol e e ie r - Mobbing på
sko l e n - 1,4
Gjerstad kommune - Mobbing på
sko l e n - 1 .4
2 3
1,Q
1,Q
- Trinn 7 - Trinn 10
4 5
Kc,mmunegruppe 02 - Mobbing p,
s ko le n
Aust-A,;ider fylke - Mobbing på
s ko l e n
1,5
1,5
1,5
1,5
Nas jo na lt - Mobbin,;i på sko l e n = : ::
Vurdering
t ,Jl , 111111, i 1 1 , , r,r, 1 , ! f·,i ,I l•l 1• 1 , l ,I ,.
Det meldes om liten grad av mobbing på skolene i Gjerstad, særlig på Undomstrinnet. Trivsel er god, elevene trive s og har venner.
Det vises til opplæringsloven s § 9a, null toleran se mot mobbing. En handlingsplan mot mobbing legges inn i ordensreglementet for barnetrinnet.
Faglig veiledning
I ndeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles ti l det faglige arbeidet.
Skala: 1 - 5. Høy verdi betyr posistivt resultat.
: Lokale mål
: Ungdomstrinnet vil arbeide for årette opp dette området.
Side 10 av 23 - Tilstandsrapport for grunnsko le - 25. mai 2010
Offentlig J Begge kjønn J Periode 2008-09 J Grunnskole
1 2
Gjerstad kom m un e skol ee ier - Fag li g
veil edning
r.:; j er st ad komrn une - Fa gli,;i
veiledning
Kc,mmunegruppe 02 - Fag, li ;i
veiledning
Aust - Agderf ylke - Fag lig
vei lednin,;;i Nasjonalt - Faglig veiled ning
- T- t inn 7 - Trinn 10
4
J,7
J}
3,5
,, F.
,J ,.J
Vurdering
En konstanterer at meldingen gir lav score når de gjelder faglig veileder på ungdomstrinnet. Skolen vil gå inn i materialet for å rette opp dette området.
1.3. ResuItater
Om Resultater
Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet.
I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske:
nasjonale prøver på 5. og 8. trinn i lesing og regning
standpunkt - og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk
grunnskolepoeng
Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten:
nasjonale prøver i engelsk på 5. og 8. trinn
Nasjonale prøver lesing 5. trinn
Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06.
Side 11 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
finne informasjon
forstå og tolke
reflektere over og vurdere tekstens form og innhold
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
: Målet er å øke leseferdigheten og leseforståelsen på barnetrinnet.
, Målsettingen er flere elever opp ti l nivå 2 og flere elever opp til nivå 3.
Gjerstad kommune skoleeier I Fordelt på periode
Offentlig I Trinn 5 I Begge kjønn I Grunnskole
- 20 07- 08 - 2008- 09 - 2009-10
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Mestringsnivg 1
45,0
fvl estr ingsn ivg 2
60,1)
Mestringsniv. 3
•li I t, I' I I ' l I I • il I,, li l'i l
16,7
29 ,2
,1• t , I , !li I', I ,!. I , I I / 1· I • I
Vurdering
Gjerstad elevene scorer for lavt når det gjelder lesing på 5. trinn. Tallene viser store variasjoner fra år til år. Begge barneskolene
i Gjerstad er med i leseprosjektet.
Nasjonale prøver lesing 8. trinn
Side 12 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget.
De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan:
finne informasjon
forstå og tolke
reflektere over og vurder e tekstens form og innhold
Elevene s resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.
. Lokale mål
l Målsettingen er hele tiden å bedre resultatene.
Gjerstad kommune skoleeier I Fordelt på periode
Offentlig I Trinn 8 I Begge kjønn I Grunnskole
- 2007- 08 - 2008-09 - 2009- 10
I)
Mestrinqsni·,,.g 1
0,0
10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
18,2
- • 2,3
Mestr in,;;isn iv. 2
Mestringsnivg 3
48,8
Mestringsnivg 4
- 7.0
28,6
Mestringsniv 5 • 2.3
9,3
1! 1 ' Il I '' I I r I ' t l ul I I)/ I I'
1•, • l I Jf I, • 1 r1 , I t • I '
Vurdering
Nasjonale prøver viser store variasjoner fra år til år. For 2009/10 er resultatet fra 8. trinn på land s og fylkesgjennomsnittet.
Ungdomsskolen er også med i leseprosjektet .
Side 13 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Nasjonale prøver regning 5. trinn
Nasjonale prøver i regning skal kart legge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunn leggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemå l i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag.
De nasjona le prøvene i regning dekker tre innholdsområder :
tall
måling
statistikk
Prøvene i regn ing tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de:
kan løse en gitt utfordring
kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
kan vurdere om svarene er rimelige
kan ha effekt ive strateg ier for enkel tallregning
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsn ivåer.
, Lokale mål
1 Målet er bedre resultater i regning.
Gjerstad kommune skoleeier I Fordelt på periode
Offentlig I Trinn 5 I Begge kjønn I Grunnskole
- 200 7- 08 - 2008- 09 - 2009-10
0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100
Mestr ing sn i1.,•å 1
Me str ingsnivå 2
Mestringsnivå 3
37,5
37,5
00.(1
1 i1• t -,,1 I r,,r.,, 1r, - i ,I.... 1 , ,, , 1,1, I ,I l , 1 ri I 1, 1 •. t , , 1 1 , .ri
JII ,i I , 11 •1• ' · I ni 11 , ,I ulr•pri1 t,·11
Side 14 av 23 - Tilstandsrapport for grunnsko le - 25. mai 2010
Vurdering
Resultaet er ikke bra nok. Resultatet henger sammen med leseforståelse og resultatet i lesing, og for øvrig kan en vise til kommentarer under nasjonale prøver lesing.
Nasjonale prøver regning 8. trinn
Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder:
tall
måling
statistikk
Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de:
forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring,
kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner
kan vurdere om svarene de får er rimelige
kan vise effektive strategier for enkel tallregning
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.
Lokale mål
Målet er bedring av resultatet, flere opp på høyere trinn.
Side 15 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Offentlig I Trinn 8 I Begge kjønn I Grunnskole
- 2007- 08 - 2008- 09 - 2009-10
0 10
. - 4.3
Me st r,in ;is n ivå 1 - 6,8
- 4. 8
20 :30 41) 50 60 70 80 90 100
36,4
Me st rings n ivå 3
47,6
Mestringsni•,,.å 4
Me st rings n ivå 5 • 2,3
30,4
Vurdering
Også her er resultatet på landsgjennomsnittet. Viser til kommentarer under punktet lesing 8. trinn.
Nasjonale prøver engelsk 5. trinn
Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag - engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene:
finne informasjon
forstå hovedinnholdet i enkle tekster
forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i
bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre
Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestring snivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.
1 Lokale mål
1 Vi må bli bedre.
I
Side 16 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Offentlig I Trinn 5 I Begge kjønn I Grunnsko le
- 200-7 08 - 2008- 09 - 2009 -1 0
0 10 20 30 50 60 70 BO 90 100
Mestrin,:;isnivå 1 17,4
l\'lestr in gsnivå 2
Vurdering
Mestringsnivå 3
- 7.7
13,5
30.4
Forbedring i lesing vil ha utslag i andre fag.
Nasjonale prøver engelsk 8. trinn
Enge lsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetan semål i lærep lanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag - engelsk. Oppgavene for 8. trinn er knyttet til disse ferdighetene:
finne informasjon
forstå og reflektere over innhold et i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere
beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner
forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra samm enhengen de er brukt i
forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper
Elevenes result ater på nasjonale prøver på 8. trinn presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer.
: Lokale mål
, Vi må bli bedre.
Side 17 av 23 - Tilstandsrapport for grunnsko le - 25. mai 2010
Offentlig I Trinn 8 I Begge kjønn I Grunnsko le
0
Mestringsniv. 1
(1,0
- 2007- 03 - 2003- 09 - 2009-10
10 20 30 40 50 60 70 ao 90 100
Mestt-ingsniv& 2
Mestringsniv& 3
Mestringsni•,,.i 4
- 8.3
Mestrinqsniv 5 o.o
- - 4.8
)lill' I
il 1f1,r1 lift I,,].' f t 1r, I, I, ! J, I rt 1 • I J• j Il I 1
Vurdering
Neste år vil en kunne sammenligen en utvikling i 8. klasse, se i forhold til eksamen.
Karakterer - matematikk, norsk og engelsk
Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør slutt vurderingen. Denne vurderingen gir inform asjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverke t. Graderingen beskrive r at karakteren:
1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget
2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget
3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget
4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget
5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget
6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget
Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennom snitt .
Lokale mål
. Målet er bedre karakterer. Det vil jobbes kontinuerlig for bedring av karakterer.
Side 18 av 23 - Tilstandsrapport for grunn skole - 25. mai 2010
Off entlig I Alle trinn I Begge kjønn I Periode 2008-09 I Grunns kole
Gjerstad kommun e sko l e e ie r - Kommun egrupp e 02 - Au st- Agde rf y lk e
Gjerstad k ommun e
Nasjon a lt
1
1
.-,
'-
r,Jorsk hovedmJI skriftlig
3,4
3,4
4 5 6
Norsk hov ed rn I
Matematikk skriftli,;i
Matematikk
Engelsk skriftlig
Engelsk standpunkt 3.7
,, .7,
3,8
t r,1 til l r, t l , .. .J l
Jll1,· I 'i JJ•,',I
Vurdering
Karakternivået for dette året er lavere enn landsgjennomsnittet , det er et forbedringspotensiale spesielt i enge lsk.
Grunnsko lepoeng
Grunnsko lepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som slutt vurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnsko lepoeng er beregnet som summen av elevenes avslutt ende karakterer, delt på ant al l karakterer og ganget med 10.
Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergj ennomsnitt med en desimal.
Side 19 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Lokale mål
: Det foretas et kontinuerlig arbeid for å heve karakternivået.
Gjerstad kommune skoleeier I Sammenlignet geografisk I Fordelt på periode
Off entlig I All e trinn I Begge kjønn I Grunnsko le
10
(3jerstad kommune sko l e e ie r - Grunns ko l e poe ng" gje nno ms n itt
Gjerstad kommune - Grunns ko l e poe ng"
gje nn oms n itt
Kommunegruppe 02 - Grunnskolepoeng,
gjennomsnitt
A1Jst - A gde r f y lke - Grnnnskolepoeng,
gjennomsnitt
Nasjonalt - Grunns ko l e poe n •J.,
gjennomsnitt
' I : I I''·, I ('
Vurdering
- 2007- 08 - 2008- 09
20 30 40 50 60
39,3
3Q, 1
39,6
39,6
• ,1 1 t 1 I i , 11,1111 n , !,- ._. I I ,d 't li I l I
Grunnsko lepoeng har sammenheng med karakterer, derfor ligger dette noe under landsgj ennomsnitt et.
Gjennomføring
Om Gjennomfør ing
Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeids liv et. Utdanning sdirektoratet anbefa ler skoleeiere å ta med denne indik atoren: Overgang fra GS til VGO
Overgangen fra grunnsko le til VGO
Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnsko len.
Lokale mål
Side 20 av 23 - Tilstand srapport for grunnskole - 25. mai 2010
Gjerstad kommune skoleeier I Sammenlignet geografisk
Offentlig I Alle trinn I Begge kjønn I Periode 2008 I Grunnskole
Indikator og nøkkeltall Gjerstad kommune skoleeier
Overgang frå grunnskole til vidaregåande 100,0 opplæring (prosent)
Gjerstad kommune
100,0
Kommunegrnppe 02
96,9
Aust-Agder Nasjonalt fylke
97,6 96,1
Vurdering
En er tilfreds med at alle elever søker seg over til videregående skole. Alle tas opp, det er bra.
Side 21 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
2. System for oppfølging (internkontroll)
Det jobbes med å utforme et system for oppfølging.
Side 22 av 23 - Tilstandsrapport for grunnskole - 25. mai 2010
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
21.05.2010
2008/1399-5 / F17
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/50 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Oppfølging av Boligsosial handlingsplan vedrørende flyktninger - investering 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar at Gjerstad kommune tar opp lån i Husbanken til kjøp og rehabilitering av inntil 3 boenheter for flyktninger i 2010 innenfor en ramme på kr.4.400.000. Eventuelt behov for flere boliger i 2011 tas med ved behandling av investeringsbudsjettet for 2011.
Ved kjøp av boliger i 2010 forutsettes det at boligene er til bofellesskap for enslige eller familier med barn.
Utleieboligene til flyktninger finansieres ved grunnlån og tilskudd fra Husbanken, og det forutsettes en aktiv bruk av ”Vegårshei modellen” som vil gi familier og enslige mulighet til å kjøpe sin egen bolig når de er i jobb med fast inntekt. Husleien fastsettes av kommunestyret og reguleres årlig i forbindelse med budsjettbehandlingen.
Rådmannen gis fullmakt til å realisere aktuelle prosjekter i nært samarbeid med enhet for samfunn og teknikk og Familiehuset.
Saksdokumenter:
sak 07/32 – Rammevedtak mottak av flyktninger 2007 - 2012 K-sak 09/42 – Boligsosial handlingsplan 2009 – 2013
Brev til kommunen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet datert 11.05.2010.
Vedlegg:
Info om ”Vegårshei - modellen”
Saksopplysninger:
Gjerstad kommunestyre har i sak 07/32 gitt rammer for mottak av flyktninger for perioden 2007 til 2012, dvs. til sammen 50 nye flyktninger i perioden.
I vedtatt Boligsosial handlingsplan 2009 – 2013 er anskaffelse av kommunale utleieboliger til flyktninger prioritert. Det legges føringer for at det i forbindelse med utleieboliger til flyktninger kan gjøres avtale om kjøp iht. den såkalte ”Vegårshei – modellen”. Enslige flyktninger eller familier har da mulighet for å kjøpe boligen de leier gjennom lån og tilskudd fra Husbanken.
Forutsetningen er at de har egen inntekt.
Revidert mottaksplan pr. mai 2010:
Årstall | År 1 | År 2 | År 3 | År 4 | År 5 | Sum |
2007 | 6 | 5 | 0 | 5 | 7 | 23 |
2008 | 3 | 6 | 5 | 0 | 5 | 19 |
2009 | 22 | 3 | 7 | 5 | 0 | 37 |
2010 | 14 | 21* | 3 | 7 | 5 | 50 |
2011 | 5 | 14 | 21 | 3 | 7 | 50 |
2012 | 6 | 5 | 14 | 21 | 3 | 50 |
*) en person som kom i 2009 har flyttet til annen kommune på grunn av giftemål.
Boligsituasjonen pr. mai 2010 for flyktninger innenfor 5år fra bosetting:
Antall til | Tidspunkt for | Fordelt på | Kommunale | Leieavtale |
bosetting 2006 til mai 2010 | bosetting | antall boenheter | boliger | med private |
5 | Februar 2006 | 2 | 2 | |
5 | Okt./nov. 2007 | 1 | 1 | |
1 | Desember 2007 | 1 | 1 | |
3 | 18.12.2008 | 2 | 2 | |
1 | 04.02.2009 | 1 | 1 | |
2 | 01.04.2009 | 1 | 1 | |
5 | 05.05.2009 | 1 | 1 | |
2 | 17.06 2009 | 2 | 2 | |
4 | 08.09.2009 | 3 | 1* | 2 |
3 | 22.10.2009 | 3 | 1 | 2 |
3 | 23.11.2009 | 2 | 2 | |
2 | 09.12.2009 | 1 | 1 | |
4 – fam.gjenf. *) | 31.03.2010 | * | ||
3 | 12.05.2010 | 1 | 1 | |
43 personer | 21 | 9 | 12 | |
7 nye flyktninger | Siste halvår 2010 | 4 til 5 + oppsagte | 3 | 3 + 3*) |
5 nye flyktninger | I løpet av 2011 | 3 til 4 | 2 | 3 |
*)Pr. mai er det 3 av de innleide boligene som er sagt opp, og som kommunen må skaffe alternativ bolig til. Dette dreier seg som 7 enslige flyktninger.
For å dekke opp behovet for resten av 2010, år 2011 og usikre leieforhold knyttet til noen av de 12 private leilighetene som det er gjort avtale om, må det skaffes 12 - 14 leiligheter. Av disse søkes det kommunestyret om å godkjenne finansiering av inntil 3 nyr kommunale utleieleiligheter i 2010. I tillegg søkes det om midler til å tilpasse og rehabilitere et par eldre kommunale leiligheter til formålet. Behovet for å investere i eventuelt flere boliger i 2011 tas med ved behandlingen av investeringsbudsjettet for 2011.
Det tas sikte på at resterende 8 – 10 leiligheter må skaffes gjennom private eller ved å overta andre kommunale utleieboliger som eventuelt blir ledige.
Ved anskaffelse av nye utleieboliger ønsker flyktningtjenesten å prioritere familier med barn og enslige som kan dele en bolig. Det er aktuelt å vurdere kjøp av leiligheter på Brokelandsheia/ Fiane området og sentralt i Kirkebygda. Når boliger til flyktningfamilier skal skaffes er boenhetenes størrelse og plassering i forhold til skole, barnehage, butikk og buss viktig å ta hensyn til.
Økt behov for bosetting av flyktninger i Norge har ført til at kommunen er anmodet om å ta imot flere i 2009 og 2010. (For årene 2007 og 2008 var det for øvrig problem med å få nok flyktninger som ville til Gjerstad – resultat; 9 til sammen). Jfr. brev fra IMDi datert 11.05.2010.
Siden 2007 har forholdene omkring flyktninger og bosetting endret seg vesentlig. Det er derfor behov for å ha en ny sak i kommunestyret vedrørende bosetting i 2012 og utover.
Med synkende folketall de siste årene er mottak av flyktninger et viktig tiltak for å opprettholde og øke innbyggertallet i Gjerstad. Flyktningene representerer en ressurs for kommunen i forhold til fremtidig behov for arbeidskraft og skatteinntekter.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjerstad kommune tar imot flyktninger innenfor de rammer som kommunestyret har satt, og er i rute i forhold til dette.
Kommunen har frem til 2007 stort sett tatt i mot familier og beregnet boligbehov ut fra dette. Imidlertid har det de siste årene skjedd en utvikling som gjør at boligbehovet har økt betydelig. Årsaken er at bosettingsklare flyktninger fra mottak i hovedsak er enslige og ikke familieenheter
som tidligere. Gjerstad kommune har som følge av dette en økende utfordring med å skaffe nok boenheter slik at alle får tak over hodet. Boligtilbudet må i tillegg være slik at flyktningene blir boende i kommunen.
Et kortsiktig tiltak som kommunen har fått skryt for av IMDi er å plassere enslige to og to i bofellesskap. Dette tiltaket alene er ikke nok, og det må i 2010 og 2011 skaffes 12 – 14 boenheter for å dekke behovet.
I boligsosial handlingsplan er det foreslått å realisere mindre leiligheter for enslige i tillegg til familieboliger. På Linntjennvollen har kommunen satt av tomt til dette. På nåværende tidspunkt har ikke kommunen kapasitet til verken å planlegge eller bygge selv. Det må derfor satses på andre alternativer, blant annet vurdere kjøp av boenheter av private utbyggere på Brokelandsheia og Linntjenn. I tillegg må egnede eneboliger som er for salg vurderes.
For å finansiere utleieboliger til flyktninger er det i boligsosial handlingsplan foreslått en aktiv bruk av ”Vegårshei modellen”. Dette vil gi familier og enslige mulighet til å kjøpe sin egen bolig når de er i jobb med fast inntekt.
VEDLEGG:
Dato: | 26.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/511-3 / 014 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/51 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 - fastsetting av valgdag
Rådmannens innstilling:
I Gjerstad kommune skal kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 avvikles bare på den sentralt fastsatte valgdagen, mandag . 12. september 2011.
Saksdokumenter:
Brev fra Kommunal- og regionaldepartementet av 16.4.10
Saksopplysninger:
I Kommunal- og regionaldepartements brev heter det:
”I statsråd i dag er valdagen for kommunestyrevalet og fylkestingsvalet i 2011 fastsett til måndag 12. september 2011.
Kvart einskilt kommunestyre kan fastsetje at det i vedkomande kommune skal haldast val også sundag 11. september 2011.”
Ved de siste valgene i Gjerstad har det bare vært avholdt valg på mandag.
Økonomisk betyr valg over to dager en merutgift på i underkant av kr 10.000,-. Dette er hovedsakelig godtgjørelse til medlemmene av stemmestyrene.
Rådmannens vurdering/merknader:
Dersom tilretteleggingen er god anser rådmannen det som tilstrekkelig å avvikle valget bare på mandag.
Så vidt det vites har det ikke kommet reaksjoner eller anmodning om å holde valg over to dager i Gjerstad de senere år. Det er nå også god anledning til å forhåndsstemme, og flere og flere benytter seg av denne muligheten.
Jeg vil derfor anbefale kommunestyret å avvikle valget i 2011 bare på mandag.
Dato: | 22.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/299-5 / 232 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/52 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Skatteoppkreverfunksjonen i Gjerstad for 2009
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar saken til orientering.
Saksdokumenter:
Årsrapport for 2009 fra skatteoppkreveren
Brev fra skatteetaten av 15.2.10 Kontrollutvalgssak 12/10
Instruks for skattekontorenes kontroll av skatteoppkrevenre
Saksopplysninger:
Skatteregnskapet avgis overfor Skattedirektoratet. Skattedirektoratet stiller ingen krav til formell behandling av kontrollrapporten i den enkelte kommune, men forutsetter at eventuelle anmerkninger og forbedringspunkter blir fulgt opp.
Kontrollutvalget plikter imidlertid å følge opp at kommunen ivaretar skatteoppkreverfunksjonen på en tilfredsstillende måte, og at funksjonen blir utøvd i samsvar med regelverket og eventuelle pålegg fra skatteetaten. Skatteetaten gjennomfører løpende kontroll med skatteoppkrever. I forbindelse med denne kontrollen utarbeides det årlig en kontrollrapport som sendes til kommunestyret i den enkelte kommune, med gjenpart til kontrollutvalget.
Ved denne kontrollrapporten får kommunestyret og kontrollutvalget en tilbakemelding mht. hvorledes skatteoppkreverfunksjonen er blitt ivaretatt og utført. Rapporten vil også kunne inneholde konkrete forslag til tiltak og forbedringspunkter.
Kontrollutvalget har gjort følgende vedtak i sak 12/10:
”Kontrollutvalget tar skatteoppkreverens årsrapport for 2009 samt skatteetatens kontrollrapport for 2009 til orientering. Utvalget viser til skatteetatens bemerkninger vedr. skattekontorets ressurser og organisering. Saken oversendes kommunestyret for videre behandling.”
Skatteetaten skriver følgende:
”Etter en samlet vurdering finner skattekontoret at skatteoppkreverkontoret ikke er organisert slik at gjøremålene i henhold til skatteoppkreverinstruksen kan utføres tilfredsstillende.
Skattekontoret har også merket seg at skatteoppkrever i sin årsrapport har bemerket at ressurser og kompetanse ikke er tilstrekkelig til å utføre arbeidet på en tilfredsstillende måte. Det anmerkes i tillegg at det er avdekket følgende vesentlige forhold hvor gjeldende lov, forskrift eller instruks ikke er overholdt:
Skatteoppkreveren har ikke utarbeidet virksomhetsplan for kontoret slik Instruks for skatteoppkrevere § 2-2 nr. 2 krever.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen viser spesielt til skatteetatens bemerkninger vedr. skattekontorets ressurser og organisering.
Her vil rådmannen anføre at det i påvente av deltakelse i skatteoppkreversamarbeid i Tvedestrand, drives skatteoppkreverfunksjonen som en midlertidig ”nødløsning”.
Rådmannen ser det ikke som nødvendig å utarbeide virksomhetsplan for kontoret siden det etter all sannsynlighet vil bli et interkommunalt skatteoppkreverkontor.
Rådmannen kan pr. i dag ikke si noe om når et slikt kontor vil bli etablert, men vil komme tilbake til saken så fort det er noe nytt.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 20.04.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/659-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/53 | Kommunestyret | 17.06.2010 |
Søknad om fritak fra verv som medlem av lagmannsretten – Turid H. Markseth
Rådmannens innstilling:
Turid H. Markseth fritas fra vervet som medlem av lagmannsretten. Som nytt medlem foreslår kommunestyret: Kari S. Øya.
Saksdokumenter:
Søknad om fritak fra Turid H. Markseth Kommunestyresak 08/3
Lov om Domstolene
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet slikt vedtak i sak 08/3 under sitt møte den 17.1.08:
”Fra Gjerstad kommune foreslås følgende personer til utvalg av lagrettemedlemmer ved Agder lagmannsrett for perioden 1.mai 2008 – 1. januar 2013:
Ragnhild Løvdal Kveim Jens Vevstad
Turid Hagen Markseth Tellef Tjostolv Kveim”
Turid H. Markseth skriver følgende i e-post av 19.d.s.:
”Av helsemessige årsaker søker jeg med dette om å slippe vervet som meddommer/medlem i Lagmannsretten.”
I lov om domstolene heter det:
”§ 74. En person kan kreve seg fritatt fra valg dersom helsetilstand eller andre særlige grunner tilsier det, eller vedkommende har vært medlem av et utvalg av lagrettemedlemmer eller meddommere i to perioder tidligere.
Avgjørelse om fritak treffes av kommunen.
§ 75. De fritak for å overta ombud som er gitt i andre lover, gjelder ikke for vervet som lagrettemedlem eller meddommer.
§ 76. Når et utvalgsmedlem dør eller flytter fra kommunen, skal kommunens administrasjonssjef slette vedkommende fra utvalget. Det samme gjelder dersom vedkommende ikke oppfyller valgbarhetsvilkårene etter §§ 70-72. Når et medlem av utvalgene til lagmannsretten har flyttet til en annen kommune i lagsognet, overføres vedkommende til fortegnelsen for den nye kommunen.
Den som er kommet i en situasjon som nevnt i § 74 første ledd, kan kreve seg slettet fra utvalget.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vurderer søknaden som kurant, og vil anbefale at søker fritas fra vervet. Rådmannen har vært i telefonsamtale med Agder lagmannsrett og forstått det slik at kommunen bør foreslå en ny representant slik at belastningen ikke blir så stor på de som er igjen.
Det minnes om de forholdsvis strenge reglene for valg av domsmenn, § 70 - 72, og rådmann og ordfører har derfor tillatt seg å foreslå et medlem som er sjekket ut og funnet valgbar, og vil foreslå Kari S. Øya.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 19.08.2010
Tid: 18:30 19:45
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Kjell Trygve Grunnsvoll Varaordfører SP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Ragnhild Løvdal Kveim Medlem H
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Kai Ove Sandåker Medlem V
Arnhild Fone Medlem H
Else Uyar Medlem KRF
Kathrine Hagane Medlem AP
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Knut Erik Ulltveit Medlem SP
Hans Martin Ulltveit Elise Aasbø
Medlem SP
Medlem H
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Ingebjørg Pharo Birger Westlund H Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Kai Høgbråt utvalgssekretær
Ordføreren gjorde oppmerksom på at referatpunktene ordførerens gjøremål og orienteringer fra administrasjonen ikke var tatt med på sakslista.
Med denne merknaden ble møteinnkallingen godkjent.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/56 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/57 Referatsaker
RS 10/30 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond: Årsrapport og regnskap for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/31 Helseministeren: Svar på uttalelse om trygghet til sykehustilbudet - Sørlandet sykehus Arendal
RS 10/32 Sørlandet sykehus HF: Bekreftelse på mottatt uttalelse PS 10/58 Delegerte saker
DS 10/1 Svar på søknad om skjenkebevilling - Møllafestivalen 2010
DS 10/2 Svar på søknad om skjenkebevilling - konsert under Brokelandsheiadagene 2010
DS 10/3 Cinderella Cafe og Hotell - svar på søknad om utvidelse av skjenketid DS 10/4 Svar på søknad om skjenkebevilling ved åpning av sommerutstilling
26.juni 2010
PS 10/59 Forslag til justering av bompengeinnkrevingen på E18 -
høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
PS 10/60 Rapport fra utsmykkingskomiteen for Abel ungdomskole PS 10/61 Kommunal lånegaranti RTA AS, tilleggspunkt
PS 10/62 Endring i selskapsavtalen for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS PS 10/63 HMS Handlingsplan 2011
PS 10/64 Eventuelt:
PS 10/56 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/57 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
RS 10/30 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond: Årsrapport og regnskap for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/31 Helseministeren: Svar på uttalelse om trygghet til sykehustilbudet - Sørlandet sykehus Arendal
RS 10/32 Sørlandet sykehus HF: Bekreftelse på mottatt uttalelse
RS 10/33 Aust-Agder fylkeskommune: Regionplan Agder 2020 (ble delt ut i møtet)
Ordfører orienterte om:
gjøremål siden forrige møte
Kronprinsparets besøk den 2. september
Rådmannen orienterte om de to tragediene som hadde skjedd i bygda i sommer, og at kommunens kriseteam og hjelpeapparat fungerer godt. Det har vært gode tilbakemeldinger fra AMK-sentralen og politiet på kommunens håndtering av sakene.
Videre orienterte rådmannen om status på Abel ungdomsskole. Det skal være overleveringsbefaring den 20.8.2010.
Kommunen har fått avslag på søknad til Enova om støtte til flisfyringsanlegg på Abel ungdomsskole.
Referatsakene ble tatt til orientering.
PS 10/58 Delegerte saker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
DS 10/1 Svar på søknad om skjenkebevilling - Møllafestivalen 2010
DS 10/2 Svar på søknad om skjenkebevilling - konsert under Brokelandsheiadagene 2010 DS 10/3 Cinderella Cafe og Hotell - svar på søknad om utvidelse av skjenketid
DS 10/4 Svar på søknad om skjenkebevilling ved åpning av sommerutstilling 26.juni 2010
Delegerte saker ble tatt til orientering.
PS 10/59 Forslag til justering av bompengeinnkrevingen på E18 - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune støtter forslaget fra Aust-Agder fylkeskommune om justering av bompengeinnkrevingen på E18 som skissert i høringsdokument av 22.06.2010.
Forslaget oppfattes som bedre og mer rettferdig enn dagens ordning, samtidig som det vil gi økte inntekter til nødvendige fellesprosjekter i fylket.
Gjerstad kommune er videre enig i forslaget om at planmidler til ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand skal gis høyest prioritet. En snarlig utbygging av denne veistrekningen vil være av stor betydning for Sørlandet, og vil innebære et stort løft for infrastrukturen i
hele landsdelen, og særlig for Østregionen i Aust-Agder fylke. For Gjerstad kommune vil det bety mye med tanke på bosetting og pendlingsmuligheter til et større arbeidsmarked lenger vest i fylket.
Gjerstad kommune støtter også forslaget om å bruke midler fra de økte bompengeinntektene til nye gang- og sykkelveier, og vil i den forbindelsen spesielt peke på det store behovet for slike trafikksikkerhetstiltak langs veinettet i Gjerstad, både langs riksveiene og fylkesveiene.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/60 Rapport fra utsmykkingskomiteen for Abel ungdomskole
Rådmannens innstilling:
Utsmykkingskomiteens rapport tas til etterretning.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/61 Kommunal lånegaranti RTA AS, tilleggspunkt
Rådmannens innstilling:
Nytt punkt tas inn i kommunestyrets vedtak i sak PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS:
Garantiprovisjon settes til 0,2% per år.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/62 Endring i selskapsavtalen for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS
Rådmannens innstilling:
Følgende setning innarbeides i Aust-Agder kulturhistoriske senters selskapsavtale § 5, 3. ledd:
”Samarbeide med lokale og regionale institusjoner, lag og foreninger for å fremme institusjonens faglige målsettinger.”
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/63 HMS Handlingsplan 2011
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2011:
Tiltak | Avvik | Kommentar/Tiltak |
1 | Innemiljø Klima og luftkvalitet på Kommunehuset | Tidsfristen forlenges ut september 2010 for nytt anbud for å utbedre klima- og luftkvalitet i Kommunehuset. Tiltakene gjennomføres i 2010/2011 enten med nye ventilasjonsanlegg eller alternative løsninger for Kommunehuset. Ansvarlig for tiltakene: Enhet for samfunn og teknikk. (avsatt kr 3 mill på investeringsbudsjettet til formålet). |
2 | Ergonomi | Arbeidsplassene i kommunen skal tilfredsstille ergonomiske krav. Tiltak 1: BHT gjennomgår arbeidsplassenene der dette er meldt som avvik (Administrasjonsenheten, Familiehuset, Samfunn og teknikk og enhet for pleie- og omsorg.) høsten 2010. Tiltak 2 - Tilrettelegging av arbeidsplassen/arbeidsstillinger og innkjøp av utstyr Pris på innkjøp av utstyr avhenger av gjennomgangen. Tiltak 3: Bedriftshelsetjenestens fysioterapeut er med på vernerundene i 2011. Ansvarlig for at tiltakene iverksettes: Administrasjonsenheten |
3 | Brannsikring | Oppdatert oversikt over brannvernledere på hvert enkelt kommunalt bygg. Brannvernledere skal gjennomføre brannøvelser. Tiltak1: Brannøvelser skal gjennomføres etter instruks og mangler skal være utbedret og på plass innen 1. oktober 2010. Ansvarlig for at tiltakene er gjennomført: Brannvernledere og enhet for samfunn- og teknikk. Tiltak 2: Innkjøp av brannsikre søppelskap/bokser/kontainere ved skolebygg. Stipulert sum, kr 20.000,-. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn og teknikk |
kontorarbeidsplasser
arbeidsstillinger med belastende statisk muskelarbeid
4 | Støy | Støy som overstiger støyforskriftens grenser. Tiltak 1: BHT gjennomgår arbeidsplassenene der dette er meldt som avvik (Familiehuset, Visedal barnehage og enhet for pleie- og omsorg.) høsten 2010 som forestår målinger. Ansvarlig for at tiltakene iverksettes: Administrasjonsenheten |
5 | Kompetanseheving av verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg | Det avsettes kr 50 000 på ansvar 706, utenfor ramme til. Kompetanseheving skal omfatte nye ledere/verneombud med mer. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten. |
6 | Helsefremmende tiltak/fysisk aktivitet. | Tiltakene Medarbeiderdag og årlig Arbeidsmiljøpris samt treningstilbud på Stewarts, eventuelt andre aktiviteter, videreføres og det avsettes kr. 100 000 på Administrasjonsenhetens ramme. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten |
7 | Orden/renhold/renovasjon | Der hvor feilplasseringer og ledninger hindrer renhold, har den enkelte enhetsleder fått frist med å sørge for oppheng av PC’er og ledninger til 1. oktober 2010. (Samtlige skoler, barnehagen, enhet for pleie- og omsorg og enhet for samfunn og teknikk) Renholdskvalitet og kvalitetssikringsrutiner bør også beskrives. Det er viktig at ansatte er kjent med renholdsrutinene. For at renholdspersonalet skal kunne gjøre jobben sin, må renholdsflatene være tilgjengelige.. Hvis rutinene kjennes, slipper en også mange av klagene på dårlig renhold. Instrukser for renhold bør også inngå i en bruksanvisning for beboere (gjelder enhet for plo). Det er viktig at instruksene utformes slik at de er motiverende og lette å forstå, ellers blir de ofte ikke fulgt. Riktig kunnskap har stor betydning både for helsen og arbeidsmiljøet og for kostnadene. |
Tiltak 1:Det utarbeids en instruks for renholdsrutiner over ARBEIDSOPPGAVER OG ANBEFALT FREKVENS som omfatter Inventarrenhold: Støvtørking av harde overflater og støvsuging/avbørsting av tekstile overflater. Bord, stoler, lamper, telefon, datamaskin, skap, hyller, bilder og vindusposter. Veggrenhold: Støvtørking og flekkfjerning. Veggflater, rør, dører, innvendig glass, karmer, stikkontakter, ventilasjonsrister, varmeelement, gulvlister og elkanaler. Gulvrenhold: Fjerning av alt tørt smuss, samt alle flekker. Himlingsrenhold: Fjerning av alt tørt smuss, samt alle flekker. Himlingsplater, bjelker, ventilasjonskanaler og rør. Tømming av søppel og evt. papir til gjenvinning. Polering eller rensing av gulv med highspeedmaskin. Flekkboning Innvendig vindusrenhold Rensing av tekstile gulvbelegg Tiltak 2: Kildesortering skal være på plass i alle kommunale bygg. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn og teknikk/enhet for pleie- og omsorg, med eventuell bistand fra BHT/Administrasjonsenheten. | ||
8 | Solavskjerming og heis | Mangelfull solavskjerming og utbedring av heis i kommunale bygg. Det er avsatt kr 700.000 til solavskjerming for 2010. Tiltaket gjennomføres 2010/11. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn- og teknikk. |
9 | Organisatoriske, psykosiale | Livsfaseorientert personalpolitikk. |
forhold. | ||
Det er etterlyst oppfølging av | ||
problemstillinger knyttet til | ||
livsfaseorientert personalpolitikk. | ||
Tiltak 1: Utarbeide tiltak knyttet til de | ||
forskjellige livsfasene | ||
kommunens ansatte er i for å utvikle en | ||
Familievennlig organisasjon. |
Administrasjonsenheten følger opp saken i forbindelse med revisjon av personalpolitiske retningslinjer. | ||
10 | Rapportering | Dersom tiltakene ikke kan gjennomføres som planlagt, eller at fristene som er satt ikke kan overholdes, skal den ansvarlige for tiltaket skriftlig rapportere tilbake til arbeidsmiljøutvalget. |
11 | Bedriftshelsetjeneste | Det avsettes kr 230 000 til bedriftshelsetjeneste på ansvar 706, utenfor ramme. Med en oppgitt pris på mellom 770 og 1200 kroner pr ansatt vil dette for Gjerstad kommune utgjøre fra ca. 150.000 – 230.000 pr. år. Kommunal sektor fikk fra 1.jaunuar 2010 plikt til bedriftshelsetjenste for de ansatte. Ordningen omfattes av lov om offentlige anskaffelser og blir lagt ut anbud høsten 2010. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten |
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 16.08.2010
Representanten Olav Smestad opplyste at det var utarbeidet instruks for renholdsrutiner av et privat firma i 2003 som var blitt revidert i 2007 med unntak av Sunde skole. Smestad synes det var unødvendig å utarbeide nye rutiner/instrukser.
Representanten Ellen C. Kveim foreslo følgende endring av pkt. 7 (renholdsrutiner), tiltak 1:
Tiltak 1:
ARBEIDSOPPGAVER OG ANBEFALT FREKVENS
Instruks for renholdsrutiner skal være tilgjengelig på den aktuelle arbeidsplass. Det må utarbeides rutiner for varsling av endringer.
Hovedverneombud, Inger Lise Sundsli, ba om at kombinasjonen med høyt sykefravær og lav medarbeidertilfredshet blir undersøkt nærmere og at det blir gitt tilbakemelding til AMU.
Rådmannens innstilling med den endring til pkt. 7, tiltak nr. 1 som kom fram i møtet ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 17.08.2010
Rådmannen foreslo følgende endringsforslag til pkt. 7 (renholdsrutiner), tiltak nr. 1: Tiltak 1:
ARBEIDSOPPGAVER OG ANBEFALT FREKVENS
Instruks for renholdsrutiner skal være tilgjengelig på den aktuelle arbeidsplass. Det må utarbeides rutiner for varsling av endringer.
Rådmannens forslag og endringsforslag til pkt. 7 som kom fram i møtet ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
Rådmannen endret innstillingen til pkt. 7, tiltak nr. 1 (som administrasjonsutvalg og arbeidsmiljøutvalg vedtak).
Rådmannens nye innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/64 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 19.08.2010
Representanten Hans Martin Ulltveit viste til et oppslag i Tvedestrandsposten samme dag om at NSB vurderer lønnsomheten ved små stasjoner. Ulltveit anmodet derfor om at kommunen ”står på” for at jernbanestasjonen i Gjerstad opprettholdes som nå.
Representanten Simen Andreas Aasbø viste til et større oppslag i Nationen om den gode kvaliteten på hjemmesykepleien i små kommuner generelt, og Gjerstad spesielt.
Representanten Inger Løite stilte spørsmål om status på framdrift i forhold til ”ny” kommunestyresal på Almuestaua.
Ordføreren orienterte.
Ordføreren orienterte om møte med politimesteren samme dag. Det vil komme ny høringsuttalelse i forhold til politireformen. Det antas at denne høringen vil komme til behandling i kommunestyrets oktober-møte.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: Kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 19.08.2010
Tid: 18:30
Evt. gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt,tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Gro Anita Gundersen har meldt forfall. I hennes sted er Tone Sølvberg kalt inn til å møte.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/56 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/57 Referatsaker
RS 10/30 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond: Årsrapport og regnskap for 2009 (deles ut i møtet)
RS 10/31 Helseministeren: Svar på uttalelse om trygghet til sykehustilbudet - Sørlandet sykehus Arendal
RS 10/32 Sørlandet sykehus HF: Bekreftelse på mottatt uttalelse PS 10/58 Delegerte saker
DS 10/1 Svar på søknad om skjenkebevilling - Møllafestivalen 2010
DS 10/2 Svar på søknad om skjenkebevilling - konsert under Brokelandsheiadagene 2010
DS 10/3 Cinderella Cafe og Hotell - svar på søknad om utvidelse av skjenketid DS 10/4 Svar på søknad om skjenkebevilling ved åpning av sommerutstilling
26.juni 2010
PS 10/59 Forslag til justering av bompengeinnkrevingen på E18 -
høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
PS 10/60 Rapport fra utsmykkingskomiteen for Abel ungdomskole PS 10/61 Kommunal lånegaranti RTA AS, tilleggspunkt
PS 10/62 Endring i selskapsavtalen for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS PS 10/63 HMS Handlingsplan 2011
PS 10/64 Eventuelt:
PS 10/56 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/30 Aust-Agder utviklings- og kompetansefond: Årsrapport og regnskap for 200 RS 10/31 Helseministeren: Svar på uttalelse om trygghet til sykehustilbudet - Sørland RS 10/32 Sørlandet sykehus HF: Bekreftelse på mottatt uttalelse
DS 10/1 Svar på søknad om skjenkebevilling - Møllafestivalen 2010
DS 10/2 Svar på søknad om skjenkebevilling - konsert under Brokelandsheiadagene 2 DS 10/3 Cinderella Cafe og Hotell - svar på søknad om utvidelse av skjenketid
DS 10/4 Svar på søknad om skjenkebevilling ved åpning av sommerutstilling 26.juni 2
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
12.08.2010
2010/1058-2 / Q12
Lars Lauvhjell 37119731
lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/59 | Kommunestyret | 19.08.2010 |
Forslag til justering av bompengeinnkrevingen på E18 - høringsuttalelse fra Gjerstad kommune
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune støtter forslaget fra Aust-Agder fylkeskommune om justering av bompengeinnkrevingen på E18 som skissert i høringsdokument av 22.06.2010.
Forslaget oppfattes som bedre og mer rettferdig enn dagens ordning, samtidig som det vil gi økte inntekter til nødvendige fellesprosjekter i fylket.
Gjerstad kommune er videre enig i forslaget om at planmidler til ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand skal gis høyest prioritet. En snarlig utbygging av denne veistrekningen vil være av stor betydning for Sørlandet, og vil innebære et stort løft for infrastrukturen i hele landsdelen, og særlig for Østregionen i Aust-Agder fylke. For Gjerstad kommune vil det bety mye med tanke på bosetting og pendlingsmuligheter til et større arbeidsmarked lenger vest i fylket.
Gjerstad kommune støtter også forslaget om å bruke midler fra de økte bompengeinntektene til nye gang- og sykkelveier, og vil i den forbindelsen spesielt peke på det store behovet for slike trafikksikkerhetstiltak langs veinettet i Gjerstad, både langs riksveiene og fylkesveiene.
Saksdokumenter:
Forslag fra Aust-Agder Fylkeskommune til justering av bompengeinnkrevingen på E18, datert 22.06.10.
Saksopplysninger:
I vår stoppet planleggingsarbeidet for ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand opp på grunn av manglende statlig finansiering. Fylkesutvalget gjorde 22.06 vedtak om forskottering av inntil 10 mill i planleggingsmidler som strakstiltak for å få planarbeidet i gang igjen. Samtidig gjorde fylkesutvalget vedtak om å sende ut på høring en sak om
justering av bompengeinnkrevingen på E18. Dette for å få en langsiktig løsning for videre planlegging av ny E18, samt å få finansiert viktige trafikksikkerhetstiltak som gang- og sykkelveier. En slik endring av bompengeinnkrevingen må godkjennes av Stortinget. Hvis dette skal la seg gjøre i løpet av høsten i år, har Samferdsels- departementet bedt om å få fylkeskommunens søknad innen 1. september. Innen fylkestinget tar endelig stilling til forslaget er det lagt opp til en høring i berørte kommuner med høringsfrist 20. august.
Hovedtrekkene i den såkalte Aust-Agderpakken ble lagt gjennom behandling av St.prp. nr 30 (2000-2001). Etter en senere justering i egen St.prp. er det lagt et løp hvor bompengeinnkreving i Aust-Agder skal finansiere 1500 mill kr til strekningene Brokelandsheia-Vinterkjær, Grimstad-Dyreparken og til en del trafikksikkerhetstiltak og kollektivtrafikk-utvikling. Dagens bomstasjoner kan stå til år 2021. Så langt har bompengene blitt brukt til å finansiere de ”myke” tiltakene, en mindre andel av kostnadene for strekningen Brokelandsheia-Vinterkjær, og grunnerhverv og planlegging Grimstad-Dyreparken. Resten av bompengeinntektene vil stort sett gå med til å dekke de økonomiske forpliktelsene bompengeselskapet har på strekningen Grimstad-Dyreparken.
Hovedproblemstilling i saken er som følger (sitert fra høringsdokumentet):
” Planlegging av nye parseller på E18 er et statlig ansvar . Hovedutfordringen er at Statens vegvesen ikke har planleggingsmidler nok til å innfri alle forventningene om planlegging som ligger i NTP 2010-2019. Strekningen Arendal - Tvedestrand er i NTP foreslått startet opp i slutten av perioden, og det er forslått en statlig bevilgning på 300 mill kroner. I tillegg er det forutsatt tilsvarende beløp i bompenger. Prosjektet vil koste mellom 3,0 og 3 , 5 mrd kroner. Det mangler derfor store summer på at det er fullfinansiert . Signalene fra Samferdsels-departementet er at det er mange prosjekter som ligger "foran" Arendal - Tvedestrand som heller ikke har planleggingsmidler .
Departementet gir klare signaler om at de må prioritere disse prosjektene foran Arendal
- Tvedestrand. Utfordringen nå er derfor om regionen skal vente på at staten tar sitt ansvar eller om regionen skal ta ansvar og sikre midler slik at ønsket fremdrift i planprosessen kan holdes og at prosjektet kan prioriteres i NTP 2014-2023. Ut fra de klare prioriteringene som har vært for å få gjennomført dette prosjektet mener fylkesrådmannen regionen må ta ansvar . Fylkesrådmannen mener en har gjort det som er mulig for å få staten til å sikre videre planlegging slik at ønsket fremdrift kan holdes. En har ikke lykkes, og det må derfor vurderes alternativer som ingen egentlig ønsker.”
I høringsdokumentet sies følgende om forslaget og bakgrunnen for dette:
” Forslaget går ut på at det etableres et nytt innkrevingspunkt for bompenger vest for Lillesand i tillegg til Omre. Takstene på det nye innkrevingspunktet sees i sammenheng med eksisterende bomstasjon på Omre. Det er foreslått at dagens takstnivå fordeles likt på begge bommene. Lette biler vil betale 15 kroner og tunge biler vil betale 30 kroner i hver bom.
Dette innebærer at gjennomgangstrafikken betaler som i dag, trafikk mellom Grimstad og Lillesand får halvert taksten, mens trafikk fra Lillesand/ Birkenes som tidligere ikke har betalt noe, nå må betale "halv takst". På strekninger med bompenger vil det alltid bli noe lekkasje til andre veger. Det må påregnes at det også vil skje her, men med det takstsystemet/nivået som er foreslått blir takstene relativt lave og det antas at problemet kan minimaliseres.
Situasjonen på gamle E18 ved Svennevig er at det er en betydelig økning i trafikkmengden. Tellinger i mai viser at det samlet er en trafikkmengde gjennom den gamle bomstasjonen på 1741 kjøretøy. Av dette er lokaltrafikken som skal til/fra Eide/Homborsundområdet anslått til 409 kjøretøy. Ut fra dette kan en anslå en samlet "lekkasje" på 1332 kjøretøy. Ved tidligere beregninger har en anslått at "normal " lekkasje i området ikke bør være over 500 kjøretøy pr. døgn. Fortsetter denne utviklingen må det vurderes tiltak som begrenser trafikken. Gjenåpning av bomstasjonen vil da være det mest effektive tiltaket.
I forslaget er det forutsatt at en ikke skal gjenåpne bomstasjonen på Svennevig. Med et halvert takstnivå mellom Grimstad og Lillesand vit en anta problemet reduseres vesentlig.
Skal en spare bompenger må en da velge å kjøre gamle E18 helt til Sørlandsparken. Det er foreslått at endringen blir en justering av dagens bompengeprosjekt . Det er ikke ønskelig å ta opp hele bompengeordningen til ny vurdering. Dette medfører at det foreslås å videreføre dagens takstreglement og rabattordninger . Maksimal rabatt i dagens ordning er 50%. De som i ny ordning må betate bomavgift mellom Lillesand og Kristiansand kan dermed få redusert dette til 7,50 kroner for liten bil ved å utnytte rabattordningene. I forhold til
spart tid og trygghet må en kunne hevde at dette er en liten pris å betale for å kjøre på en så lang motorvegstrekning som både er effektiv og trygg.
Etter at ny E18 ble åpnet mellom Grimstad og Kristiansand ble trafikkbildet på fv 402 mellom Lillesand og Birkeland endret. Det er her blitt en økning i trafikkmengden som en ikke hadde forutsett. Dette viser også at publikum velger å kjøre på en effektiv og trygg veg. Utfordringen er at forholdene for gående og syklende har forverret seg vesentlig. Behovet for gang- og sykkelveg er stort. Prosjektet ligger ikke inne i noen vedtatte planer, og det vil kunne gå svært lenge før prosjektet kan realiseres. Behovet er vesentlig forsterket pga ny E18 og det er naturlig at prosjektet finansieres med de økte bompengeinntektene fra E18. Prosjektet er ca 8,5 km langt. Det er ikke foretatt kostnadsberegninger, men erfaringstall tilsier at prosjektet vil ha en kostnadsramme på 80-100 milt kroner.
El8 Tvedestrand grense - Lillevåje var et prosjekt som skulle vært delfinansiert av den opprinnelige trafikksikkerhetspakken. Pga kostnadsøkning på prosjekt som var prioritert foran måtte dette prosjektet gå ut. Dette er omtalt i stamveg-/riksvegbudsjett for noen år siden fra Statens vegvesen. Parsellen fra Goderstad til Arendal grense bygges nå og er delvis finansiert med tiltaksmidler. Den aktuelle strekningen vil da gjenstå som eneste strekning langs hele E18 som mangler gang- og sykkelveg eller et reelt alternativ på paraleltveg. Det vil være helt uforsvarlig med dagens trafikkbilde å la denne strekningen være som i dag helt frem tit ny E18 er ferdig mellom Arendal og Tvedestrand. Planarbeidet på prosjektet er startet opp. Det foreligger ikke kostnadstall, men det antas at kostnadene vil være 30-40 mill kroner. Med bakgrunn i det store behovet og at det er fare for at ny El8 også utsettes noe i tid, foreslås det å finansiere prosjektet av økte bompenger.
Det foreslås ut fra dette at følgende prosjekter prioriteres i prioritert rekkefølge (omfang må avklares når inntektene er nærmere avklart):
Planlegging E18 Arendal - Tvedestrand. 25-50 mill kroner.
Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg fv 402 Storemyr - Birkeland. 80-100 mill kroner.
Planlegging og bygging av gang- og sykkelveg El 8 Tvedestrand grense - Litlevåje. 30 - 40 mill kroner.
Det er antydet et stort spenn i midlene til planlegging. Bakgrunnen for dette er at Statens vegvesen har signalisert at det trengs 25 mill kroner i tillegg til statlige midler for å fullføre kommunedelplanen. Det forventes at staten følger opp dette med å avsette de nødvendige midlene. Det er imidlertid en usikkerhet knyttet til dette som ikke blir avklart før det enkelte budsjettår. For å sikre fremdriften uavhengig av det enkelte budsjettår foreslås det derfor å ta høyde for at det kan brukes noe mer midler dersom manglende statlige midler hindrer ønsket fremdrift. I det videre arbeidet mot Samferdselsdepartementet legges det til grunn at en søker om å få utvide Aust-Agder- pakken med inntil 200 mill kroner som skal finansiere de prioriterte prosjektene.”
I fylkesutvalgets behandling av saken før den ble sendt på høring kom det inn følgende oversendelesforslag fra Signe Ann Jørgensen (SV) som det også bes om evt. uttaler til:
” Finansiering av gang /sykkelveg Birkeland - Lillesand utgår. Økte inntekter brukes til forsøk (2-5 år) med bedre kollektivtilbud på gammel E- 18 og på ny E- 18 for henholdsvis Lillesand - Kristiansand og Arendal - Kristiansand. Dette kan redusere behovet for bompenger noe slik at bommene kan tas ned noe tidligere enn planlagt. Gang- og sykkelveg Birkeland - Lillesand bør finansieres gjennom ATP-prosjektet.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Etter rådmannens syn har fylkeskommunen gjort en rask og god jobb i denne saken for å få på plass en straksløsning som kan sikre videre planlegging av ny E18, og samtidig være en langsiktig og framtidsrettet løsning.
I utgangspunktet mener rådmannen at det er svært lite ønskelig med lokal bompengeinnkreving for å løse overordnede statlige oppgaver. Samtidig må en ”stikke fingeren i jorda” og innse at det å holde fast på en slik prinsipell holdning i denne saken, trolig vil føre til at planlegging og bygging av ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand vil bli skjøvet betydelig lenger ut i tid.
Den foreslåtte justeringen av bompengeinnkrevingen på E18 i Aust-Agder ser derfor ut til å være eneste mulige løsning for å komme raskt i gang med planleggingen av denne traséen. Det er imidlertid lett å forstå at det lokalt skaper reaksjoner hos de grupper av brukere som har vært vant til å kjøre gratis på deler av vegstrekningen mellom Grimstad og Dyreparken.
På den annen side innebærer forslaget en løsning som rådmannen oppfatter å være mer rettferdig og likt for alle enn dagens ordning, hele fylket sett under ett. At en god del av de kjørende som bruker vegen mellom Grimstad og Dyreparken ikke betaler bompenger i dag, gjør nåværende bompengeinnkreving mindre legitim. Dette på bakgrunn av at innbyggerne øst i fylket betaler bompenger når de bruker denne vegstrekningen, og ikke minst også når de skal østover retning Telemark. Det gjelder også for pendling og lokaltrafikk. Det meste av disse bompengeinntektene går jo til strekningen Grimstad – Dyreparken. Dagens situasjon innebærer i realiteten at de som bruker strekningen minst, bidrar betydelig mer enn storbrukerne lokalt, som har desidert mest nytte av veien. Dette er en ordning som vanskelig kan oppfattes som god og rettferdig.
Det er viktig å ha perspektiv på at bompengeordningen er en fellesordning for å få til ønskede vegutbygginger til storsamfunnets beste. Hvis bompengeinnkreving skal ha legitimitet hos folk flest, må systemet oppfattes som rettferdig over tid. Den skisserte ordningen med takster på kr 15,- for personbil (kr 7.50 med maks rabatt) mellom Lillesand og Dyreparken, oppfatter rådmannen som forholdsvis billig for bruken av denne strekningen, ikke minst sammenlignet med kostnadene for storbrukere av vegen østover, for eksempel til og fra Gjerstad over fylkesgrensa til Telemark. At trafikanter mellom Grimstad og Lillesand vil få halvert takst, er også et element ved forslaget som burde gjøre det mer akseptabelt lokalt.
Ut fra vurderingene ovenfor, anbefaler rådmannen at Gjerstad kommune støtter forslaget om justering av bompengeinnkrevingen i tråd med høringsforslaget, og at planleggingen av ny E18 mellom Arendal og Tvedestrand gis 1. prioritet når det gjelder bruken av de økte inntektene. En snarlig utbygging av denne veistrekningen vil være av stor betydning for Sørlandet, og vil innebære et stort løft for infrastrukturen i hele landsdelen, og særlig for Østregionen i Aust-Agder fylke. For Gjerstad kommune vil det bety mye med tanke på bosetting og pendlingsmuligheter til et større arbeidsmarked lenger vest i fylket.
Rådmannen anbefaler også at Gjerstad kommune støtter forslaget om å disponere en del av de økte midlene til nye gang- og sykkelveier i fylket. Når det gjelder tiltak a og b, som er lagt inn som del av forslaget, har ikke rådmannen tilstrekkelig lokal kunnskap og informasjon til å kunne anbefale noen saklig begrunnet uttalelse om det. Det samme gjelder for det alternative forslaget fra fra fylkesutvalgets Signe Ann Jørgensen.
Rådmannen finner det i stedet mer riktig og naturlig i denne sammenhengen å peke på det store behovet for slike trafikksikkerhetstiltak langs veinettet i Gjerstad, både langs riksveiene og fylkesveiene.
Dato: | 26.07.2010 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2009/1572-13 / 033 | 37 11 97 22 |
Dato: | 26.07.2010 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2009/1572-13 / 033 | 37 11 97 22 |
Enhet for samfunn og teknikk
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/60 | Kommunestyret | 19.08.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/60 | Kommunestyret | 19.08.2010 |
Rapport fra utsmykkingskomiteen for Abel ungdomskole Rådmannens innstilling:
Utsmykkingskomiteens rapport tas til etterretning.
Saksfremlegg
Saksdokumenter:
Protokoll fra kommunestyrets møte 30.04.2009 Formannskapssak 43/2009
Saksopplysninger:
Utsmykkingskomiteen for Abel ungdomsskole legger med dette fram rapporten fra sitt arbeid med utsmykkingsoppdraget gitt av kommunestyret 30.04.2009 og formannskapet 12.05.2009.
RAPPORT FRA UTSMYKKINGSKOMITEEN FOR ABEL UNGDOMSKOLE
Bakgrunn:
Følgende er hentet fra protokollen etter kommunestyrets møte 30.04.2009:
”Ordfører Rune Hagestrand informerte om utsmykking av Sunde skole og foreslo Knut Hagelia, Ragnhild Løvdal Kveim og Kai Ove Sandåker som medlemmer av en utsmykkingskomite.
Kathrine Hagane ble foreslått som vararepresentant. Dette ble enstemmig vedtatt.”
I sak 43/09 vedtok så formannskapet følgende 12.05.2009:
”Representanten Kathrine Hagane opplyste at Gjerstad Sparebank har besluttet å gi en gave på kr. 1.000,- for hvert år banken har eksistert, altså kr. 125.000,- til utsmykning av Sunde skole. Inntil banken selv bekjentgjør gaven er dette konfidensielt.
Komiteen må avklare betingelsene for bruk av gaven fra banken og Katrine Hagane – som er varamann i utsmykningskomiteen – møter fast i komiteen som representant for banken.
Ellers ble det besluttet å bruke kr. 250.000,- av kommunale midler til utsmykning, finansiert som del av utbygningsprosjektet.
Komiteen må også være oppmerksom på at det kan være muligheter for støtte fra KORO. (KORO = Kunst i offentlige rom og er statens fagorgan for kunst i ” det offentlige rom”).”
Avklaring:
Gjerstad Sparebank ordnet selv med sitt utsmykkingsbidrag. Dette har komiteen ikke hatt befatning med annet enn at den har bestemt at bankens gave – et større relieff – skal plasseres i inngangspartiet i skolen.
Generelt:
I tillegg til nevnte faste medlemmer har arkitekt Anette Saxe og kunstner Anne Aanerud deltatt på alle møtene i komiteen, bortsett fra sluttmøtet.
Utsmykkingskomiteen hadde sitt første møte og konstituerte seg selv med Ragnhild Løvdahl Kveim som leder 02.11.2009. Siden har komiteen hatt ytterligere 5 møter hvorav sluttmøtet var 20.07.2010 da komiteen var på befaring i Abel ungdomskole. Her ble utførelsen av utsmykkingsoppdraget signert kunstner Britt Smelvær endelig godkjent av en svært tilfreds komite.
Komiteen sier følgende om det ferdige utsmykkings-resultatet:
”Utsmykkingskomiteen er svært godt fornøyd med resultatet som er helt i tråd med modell- utkastet som ble presentert for komiteen i møtet 08.04.2010. Komiteen mener utsmykkingen har blitt svært vellykket og godt tilpasset bygget, rommet og den funksjon det er ment å tjene. Kunstverket gir bygget et stort og berikende løft og vil kunne fremstå som en inspirasjon for elever og lærere samtidig som det på en utmerket måte bygger opp under den identitet kommunestyret ønsker å knytte til Abel ungdomskole.”
Arbeidsmåte:
Ettersom det kan tenkes uttallige måter å utsmykke et bygg på, brukte komiteen en god del tid på å drøfte hvordan kommunestyrets oppdrag skulle gripes an.
Blant annet ble det mye diskusjon om hvilken del av skolebygget som skulle utsmykkes. Til slutt ble det enighet om å konsentrere utsmykkingen om ”hovedrommet” i bygget – det som også blir mest eksponert for publikum utenom skoletid, nemlig kantina eller kultursalen.
Når det gjelder valg av kunstner, var det en vanskelig nøtt for komiteen. En besluttet derfor å søke bistand fra kunstner Anne Aanerud som har erfaring fra flere offentlige utsmykkingsoppdrag.
Hun hjalp til med å avklare både:
utarbeiding av egen kunstplan
prinsipper og formaliteter for utvelgelse av kunstner
utvelgelse av kunstner
kontraktformularer med kunster
Komiteen valgte et å benytte et såkalt ”direkte oppdrag” – dvs. at en inngår avtale/kontrakt med en bestemt kunstner fremfor å utlyse en egen konkurranse. Etter å ha drøftet flere kunstnere, falt valget altså på Britt Smelvær i møte 17.12.2009. Samme kveld aksepterte hun oppdraget, og 28.01.2010 ble kontrakten med henne undertegnet.
08.04.2010 godkjente utsmykkingskomiteen hennes forslag til utsmykking av kultursalen, og 20.07.2010 ble det ferdige resultatet godkjent av en begeistret komite som dermed anser sitt oppdrag for utført.
Økonomi:
Kommunestyret bestemte at 250.000 kroner kunne benyttes til utsmykkingen av Abel ungdomskole. Beløpet er identisk med det honorar kunstner Britt Smelvær har fått utbetalt. I tillegg kommer et mindre symbolsk beløp i konsulenthonorar til kunstner Anne Aanerud (uten hennes råd og bistand hadde dette ikke blitt så bra som det ble).
Etterord/forslag:
Ethvert større kunstverk krever som seg hør og bør en eller annen form for avdukingsseremoni. I dette tilfellet foreslår komiteen at kunstverket blir ”avduket” i forbindelse med kronprinsen- og kronprinsessens besøk 2. september, selvfølgelig med kunstneren til stede.
I tillegg bør det lages en messingplakett som monteres i kantina/kultursalen med følgende tekst: ”Lemniskaten – Utsmykkingen er utført av Britt Smelvær 2010”.
Gjerstad 22. juli 2010
Utsmykkingskomiteen:
Ragnhild Løvdal Kveim Knut Hagelia Kai Ove Sandåker Kathrine Hagane Rolf Pihlstrøm,
sekretær
Dato: | 11.08.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/313-8 / 256 | 37 11 97 36 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/61 | Kommunestyret | 19.08.2010 |
Kommunal lånegaranti RTA AS, tilleggspunkt
Rådmannens innstilling:
Nytt punkt tas inn i kommunestyrets vedtak i sak PS 10/19 Kommunal lånegaranti RTA AS:
5. Garantiprovisjon settes til 0,2% per år.
Saksdokumenter:
Ingen
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet 25.02.2010 følgende vedtak i sak PS 10/19:
Gjerstad kommunestyre vedtar å innvilge en garanti i form av selvskyldnerkausjon for investeringslån for Risør- og Tvedestrandregionens Avfallsselskap AS (RTA).
Rammen for det totale garantibeløpet settes til kr 30.000.000, hvorav Gjerstad kommunes andel vil utgjøre maksimalt kr 4.410.000 i henhold til vår eierandel på 14,7%.
Garantiens varighet settes til maksimum 25 år fra 2010, dog vil garantien for det enkelte låneopptak måtte tilpasses det aktuelle investeringsobjektets levetid.
Gjerstad kommunestyres forutsetning for garantistillelse er at de øvrige eierkommunene gjør likelydende vedtak om garanti.
Tvedestrand kommune behandlet saken 16.03.2010, og det ble da foreslått følgende tilleggspunkt: ”Garantiprovisjon settes til 0,2% per år”. Forslaget ble vedtatt med 19 mot 6 stemmer. Da Risør kommune senere behandlet saken, 25.03.2010, ble følgende punkt tatt med: ”Det forutsettes at Risør kommune får en garantiprovisjon på 0,2% per år av det beløp kommunen garanterer for”.
Rådmannens vurdering/merknader:
Når de øvrige eierkommunene forutsetter at det kreves provisjon for garantien, finner rådmannen det lite naturlig at Gjerstad kommune skal avstå fra dette.
Dato: | 15.07.2010 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2007/1141-7 / 255 | 37 11 97 22 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/62 | Kommunestyret | 19.08.2010 |
Endring i selskapsavtalen for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS
Rådmannens innstilling:
Følgende setning innarbeides i Aust-Agder kulturhistoriske senters selskapsavtale § 5, 3. ledd:
”Samarbeide med lokale og regionale institusjoner, lag og foreninger for å fremme institusjonens faglige målsettinger.”
Saksdokumenter:
Brev datert 05.07.2010 fra Aust-Agder kulturhistoriske senter (vedlagt). Selskapsavtale for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS
Saksopplysninger:
I forbindelse med avviklingen av stiftelsene Aust-Agder-Arkivet og Aust-Agder-Museet og samordningen med Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS har Lotteri- og stiftelsestilsynet bl.a. stilt følgende krav:
"Ny eier gjør nødvendige tiltak for å sikre at museumsgjenstander består som en del av museets gjenstander, og ikke skal flyttes. Herunder bør vurderes muligheterfor tinglysning av eiendeler og bruksretter, samt eventuelle tilpasninger av vedtekter i AAks ".
”Videre forutsettes at det gjøres tiltak for å sikre og legge til rette for et videre og fortsatt godt samarbeid mellom museene og dets interessenter , for eksempel Aust-Agder museums- og arkivlag. Dette for å sikre at stiftelsens faglige formål best mulig ivaretas ".
For å imøtekomme kravene har avviklingsstyrene for de to stiftelsene i sak 04/09 fattet vedtak om å foreslå tilføyelse av følgende nye punkt i selskapsavtalens § 5 som omfatter AAks’ formål
– og forslaget anbefales av AAks representantskap:
”Samarbeide med lokale og regionale institusjoner, lag og foreninger for å fremme institusjonens faglige målsettinger.”
Ny § 5 vil dermed få dette innholdet:
”Aust-Agder kulturhistoriske senter skal arbeide for at verdifulle gjenstander, arkiver og andre informasjonsbærere av historisk og administrativ verdi blir samlet inn, tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og for kulturelle og administrative formål. Aust- Agder kulturhistoriske senter skal aktivt formidle institusjonens og avtalepartenes samlinger slik at det fremmer innbyggernes velferd og demokratiske rettigheter.
De museumsfaglige oppgaver skal utføres i tråd med International Council of Museums (ICOM's) etiske retningslinjer og i tråd med nasjonale føringer.
De arkivfaglige oppgavene skal utføres i tråd med hevdvunne arkivfaglige prinsipper, etter International Council on Archives (ICA's) yrkesetiske retningslinjer og ifølge lovverk, forskrifter og bestemmelser.
Aust-Agder kulturhistoriske senter skal
Gjennom forskning og formidling arbeide for å levendegjøre Aust-Agders kultur og historie.
Bidra til å øke den museums- og arkivfaglige kompetansen innenfor det samlede kulturhistoriske og administrative oppgavefeltet i Aust-Agder.
Være eiernes faginstans i museums- og arkivfaglige spørsmål.
Gjennom avtaler utvikle faglig og administrativ kompetanse ved lokale museer og samlinger.
Samarbeide med lokale og regionale institusjoner , lag og foreninger for å fremme institusjonens faglige målsettinger.
Aust-Agder kulturhistoriske senter har anledning til å påta seg betalte oppdrag for offentlige og private organer, og kan også administrere eksternt finansierte prosjekter innenfor sitt arbeidsfelt.”
IKS-lovens § 4, 2. ledd forutsetter at endringer i selskapsavtalen som gjelder selskapets formål må vedtas av hvert enkelt kommunestyre og fylkestinget og kan ikke delegeres.
Når det gjelder Lotteri- og stiftelsestilsynets krav om at det må gjøres nødvendige tiltak for å sikre at museumsgjenstander består som en del av museets gjenstander, berører det ikke AAks’ formålsparagraf og kan derfor avgjøres av representantskapet. Og representantskapet har i sak 09/10 vedtatt å følge avviklingsstyrenes forslag om følgende tillegg i § 13 i AAks’ selskapsavtale:
”..., skal samlinger og fast eiendom overført fra Stiftelsen Aust-Agder-Arkivet og Stiftelsen Aust- Agder-Museet overføres som uomsettelig til Arendal kommune, for øvrig skal ... ".
Ny § 13 vil da få følgende innhold:
"For oppløsning gjelder IKS § 32 så langt den passer og ikke annet følger av nærværende paragraf.
Ved oppløsning av selskapet skal alle eiendommer, bygninger, gjenstander, arkiver m.v. tilføres den institusjon i Aust-Agder som overtar ansvaret for selskapets eiendeler og gjøremål, i samsvar med §5. Dersom selskapets eiendeler ikke overføres samlet til ny enhet i Aust-Agder, skal samlinger og fast eiendom overført fra Stiftelsen Aust-Agder-Arkivet og Stiftelsen Aust-Agder-Museet overføres som uomsettelig til Arendal kommune, for øvrig skal de deltakende kommuner i selskapet sammen eller hver for seg, ha en uinnskrenket rett til å få tilbakeført eiendommer, bygninger, gjenstander, arkiver m. v. Overføring og eventuell tilbakeføring av eiendelene skal administreres og overvåkes av sentrale statlige organer.
Selskapets gjeld fordeles på deltakerne i forhold til deltakerandelen i § 2 i selskapsavtalen ".
Rådmannens vurdering/merknader:
Den største og viktigste endringen er allerede foretatt gjennom oppløsingen av de to stiftelsene og samordningen til Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS. De foreliggende forslag til endringer i selskapsavtalen er en konsekvens av dette. Rådmannen ser derfor ingen grunn til ikke å følge representantskapets anbefaling i saken.
• •
• •
AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER !KS
T::---------,,':lr ref.: 20101102-20103
T::---------,,':lr ref.: 20101102-20103
Gjerstad kommune r---;M;-;-;:O:;-,T;:-T:;:-;A--::;T::: Vår dato: 05.07.2010 s
4980 GJERSTAD
GJERSTAD KOMMUNE S sbeh.: Kjell-Olav Masdalen
r----..:c.cc::..c.:.=-:.:.:::_:::.:.::_:;:_:.::: JJlj: 370735 I2
De es ref.:
1 2 JUL 2010
Arkivnr.
//'I-t '
ENDRINGER I SELSKAPSAVTALEN FOR AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTERIKS
I forbindelse med Lotteri- og stiftelsestilsynets vedtak (brev datert I 0. april 2007) om at stiftelsene Aust-Agde-Museet og Aust-Agder-Arkivet kan avvikles, satte tilsynet visse betingelser, bl.a.:
"Ny eier gjør nødvendige tiltakfor å sikre at museumsgjenstander består som en del av museets gjenstander, og ikke skal flyttes. Herunder bør vurderes muligheter for tinglysning av eiendeler og bruksretter, samt eventuelle tilpasninger av vedtekter i AAks ".
"Videre forutsettes at det gjøres tiltak/or å sikre og legge til rette/or et videre ogfortsatt godt samarbeid mellom museene og dets interessenter, for eksempel Aust-Agder museums- og arkivlag. Dette for å sikre at stiftelsens faglige formål best mulig ivaretas".
Avviklingsstyrene for stiftelsene Aust-Agder-Museet og Aust-Agder-Arkivet har i sak 04/09 gjort vedtak om å foreslå tilføyelse av nytt punkt i selskapsavtalens § 5 Gfr. vedlagt selskapsavtale der forslaget er satt inn med uthevet skrift):
"Samarbeide med lokale og regionale institusjoner, lag og foreninger for åfremme institusjonens faglige målsettinger".
Vider har avviklingsstyrene i sak 04/10 gjort vedtak om å foreslå følgende tilføyelse i selskapsavtalens § 13 Gfr. vedlagt selskapsavtale der forslaget er satt inn med uthevet skrift):
"..., skal samlinger og/ast eiendom overførtfra Stiftelsen Aust-Agder-Arkivet og Stiftelsen Aus/ Agder-Museet overføres som uomsettelig til Arendal kommune, for øvrig skal...".
IKS-lovens § 4, 2. ledd, bestemmer at endringer i selskapsavtalen som gjelder "selskapets formål" Gfr. § 4, 3. ledd, pt. 3) skal foretas etter bestemmelsene i lovens § 4, I. ledd, dvs. at
endringen må vedtas av hvert enkelt kommunestyre og fylkestinget. Formuleringen "skal kommunestyret eller fylkestinget selv" betyr at vedtaket ikke kan delegeres.
Øvrige endringer som ikke omfattes av § 4, 3. ledd, kan vedtas av representantskapet med 2/3 flertall av de avgitte stemmer. Dvs. at forslaget om endring av selskapsavtalens § 13 kan vedtas av representantskapet.
Parkveien 16 I 4838 Arendal I tel +47 37 07 35 00 I fax +47 37 07 35 01 I no 986 088 695 mva I konto 6320 05 30146 I posnnorrak@aaks.no I www.aaks.no
• •
• •
AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER IKS
Side2av2
I sak 09/10 gjorde representantskapet følgende vedtak: Selskapsavtalens § 13 gis følgende tillegg:
"..., skal samlinger og fast eiendom overført fra Stiftelsen Aust-Agder-Arkivet og Stiftelsen Aust Agder-Museet overføres som uomsettelig til Arendal kommune, for øvrig skal ... ".
Ny § 13 lyder da:
"For oppløsning gjelder /KS§ 32 så langt den passer og ikke annet følger av nærværende paragraf
Ved oppløsning av selskapet skal alle eiendommer, bygninger, gjenstander, arkiver m.v. tilføres den institusjon i Aust-Agder som overtar ansvaret for selskapets eiendeler og gjøremål, i samsvar med §5. Dersom selskapets eiendeler ikke overføres samlet til ny enhet i Aust-Agder, skal samlinger og fast eiendom oveiført fra Stiftelsen Aust-Agder-Arkivet og Stiftelsen Aust Agder-Museet oveiføres som uomsettelig til Arendal kommune,for øvrig skal de deltakende kommuner i selskapet sammen eller hver for seg, ha en uinnskrenket rett til åfå tilbakeført eiendommer, bygninger, gjenstander, arkiver m.v. Overføring og eventuell tilbakeføring av eiendelene skal administreres og overvåkes av sentrale statlige organer.
Selskapets gjeldfordeles på deltakerne i forhold til deltakerandelen i§ 2 i selskapsavtalen".
For øvrig anbefaler representantskapet fylkeskommunen og de øvrige eierkommunene å fatte vedtak om endring av selskapsavtalens § 5 ved at følgende setning føyes til i paragrafens 3. ledd:
"Samarbeide med lokale og regionale institusjoner, lag ogforeninger for åfremme institusjonens faglige målsettinger".
Med denne bakgrunn ber en om at fylkestinget/bystyret/kommunestyret på grunnlag av IKS lovens § 4 gjør følgende vedtak:
Følgende setning innarbeides i selskapsavtalens § 5, 3. ledd:
"Samarbeide med lokale og regionale institusjoner, lag og foreninger for åfremme institusjonens faglige målsettinger".
Selskapsavtalens § 5 får da følgende ordlyd (tilføyelsen i uthevet skrift):
§ 5 Formål
Aust-Agder kulturhistoriske senter skal arbeide for at verdifulle gjenstander, arkiver og andre informasjonsbærere av historisk og administrativ verdi blir samlet inn, tatt vare på og gjort tilgjengelig for allmennhetens bruk, forskning og for kulturelle og administrative formål. Aust Agder kulturhistoriske senter skal aktivt formidle institusjonens og avtalepartenes samlinger slik at det fremmer innbyggernes velferd og demokratiske rettigheter.
Parkveien 16 I 4838 Arendal I tel +47 37 07 35 00 I fax +47 37 07 35 01 I no 986 088 695 mva I konto 6320 05 30146 I posrmotuk@aaks.no I www.aaks.no
• •
• •
·a·
AUST-AGDER KULTURHISTORISKE SENTER !KS
Side3av3
De museumsfaglige oppgaver skal utføres i tråd med International Council of Museums (ICOM'') etiske retningslinjer og i tråd med nasjonale føringer.
De arkivfaglige oppgavene skal utføres i tråd med hevdvunne arkivfaglige prinsipper, etter International Council on Archives (ICA'') yrkesetiske retningslinjer og ifølge lovverk, forskrifter og bestemmelser.
Aust-Agder kulturhistoriske senter skal
Gjennom forskning og formidling arbeide for å levendegjøre Aust-Agders kultur og historie.
Bidra til å øke den museums- og arkivfaglige kompetansen innenfor det samlede kulturhistoriske og administrative oppgavefeltet i Aust-Agder.
Være eiernes faginstans i museums- og arkivfaglige spørsmål.
Gjennom avtaler utvikle faglig og administrativ kompetanse ved lokale museer og samlinger.
Samarbeide med lokale og regionale institusjoner, lag og foreninger for å fremme institusjonens faglige målsettinger.
Aust-Agder kulturhistoriske senter har anledning til å påta seg betalte oppdrag for offentlige og private organer, og kan også administrere eksternt finansierte prosjekter innenfor sitt arbeidsfelt.
Med hilsen
Vedlegg: Selskapsavtale for Aust-Agder kulturhistoriske senter IKS.
Parkveien 16 i 4838 Atendal I rei +47 37 07 35 00 I fax +47 37 07 35 01 I no 986 088 695 mva I konto 6320 05 30146 I postmottak@aaks.no I wv.w.a.aks.no
Dato: | 02.08.2010 | Bjørg Sunde Liane |
Arkivref: | 2010/1094-1 / 440 | 37 11 97 32 |
Dato: | 02.08.2010 | Bjørg Sunde Liane |
Arkivref: | 2010/1094-1 / 440 | 37 11 97 32 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/15 | Arbeidsmiljøutvalg | 16.08.2010 |
10/21 | Administrasjonsutvalg | 17.08.2010 |
10/63 | Kommunestyret | 19.08.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/15 | Arbeidsmiljøutvalg | 16.08.2010 |
10/21 | Administrasjonsutvalg | 17.08.2010 |
10/63 | Kommunestyret | 19.08.2010 |
HMS Handlingsplan 2011
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar følgende HMS-handlingsplan for 2011:
Saksfremlegg
Tiltak | Avvik | Kommentar/Tiltak |
1 | Innemiljø Klima og luftkvalitet på Kommunehuset | Tidsfristen forlenges ut september 2010 for nytt anbud for å utbedre klima- og luftkvalitet i Kommunehuset. Tiltakene gjennomføres i 2010/2011 enten med nye ventilasjonsanlegg eller alternative løsninger for Kommunehuset. Ansvarlig for tiltakene: Enhet for samfunn og teknikk. (avsatt kr 3 mill på investeringsbudsjettet til formålet). |
2 | Ergonomi | Arbeidsplassene i kommunen skal tilfredsstille ergonomiske krav.
Tiltak 1: BHT gjennomgår arbeidsplassenene der dette er meldt som avvik (Administrasjonsenheten, Familiehuset, Samfunn og teknikk og enhet for pleie- og omsorg.) høsten 2010. Tiltak 2 - Tilrettelegging av arbeidsplassen/arbeidsstillinger og innkjøp av utstyr Pris på innkjøp av utstyr avhenger av gjennomgangen. Tiltak 3: Bedriftshelsetjenestens |
fysioterapeut er med på vernerundene i 2011. Ansvarlig for at tiltakene iverksettes: Administrasjonsenheten | ||
3 | Brannsikring | Oppdatert oversikt over brannvernledere på hvert enkelt kommunalt bygg. Brannvernledere skal gjennomføre brannøvelser. Tiltak1: Brannøvelser skal gjennomføres etter instruks og mangler skal være utbedret og på plass innen 1. oktober 2010. Ansvarlig for at tiltakene er gjennomført: Brannvernledere og enhet for samfunn- og teknikk. Tiltak 2: Innkjøp av brannsikre søppelskap/bokser/kontainere ved skolebygg. Stipulert sum, kr 20.000,-. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn og teknikk |
4 | Støy | Støy som overstiger støyforskriftens grenser. Tiltak 1: BHT gjennomgår arbeidsplassenene der dette er meldt som avvik (Familiehuset, Visedal barnehage og enhet for pleie- og omsorg.) høsten 2010 som forestår målinger. Ansvarlig for at tiltakene iverksettes: Administrasjonsenheten |
5 | Kompetanseheving av verneombud, ledere og medlemmer av arbeidsmiljøutvalg | Det avsettes kr 50 000 på ansvar 706, utenfor ramme til. Kompetanseheving skal omfatte nye ledere/verneombud med mer. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten. |
6 | Helsefremmende tiltak/fysisk aktivitet. | Tiltakene Medarbeiderdag og årlig Arbeidsmiljøpris samt treningstilbud på Stewarts, eventuelt andre aktiviteter, videreføres og det avsettes kr. 100 000 på Administrasjonsenhetens ramme. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten |
7 | Orden/renhold/renovasjon | Der hvor feilplasseringer og ledninger hindrer renhold, har den enkelte enhetsleder fått frist med å sørge for oppheng av PC’er og ledninger til 1. oktober 2010. (Samtlige skoler, |
barnehagen, enhet for pleie- og omsorg og enhet for samfunn og teknikk) Renholdskvalitet og kvalitetssikringsrutiner bør også beskrives. Det er viktig at ansatte er kjent med renholdsrutinene. For at renholdspersonalet skal kunne gjøre jobben sin, må renholdsflatene være tilgjengelige.. Hvis rutinene kjennes, slipper en også mange av klagene på dårlig renhold. Instrukser for renhold bør også inngå i en bruksanvisning for beboere (gjelder enhet for plo). Det er viktig at instruksene utformes slik at de er motiverende og lette å forstå, ellers blir de ofte ikke fulgt. Riktig kunnskap har stor betydning både for helsen og arbeidsmiljøet og for kostnadene. Tiltak 1:Det utarbeids en instruks for renholdsrutiner over ARBEIDSOPPGAVER OG ANBEFALT FREKVENS som omfatter Inventarrenhold: Støvtørking av harde overflater og støvsuging/avbørsting av tekstile overflater. Bord, stoler, lamper, telefon, datamaskin, skap, hyller, bilder og vindusposter. Veggrenhold: Støvtørking og flekkfjerning. Veggflater, rør, dører, innvendig glass, karmer, stikkontakter, ventilasjonsrister, varmeelement, gulvlister og elkanaler. Gulvrenhold: Fjerning av alt tørt smuss, samt alle flekker. Himlingsrenhold: Fjerning av alt tørt smuss, samt alle flekker. Himlingsplater, bjelker, ventilasjonskanaler og rør. Tømming av søppel og evt. papir til gjenvinning. Polering eller rensing av gulv med highspeedmaskin. Flekkboning Innvendig vindusrenhold Rensing av tekstile gulvbelegg Tiltak 2: Kildesortering skal være på plass i alle kommunale bygg. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn og teknikk/enhet for pleie- og omsorg, med eventuell bistand fra |
BHT/Administrasjonsenheten. | ||
8 | Solavskjerming og heis | Mangelfull solavskjerming og utbedring av heis i kommunale bygg. Det er avsatt kr 700.000 til solavskjerming for 2010. Tiltaket gjennomføres 2010/11. Ansvarlig for tiltaket: Enhet for samfunn- og teknikk. |
9 | Organisatoriske, psykosiale forhold. | Livsfaseorientert personalpolitikk. Det er etterlyst oppfølging av problemstillinger knyttet til livsfaseorientert personalpolitikk. Tiltak 1: Utarbeide tiltak knyttet til de forskjellige livsfasene kommunens ansatte er i for å utvikle en Familievennlig organisasjon. Administrasjonsenheten følger opp saken i forbindelse med revisjon av personalpolitiske retningslinjer. |
10 | Rapportering | Dersom tiltakene ikke kan gjennomføres som planlagt, eller at fristene som er satt ikke kan overholdes, skal den ansvarlige for tiltaket skriftlig rapportere tilbake til arbeidsmiljøutvalget. |
11 | Bedriftshelsetjeneste | Det avsettes kr 230 000 til bedriftshelsetjeneste på ansvar 706, utenfor ramme. Med en oppgitt pris på mellom 770 og 1200 kroner pr ansatt vil dette for Gjerstad kommune utgjøre fra ca. 150.000 – 230.000 pr. år. Kommunal sektor fikk fra 1.jaunuar 2010 plikt til bedriftshelsetjenste for de ansatte. Ordningen omfattes av lov om offentlige anskaffelser og blir lagt ut anbud høsten 2010. Ansvarlig for tiltaket: Administrasjonsenheten |
Vedlegg
1 Grafer for årlig sjekkliste HMS
Saksdokumenter:
Vedtatt HMS-handlingsplan for 2010. Årlig sjekkliste hms for 2010.
Rapporterte avvik 2 fra enhetene.
Saksopplysninger:
Mål i handlingsperioden 2010 – 13 og fokusområder vedtatt i rådmannens ledergruppe er som følger:
VISJON: GJERSTAD KOMMUNE – BEST NÅR DET GJELDER VERDIER: Åpenhet, Mot og Lojalitet | ||||
Mål i handlingsplan perioden 2010-13 | Suksess- faktorer/ fokus-områder | Indikatorer | Målemetode | Ønsket resultat |
1. Gjennomføre | Godt | Medarbeider- | Årlig | 90 % fornøyd |
kompetansehevende | arbeidsmiljø | tilfredshet | Medarbeider- | med |
tiltak for ledere og | undersøkelse | arbeidsplass | ||
medarbeidere som | 90 % fornøyd med stillings- størrelse | |||
sikrer drift og utvikling | ||||
av tjenester | ||||
2. Drive aktiv | Fornøydhet med ledere | Årlig Medarbeider- undersøkelse | 90 % fornøyd med lederne | |
rekruttering for å sikre | ||||
tilstrekkelig | Sykefravær | Årlig, kvartals, og månedlig rapportering | 6 % sykefravær 94 % nærvær | |
bemanning med riktig | ||||
kompetanse | ||||
Kultur for | Tilfredsstillende | Årlig | 85 % fornøyd | |
læring, utvikling | effekt av | Medabeider- | med utbytte | |
og fornyelse | kompetansetiltak | undersøkelse | av | |
komptansetiltak |
Fokusområde og suksessfaktorer er samhandlingen og relasjoner mellom ledelse og medarbeidere for måloppnåelse om et godt arbeidsmiljø samt kultur for læring og utvikling og fornyelse.
Et lite konstruktivt arbeidsmiljø kan redusere produktiviteten og hindre at man oppnår fastsatte mål og øke de økonomiske utgiftene.
Det overordna målet for arbeidsmiljøet i Gjerstad kommune;
Gjerstad kommune skal ha et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø der arbeidet i seg selv er helsefremmende, og der ingen blir utsatt for skader eller blir syke som følge av arbeidsmiljøet.
Gjerstad kommune skal ha et helsefremmende og inkluderende arbeidsmiljø der arbeidet i seg selv er helsefremmende, og der ingen blir utsatt for skader eller blir syke som følge av arbeidsmiljøet.
Psykososialt arbeids- og læringsmiljø omfatter: 1)Organisatoriske forhold; Trygge ansettelsesforhold, ledelse, strukturer/nivåer, lønn, likestilling, velferd med mer. 2)Psykososiale faktorer; Trivsel, trygghet, mellommenneskelige forhold/relasjoner, mobbing og trakassering med mer.
I det videre arbeidet med HMS-relaterte forhold, vil det være viktig å følge opp og sørge for at Gjerstad kommune skal fremstå som en attraktiv arbeidsplass med et utfordrende, trygt og trivelig arbeids- og læringsmiljø med større fokus på helsefremmende og forebyggende aktiviteter enn på rehabilitering.
Sørge for systematisk utviklingsarbeid i alle enheter
Bevisstgjøre ledernes ansvar
Bevisstgjøre medarbeidernes ansvar
Utvikle verneombudenes rolle som aktive støttespillere i HMS-arbeidet
Ha særlig fokus på psykososialt arbeidsmiljø
Redusere bruk av helse- og miljøfarlige stoffer
Stabilisere sykefraværet på et lavt nivå Lokale operasjonelle mål for HMS-arbeidet
Alle enheter utarbeider og gjøre vedtak om egne HMS-mål, utvikler egne strategier og handlingsplaner basert på kartlegging og oversikt over eget virksomhetsområde.
HMS-handlingsplaner
Vernerunder skal sammen med annen kartlegging som medarbeiderundersøkelser, medarbeidersamtaler, registreringer og eventuelle avviksrapporter munne ut i en handlingsplan som skal utarbeides av ledelsen og de ansatte i fellesskap. Den overordnete hms- handlingsplanen (virksomhetsnivå) vedtas av AMU. De lokale handlingsplaner på enhetsnivå) utvikles i enhetene.
HMS-handlingsplanene (overordnet og på enhetsnivå) er en viktig del av det systematiske HMS-arbeidet.
Overordnet HMS-handlingsplan skal inneholde tiltak som skal behandles både sentralt og lokalt, og som krever innarbeiding i kommunens budsjett. Handlingsplanen for HMS blir utarbeidet på grunnlag av vernerunder og tilbakemeldinger fra enhetene. Arbeidet med HMS- handlingsplanen skal koordineres med arbeidet knyttet til Handlingsprogram for 2011 – 2014 og årsplan 2011 slik at det blir samsvar mellom disse.
Det organisatoriske ansvaret for å sette inn tiltak, avslå, prioritere tiltak, ligger til den enkelte enhetsleder.
Tiltak som kan gjennomføres innenfor en kostnadsramme på kr 100.000 blir ikke inntatt i investeringsbudsjettet, da tiltak i denne størrelsesorden forutsettes gjennomført over ordinært driftsbudsjett.
Dersom avviket er av et slikt omfang at enheten selv ikke har ressurser til å rette opp avviket (fysisk og psykososialt) blir dette rapportert videre til rådmannen (avviksskjema 2).
Inkluderende arbeidsliv.
Regjeringen (staten) og partene i arbeidslivet har inngått en ”intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv” til beste for den enkelte arbeidstaker, samfunnet og bedriftene.
Målene er å redusere sykefravær og uføretrygding, få flere arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne i arbeid og øke den reelle pensjonsalderen. For Gjerstad kommune er målsetningen at sykefraværet ikke overstiger et gjennomsnitt på 6,0 %. Det er ikke utarbeidet målsetninger på de 2 øvrige IA-målsetningene.
Sykefravær i kommunen.
I første kvartal 2010 var 6,54 samlet i kommunen. Visedal barnehage, enhet for pleie og omsorg og enhet for samfunn- og teknikk og Gjerstad skole har i denne perioden et fravær på over 6,0.
I store trekk kan en konstantere at korttidsfraværet er stabilt, langtidsfraværet høyt og bruk av egenmelding har ikke økt. Spørsmålet er hvordan vil vi ha det og hva har myndighetene bestemt (IA)
•Tradisjon: Går til lege – får sykmelding – deretter begynner dialogen med leder.
•2010: Hovedregel 1: Snakker med leder før en går til legen. (forebygge sykemelding)ved tilrettelegge arbeid, justere arb.oppgaver og forhindre fravær)
•Hovedregel 2: Bruke egenmeldingsordningen! Tillit og tiltro! 24 egenmeldingsdager i en 12 mnd. periode. Mål få opp antall egenmeldinger.
Visedal barnehage hadde fraværet som eget tema i personalmøte 24.06.10 der HMS-ansvarlig, representant fra NAV Gjerstad og kommunens kontaktperson i Arbeidslivstjenesten deltok.
Erfaringene fra dette møtet var udelt positive og satte i gang løsningsorienterte prosesser som det blir arbeidet videre med i enheten.
Innsatsområder i tidligere hms-handlingsplaner.
Innsatsområdene for 2008 og 2009 og 2010 har vært inneklima og luftkvalitet og årets vernerunder sier at 149 personer rapporterer om dårlig innemiljø på arbeidsplass og 77 personer har merknader til orden/renhold. Kombinasjonen av dårlig ventilasjon og mangelfullt renhold forsterker opplevelsen av dårlig inneklima.
Selv om renholdsplanen er revidert i 2008 og personalressursene er økt i 2010, er det i vernerunden i 2010 for mange tilbakemeldinger på disse to områdene og disse må prioriteres i handlingsprogramperioden 2011.
Det tredje innsatsområdet har vært innenfor det Psykososiale arbeidsmiljøet med fokus på styrket kompetanseoppbygging og stimulering til egenutvikling for alle (ledere og ansatte,verneombud og tillitsvalgte.
Helsefremmende tiltak/fysisk aktivitet.
Tiltakene har vært organisert som fellestiltak for alle ansatte i kommunen der Administrasjonsenheten er ansvarlig for gjennomføring, samt egne tiltak i den enkelte enhet som enhetsleder er ansvarlig for. Fra og med 2010 ble det vedtatt ett fellesarrangement - den årlige MEDARBEIDERDAGEN med utdeling av arbeidsmiljøpris.
Fysisk aktivitet – Høsten 2008 ble det igangsatt treningstilbud for ansatte ved Stewarts. Dette opplegget har vært videreført i 2010, men stoppet opp i februar p.g.a. frostskader i senteret og starter opp igjen høsten 2010. Ifølge arbeidsmiljølovens § 3-4 har arbeidsgiver plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne som et ledd i det systematiske helse- miljø og sikkerhetsarbeidet. Det foreslås at tiltakene opprettholdes i
2011 og kr 100 000 godskrives administrasjonsenhetens ramme og at arbeidsmiljøutvalget godkjenner endelig bruk av midlene og eventuelt annen organisering av fysiske aktiviteter.
Ergonomi og belastningslidelser
Ergonomi er et tverrfaglig kunnskapsfelt som handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø/teknikk og mennesket. For å unngå sykdom og belastningsskader, må både arbeidsgiver og arbeidstaker ta hensyn til hva som er god ergonomi. Antall personer som har meldt tilbake om problemer i forholdt til ergonomi/belastningsskader har økt fra 14 i 2009 til 32 i 2010. Det forslås derfor at dette området får fokus og gjennomføres i 2010/2011. Kostnadene i forbindelse med dette tiltaket er ikke kjent på nåværende tidspunkt, men vil etter at Bedriftshelsetjenesten har gjennomgått arbeidsplassene, der dette er meldt som avvik i 2010,danne grunnlag for om det er nødvendig med ytterligere økonomiske avsetninger for 2011.
Belastning og bevegelse er sunt og nødvendig. Det er feilbelastninger, tungt og ensformig arbeid og uheldige arbeidsstillinger som er negativt, og som vi har som mål å redusere og forbygge for. Organisering av arbeidet, opplæring og tilrettelegging er nødvendig for å hindre belastning, skader og sykdom. Bruk av hjelpemidler er av og til nødvendig.
Som IA-virksomhet er det nå enklere å få utløst hjelpemidler fra hjelpemiddelssentralen
En metode å forebygge belastningsskader og ha fokus på ergonomi, er å ha bedriftshelsetjenestens fysioterapeut med på vernerunden.
En annen måte å forebygge belastningslidelser på er på legge til rette for og oppfordre til fysisk aktivitet. Gjerstad kommune har inngått avtale med treningssenteret Stewarts om tilrettelagt trening i grupper. Det kan være aktuelt å spisse et tredje tiltak mot et utvalg ansatte med belastningslidelser og diagnoser for om mulig å stabilisere nærværsprosent mot 94,0 %.
Medarbeiderundersøkelsen 2010
Medarbeiderundersøkelsen for 2010 viser at 47,77 % har svart at de er svært fornøyd med arbeidsmiljøet, 43,95 % har svart at der er fornøyd, 7,01 % er nokså fornøyd mens 1,27 % ikke er fornøyd med arbeidsmiljøet på egen arbeidsplass. I forhold til indikatormålet medarbeidertilfredshet er ønsket resultat oppnådd med at 91,72 % svarer at de er tilfreds med arbeidsmiljøet på egen arbeidsplass. (ønsket resultat var 90 %). 162 tilsatte har besvart undersøkelsen. I administrasjonsenheten er det målt 100 % fornøydhet med arbeidsmiljøet.
Skolene og enhet for samfunn- og teknikk ligger under indikatormålet.
Undersøkelsen viser at 87,26 % er fornøyd med stillingsstørrelsen. I forhold til indikatormålet om at 90 % skal være fornøyd med stillingsstørrelsen, er det fortsatt utfordringer. I skole og barnehage er det målt 100 % fornøydhet med stillingsstørrelse, mens de øvrige enhetene har utfordringer på dette området. Under indikatormålet ligger Familiehuset og enhet for pleie- og omsorg.
Det er viktig å understreke at undersøkelsen er en indikator og er avhengig av flere variabler i forhold til arbeidsmiljøet. Det er grunn til å tro at debatten om skolestruktur har hatt en innvirkning på medarbeidertilfredsheten i skolene.
Medarbeiderundersøkelsen vil bli lagt fram for arbeidsmiljøutvalget og administrasjonsutvalget etter at resultatene er gjennomgått i rådmannens ledergruppe høsten 2010.
Resultater av hms-vernerundene i 2010.
I perioden 01.03.10 – 31.03.10 er det gjennomførte kommunen elektronisk vernerunde i QM+ med aktiviteten årlig sjekkliste hms; Generell vernerunde, § 3-1.g AML. Aktiviteten medførte 149 besvarte skjemaer (149 tilsatte i kommunen har deltatt).
Områder | Avvik 2009 | Avvik 2010 | Antall avvik |
Orden/renhold/lokaler | 55 | 77 | Orden/renhold/lokaler Feilplassering hindrer renhold (20) Gulv, vegger og tak er ikke rengjort etter gjeldende rutine(16 Renovasjonen er utilfredsstillende (12) Hovedrengjøring er ikke gjennomført (29) |
Belysning | 32 | 52 | Belysning Lysarmaturer gir unormal belysning med ujevn og forskjellig farge (4) Lysarmaturer/lysrør er nedsmusset og/eller lysrør/ startere er slitte (eldre enn 3 år)(10) Blunkende lysrør (brannfarlig)og/eller lysrør/pærer som ikke virker (15) Lysstyrken er ikke tilpasset alder (60 åringer trenger 3 ganger så meget lys om 20 åringer(8) Det er behov for lysmåling (5) Uheldige reflekser eller blending, f.eks. i dataskjerm (5) Lyskilde er feilplassert (5) |
El-installasjoner | 33 | 34 | El-installasjoner Sikringer ryker til stadighet (7) Det er tegn til varmgang i brytere, støpsler for el-ovner, stikkontakter o.l. (2) Skjøteledninger er ikke hengt opp og hindrer renhold(25) |
Brannsikring | 27 | 40 | Brannsikring Mangler henvisning til nærmeste brannskap/-slange (7) Branninstruks er ikke à jour og lett tilgjengelig (12) Røykvarslere er ikke i orden (1) Brannsikringsutstyr er ikke på plass og i orden ihht. Brannsikringsplan (2) Brannøvelse er ikke gjennomført etter instruks og avvik er ikke rettet opp(18) |
Støy | 14 | 14 | Støy Det er sjenerende støy med antatt overskridelse av støyforskriftens grenser (4) Det er behov for støymålinger (4) Utstyr som avgir plagsom støy eller medfører forstyrrelse pga. andres bruk er uhensiktsmessig plassert (6) Innemiljø |
Innemiljø | 126 | 149 | Det er problemer med irritasjon i øyne/nese/hals/hud pga innemiljøet (21) Det forekommer hodepine og/ eller tretthet som kan skyldes innemiljøet (32) Det er for høy temperatur som ikke kan reguleres (23) Solavskjermingen er mangelfull (34) Der forekommer trekk/for lav temperatur (26) Det forekommer merkbar forurensning/lukt fra tobakkrøyking eller annet (8) Det forekommer astma eller allergi som kan skyldes Innemiljøet (5) |
Ergonomi | 14 | 32 | Ergonomi Det mangler informasjon/opplæring om arbeidsstillinger (7) Det forekommer arbeidsstillinger med belastende statisk Muskelarbeid (19) Arbeidsplassen tilfredsstiller neppe ergonomiske krav (6) |
Pers. verneutstyr | 20 | 35 | Pers. verneutstyr Verneutstyret er ikke komplett ut fra behov og forskrift (2) Verneutstyret er vanskelig tilgjengelig (1) Verneutstyr er gått ut på dato (4) Det er mangler ved førstehjelpsutstyret, f.eks. utgått på dato (16) Mangler førstehjelpere for et nødstilfelle (8) Det mangler verneutstyr, f.eks. fluktmasker for spesialoppdrag (4) |
Tekniske innretninger | 1 | 9 | Tekniske innretninger Heis er ikke kontrollert/ vedlikeholdt (4) Det mangler brukerveiledninger for maskiner og utstyr (2) Det mangler merkinger på norsk på maskin/utstyr (1) Det er ikke gitt opplæring i bruk av maskin/utstyr (2) |
Organisatoriske, psykososiale forhold | 34 | 44 | Organisatoriske, psykososiale forhold Nytilsatt blir ikke introdusert mht. opplæring, tilrettelegging og presentasjon for kolleger (3) Det gis ikke faglig oppdatering og veiledning fra ledelse og kolleger med skriftlig oppfølging (4) Arbeidet virker ikke motiverende (4) Det er problemer med kommunikasjon/informasjon/ Samarbeid (10) Arbeidet kan organiseres mer effektivt (7) |
Det er i tillegg kommet Avvik2 skjema som gjelder Fiane skole, Administrasjonsenheten, Enhet for pleie- og omsorg og enhet for samfunn- og teknikk. Avvikene er i hovedsak gjengangere fra tidligere år opplevelse av mangelfullt renhold, dårlig innemiljø, manglende rutiner samt solavskjerming. I tillegg rapporterer Fiane skole om at søppelboksene på veggene er brannfeller og bør fjernes og erstattes med andre løsninger vekk fra skolebygget.
På vernombudsmøte våren 2010 er det kommet fram at det ønskes endring i inndeling av vernområder og egne verneombud for Kommunehuset, Gjerstadsenteret, Gamle Banken, legekontoret på Brokelandsheia og Almestaua (kontoransatte). I dag har disse arbeidsplassene ett verneombud og hms-ansvaret angår 4 enhetsledere. Eventuell endring i verneområde og inndeling i nye verneområder tilligger det arbeidsmiljøutvalget å ta stilling til, og egen sak om dette vil bli forelagt arbeidsmiljøutvalget for vedtak.
Gjennomgang og evaluering av tidligere vedtatte tiltak, jfr. hms-handlingsplan for 2010. Tiltaksplanen for 2010 innebar 6 tiltak som i det alt vesentlige er gjennomført med unntak av utbedring av klima og luftkvalitet for Kommunehuset.
Avslutningsvis kan det nevnes at det ikke er rapportert problematikk innenfor vold, trusler og trakkasering eller ulykker eller nestenulykker for ansatte i kommunen.
På bakgrunn av tilbakemeldinger, gjennomført kartlegging gjennom medarbeiderundersøkelsen, vernerunder og endringer i lovverk som angår helse- miljø og sikkerhet, legger rådmannen fra en helhetlig HMS-handlingsplan for hele kommunen for 2011. I tillegg vil den enkelte enhet utarbeide egne handlingsplaner. Tiltaksdelen rulleres hvert år, og
også i år er det slik at noen tiltak videreføres som ikke er gjennomført fra forrige års plan, mens noen tiltak er nye.
Nye tiltak er i tråd med satsingsområdene, og følger også opp de vedtak som er fattet på det personalpolitiske området i løpet av året
Grafer for listen: Årlig sjekkliste HMS - Generell vernerunde
Aktiviteter vist i disse grafene
- Sjekkliste HMS - vernerunde (01.03.10 - 31.03.10)
Vis grafen: Totalt for denne og underliggende avdelinger / Vist som antall
149 besvarte skjemaer, hvorav 7 er blanke
Orden/renhold/lokaler
Feilplasseringhindrer renhold (20 )
Gulv, vegger og tak er ikke (16)
rengjort etter gjeldende rutine
Renovasjonen er (12)
utilfredsstillende
Hovedrengjøring er ikke (29)
gjennomført
Belysning
Lysarmaturer gir unormal (4)
belysning med ujevn og
forskjellig farge
Lysarmaturer/lysrør er (10)
nedsmusset og/eller lysrør/
startere er slitte (eldre enn 3 år)
Blunkende lysrør (brannfarlig) (15)
og/eller lysrør/pærer som ikke
virker
Lysstyrken er ikke tilpasset (8)
alder (60 åringer trenger 3
ganger så meget lys om 20 åringer
Det er behov for lysmåling (5)
Uheldige reflekser eller (5)
blending, f.eks. i dataskjerm
Lyskilde er feilplassert (5)
El-installasjoner
•
•
Sikringer ryker til stadighet (7)
Det er tegn til varm gang i (2)
brytere, støpsler for el-ovner,
stikkontakter o.l.
Skjøteledningerer ikke hengt (25)
opp og hindrer renhold
2. aug. 2010 13.51 4
Brannsikring
Mangler henvisning til (7)
nærmeste brannskap/-slage
•
•
Branninstruks er ikke ajour og (12)
lett tilgjengelig
•
•
Røykvarslere er ikke i orden (1)
Brannsikringsutstyrer ikke på (2)
plass og i orden ihht.
brannsikringsplan
Brannøvelse er ikke (18)
gjennomført etter instruks og
avvik er ikke rettet opp
Støy
Det er sjenerende støy med (4)
antatt overskridelse av
støyforskriftens grenser
Det er behov for støymålinger (4)
Utstyr som avgir plagsom støy (6)
eller medfører forstyrrelse
pga. andres bruk er uhensiktsmessig plassert
Innemiljø
Det er problemer med (21)
irritasjon i øyne/nese/hals/hud
pga innemiljøet
Det forekommer hodepine og/ (32)
eller tretthet som kan skyldes
innemiljøet
Det er for høy temperatur som (23)
ikke kan reguleres
Solavskjermingen er mangelfull (34)
Der forekommer trekk/for lav (26)
temperatur
-
-
Det forekommer merkbar (8)
forurensning/lukt fra
tobakkrøyking eller annet
Det forekommer astma eller (5)
allergi som kan skyldes
innemiljøet
2. aug. 2010 13.51 2 4
Ergonomi
Det mangler informasjon/ (7)
opplæring om arbeidsstillinger
Det forekommer (19)
arbeidsstillinger med
belastende statisk muskelarbeid
-
-
Arbeidsplassen tilfredsstiller (6)
neppe ergonomiske krav
Pers. verneutstyr
Verneutstyret er ikke komplett (2)
•
•
ut fra behov og forskrift
Verneutstyret er vanskelig (1)
tilgjengelig
Verneutstyr er gått ut på dato (4)
Det er mangler ved (16)
førstehjelpsutstyret, f.eks.
utgått på dato
Mangler førstehjelpere for et (8)
nødstilfelle
Det mangler verneutstyr, f.eks. (4)
fluktmasker for spesialoppdrag
Tekniske innretninger
Heis er ikke kontrollert/ (4)
vedlikeholdt
Det mangler (2)
brukerveiledninger for
maskiner og utstyr
2. aug. 2010 13.51 3 4
Tekniske innretninger
Det mangler merkinger på (1)
norsk på maskin/utstyr
Det er ikke gitt opplæring i (2)
bruk av maskin/utstyr
Organisatoriske, psykososiale forhold
Nytilsatt blir ikke introdusert (3)
mht. opplæring, tilrettelegging
og presentasjon for kolleger
Det gis ikke faglig oppdatering (4)
og veiledning fra ledelse og
kolleger med skriftlig oppfølging
Arbeidet virker ikke (4)
motiverende
Det er problemer med (10)
kommunikasjon/informasjon/
samarbeid
Arbeidet kan organiseres mer (7)
effektivt
Det forekommer trakassering/ (3)
mobbing som leder til
•
•
vantrivsel
Det vises ikke omsorg fra (1)
ledelse og kolleger ved
•
•
sykdom
Langtidssykmeldte blir ikke (1)
fulgt opp
Det er ikke gjennomført (11)
medarbeidersamtale
Konklusjon
Alt vel! (82)
Meldte avvik/mangler, meldt (19)
ved vernerunden i 2009 er
ikke gjort noe med
2. aug. 2010 13.51 4 4
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 23.09.2010
Tid: 18:30 – 19:20
Faste medlemmer som møtte:
Navn Funksjon Representerer
Birger Westlund Medlem H
Ånon Ausland Medlem V
Brit Brendalsmo Medlem AP
Jon Olav Gryting Medlem KRF
Rune Hagestrand Ordfører H
Kai Ove Sandåker Medlem V
Arnhild Fone Medlem H
Else Uyar Medlem KRF
Simen Andreas Aasbø Medlem AP
Knut Hagelia Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Håkon Sundsli Medlem AP
Kåre Dalane Medlem SP
Elise Aasbø
Hans Martin Ulltveit
Medlem H
Medlem SP
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Kathrine Hagane MEDL AP
Samuel Arnt Larsen MEDL AP
Kjell Trygve Grunnsvoll VAORDF SP
Ragnhild Løvdal Kveim MEDL H
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Knut Erik Ulltveit MEDL SP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Samuel Arnt Larsen AP
Mona Hoel Kjell Trygve Grunnsvoll SP
Senada Begic Kathrine Hagane AP
Hans Lunden Knut Erik Ulltveit SP Jonna Elisabeth Petersen Ragnhild Løvdal Kveim H
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland Enhetsleder adm.enheten
Tone Elisabeth Sølvberg møtte ikke. De voterendes antall er således 20.
I varaordfører Kjell Trygve Grunnsvolls fravær ble representanten Jon Olav Gryting enstemmig valgt til settevaraordfører.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/65 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/66 Referatsaker
RS 10/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/36 KS: Aktuelt (deles ut i møtet)
RS 10/37 KS: Aktuelt pr. 15.9.10 (deles ut i møtet)
RS 10/38 Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller den 10.8.10
RS 10/39 Innkalling til styremøte i Østre Agder 6.9.2010 - samt referat fra møte
26.5.10 (deles ut i møtet)
RS 10/40 Referat fra styremøte i Østre Agder 6.9.2010
RS 10/41 Frivilligsentralen: årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
PS 10/67 Søknad om endret minsteareal på hjort for Gjerstad Viltlag sitt område.
PS 10/68 Oppnevning av nye medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften.
PS 10/69 Høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'Regional delplan for senterstruktur og handel'
PS 10/70 Eventuelt:
PS 10/65 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.09.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/66 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.09.2010
RS 10/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
Under ordførerens gjøremål ble det referert fra medarbeiderdagen og at Kai Høgbråt fikk arbeidsmiljøprisen og han fikk en velfortjent klapp fra kommunestyret!
Ordføreren orienterte om fakkeltog for sykehuset i Arendal 12. oktober og henstilte til kommunestyrets medlemmer og befolkningen i Gjerstad om å slutte opp om fakkeltoget.
RS 10/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
Rådmannen orienterte om:
Styremøte i Østre Agder 6. september og seminar 27. og 28. september.
Barnevernssamarbeid i øst-regionen
RS 10/36 KS: Aktuelt (deles ut i møtet)
RS 10/37 KS: Aktuelt pr. 15.9.10 (deles ut i møtet)
RS 10/38 Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller den 10.8.10
RS 10/39 Innkalling til styremøte i Østre Agder 6.9.2010 - samt referat fra møte 26.5.10 (deles ut i møtet)
RS 10/40 Referat fra styremøte i Østre Agder 6.9.2010
RS 10/41 Frivilligsentralen: årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
Referatsakene ble tatt til orientering.
PS 10/67 Søknad om endret minsteareal på hjort for Gjerstad Viltlag sitt område.
Rådmannens innstilling:
Følgende forskrift om jakt på elg, rådyr, hjort og bever i Gjerstad kommune vedtas:
Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 23.09.2010 med hjemmel i § 16 i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og §§ 4 og 5 i Forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning av hjortevilt og bever.
§ 1. Minstearealet for hjortevilt i kommunen.
Kommune/ Del av kommune | Elg: Minstear. i daa | Hjort: Minstear. i daa | Rådyr: Minstear. i daa | Beverjakt/fordelings- grunnlag: |
Gjerstad | Åpnet, kvoter fastsettes årlig | |||
- Ytre: SØ for valdgrensa Ulltveit/Mesel | 1500 | 8000 | 500 | |
- Øvre: NV for valdgrensa Ulltveit/Mesel | 3000 | 8000 | 500 |
§ 2. Forskriften trer i kraft straks.
§ 3. Det som gjelder Gjerstad kommune i forskrift 5. juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Arendal, Bygland, Bykle, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder oppheves.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.09.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/68 Oppnevning av nye medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.09.2010
Rådmannen foreslo at 1. ledd får slik ordlyd:
”Utvalget som er oppnevnt for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften, utvides med 2 representanter fra Abel ungdomsskole og 1 representant for ledelsen ved hver av de tre skolene Abel ungdomsskole, Fiane skole og Gjerstad skole.
Representanten Ånon Ausland foreslo at 1. ledd får slik ordlyd:
”Utvalget som er oppnevnt for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften, utvides med 2 representanter fra Abel ungdomsskole – 1 fra lærerne og 1 fra FAU – og 1 representant for ledelsen ved hver av de tre skolene Abel ungdomsskole, Fiane skole og Gjerstad skole.”
Rådmannen sluttet seg til forslaget fra Ånon Ausland som da også blir rådmannens innstilling. Innstillingen/forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 10/69 Høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'Regional delplan for senterstruktur og handel'
Rådmannens innstilling:
Det må avklares i den regionale delplanen for senterstruktur og handel, hvor Gjerstad kommune kan tillate plasskrevende varegrupper.
Gjerstad kommune mener at Brokelandsheia på østsiden av E18 er et svært godt egnet område for plasskrevende varegrupper og tyngre næringsvirksomhet. Området må derfor defineres som ’Andre områder for handel’ i den regionale delplanen, på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr vest og Østebø. Dette vil også være i henhold til eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia.
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.
Sentrumssonen på Brokelandsheia må utvides i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet. Det er snakk om en utvidelse på ca. 20 daa.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.09.2010 Stedsutvikler Tonje Berger Ausland møtte i denne saken. Ordføreren foreslo at pkt 2 i innstillingen får slik ordlyd:
”I kapitlet som omhandler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst åpnes for utvikling av næringstomter.”
Stedsutvikler Tonje Berger Ausland orienterte om nye opplysninger som er fremkommet i saken etter at saken ble sendt kommunestyret. Spesielt gjelder dette regionalt samarbeid.
Kommunestyret vedtok enstemmig innstillingen og anmodet samtidig rådmannen om å legge fram ny sak til formannskapet i møte 7. oktober som omhandler regionalt samarbeid i delplanen for senterstruktur og handel.
Formannskapets uttalelse i møte 7. oktober kommer som tillegg til kommunestyrets uttalelse.
PS 10/70 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 23.09.2010
Ordføreren orienterte om Igalosenteret i Montenegro som er et rehabiliterings- og forebyggingssenter.
Representanten Knut Hagelia orienterte om at en passasjer som kom med toget til Gjerstad stasjon ikke kom med på bussen som skulle gå fra stasjonen kl. 11.10. Dette fordi bussen ikke stoppet eller kjørte innom stasjonen noe som er en forutsetning for at folk skal kunne komme med.
Administrasjonen fikk henstilling om å ta dette opp med Nettbuss.
Representanten Hans Martin Ulltveit ønsket at kommunen skulle se på mulighetene for å søke seg østover til Porsgrunn/Skien når det gjelder sykehustilbud.
Til dette bemerket ordføreren at det primære nå må være å beholde et fullverdig sykehustilbud i Arendal.
Representanten Inger Løite stilte spørsmål om å få referater fra Østre Agder tilsendt før kommunestyremøtene og fikk tilsagn om dette fra rådmannen.
Hun stilte spørsmål om spleiselag/betaling for plasser innenfor rusomsorgen har vært behandlet videre.
Rådmannen er ikke kjent med at det har vært arbeidet videre med denne saken.
Inger Løite er glad for at barnevernet ble satt på dagsorden og etterlyste en orientering om barnevernsarbeidet i Gjerstad.
Ordføreren bemerket at det skal gis en slik orientering til kommunestyret i høst.
Til slutt understreket Inger Løite viktigheten av at det er et velfungerende sykehustilbud i Arendal og at dette må vernes om med alle gode krefter.
Hun orienterte også om møter med den politiske ledelsen i Helsedepartementet og mente at Telemark ikke er noe godt alternativ når det gjelder sykehus og oppfordret alle til å stille i fakkeltog.
Representanten Kai Ove Sandåker stilte spørsmål om status for lokalisering av vinmonopolutsalg på Brokelandsheia.
Ordføreren orienterte, men kan ikke si noe konkret om når et utsalg eventuelt kommer.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 23.09.2010
Tid: 18:30
Gyldige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Forfall er notert for Gro Anita Gundersen, Ragnhild Løvdal Kveim og Kathrine Hagane, og Tone Elisabeth Sølvberg, Jonna Elizabeth Petersen og Senada Begic kalles inn til å møte i deres sted.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/65 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/66 Referatsaker
RS 10/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/36 KS: Aktuelt (deles ut i møtet)
RS 10/37 KS: Aktuelt pr. 15.9.10 (deles ut i møtet)
RS 10/38 Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller den 10.8.10
RS 10/39 Innkalling til styremøte i Østre Agder 6.9.2010 - samt referat fra møte
26.5.10 (deles ut i møtet)
RS 10/40 Referat fra styremøte i Østre Agder 6.9.2010
RS 10/41 Frivilligsentralen: årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
PS 10/67 Søknad om endret minsteareal på hjort for Gjerstad Viltlag sitt område.
PS 10/68 Oppnevning av nye medlemmer til gruppe for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften.
PS 10/69 Høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'Regional delplan for senterstruktur og handel'
PS 10/70 Eventuelt:
PS 10/65 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/34 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/35 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 10/36 KS: Aktuelt (deles ut i møtet)
RS 10/37 KS: Aktuelt pr. 15.9.10 (deles ut i møtet)
RS 10/38 Rapporter fra salgs- og skjenkekontroller den 10.8.10
RS 10/39 Innkalling til styremøte i Østre Agder 6.9.2010 - samt referat fra møte 26.5.
RS 10/40 Referat fra styremøte i Østre Agder 6.9.2010
RS 10/41 Frivilligsentralen: årsrapport for 2009 (deles ut i møtet)
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
23.08.2010
2010/112-2 / K46
Frode Lindland
37119773
frode.lindland@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/67 | Kommunestyret | 23.09.2010 |
Søknad om endret minsteareal på hjort i Gjerstad
Rådmannens innstilling:
Følgende forskrift om jakt på elg, rådyr, hjort og bever i Gjerstad kommune vedtas:
Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 23.09.2010 med hjemmel i § 16 i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet og §§ 4 og 5 i Forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning av hjortevilt og bever.
§ 1. Minstearealet for hjortevilt i kommunen.
Kommune/ Del av kommune | Elg: Minstear. i daa | Hjort: Minstear. i daa | Rådyr: Minstear. i daa | Beverjakt/fordelings- grunnlag: |
Gjerstad | Åpnet, kvoter fastsettes årlig | |||
- Ytre: SØ for valdgrensa Ulltveit/Mesel | 1500 | 8000 | 500 | |
- Øvre: NV for valdgrensa Ulltveit/Mesel | 3000 | 8000 | 500 |
§ 2. Forskriften trer i kraft straks.
§ 3. Det som gjelder Gjerstad kommune i forskrift 5. juli 2001 nr. 1035 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever i Arendal, Bygland, Bykle, Froland, Gjerstad, Grimstad, Lillesand, Risør, Tvedestrand og Åmli kommuner, Aust-Agder oppheves.
Saksdokumenter:
Søknad fra Gjerstad Viltlag, datert 14.01.2010
Saksopplysninger:
Gjerstad Viltlag ved Nils Olav Sunde har i søknad datert 14.01.2010 søkt om endret minsteareal på hjort.
I søknaden framgår det følgende:
”Gjerstad viltlag ber om at Gjerstad kommune v/skogbrukssjefen som ansvarlig for hjorteviltforvaltningen i Viltlagets område foretar de nødvendige tiltak for at grunnlaget pr. fellingsløyve for hjort settes ned fra 20000 daa i dag til 10000 daa.”
Det framgår i ”Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever”, §5, at kommunen fastsetter minstearealet for elg, hjort og rådyr i en forskrift. Gjerstad kommune har foretatt endringer i forskrift og sendt den på høring den 01.02.2010 til Gjerstad viltlag og skogeierlaget, med frist 01.03.2010 på å gi uttalelse.
I forskriften er det framlagt et forslag på nytt minsteareal på elg og hjort. For elg er forslaget 2500 dekar (i dag 1500) i ytre bygd (sørøst for valdgrensa Ulltveit/Mesel)og 4000 dekar (i dag 3000) i øvre bygd (nordvest for valdgrensa Ulltveit/Mesel). For hjort er det lagt inn et nytt minsteareal på 8000 dekar (i dag 20000) i både ytre og øvre bygd. Når det gjelder rådyr, er det ingen forslag til endringer fra de 500 dekar pr dyr som gjelder i hele kommunen. Det er heller ikke noen endringer for bever der det er åpnet for beverjakt og disse kvotene tildeles årlig.
Det har ikke kommet noen innvendinger mot endringer for hjort. For elg er det uttalt et ønske om å ha samme minsteareal som i dag.
Rådmannens vurdering/merknader:
Med bakgrunn i at hjortebestanden har utviklet seg svært positivt de siste årene, så ligger det nå til rette for å endre forskriften om minsteareal bak tildeling av hjorteløyver. Å endre en forskrift krever at den nye forskriften blir lagt ut på høring slik det er gjort her. I den nye forskriften er det foreslått å redusere minstearealet for hjort fra 20 000 daa til 8 000 daa. Dette innebærer at det tåles en fortsatt betydelig økning i hjortebestanden uten at det er nødvendig med en ny forskriftsendring. Det framgår i § 6 i ”Forskrift om forvaltning av hjortevilt og bever” at kommunen ved tildeling av kvoter kan fravike minstearealet for jakt på elg, hjort og rådyr med inntil 50%. Med dagens 20000 dekar vil dette innebære at arealet bak hvert tildelte dyr må ligge i intervallet 10000 til 30000 dekar. Ved en reduksjon av minsteareal til 8000 dekar, vil arealet bak hvert tildelte dyr ligge i intervallet 4000 til 12000 dekar.
Omsøkt reduksjon av minstearealet for hjort viser at man ved det foreslåtte minstearealet har muligheter til både å øke og redusere avskytingen ganske mye i forhold til tidligere, dersom bestandsutviklingen gir muligheter for / krever dette, uten igjen å måtte endre minstearealet. Med bruk av 50 %-regelen skulle det også være gode muligheter for differensiering i tildelingen, selv med ett felles minsteareal for hele kommunen.
Følgende statistikk er hentet fra Faun Naturforvaltning AS for Gjerstad:
Hjort | Sette hjort (under elgjakt) | Felte hjort | ||||||||||
År | Sett bukk | Hind | Kalv | Ukjent | Sum | Bukk- ekalv | Hind- kalv | Spissbukk | 1,5 hind | Eldre bukk | Eldre hind | Sum |
2009 | 21 | 39 | 13 | 18 | 91 | 5 | 4 | 0 | 0 | 12 | 13 | 34 |
2008 | 21 | 32 | 11 | 19 | 83 | 17 | ||||||
2007 | 21 | 35 | 10 | 27 | 93 | 0 | 1 | 2 | 1 | 5 | 4 | 13 |
2006 | 14 | 17 | 2 | 12 | 45 | 0 | 0 | 2 | 0 | 4 | 1 | 7 |
2005 | 15 | 23 | 9 | 21 | 68 | 1 | 0 | 1 | 0 | 8 | 1 | 11 |
2004 | 14 | 26 | 8 | 20 | 68 | 0 | 0 | 1 | 0 | 2 | 2 | 5 |
2003 | 6 | 9 | 3 | 6 | 24 | 0 | 0 | 0 | 0 | 2 | 0 | 2 |
2002 | 3 | 10 | 1 | 13 | 27 | 1 | 0 | 1 | 0 | 2 | 0 | 4 |
Utviklinga er klar i forhold til både antall sette dyr og felte dyr. Basert på det ovenstående, vil det være rom for redusert minsteareal og derav mulighet for økt uttak.
Fastsettelse av forskrift er ikke et enkeltvedtak som kan påklages.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Data: Arkivref:
15.09.2010
2010/933-19 I033
Anne Solfrid Malmanger
37119737
anne.solfrid.malmanger@gjerstad.kommune.no
Saksnr Utvalg Kommunestyret
Møtedato
Oppnevning av nye medlemmer til gruppe som skal vurdere hvordan skolene kan samordne driften.
Rådmannens innstilling:
Utvalget som er oppnevnt for å vurdere hvordan skolene kan samordne driften, utvides med 2 representanter fra Abel ungdomsskole og I representant for ledelsen ved de 3 skolene Abel ungdomsskole, Fiane skole og Gjerstad skole.
2. Utvalget legger fram resultatet av sitt arbeid innen 15. desember 2010. Sluttbehandling skjer i kommunestyret i februar/mars 2011.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 10/23 Kommunestyresak 10/38
Saksopplysninger:
Med bakgrunn i kommunestyrets behandling av ny skolestruktur og vedtak i møte 16.mars 2010, ble det i møte 29. april 2010 oppnevnt et utvalg med i alt 9 medlemmer, 2 representanter oppnevnt fra kommunestyret, 2 representanter fra administrasjonen, 2 fra lærerne, 2 fra FAU og I representant fra Gjerstad ungdomsstyre. Utvalget skal: "··- utrede hvordan skolen på en kostnadsbesparende og pedagogisk god måte kan samordne driften".
Sammensetning av utvalget ble klart i løpet av mai/juni, med unntak av representanten fra Gjerstad ungdomsstyre hvor valget først skjer i løpet av september måned.
Utvalget hadde sitt første møte 24. juni. Det ble da klart at medlemmene i utvalget ønsket en bredere sammensatt gruppe og foreslo at det også skulle tas inn representanter fra foreldre og lærere ved ungdomsskolen, samt fra ledelsen ved alle de tre skolene i kommunen.
Dette ble også drøftet i gruppas andre møte (1.september)_
Begrunnelsen er at medlemmene i gruppa mener at det er ledelsen ved den enkelte skole som best kjenner driften og som derfor kan si noe om muligheter for endringer som kan føre til reduserte kostnader som er mulig å gjennomføre på en forsvarlig måte. Siden elevene fra Fiane
og Gjerstad skoler alle skal videre til Abel ungdomsskole, er det viktig å ha med representanter herfra for best mulig å se helheten i drift av grunnskolen i kommunen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen vurderer en slik utvidelse som positiv for det videre arbeidet med å utrede saken. Siden dette medfører endringer som går ut over vedtaket kommunestyret gjorde i møte 29.april - blir saken lagt fram til ny behandling i kommunestyret. Med en slik ny behandling, samt at utvalget ikke kan bli fulltallig før representant for Gjerstad ungdomsstyre er valgt, vil det være nødvendig med en utsettelse av utvalgets frist for å legge fram resultatet av sitt arbeide.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
09.09.2010
2010/860-2 / L05
Tonje Berger Ausland
37 11 97 74
tonje.berger.ausland@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/69 | Kommunestyret | 23.09.2010 |
Høringsuttalelse fra Gjerstad kommune - forslag til 'Regional delplan for senterstruktur og handel'
Rådmannens innstilling:
Det må avklares i den regionale delplanen for senterstruktur og handel, hvor Gjerstad kommune kan tillate plasskrevende varegrupper.
Gjerstad kommune mener at Brokelandsheia på østsiden av E18 er et svært godt egnet område for plasskrevende varegrupper og tyngre næringsvirksomhet. Området må derfor defineres som ’Andre områder for handel’ i den regionale delplanen, på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr vest og Østebø. Dette vil også være i henhold til eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia.
I kapittelet som omtaler Gjerstad kommune spesielt må det tas med at det på Brokelandsheia Øst er lagt opp til utbygging for samferdsel og veiserviceanlegg.
Sentrumssonen på Brokelandsheia må utvides i sydlig retning, helt til grensa mot Nybø, slik at ”Den Lille Dyrehage” har mulighet til nødvendig utvidelse av sin virksomhet. Det er snakk om en utvidelse på ca. 20 daa.
Saksdokumenter:
Senterstrukturanalyse; ”Senterstruktur i Aust-Agder”, utført av Asplan Viak våren 2010 (vedlagt) Forslag til Regional delplan for Senterstruktur og handel, datert 26.03.10 (vedlagt)
E18-byggegrense Gjerstad/Sentrumssone Brokelandsheia (vedlagt) Forskrift om rikspolitiske bestemmelser for kjøpesentre av 27.06.08 (vedlagt) Reguleringsplankart for Vinterkjær, datert 18.01.07 (vedlagt)
http://www.austagderfk.no/Tjenester-og-fagfelt/Regional-utvikling1/Regionale-planer/Regional- delplan-for-senterstruktur-og-handel/
E18-byggegrense Gjerstad Sentrumssone Brokelandsheia
http://www.regjeringen.no/nb/dep/md/tema/planlegging_plan-
_og_bygningsloven/regional_planlegging/ny-rikspolitisk-bestemmelse-om- kjopesent.html?id=499464
Saksopplysninger:
Vinteren 2008 startet arbeidet med å rullere fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering, vedtatt 11.09.01. Dette arbeidet ble bestemt startet på bakgrunn av de rikspolitiske bestemmelsene for kjøpesentre, som trådte i kraft 01.07.08. Denne forskriften har som formål:
”.. å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene”.
Fylkesdelplaner/Regionale planer som omhandler regler for etablering av kjøpesentre ble fra den dagen forskriften trådte i kraft, juridisk bindende. En så det derfor som nødvendig å rullere eksisterende fylkesdelplan for tettstedutvikling og kjøpesenteretablering i Aust-Agder.
Arbeidet har tatt lang tid, bl.a. fordi en så viktigheten av å ta med Kristiansand og Sørlandsparken i prosessen, og fordi det har vært diskutert mye med hensyn på planens omfang og innhold.
Gjerstad kommune spilte inn et ønske om at Tangen, Sannidal, også skulle tas med i prosessen, men dette fikk vi ikke gehør for, fordi det ligger i Telemark fylke.
I forslag til ny regional delplan for senterstruktur og handel (nytt navn) er det laget en buffersone/byggegrense på 1 km på hver side av E18 i hele fylket (se vedlegg). Definerte sentrumssoner videreføres fra fylkesdelplanen fra 2001, med noen justeringer. I tillegg har Brokelandsheia fått definert en sentrumssone innenfor denne buffersonen (se vedlegg). Dette gjør at vi kan foreta videre utbygging på Brokelandsheia.
Sentrumssonen er definert noe mindre enn det vi har ytret ønske om, slik at området syd for Den Lille Dyrehage ut mot grensa til Nybø ikke er tatt med.
Det er satt en begrensning på 5000m2 BRA for videre utbygging innenfor sentrumssonen på Brokelandsheia. Eksisterende reguleringsplan for det som gjelder Brokelandsheia Øst videreføres ikke i den regionale delplanen. Dette vil si at det ikke vil kunne oppføres bygg for plasskrevende vargrupper, som bilforretning/-forhandler etc., her. Områdene som er definert som ”Andre områder for handel” i den regionale planen, der kun plasskrevende varegrupper tillates, er Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr Vest og Østebø.
Der ikke noe annet er bestemt eller definert i den regionale delplanen, er det kun tillatt med en maks utbygging for næringsvirksomhet på 3000m2 BRA, som for eksempel i et lokalsenter som Kirkebygda. Det kreves også at det lages sentrumssoner for lokalsentra med tanke på bl.a. næringsutbygging. Innenfor buffersonen langs E18 er det ikke tillatt med utbygging for næringsvirksomhet annet enn innenfor definerte soner, som på Brokelandsheia og Tingsaker. Kjærlingland og Vinterkjær har allerede fått et ”unntak”, definert i den regionale delplanen, ved at det står at begge disse reguleringsplanene skal være gjeldende.
På Vinterkjær er det regulert for næring i form av service, bensinstasjon, overnattingslokaler og kollektivknutepunkt (se vedlegg).
Rådmannens vurdering/merknader:
Planene for Brokelandsheia Øst har hele tiden vært at man skal bygge ut området for samferdselsvirksomhet, veiserviceanlegg, tyngre næringsvirksomhet og plasskrevende varegrupper. Dette er det også lagt opp til gjennom vedtatt reguleringsplan for Brokelandsheia,
vedtatt 18.12.08. Dette mener Gjerstad kommune må opprettholdes i ny regional plan for senterstruktur og handel.
Når det gjelder plasskrevende varer, så er dette varer som stort sett må fraktes enten med tog, lastebil, på tilhenger eller med båt. Da Brokelandsheia øst ligger rett ved ferdselsåren E18 og Brokelandsheia allerede er utbygd som handelssenter på vestsiden av E18, så finner Gjerstad kommune ingen gode argumentene for at dette området ikke kan ligge under ’andre områder for handel’ på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr Vest og Østebø. Vi kan ikke se at for eksempel Østebø vil initiere mindre kjøring med tanke på hvor folk bor. Gjerstad kommune kan ikke se at dette vil være i strid med formålet i RPBen. Folk som bor øst i Agder har stort sett lang kjørevei for å få tak i denne type varer, hvorpå de også foretar annen type handel når de først er på handletur, noe som igjen fører til handelslekkasje.
Fordi Brokelandsheia Øst ligger innenfor byggegrensen langs E18, så kan vi ikke legge dette området inn som et område for plasskrevende varegrupper (’Ander områder for handel’) i områdereguleringa for Brokelandsheia eller kommuneplanen, hvis dette ikke også ligger inne i den regionale delplanen for senterstruktur og handel, som er juridisk bindende.
Det vil bli en lang og tung prosess med rullering av kommuneplan med dertil hørende konsekvensutredning, ikke bare med tanke på landskap og miljø, men også med hensyn på kjøpekraft, reisemotstand, reisevillighet og Brokelandsheias attraksjonskraft, hvis vi ikke får Brokelandsheia øst inn i den regionale planen nå, men må ta dette opp senere.
Rådmannen mener at Brokelandsheia Øst må inn i den regionale delplanen under det som kalles ’Andre områder for handel’ (plasskrevende vargrupper), på lik linje med Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr Vest og Østebø. Dette vil være i henhold til eksisterende reguleringsplan for Brokelandsheia, vedtatt 18.12.08.
Når det gjelder utbygging av Stoa, Sørlandsparken Øst og Akland, så bør en se på virkningen også for østregionen. Gjerstad kommune mener det som planlegges med hensyn på utbygging på Stoa vil være formålstjenelig for regionen generelt og med tanke på miljøaspektet.
Utbyggingen blir begrenset på en god måte, ved at det tillates bygging som en fortetting innenfor det eksisterende området. Også det at en i Arendal som Aust-Agders regionsenter, skal satse på utbygging kun på Stoa og innenfor sentrumssonen av Arendal sentrum, er positivt for regionen.
Gjerstad kommune mener at en allsidig utvikling på Brokelandsheia vil være til beste for hele Østregionen, og bidra til et godt tilbud innen handel og service for innbyggerne i regionen. Med sin nærhet til dagens viktigste ferdselsåre, og framtidige jernbanestasjon, vil en naturlig vekst på Brokelandsheia ivareta intensjonene i den regionale delplanen for senterstruktur og handel, når det gjelder miljø, tilgjengelighet og regional samordning.
For Gjerstad kommune og Brokelandsheia er utbyggingen og utviklingen på Tangen, Sannidal, Telemark Fylke, også av betydning, noe rådmannen mener er viktig at blir tatt med i helhetsvurderingene i den nye regionale delplanen.
Angående det mer spesifikke, så mener rådmannen at den definerte sentrumssonen for Brokelandsheia, må utvides i sydlig retning helt ut til grensa mot Nybø. Dette utgjør ca 20 daa. Gjerstad kommune ser på en utbygging på 5000m2 BRA, som en riktig størrelsesorden for Brokelandsheia.
Regional delplan for senterstruktur og handel
26.03.10
1
BAKGRUNN:
Rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre trådte i kraft 1. Juli 2008. Bestemmelsen gjelder for hele landet med unntak av områder hvor det i godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner er tillatt å etablere kjøpesentre.
I forskriften fastlegges at kjøpesentre bare kan etableres eller utvides i samsvar med retningslinjer i godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner. I områder som ikke omfattes av godkjente fylkesplaner eller fylkesdelplaner vil kjøpesentre større enn 3000 m² bruksareal ikke være tillatt før godkjent plan foreligger.
Den rikspolitiske bestemmelsen for kjøpesentre skal sikre bedre oppfølging av fylkenes retningslinjer. Bestemmelsen fastsetter med juridisk bindende virkning at godkjente fylkesplaner og fylkesdelplaner skal legges til grunn for kommunenes planlegging. For Aust-Agder innebærer det at den vedtatte fylkesdelplanen for etablering av kjøpesentre og sentrumsutvikling er gjort rettslig bindende, og gjelder foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealdel. I henhold til den rikspolitiske bestemmelsen kan en ikke gi byggetillatelser eller rammetillatelser til tiltak som er i strid med den vedtatte fylkesdelplanen.
Når regional plan med retningslinjer og planbestemmelse er endelig vedtatt, vil den avløse den rikspolitiske bestemmelsen, og planen vil ha samme juridiske virkning.
Formålet med bestemmelsen :
å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken
å styrke eksisterende by- og tettstedssentre
å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet
å bidra til miljøvennlige transportvalg
å begrense klimagassutslippene
Kjøpesenterstoppen, som varte fra 1999 til 2004, ble evaluert i 2006. Evalueringen ble gjenomført av Civitas og i rapporten heter det bl.a: Hovedinntrykket er at den (kjøpesenterstoppen) virket etter hensikten. De aller fleste nye kjøpesentre ble i denne perioden lokalisert i sentrale byområder. Evalueringen viser også at de regionale planene for handel og senterstruktur som ble utarbeidet under kjøpesenterstoppen, ikke følges godt nok opp.
Undersøkelser utført av Transportøkonomisk Institutt (TØI) viser at enkelte kjøpesentre utenfor byene har en bilandel på over 95%, mens kjøpesentre med sentral plassering i byen har bilandeler helt ned til 20 %. Større kjøpesentre må derfor lokaliseres nær kollektivknutepunkter og sentralt i byene og tettstedene våre, slik at flere får kortere avstand og flere kan reise miljøvennlig. Redusert bruk av personbil er nødvendig for å nå klimamålene.
2
Aust-Agder kommunene Lillesand, Birkenes og Iveland deltar i ATP-prosjektet for Knutepunkt Sørlandet som også inkluderer 4 kommuner i Vest-Agder. Gjennom samarbeidet utarbeides felles strategier for temaområdet kjøpesenterstruktur og handel. Det har vært et mål å få etablert mest mulig felles planbestemmelser på tvers av fylkesgrensen med Vest-Agder.
MÅL OG HENSIKT
Målet for regional plan for senterstruktur og handel er å legge til rette for attraktive, miljøvennlige by- og tettstedssentra med bredt utvalg av forretninger, i tillegg til viktige funksjoner som møtested, offentlige kontorer og et godt og variert boligtilbud.
Det er også et mål å unngå en utvikling som fører til unødvendig spredning av handelsvirksomhet, og økt bilavhengighet. Videre er det et mål å etablere en samordnet politikk for lokalisering av nye kjøpesentre eller utvidelser av eksisterende kjøpesentre og sentrumsutvikling i Aust-Agder.
Etablering av handel og tjenesteyting skal bygge opp under utviklingen av den eksisterende by- og senterstrukturen. Strategiene fra fylkesdelplanen vedtatt 11.09.01, videreføres.
Handel og områder for handel
I planforslaget er senterstrukturen definert slik at kommunesenter og lokalsenter skal dekke behovet for varer og tjenester for det lokale omland mens regionsenter skal ha en tilleggsfunksjon for regionen.
I fylkesdelplanen fra 2001 ble det definert sentrumssoner rundt bysentrene i fylket. Sentrumssonene med enkelte justeringer videreføres i ny regional plan. I forhold til planen fra 2001 er det også etablert sentrumssone for Brokelandsheia. Endringer av sentrumssonene skal skje ved revisjon av kommuneplanens arealdel. Dette er en forutsetning for å sikre helhetlige konsekvensutredninger, samtidig som riktig lokalisering av handel er viktig for å få til samordnet areal- og transportplanlegging.
Innenfor de definerte sentrumssonene er det med unntak av Brokelandsheia ikke gitt begrensninger for etablering av handelsvirksomheter og kjøpesentre.
For de kommunene hvor det ikke er definert sentrumssone er det også ønskelig å stimulere til etablering av et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service. Ved tilrettelegging av større handelsetableringer i/ved disse kommunesentrene skal det defineres en sentrumssone ved revisjon av kommuneplanens arealdel.
Erfaringer og analyser viser at Aust-Agder kan ha behov for handelsareal ut over det som kan etableres innenfor sentrumssonene, både for plasskrevende varer og andre former for handel. I den regionale planen er disse områdene definert som andre områder for handel i tilknytning til tettsteder utenfor sentrumssonene. Det legges vekt på at områdene må dimensjoneres slik at de ikke utarmer nærliggende sentre og at det er god tilgjengelighet. Områdene omfatter også det man tidligere har kalt avlastningssenter. Retningslinjene gir føringer for transformasjon eller utlegging av nye handelsområder i tilknytning til tettsteder utenfor sentrumssonene. Det legges vekt på at områdene må dimensjoneres slik at de ikke utarmer nærliggende sentre, at det er god tilgjengelighet med kollektivtrafikk og tilknytning til sykkelvegnett, godt tilrettelagt for gående samt en avklart parkeringspolitikk.
3
Det er viktig å skille mellom bransjebegreper som brukes i handelsanalyser og hva som kan styres etter plan- og bygningsloven. Styring av bransjer kan ikke gjøres med rettslig bindende virkning gjennom kommuneplanens arealdel eller regional plan. Dette kan det kun gis retningslinjer om. Detaljeringen/oppfølgingen må skje gjennom kommunenes reguleringsplanlegging.
I bestemmelsen og retningslinjene til planen benyttes begrepet handelsvirksomhet. Det tar utgangspunkt i definisjon av kjøpesenter slik det defineres i de rikspolitiske bestemmelsene, men omhandler også plasskrevende varegrupper.
Regional samordning for handel langs E18
Det har over lang tid vært stor interesse for handelsetableringer i tilknytning til kryss og langs de viktigste vegene. Det er behov for å unngå etablering i nye områder da slike etableringer vil kunne få en svært negativ virkning på byene og tettstedenes attraksjonskraft. Konkurranse er i utgangspunktet både nødvendig og utviklende, men en slik konkurranse mellom kommunene vil svekke handelen i byene. Flere kommuner oppfatter etablerte handelssentre langs E18; Stoa og Sørlandsparken, som urimelig store handelskonsentrasjoner som har ført til store handelslekkasjer fra kommunene. En fortsatt utvikling av kjøpesentre langs E18 vil forsterke de negative virkningene for byene med svakere handelsomsetning og mindre besøk. Dette vil ikke være i tråd med formålet i rikspolitisk bestemmelse. En annen effekt av handelsetableringer lang E18 er at etableringene vil kunne motvirke motorveiens viktigste funksjon som effektiv infrastruktur for gods- og persontrafikk internt i fylket og over fylkesgrensen.
Det kan forventes at nye handelsetableringer langs E18 vil ha negative konsekvenser for Aust- Agders by- og senterstruktur, byenes attraktivitet og konkurransekraft. De vil vanskeliggjøre utvikling av kollektivtilbudet og bidra til arealspredning i strid med regionale og nasjonale mål. På denne bakgrunn det derfor foreslått en byggegrense langs E18 hvor det ikke er tillatt med nye handelsetableringer. Dette vil styrke Aust-Agder-byenes konkurransekraft og det bygger opp under det areal- og transportplanarbeidet som pågår i regionen. En slik byggegrense vil antagelig være det enkelttiltak som vil ha størst effekt i forhold til å styrke byene og unngå byspredning. I planforslaget er det er gitt unntak for nylig godkjente veiserviceanlegg.
Bevaringsområder og nye handelskonsepter.
Det er et mål for planarbeidet å styrke byene og handelen i byene. For de historiske Sørlandsbyene Risør, Tvedestrand, Arendal, Grimstad og Lillesand innebærer det spesielle utfordringer og muligheter fordi store deler av bysentrum har attraktive, verneverdige bygningsmiljøer.
Det er nødvendig å gi byene rammevilkår slik at de kan beholde og utvikle virksomheter og derved opprettholde sin attraktivitet som handelssentre som kan bidra til at det blir liv mellom husene.
De bevaringsverdige bygningsmiljøene med torv, smau og portrom forteller om byenes historie og gir byene særpreg. Særpreget er en viktig faktor for byenes attraktivitet og det er nødvendig å sikre at byenes skala, dimensjoner og bygningsvolumer er gjenkjennelige. Byenes særpreg skal fortsatt ha prioritet i utviklingsplanene samtidig som det skal være mulig å gjøre tilpasninger med nye bygninger/bygningselementer. I deler av sentrum eller enkelte kvartal bør en se på om en kan utvikle nye handelskonsept hvor en tar utgangspunkt i dagens bygningsmasse.
4
Som utgangspunkt for slike prosesser skal det legges stor vekt på å bevare den historiske sentrumsbebyggelsen og preget sørlandsbyene har i form og detaljering.
Ved behov for endringer må følgende drøftes/vurderes:
- Avveie fordelene ved nye tiltak opp mot konsekvenser ved endring av bestående.
Ivareta de eksisterende bygningers kvaliteter i de nye tiltakene
Vurdere om tiltakene vil endre opplevelsen/helhetsinntrykket av området
Riving av historisk viktige bygg eller andre sentrale bygg skal unngås.
Hus som er fredet vil være vanskeligere å gjøre endringer på.
Utviklingsprosjekter som omfatter hele kvartaler eller områder med mange bevaringsverdige bygninger bør utarbeides og behandles som detaljplaner. Endringer på bygninger bør vises på illustrasjoner i målestokk 1: 200.
Endringer på enkeltbygg kan behandles som enkelttiltak.
REGIONAL DELPLAN OG ENDRINGSPROSESSER.
Regional plan legger opp til at det innenfor definerte sentrumssoner og innenfor andre angitte områder er tillatt å etablere handel uten forutgående konsekvensutredninger.
For kystkommunene samt for Gjerstad, Brokelandsheia er det definert sentrumssoner. For de øvrige kommuner hvor det er ønskelig å etablere handelsvirksomhet med mer enn 3000 m2 BRA skal sentrumssonen defineres ved rullering av kommuneplanen.
Alle forslag om endringer i sentrumssoner eller forslag om utvidelser av arealgrenser samt forslag til nye områder for handel, skal behandles som del av kommuneplan eller kommunedelplan slik at virkningene blir vurdert for hele kommunen evt. også for nabokommuner.
Plan- og bygningsloven setter krav om at arealendringer i kommuneplanens arealdel og retningslinjer for bruk av arealer i fylkesplaner skal konsekvensutredes. Som grunnlag for planarbeidet skal det utarbeides og høres et planprogram. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten.
Planprogram og regionale planer skal utarbeides i tråd med regionale planbestemmelser og retningslinjer. Planprogram som er i strid med nasjonale interesser skal forelegges miljøverndepartementet.
Konsekvensutredninger
Tradisjonelt blir dekningsgradsanalyser brukt i handelsanalyser. Disse er mangelfulle, og tar blant annet ikke med konkurransen mellom handelsstedene, virkninger på transportarbeidet og betydningen av miljøvennlig transport.
Sentra og servicetjenester oppstår som en følge av tilgjengelighet og reisevillighet i den befolkningen den skal betjene. Hvilke valg som gjøres ved valg av sted for shopping, beskrives som en funksjon av handelsstedets attraktivitet og reiseavstand.
5
Nærmere avklaring av innholdet i konsekvensutredningene knyttet til kommuneplaner og revisjon av kommuneplanens arealdel skal skje gjennom samhandling og høring av planprogram.
For å kunne lokalisere og dimensjonere nye handelsområder skal konsekvensene for eksisterende sentre belyses med basis i reisemotstand, reisevillighet og sentrenes attraksjonskraft. Dette vil vise konsekvenser av nye handelsetableringer.
Miljøverndepartementet er i ferd med å utarbeide en veileder; ATP handel, som vil gi en mer utfyllende beskrivelse av metode, grunnlag og innhold i en slik utredning. For å få en lik og forutsigbar behandling av slike spørsmål skal metodikken som anbefales av departementet følges.
Virkninger av regional plan
Regional planbestemmelse har juridisk bindende virkning.
Vedtatt regional delplan skal legges til grunn for statens, kommunenes og fylkeskommunenes planlegging i fylket. Regional plan vil gjelde foran eldre reguleringsplaner, bebyggelsesplaner og kommuneplanens arealdel.
Fylkestinget vedtar med endelig virkning den regionale planen etter høring. Statlige organ, d.v.s. bl.a. Fylkesmannen og Statens vegvesen, kan imidlertid bringe planen inn for departementet.
Departementet kan foreta endringer i regional plan som ansees nødvendig for å ivareta nasjonale interesser, selv om saken ikke er brakt inn for avgjørelse av andre myndigheter.
For at planforslaget skal kunne være en regional plan etter plan- og bygningsloven, må planen høres etter reglene i §§ 8-3 og 8-4.
SENTERSTRUKTURANALYSE:
Asplan Viak as har utarbeidet en senterstrukturanalyse dat. 28.10.09. Analysen viser bl.a. at feil lokalisering av nye områder for handel kan ha betydelige negative konsekvenser for Aust- Agders bysentre. Under har vi hentet noen utdrag fra analysen:
6
Fig 1. Forholdet mellom tetthet av ansatte i detaljvarehandelen og lokalisering av kjøpekraft
I figur 1 ser vi at regionsentrene Kristiansand og Arendal har godt samsvar mellom kjøpekraft og ”sentra”, som er definert ut fra antall ansatte i handelsnæringen. Grimstad har også et tydelig senter, men kjøpekraften finnes i større grad noe lengre vekk fra sentrum. For Lillesand ser vi at sentrum er mindre en hva omfanget av kjøpekraften skulle tilsi. Videre ser vi at Sørlandsparken ligger utenfor en ”normal” senterstruktur, dersom en legger til grunn at ”riktig lokalisering” av varehandelen skjer der hvor kjøpekraften finnes.
Vi kan også lese av figuren at det finnes betydelig kjøpekraft mellom Arendal og Grimstad. Dette er et uttrykk for at disse byene kan sees som en båndby in spe, som drives frem av boligbygging langs en attraktiv kystlinje, mellom to byer i vekst. Lillesand har også ”brede skuldre” med tanke på kjøpekraft rundt sitt senter, men er samtidig tydeligere avgrenset med områder med lite kjøpekraft mot Grimstad og Kristiansand.
75 % av handelen skjer lokalt.
75 % av handelen skjer lokalt.
I følge undersøkelsen foretar innbyggeren i fylkessentrene Kristiansand og Arendal over 90 % av sine handelsreiser innen egen kommune. Selv i kommuner som har relativt stor andel arbeidspendling ligger andelen av handelsreiser innen egen kommune på rundt 75 %
Vel en tredel av de turene som går utenfor egen kommune går til Kristiansand, mens bortimot en femtedel går til Arendal.
7
Figur 2. Endringer i detaljhandel på Agder 2004 – 2007:
Når en sammenlikner de ulike sentrenes utvikling fra 2004 til 2007 (fig 2) ser en at en hovedtrend er at de største bysentrene som Kristiansand og Arendal, samt Tvedestrand har hatt tilbakegang i perioden. Det samme gjelder for bydelssentrene Saltrød/Eydehavn, Strømsbusletta og Vågsbygd. Foruten Søgne, som i løpet av de siste årene har utviklet og styrket det lokale tilbudet, er det næringsområdene utenfor sentrum av byene som har økt sine andeler.
Sterkest omsetningsvekst finner vi på Stoa, Sørlandsparken og Harebakken. Deler av nedgangen i Arendal vil sannsynligvis kunne tilskrives at Arenasenteret var under ombygging i denne perioden.
Figur 3. Andel av omsetning i kjøpesentra i perioden 2004 - 2008
Figur 3 viser utviklingen i andelen av omsetningen i kjøpesentre i handelsområdene. Som vi ser tar kjøpesentre jevnt over klare andeler av handelen med uttak av i Sørlandsparken som over tid har fått et mer sammensatt utvalg av forretninger, ut over kjøpesentre.
8
Avlastningssenter/nye lokalsentre
Spørsmålet når det gjelder avlastningssentra er imidlertid om dette kan betraktes som eget senter eller senterutvidelser. Med erfaringer fra andre steder, skal det relativt lite til før en senterutvidelse er å betrakte som en ny senterdannelse. Erfaringer med eksterne senteretableringer i Larvik (Nordbyen kjøpesenter 2 km fra sentrum) og Skien (Herkules kjøpesenter 1 km fra sentrum), er at de i hovedsak konkurrerer med det gamle bysenteret, og at lokaliseringene svekker senterstrukturen i den forstand at det ikke skapes ett senter med høy tilstrømming, men at disse fordeler seg på 2 sentra. Tilsvarende vil større etableringer på Krøgenes og Strømsbusletta ha relativt sterk effekt på Arendal sentrum.
Omsetning
Gjennomsnittlig omsetning pr. m2 for kjøpesentre på Agder ligger betydelig under landsgjennomsnittet som er på 30.000,- kr/m2. I Vest-Agder er omsetningen på 21.000,- kr/m2 og 17.800,- kr/m2 salgsareal for kjøpesentre i Aust-Agder. Det er med andre ord en hard konkurranse om kundene.
9
Fylkeskommunen er regional planmyndighet. Regional planmyndighet kan i henhold til § 8-5 i plan- og bygningsloven, fastsette regional planbestemmelse. Bestemmelsen skal sikre at det ikke foretas arealbruksendringer som er i strid med planens retningslinjer.
REGIONAL PLANBESTEMMELSE:
Forbud mot etablering av handelsvirksomhet utenfor byer og tettsteder (jfr. pbl. § 8-5)
Det tillates ikke etablert eller utvidet handelsvirksomhet1 med et samlet bruksareal på mer enn
m2 utenfor sentre definert i regional plan.
Plasskrevende varegrupper2 kan etableres i andre områder for handel når disse er avgrenset i kommuneplanen.
Forbud mot handelsetableringer langs E18.
Det tillates ikke etablert ny handelsvirksomhet, uansett arealstørrelse, i et belte på 1000 m på hver side av E18.
Det er gjort enkelte unntak jfr kart datert 07.02.10.
Sentre definert i regional plan.
Mellom Risdal i Grimstad og Stølen i Arendal er byggeforbudssonen på sørsiden av E18 200 meter.
Mellom Bjørkestøl og Helldal i Lillesand er byggeforbudssonen på sørsiden av E18 200 meter.
Forbud mot lokalisering av tjenesteyting utenfor byer og tettsteder
Det tillates ikke etablert eller utvidet offentlige tjenesteyting med høy besøksfrekvens, slik som NAV-tjenester, tinghus, skattekontor osv. utenfor regionsentre, kommunesentre eller lokalsentre. Unntatt er sykehus og stasjoner for utrykningskjøretøy.
Det tillates ikke lokalisert kino utenfor regionsenter eller kommunesentre.
Unntatt fra denne bestemmelse er sykehus og utrykningsetater.
Senterstruktur
Senterstrukturen i Aust-Agder er som følger: Sentre for detaljhandel og tjenesteyting: Regionsenter: Arendal
1 Se pkt. 12, definisjoner
2 Se pkt. 12, definisjoner
10
Kommunesentre: Lillesand, Grimstad, Tvedestrand, Risør, Brokelandsheia (handelssenter), Myra i Vegårshei, Åmli, Evje, Bygland, Valle, Hovden(handelsenter), Birketveit (Iveland), Birkeland og Osedalen.
Lokalsentre: Søndeled, Eydehavn, Saltrød, Myrene, Nedenes, Fevik, Universitetsområdet i Grimstad.
Regional handelspark: Agderparken Stoa og Sørlandsparken Øst.
Andre områder for handel (plasskrevende varegrupper, jfr. Pkt 12): Tingsaker, Bergemoen, Bergsmyr Vest og Østebø.
Avgrensing av sentre
Sentre skal gis en arealavgrensing (sentrumssone) i kommuneplanen som samsvarer med kart og intensjoner i regional plan.
Kommunesentre
Kommunesentre skal ha plass til et bredt spekter av handel, kultur, offentlig og privat service. Viktig publikumsservice som bare gis på ett sted i kommunen skal legges til kommunesenteret. Når sentrumssone er avgrenset i kommuneplanen legges det ikke begrensninger på etablering og/eller utvidelse av kjøpesentre innenfor denne.
Lokalsentre
Viktige funksjoner for lokalmiljøet skal lokaliseres i lokalsentre. Disse skal kunne inneholde handels- og tjenestetilbud som maksimalt er dimensjonert for å dekke lokalmiljøets behov.
Regional handelspark, Agderparken, Stoa.
Agderparken, Stoa er en regional handelspark. Innenfor definert område, jfr kart datert 26.03.10, tillates det etablert detaljhandelsvirksomheter og handel med plasskrevende varegrupper (jfr. pkt 12) fordelt innenfor de definerte områder. Tillatt nytt areal er 30.000 m2 BRA. Minste tillatte enhetstørrelse for nye bygg er 10.000 m2 BRA.
For at denne bestemmelsen skal tre i kraft må det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Regionalt Handelsområde for plasskrevende varegrupper, Sørlandsparken Øst.
Sørlandsparken er regional handelspark beliggende delvis i Vest-Agder og delvis i Aust- Agder. For den delen av parken som ligger i Aust-Agder , Sørlandsparken øst tillates det kun etablert eller utvidet handel med plasskrevende varergrupper, jfr. uttømmende liste i pkt. 12. Tillatt totalt areal er 70.000 m2 BRA (summen av eksisterende (IKEA) og nytt areal). Minste tillatte enhetsstørrelse er 15.000 m2 BRA.
11
For at denne bestemmelsen skal tre i kraft må det foreligge reguleringsplan som angir soner for handel, veinett, trase med hinderfri fremføring av kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering.
Tingsaker, Universitetsområdet og Brokelandsheia.
Tingsaker
Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet med plasskrevende varegrupper som samlet sett har et bruksareal på inntil 13.000 m2 BRA.
Universitetsområdet i Grimstad
Det tillates etablert handelsvirksomhet som samlet sett har et bruksareal på inntil 5000 m2 BRA
Brokelandsheia
Det tillates etablert eller utvidet handelsvirksomhet. Nytt areal som tillates er 5000 m2 BRA.
Krav til dokumentasjon
Ved dimensjonering av områder for handel skal konsekvensene for eksisterende sentre belyses med basis i reisemotstand, reisevillighet og sentrenes attraksjonskraft. Utredningene skal gjennomføres som del av kommuneplan/kommunedelplan.
Definisjoner
Med handelsvirksomhet forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter en eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. (Definisjonen er hentet fra forskrift om Rikspolitisk Bestemmelse om kjøpesentre)
Andre områder for handel omfatter handel med plasskrevende varegrupper. Med plasskrevende varegrupper menes forretninger med salg av biler, båter og andre motorkjøretøy, landbruksmaskiner, trelast og andre større byggevarer, hvitevarer, møbler samt salg fra planteskoler og hagesentre. Opplistingen er uttømmende.
Gjeldende planer:
Følgende planer skal fortsatt være gjeldende: Reguleringsplan for Vinterkjær, Risør datert 18.01.07 Reguleringsplan for Kjerlingland, Lillesand datert 14.10.09
12
RETNINGSLINJER:
Overordnet planmessig avklaring
Etablering og utvidelse av handelsvirksomhet skal skje i områder avsatt i kommuneplanens arealdel eller i kommunedelplaner til dette formålet. Det gjelder:
Sentrumssoner = områder for handel slik disse er avgrenset rundt fylkessenter, kommunesenter og lokalsenter.
andre områder for handel; plasskrevende varegrupper.
Nye områder for handel og områder som transformeres til slike i reguleringsplan eller ved dispensasjoner som ikke er i samsvar med slik overordnet planmessig avklaring, er i strid med den regionale planen for kjøpesenterstruktur og handel i Aust-Agder.
Generelt unntatt fra kravet om slik overordnet planmessig avklaring er handelsetableringer og/eller utvidelser av handelsvirksomhet til inntil 1000 m2 samlet bruksareal. For etableringer og/eller utvidelser til inntil 3000 m2 kan kravet om overordnet planmessig avklaring fravikes ut fra en skjønnsmessig vurdering og virkning på senterstrukturen. Virksomheter som ligger innenfor byggegrensen langs E18 omfattes ikke av unntaket.
Det vises for øvrig til reglene i plan- og bygningsloven om planforslag som utløser konsekvensutredning. For planer som utløser krav om konsekvensutredninger skal det stilles krav om utredning om virkning av senterstruktur ut fra kjøpekraft og reisemotstand.
For å kunne lokalisere og dimensjonere nye handelsområder eller utvide eksisterende, skal konsekvensene for eksisterende sentre belyses med basis i reisemotstand, reisevillighet og sentrenes attraksjonskraft.
Tradisjonelt blir dekningsgradsanalyser brukt i handelsanalyser. Disse er mangelfulle og tar blant annet ikke med konkurransen mellom handelsstedene, virkninger på transportarbeidet og betydningen av miljøvennlig transport.
Sentra og servicetjenester oppstår som en følge av tilgjengelighet og reisevillighet i den befolkningen den skal betjene. Hvilke valg som gjøres ved valg av sted for shopping, beskrives som en funksjon av handelsstedets attraktivitet og reiseavstand.
Handel i sentrumssonen.
I regionssenter, kommunesenter og lokalsenter skal det avgrenses områder for handel i sentrum: sentrumssoner.
Innenfor sentrumssonene legger den regionale planen for handel og sentrumsutvikling ikke begrensninger på omfanget av etableringer og utvidelser av handelsvirksomhet.
Sentrumssonene avgrenses i kommuneplanens arealdel eller i kommunedelplaner. Sentrumssoner skal dimensjoneres og tilpasses senteret, senterets rolle og funksjon. Dette avklares i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan og deres utfyllende bestemmelser. Det må tas hensyn til naturlige avgrensninger og forhold som har betydning for den langsiktige utviklingen av sentrum.
13
Andre sentre Universitetsområdet i Grimstad:
Det legges til grunn at området Universitetsområdet skal utvikles som en ny bydeI i Grimstad. Dette inkluderer også handel. Det er nødvendig at etableringene i universitetstområdet avveies mot planer for utvikling i sentrum inklusive havneområdene. Virksomheter som naturlig hører hjemme i sentrum skal prioriteres i sentrum.
Handelsvirksomheter skal søkes lokalisert i områdene nærmest universitetet og rettes mot behovene som er i området og ikke rettes mot E18. Endelig lokalisering skal avklares i områdeplan for Universitetsområdet.
Brokelandsheia:
For å skape en god senterstruktur skal det søkes å fortette bebygde områder fremfor å spre ny bebyggelse. Gode interne gang- og sykkelforbindelser må prioriteres.
Andre områder for handel
Andre områder for handel skal avsettes i kommuneplanens arealdel eller kommunedelplan.
Områdene skal være knyttet til byer og sentre i senterstrukturen, og dimensjoneres og tilpasses byen eller tettstedene de er knyttet til.
Følgende forhold skal vektlegges når det gjelder lokalisering og avgrensning:
Beskrivelse og dokumentasjon av eksisterende handelsvirksomhet, utviklingen i markedet, vurderinger av mål for handelsvirksomheten og potensial for fortetting.
Avstand til sentrum, og gang- og sykkelavstand.
Kollektivdekning.
Plassering i forhold til eksisterende bebyggelse, og vurdere dette i et langsiktig utviklingsmønster for byen/tettstedet.
Ny handelsetablering innpasses i en helhetlig og langsiktig arealbruk, slik at den ikke gir store negative konsekvenser for jordvern, friluftsliv, natur, landskap og kulturminner.
Det skal fastsettes maks tillatt utbygget bruksareal innenfor en bestemt tidsperiode for områdene slik at handelsetableringer ikke gir negative konsekvenser for senterstrukturen. Det skal fastsettes maks tillatt utbygget bruksareal for områdene samlet, og det kan settes begrensninger på størrelsen på den enkelte handelsetablering.
Reisemotstand og sentrenes attraksjonskraft legges som grunnlag i analysene av virkningene for senterstrukturen, ut fra den samme faglige tilnærming som ligger til grunn for den regionale planen.
Følgende forhold skal vektlegges ved vurdering av påvirkning på senterstrukturen:
Reduksjon av omsetning i senterstrukturen målt som antall år med tapt omsetningsvekst
Om påvirkningen primært er innenfor den aktuelle kommunes egen senterstruktur, eller om det er en betydelig påvirkning over kommunegrensen, og lokale vurderinger av virkningen av svikt i omsetning i senter/sentra.
14
Andre områder for handel som ligger i umiddelbar tilslutning til sentrumssone skal vurderes mindre restriktivt enn andre områder for handel som ligger i en viss avstand fra sentra.
Andre områder for handel som er innenfor forbudssonen langs E18 skal vurderes særskilt restriktivt for områdene nærmest E18 for å unngå uthuling av forbudet mot handelsetableringer langs E18.
Andre områder for handel må avklares gjennom kommuneplan/komunedelplanarbeid.
Agderparken, Stoa dimensjoneres som et regionalt avlastningssenter for østre del av Agder. Sørlandsparken Øst dimensjoneres som et regionalt avlastningssenter som del av Sørlandsparken. Øvrige områder skal dimensjoneres som lokale avlastningssenter.
Agderparken, Stoa.
Virksomheter som kan legges til sentrum skal prioriteres i sentrum. Virksomheter som ikke passer inn i sentrum kan hensvises til Stoa.
Videre utvikling og utbygging på Stoa bør skje på en måte som vil styrke grunnlaget for en god kollektivdekning samt etablering av gang- og sykkelveinett. Dette kan best skje ved at nye etableringer skjer som fortetting innenfor det etablerte Stoa. Videre bør det tilstrebes en bygningsstruktur med høy utnyttelse. For å oppnå dette anbefales det at ny utbygging skal skje på vestsiden av E18. Det vil kunne gi et grunnlag for å etablere en kollektivtrase med høy frekvens på busstilbudet. En slik utvikling bør sikres gjennom kommuneplan og områdeplan.
Planen skal angi soner for handel, veinett, trasé med god fremføring for kollektivtransporten, overordnet gang- og sykkelveinett, samt inneholde maksimalkrav til parkering
Handelsvirksomheter som naturlig kan legges til sentrumsområdene skal prioriteres i sentrum.
Utbygging i områdene nærmest E18 skal vurderes særskilt restriktivt for å unngå uthuling av forbudet mot handelsetableringer langs E18. Reklame skal ikke rette seg mot E18 trafikken.
Sørlandsparken Øst.
Utviklingene i Sørlandsparken og Sørlandsparken Øst er utfordrende for byene i landsdelen. All utbygging må bidra til å etablere en kollektivtrase med høy frekvens på busstilbud. Ny etablering i området skal bidra til å styrke kollektivaksen samt utvikle gang- og sykkelmulighetene i området. En slik utvikling bør skje gjennom kommuneplan og områdeplan.
Handelsvirksomheter som naturlig kan legges til sentrumsområdene skal prioriteres i sentrum.
15
Utbygging i områdene nærmest E18 skal vurderes særskilt restriktivt for å unngå uthuling av forbudet mot handelsetableringer langs E18. Reklame skal ikke rette seg mot E18 trafikken.
Miljøvennlig transport
Ved lokalisering og avgrensning av sentrumssoner og andre områder for handel skal det legges til rette for miljøvennlig person- og varetransport.
Sentrumssoner og andre områder for handel skal ha god kollektivdekning, være tilknyttet overordnet sykkelvegnett og ha et godt utformet transportnett for gående.
Andre områder for handel skal ligge på eller ved en hovedrute innen kollektivnettet.
KOMMUNENE:
Gjerstad:
Det er foreslått en sentrumssone for Brokelandsheia.
Brokelandsheia er valgt som kommunens handelssenter. Det er lagt til grunn at Brokelandsheia skal dimensjoneres som kommunesenter for handel. Det er regulert ca. 200 daa utbyggingsarealer på Brokelandsheia. I reguleringsplanen er det forutsatt at det ikke skal tillates etableringer som er i strid fylkesdelplanen for kjøpesenteretablering og handel. Brokelandsheia har i dag ca. 7000m2 forretningsareal. Det legges opp til at Brokelandsheia kan utvikles til totalt
12.000 m2 forretningsareal. Kommunen har gjennomført plansmie for Brokelandsheia. Denne har konkludert med at området bør fortettes og opparbeides med bymessige bygnings- og gatestrukturer. Innenfor foreslåtte sentrumssone kan kommunen avgjøre lokalisering av handelsvirksomheter.
Risør:
Sentrumssonen for Risør er justert i forhold til fylkesdelplanen av 2001.
Kommunen har et etablert handelsområde på Frydendal. Området ligger i gangavstand fra definert sentrumsområde. I Frydendalområdet er det tatt i bruk et handelsareal på ca. 5000 m2 BRA. Dersom virksomheter med plasskrevende varegrupper ønsker å flytte bør eksisterende forretningsarealer kunne benyttes til annen type handel
Kommunen har vedtatt reguleringsplan for Vinterkjærområdet datert 18.01.07. Planen gir muligheter for Kollektivknutepunkt 9,2 daa, bensinstasjon 4,8 daa og herberge 7,3 daa. Denne planen er foreslått innarbeidet i regional plan.
Østebø er pekt ut som område for plasskrevende varegrupper.Kommunen må avgrense og dimensjonere området i kommuneplanbehandlingen.
Tvedestrand:
Kommunen har behandlet og fått godkjent et utvidet sentrumsområde ved rullering av kommuneplanen. Dette innarbeides i regional plan.
16
Arendal:
Det er ikke foreslått endringer i sentrumssonen for Arendal by.
Kommunen er definert som regionsenter og skal ha regionsenterfunksjoner. Det er lagt til grunn at det skal være mulig å etablere virksomheter som ikke får plass i bysentrum et annet sted i regionen. Det er ikke ønskelig å henvise slike etableringer til andre regioner. Kommunen har i dag vedtatte planer for handel i STOA-området. Det er fremmet private forslag om større handelsetableringer ulike steder i kommunen. Den utarbeidete analysen viser at disse ikke vil tilføre Arendal økt handel men vil trekke handel fra byen og tettstedene rundt.
Som regional handelspark gis det muligheter for å legge 30.000 m2 BRA handelsvirksomhet innenfor etablert handelsområde på STOA. Hver virksomhet skal ha et minimumsareal på
10.000 m2.. Det er definert en sone for handelsområdet STOA slik at ny utbygging skal bidra til økt kollektivsatsing og sikre etablering av gang- og sykkelveier.Det er utarbeidet eget kart som differensierer hvor plasskrevende varegrupper og detalhandel kan tillates.
Grimstad:
Sentrumssonen for Grimstad er justert i forhold til fylkesdelplanen av 2001.
Kommunen har relativt store tilgjengelige utbyggingsområder i havneområdet. Med en god planlegging vil en i dette området kunne utvikle handel som styrker sentrum. Universitetet har en viktig regional funksjon. For å sikre denne funksjonen bør det legges til rette for en god og ønsket samfunnsutvikling, som også innebærer ulike handelsetableringer som kan bidra til å utvikle og styrke områdets attraktivitet. Det vil være utfordrende for kommunen å sikre en balansert utvikling som er positiv for byen og positiv for universitetet.
Med bakgrunn i Universitetets regionale funksjon er det foreslått at det kan etableres inntil 5000 m2 handelsareal i området i planperioden uten forutgående utredninger. Videre utvikling av handelsetableringer skal kunne skje på bakgrunn av kommuneplan-/delplanrullering hvor det utarbeides konsekvensutredning etter beskrivelse gitt i regional plan.
Bergemoen er utpekt som område for plasskrevende varegrupper. Kommunen må avgrense og dimensjonere området i kommuneplanbehandlingen.
Evje
Det er foreslått en justering i sentrumssonen i forhold til fylkesdelplanen av 2001. Kommunen har nylig gjennomført en plansmie for sentrumsområdet. Denne legger opp til en fortetting innenfor det etablerte sentrum.
Kommunen må gjennom kommuneplanbehandlingen avklare areal for plasskrevende varegrupper.
Lillesand:
Sentrumssonen for Lillesand er foreslått opprettholdt.
Det er foreslått tillatt etablert inntil 13000 m2 samlet BRA for plasskrevende varegrupper på Tingsaker.
Kommunen har vedtatte reguleringsplaner for Kjærlingland 14.10.09. Denne gir muligheter for bensinstasjoner, offentlige bygg, herberge, bevertning, kontor, industri, lager og hotell.
Reguleringsplanen foreslås innarbeidet i Regional plan.
17
Sørlandsparken Øst er definert som en regional handelspark. Området ligger som en forlengelse av Sørlandsparken, og må i plansammenheng vurderes som del av Sørlandsparken som landsdelsenter. Det er lagt til grunn at det skal være mulig å etablere virksomheter som ikke får plass i bysentrum eller et annet sted i landsdelen. I området er det foreslått å tillate nye handelsvirksomheter for plasskrevende varegrupper med inntil 34.000 m2 BRA med minimumsareal på 15.000 m2.
18
HANDLINGSPROGRAM
Oppfølging av regional plan med bestemmelser og retningslinjer.
Regional delplan for senterstruktur og handel skal legges til grunn for statens, kommunenes og fylkeskommunenes planlegging. Som et ledd i oppfølgingen av planen vil flere aktiviteter bli gjennomført.
Veiledningsmateriell.
Fylkeskommunen vil formidle veiledningsmateriell etter hvert som aktørene høster erfaringer med bruk av den regionale bestemmelsen og retningslinjene. Det gjelder For Aust-Agder og andre steder i landet.
Analysemodellen
I samarbeid med regionale statlige myndigheter og kommunene vil fylkeskommunen utvikle analysemodellen som er brukt ved utarbeidelsen av den regionale planen, slik at dette kan være et tilgjengelig verktøy for planleggingsformål i Aust-Agder,
Oversikt over sentrumssoner og andre områder
En oversikt med avgrensning av sentrumssoner og andre områder for handel vil bli utarbeidet og ajourføret av fylkeskommunen årlig.
19
Senterstruktur i Aust-Agder
Dato: [Revisjonsdato]
DOKUMENTINFORMASJON
Oppdragsgiver: Aust-Agder Fylkeskommune Rapportnavn: Senterstruktur i Aust-Agder Utgave/dato:
Arkivreferanse: -
Oppdrag: 520739 – Senterstruktur Aust-Agder Oppdragsbeskrivelse: Utredning
Oppdragsleder: Grini Paal
Fag: Analyse
Tema By- og tettstedsutvikling
Leveranse: Analyse
Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll:
Asplan Viak AS www.asplanviak.no
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
FORORD
Asplan Viak har vært engasjert av Aust-Agder fylkeskommune for å utarbeide senterstrukturanalyse. Anita Henriksen og Berit Gregersen har vært fylkeskommunes kontaktpersoner for oppdraget
Paal Grini har vært oppdragsleder for Asplan Viak.
Arendal, 28.10.2009
Paal Grini Oppdragsleder
Øivind Hugsted Utredning
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
INNHOLDSFORTEGNELSE
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering vedtatt, 11.9.2001, er tatt opp til rullering (fu-sak 46/2006 4.4.2006). Denne rapporten danner grunnlaget for vurdering av konsekvenser for eksisterende senterstruktur i Aust-Agder, ved å etablere en eller flere handelsparker langs E-18.
Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre, som trådte i kraft 1.7.08 har som formål
”.. å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre og bidra til miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene”.
Fylkesdelplanen skal legge til rette for en regional samordning av politikken for lokalisering, etablering og utvidelse av større kjøpesentre, styrke kommunenes by- og tettstedssentra som møtested for handel, næringsliv og kultur. Et hovedvirkemiddel i fylkesdelplanen for å styrke sentrene har vært retningslinjer for lokalisering av handel.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering i Aust-Agder
Gjeldene fylkesdelplan for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering for Aust-Agder legger til grunn en hierarkisk senterstruktur:
”Byer og tettsteder knytter seg sammen i et hierarkisk system og inneholder et variert tilbud av offentlig service, handel, kulturtilbud og annen privat service. Til stedene er det knyttet et befolkningsgrunnlag som benytter disse tjenestene og har det som et arbeidsmarked.
Stedenes plassering i hierarkiet bestemmes i første rekke av befolkningsstørrelsen. Et handelssteds tiltrekningskraft øker med bredden på varetilbudet og opplevd service- og prisnivå. De største handelssentra, som er øverst i hierarkiet, gir det bredeste tilbudet innenfor varer, tjenester og opplevelse, med spesialforretninger som krever et stort befolkningsgrunnlag. De mindre nærsentrene dekker de daglige behov for beboerne i nærmiljøet.
For de handlende er tilgjengeligheten (avstand, reisetid og transportmulighet) og kvaliteten på tilbudet avgjørende for i hvilken grad de benytter et tilbud. Først når folk reiser ut for å handle varer eller skaffe seg tjenester som de i utgangspunktet kan få i sitt nærsenter, har man en reell handelslekkasje og et problem for de lokale tilbyderne av varer og tjenester. For å hindre en uønsket konkurranse om etableringer av kjøpesentre, med utilsiktede konsekvenser for handel og tettstedsutvikling i nærliggende kommuner, bør etablering av nye kjøpesentre være tilpasset stedets størrelse, funksjon og handelsomland.”
Foreliggende rapport beskriver utviklingen i varehandelen de siste årene, sett i forhold til dagens senterstruktur. Videre er det foretatt analyser av forventede virkninger av etableringer av kjøpesentre utenfor dagens sentrerstruktur.
Utviklingstrekk innen senterstruktur
Varehandelens lokaliseringspreferanser og arealbehov har hatt en rivende utvikling parallelt med levestandarden som har økt de siste 10 årene. I tillegg er det antatt at økt mobilitet som følge av økt bilhold og derved også økt grad av suburbanisering, dvs. spredning av tettstedsveksten har ført til en uthuling av den eldre by- og tettstedstrukturen. Ved å beregne tettheten av ansatte i detaljvarehandelen, ser vi at dette mønsteret tydeliggjøres gjennom nye stedsnavn med omfattende handelsvirksomhet.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Figur 1 viser etablering av detaljvarehandelen i Sør-Norge basert på tetthet av ansatte i detaljvarehandelen.
I enkelte byer har kjøpesenteret tatt helt over som det ledende handelssenteret, slik som for eksempel Porsgrunn, der kjøpesenteret Down Town definerer bysentrum i forhold til detaljvarehandelen.
Betydningen av endret reisevillighet som følge av etableringer av eksterne kjøpesentra, har vært et av hovedargumentene for å være restriktiv til etablering av kjøpesentra utenfor sentra by og tettstedsentra. Gjennomførte undersøkelser har imidlertid ikke vist noe entydig mønster. Terje Holsen gjennomførte en relativt omfatende undersøkelse av endringer i handlevaner ved etablering av kjøpesentrene Vinterbro og Ski storseter. Reisevaner knytta til disse kjøpesetrene ble også undersøkt av TØI ved Hanssen og Fosli.
Interessant nok viste Holsen sine undersøkelser, som var basert på før og etterintervjuer i tre tettsteder i Ski og Ås kommuner, at reiselengde og hyppighet ble lite endret av kjøpesenteretableringene. Bakgrunnen for dette var at etableringene i stor grad førte til en bedre dekningsgrad i Follo, som igjen førte til færre lange reiser. Dette ble imidlertid igjen oppveid av flere mellomlange reiser, dvs. reiser som før gikk til lokale sentra.
TØI’s undersøkelser viste også at besøksfrekvensene for de to kjøpesentrene også var relativt like, sett i forhold til avstand til senteret. Dette til tross for at det ene senteret arealmessig var relativt mye større enn det andre. (Vinterbro er på om lag 35.000 kvm salgsareal, omsetter for om lag 1,2 milliarder brutto. Ski storsenter 29.000 kvm salgsareal, omsetning 1,7 milliarder.) Geografisk ligger imidlertid Ski storsenter midt i tettstedet og har følgelig et større omland tett opp til senteret.
I utgangspunktet har Aust-Agder en relativt tydelig senterstruktur med sørlandsbyene som
ligger som ”perler på en snor”, med kort reiseavstand mellom byene.
I figur 2 ser vi at regionsentrene Kristiansand og Arendal har godt samsvar mellom kjøpekraft
og ”sentra”, som er definert ut fra antall ansatte i handelsnæringen. Grimstad har også et
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
tydelig senter, men kjøpekraften finnes i større grad noe lengre vekk fra sentrum. For Lillesand ser vi at sentrum er mindre en hva omfanget av kjøpekraften skulle tilsi. Videre ser vi at Sørlandsparken ligger utenfor en ”normal” senterstruktur, dersom en legger til grunn at ”riktig lokalisering” av varehandelen skjer der hvor kjøpekraften finnes.
Kjøpekraft
Kjøpekraft
Vi kan også lese av figuren at det finnes betydelig kjøpekraft mellom Arendal og Grimstad. Dette er et uttrykk for at disse byene kan sees som en båndby in spe, som drives frem av boligbygging langs en attraktiv kystlinje, mellom to byer i vekst. Lillesand har også ”brede skuldre” med tanke på kjøpekraft rundt sitt senter, men er samtidig tydeligere avgrenset med områder med lite kjøpekraft mot Grimstad og Kristiansand.
2500
1200
2500
1200
Ansatte detalj
Ansatte detalj
2000
1000
2000
1000
800
800
1500
Sørlandsparken
Arendal
600
1500
Sørlandsparken
Arendal
600
1000
1000
Grimstad
400
Grimstad
400
500
Lillesand
Tvedestrand
Risør
200
500
Lillesand
Tvedestrand
Risør
200
0
0
0
0
Figur 2 Forholdet mellom tetthet av ansatte i detaljvarehandelen og lokalisering av kjøpekraft.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
I våre analyser har vi benyttet Reisevanedata fra SINTEF for å kartlegge reiser og handelsreiser spesielt, RVU AGDERBYEN, 2005.
I følge reisevaneundersøkelsen for Agderbyen foretar hver av egdene som er over 13 år om lag 3,6 turer pr dag. Disse turene tar det i snitt 68 minutter å gjennomføre, og samlet distanse for turene er 35 km. Snittlengden på en tur er 9,9 km.
Mer enn halvparten av turene utføres av en bilfører og de motoriserte transportalternativene utgjør til sammen tre fjerdedeler av det samlede transportvolumet. Hver femte tur gjennomføres til fots. En av tjue turer utføres med sykkel, hvilket er det samme som for kollektivtransporten.
Handelsreiser blir kalt dynamiske reiser, dvs. vi har et valg om hvor og hvordan den kan foretas. Bundene reiser er de reiser vi må ta, til et gitt sted, for eksempel til arbeid. I løpet av en dag foretar vi også reiser i form av kjeder, dvs. vi starter som regel i hjemmet, så i løpet av dagen foretar vi en reisekjede med ulike formål, før vi reiser hjem igjen. Typisk for dette er handelsreise etter arbeid. På landsbasis starter om lag 1/3 av alle handelsreiser fra arbeidsplass. Dette betyr at mye av handlemønsteret vil styres etter hvor vi arbeider.
I gjennomsnitt foretar hver person i Agderbyen 0,63 handelsreiser pr. dag. Handels- og servicereiser er de korteste daglige reisene med 5,9 km, eller i snitt 12 minutter reisetid. Gjennomsnitts distanse gir imidlertid et noe feil bilde, og med at om lag 52 % av handelsreisene er kortere enn 3 km, jf. figur 3. Handelsreisene utgjør om lag 7 % av den totale reiselengden som utføres daglig1.
Gjennomsnitt distanse for handelsreiser
% andel handelsreiser etter avstand
% andel handelsreiser etter avstand
30
25
20
15
10
5
0
<1 km 1-2,9 km 2-4,9 km 5-9,9 km 10-19,9 km >20 km
Serie1 24 28 14 17 11 7
Figur 3 Gjennomsnitts distanse for handelsreiser
1 Kilde: TØI/SINTEF, 2005
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Nesten halvparten av turene i denne kategorien gjelder dagligvareinnkjøp, og ytterligere en tredel gjelder andre typer innkjøp. De resterende turene gjelder ulike typer ærend til offentlig og privat servicetilbud.
En ser imidlertid at kortere reiseavstander gir flere handleturer. Som eksempel foretar innbyggerne i Birkenes 0,45 handelsreiser pr dag, mens de som bor i Kristiansand sentrum foretar en handelsreise daglig. 80 % av alle handelsreisene skjer på hverdager. De fleste handelsreiser foretas innenn egen kommune (fig 3).
Grim- stad | Aren- dal | Tvede- strand | Lille- sand | Birkenes | Kr- sand | Ven- nesla | Sogn- dalen | Søgne | Uten- for Agder- byen | |
Grimstad | 85 % | 12 % | - | - | - | 2 % | - | - | - | 1 % |
Arendal | 4 % | 92 % | 1 % | 1 % | - | - | - | - | - | 1 % |
Tvedestrand | - | 21 % | 76 % | - | - | 2 % | - | - | - | 2 % |
Lillesand | - | - | - | 76 % | - | 19 % | - | - | 2 % | - |
Birkenes | 4 % | - | - | 4 % | 76 % | 13 % | 3 % | - | - | - |
Kr.sand | - | - | - | - | - | 95 % | 2 % | - | 1 % | - |
Vennesla | - | - | - | - | 15 % | 79 % | - | - | 6 % | |
Songdalen | - | - | - | - | - | 20 % | - | 73% | 7 % | - |
Søgne | - | - | - | 2% | - | 17 % | - | 4% | 76 % | 2 |
Utenfor Agderbyen | - | 2 % | 3 % | - | - | 10 % | - | - | 2 % | 83 % |
Figur 4 Start og mål for handelsreisene
I følge undersøkelsen foretar innbyggeren i fylkessentrene Kristiansand og Arendal over 90
% av sine handelsreiser innen egen kommune. Selv i kommuner som har relativt stor andel arbeidspendling ligger andelen av handelsreiser innen egen kommune på rundt 75 %
Vel en tredel av de turene som går utenfor egen kommune går til Kristiansand, mens bortimot en femtedel går til Arendal.
Bilandelen, dvs. bilfører og passasjer, for handelsreiser i Agderbyen ligger på om lag 71 %. Tilsvarende andel for gang og sykkel er på 23 %, mens kollektiv er på 3,5 %.
Kollektivandelen er høyere i bysentra, den største andelen finner vi i Kristiansand med 6 %.
Gang og sykkelandelen er relativt høy for reiser under 3 km (23,2 %) men avtar naturlig nok kraftig ved avstand. Kollektiv har en gradvis økning inntil 10 km. 80 % av alle handelsreiser som foretas med kollektiv transport er på under 10 km.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Når vi sammenlikner reisemiddelvalget mellom Sørlandssenteret og Kristiansand sentrum ser vi betydelige forskjeller. Det er en langt lavere bilandel for handlereiser til Kristiansand sentrum, dette gjelder også for lengre handelsreiser. Kollektivandelen øker merkbart og det er en betydelig andel som går eller sykler når de skal handle i sentrum. Mens det er 97,4 % som kommer med bil til sørlandsparken, er det tilsvarende tallet for sentrum 69,4 %
120,0 %
100,0 %
80,0 %
60,0 %
40,0 %
20,0 %
0,0 %
3,1 %
9,3 % | 31,1 % | |||
21,3 % | ||||
17,7 % | ||||
65,8 % | ||||
51,7 % | ||||
9,3 % | 31,1 % | |||
21,3 % | ||||
17,7 % | ||||
65,8 % | ||||
51,7 % | ||||
Kristiandsand s Sørlandsparken
Annet Buss
Bilpassasjer Bil
Figur 5 Reisemiddelvalg til Kristiansand S og Sørlandsparken.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Med sine 28000 kvm salgsareal er Sørlandssenteret regionens største kjøpesenter utenfor den gamle sentrerstrukturen. Figur 4 viser forholdet mellom andel utførte reiser og reiseavstand til ”Byene” (sentrum), ”Langs E-18” (eksterne kjøpesentre/avlastningssentre)
og ”Utenfor byene”, som gjerne er nær- senter/ forretninger. Handelsreiser er det totale antall reiser som foretas, mens ”utenom byene” er reiser som skjer til de gamle tettstedene. ”Til handlesområder langs E-18 viser fordelingen av antall reiser i forhold til reiselengde til eksterne kjøpesentre langs E-18
Ut fra denne figuren ser vi at de aller fleste reisene til de gamle sentrene er svært korte, under 3 km. Vi ser også at det foretas klart flere lengre turer til eksterne kjøpesentre enn til byene. Den mest typiske handelsturen til byene er på ca. 2 km, mens den til eksterne kjøpesentre og til de lokale sentrene er på 1 km.
Antall reiser til eksterne kjøpesentrene antas å ha en jevn nedgang ned til 5 km. Etter 5 km får de eksterne sentrene flere reiser som er lengre, dette synker igjen for så atter stige igjen. Dette er til forskjell fra ”byene” og ”Utenfor byene” som har en jevnere nedgang i andel reiser etter hvert som reiseavstand øker.
35,0 %
30,0 %
% andel av handelsreisene
% andel av handelsreisene
25,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
Byene Langs E-18
Utenfor byene
5,0 %
0,0 %
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16
Km (luftlinje)
Figur 6 Forholdet mellom andel utførte handlereiser og reiseavstand.
Hovedtendensen er handelsstedene, også de eksterne kjøpesentrene, har flest besøk/tilreisende fra befolkningen innenfor en reiseavstand opp til 3 km. De eksterne kjøpsentra i regionen har større andel handelsreiser over 7 km. Andelen av reiser over 7
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
kilometer er imidlertid i underkant av 5 %, og utgjør derfor en relativt liten del av den totale volum av handelsreiser i regionen.
0,16
0,14
0,16
0,14
% andel av reiser/kjøpekraft
% andel av reiser/kjøpekraft
Også for handelsreiser til Sørlandssenteret er den høyeste andelen reiser som er kortere enn 1 km, til tross for lite kjøpekraft er registrert innenfor denne avstanden til kjøpesenteret.
0,2
0,18
Handelsreiser Sørlandsparken
0,2
0,18
Handelsreiser Sørlandsparken
Kjøpekraft(befolkning+arbeidsplass er)
Kjøpekraft(befolkning+arbeidsplass er)
0,12
0,1
0,08
0,06
0,04
0,02
0
0,12
0,1
0,08
0,06
0,04
0,02
0
0
1
2
3 4 5 6 7 8 9 10 11
Km avstand fra Sørlandsparken i km (luftlinje)
12
13 14
0
1
2
3 4 5 6 7 8 9 10 11
Km avstand fra Sørlandsparken i km (luftlinje)
12
13 14
Figur 7. Forholdet mellom lokalisering av kjøpekraft og lengde på utførte handelsreiser til Sørlandssenteret.
I luftlinje ligger bydelen Søm om lag 6 km fra Sørlandssenteret mens avstanden til Kvadraturen er 8 km. I følge figuren er det fra disse områdene/avstandene at det både finnes kjøpekraft og registerte handelsreiser. Om en slår sirkelen til 13 km fra senteret kommer en til Vennesla og Vågsbygd. Som vi ser av figur 7 er det betydelig kjøpekraft lokalisert i denne avstanden, men som en ser faller andelen av handelsreiser, selv om kjøpekraften øker. Den økte rekkevidden til sørlandsparken kan derfor i stor grad forklares med lokalisering i forhold til bo- og arbeidsmarkedene.
4.1 Valg av handelssted i forhold til bosted.
Ut fra analysen i pkt 3.1, kan vi anta at valg av handelssted i stor grad er betinget av reiseavstand/bosted. Bergninger som er gjort i forhold til kommunene som er med i Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen underbygger denne antagelsen.
Figur 8 viser fordelingen av reiser til Sørlandsparken/Kristiansand sentrum i forhold til bosted. I de blå områdene på kartet, som har lav andel reiser til Sørlandsparken er det registrert flest handelsreiser til Kristiansand sentrum, mens fra de røde områdene er det et flertall reiser til Sørlandsparken, fremfor Kristiansand sentrum.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
For kommunene lengst øst, med størst nærhet til Sørlandsparken, samt de østlige bydelene i Kristiansand foretas over 76 % av handelsreisende til Sørlandsparken.
Befolkningen i bydelen Kjevik /Ålefjær, som ligger mellom sentrene, foretar mellom 51 % og 60 av sine handelsreiser til Sørlandsparken, mens fra Vennesla er det 41-50 % av handelsreisene som går til Sørlandsparken.
Figur 8 Fordeling av reiser til Sørlandssenteret/Kristiansand sentrum.
Bydelene og kommunene som ligger nærmest Kristiansand sentrum har klar preferanse til å velge sentrum som handelssted fremfor Sørlandsparken.
Fra Søgne foretas 41-50 % av handelsreisene til Kristiansand sentrum, om lag halvparten til hvert av stedene, med en hovedvekt til Kristiansand. En tolkning av dette kan være at tilbudet av detaljvarer i Søgne tilfredsstiller de fleste behov, men at en ved enkelte innkjøp må/velger å dra til et større senter av hensyn til utvalget etc. Når en først foretar handleturen fra Søgne kan det også tenkes at mer avstanden til Sørlandsparken ikke oppleves som vesentlig. Fordelingen mellom sentrum og Sørlandsparken blir derfor nokså lik.
Strekene viser registrerte fra startsted og til endepunkt for handelsreiser, ikke antall reiser fra de enkelte stedene.
Dette stemmer for så vidt med en rekke, både nasjonale og internasjonale undersøkelser. Fra markedsundersøkelser i for eksempel USA, der mobiliteten er generelt svært høy, forutsettes reisevilligheten til et kjøpesenter å være på om lag 15 minutter.
For økt innsikt i øvrige undersøkelser henvises det til TØI rapporten Senterstruktur og servicenæringens lokaliseringsmønster – betydning av veibygging og økt mobilitet2.
2 TØI rapport 513/2001
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
OMSETNING OG OMSETNINGSUTVIKLING I AUST-AGDER
Varegruppeinndeling - begreper
Omsetning i varehandelen, defineres etter såkalte bransjekoder, NACE-koder, som har utgangspunkt i en felles europeisk standard. Bransjekodene hjelper oss til å se utviklingen i ulike bransjer. I og med at bransjeglidning, dvs. omsetning av ulike varegrupper skjer på tvers av bransjer, må en tolke dataene med en viss forsiktighet. Framveksten av dagligvaretilbudet på bensinstasjoner er et typisk eksempel på dette, det samme er innslaget av detaljvarepreget tilbud på hagesentra, møbelvarehus og byggvaresenter.
I tillegg kan kodingen av enkelte varer medføre skjevheter i statistikken. Deler av bransjer med plasskrevende varer kommer for eksempel under detaljvarehandel. Et tydelig eksempel på og viser hvor forvirrende begrepsbruken kan være er at omsetningen av lystbåter, som er en plasskrevende og kapitalkrevende vare, faller inn under butikkhandel med fritidsutstyr, spill og leker.
I forbindelse med planarbeid forholder vi oss også til andre begreper en det som nyttes i bransjeregisteret. I de rikspolitiske bestemmelsene brukes varegruppe som begrep, dvs. om den konkrete varen som selges.
For å få en best mulig oversikt over oppbygging av dette, har vi valgt å aggregere bransjekoder og omsetningsdata i forhold til de problemstillingene vi håndterer, også dette må av nevnte grunner tolkes forsiktig og med relativt god innsikt i hva dette dreier seg om.
Følgende inndelinger er benyttet i analysearbeidet:
Detaljvarehandel: Butikkhandel; dagligvarer, utvalgsvarer, møbler og elektro + deler av byggvare.
Dagligvare; Omsetning med hovedvekt på mat og drikke eks. alkohol
Utvalgsvarer; Klær og sko, ur og foto, interiør etc. Møbler og hvitevarer; Møbel og interiør, elektrovarer etc. Plasskrevende;
o Byggvare (både butikkhandel og engros), Hagesentre, Motorkjøretøy.
Bransjeinndeling og planarbeid
I plansammenheng er det av begrenset verdi å håndtere bransjeinndelingen som grunnlag for analyser. Grunnen til dette er at gyldige planvedtak i utgangspunktet ikke håndterer bransjer eller bransjestyring. En KU som vurderer effekten av ulik bransjeetableringer vil derfor ha begrenset nytte og verdi i forhold til det planvedtaket som skal fattes. Det må derfor skilles tydelig mellom en KU som retter seg mot selve etableringen, og en KU som viser konsekvenser av det planvedtaket som skal fattes.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Dekningsgrad
Dekningsgrader benyttes for å få en oversikt over utviklingen i omsetningen i forhold til forventet kjøpekraftsutvikling. Kjøpekraften defineres som den forventede etterspørsel fra befolkningen i analyseområdet. I kapittelet 2.1, om handelsreiser har vi beskrevet at ca 1/3 av handelsreiser skjer fra arbeidsplass. Vi har derfor i våre dekningsgradsberegninger vektet kommunenes arbeidsplasser tilsvarende i forhold til forventet kjøpekraft i kommunen.
Kjøpekraft blir derfor beregnet som summen av etterspørsel fra befolkning + α * sysselsatte der α = andelen arbeidsreiser fra arbeidsplass. Ofte blir dette uttrykt noe annerledes, som den forventete etterspørselen er summen av etterspørsel fra private husholdninger, næringsliv og storhusholdninger.
For å beregne forventet kjøpekraft benyttes gjerne SSB’s forbruksundersøkelse. Den viser oss at den typiske husholdning på Sør-vestlandet (Agder og Rogaland) har et forbruk omtrent på linje med landsgjennomsnittet (370 901 i regionen og 365 131 for hele landet). Vi har derfor lagt til grunn at Aust-Agder har en omsetning lik landsgjennomsnittet.
Betydning av turisme
Den terminvise endringen i løpet av året som følge av sommerturisme slår sterkt ut på omsetningsstatistikken for Aust-Agder. Dette vil framkomme av den terminvise statistikken, ved en økt etterspørsel primært i 4. termin (juli-august). For enkelte kommuner vil denne slå markant ut. For å justere for terminvise svinginger brukes den såkalte ”normalmånedsmetoden”, dvs. en forutsetter at omsetningen i f.eks. terminen mars- april og september-oktober vil være ”normal” i forhold til resten av landet, og justerer derved omsetningen etter dette.
Figur 9 Viser hvordan handelen fordeler seg over året i enkelte kommuner i Aust-Agder, sammenlignet med Norge. Summen av terminene er = 1. dvs. tallene er indeksert for å gjøre dem sammenlignbare. Kilde: SSB, 2008
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Figur 10 Dekningsgrad korrigert for sommer.
Som vi så i forrige avsnitt, betyr omsetningen i sommerterminen, juli-august, mye for Aust- Agder. Disse månedene holdes derfor utenfor i dekningsgradsberegningene. Som vi ser av beregningene er dekningsgraden under 100 % for de fleste kommunene. For kystkommunene med dekningsgrad under 100 % er sommersesongen særlig viktig. For regionsentrene Arendal og Kristiansand slår ikke sommersesongen ut når vi ser året under ett. Regionsentrene samt Bykle trekker kjøpekraft hele året. Av den grunn gir ikke sommersesongen særskilte utslag.
Handelsområder
For å få et bedre begrep om lokal handelsutvikling, er det definert ulike ”handelsområder” som er aggregert ut i fra postnummer. Handelssoner er en detaljering av varehandel innenfor den enkelte kommune. Bakgrunnen for etablering av handelssoner, er at SSB’s stedfesting av omsetningsdata. På detaljert nivå gis denne ut på postnummer for forretningens adresse, men det må være minimum 3 aktører i det aktuelle området det bestilles data for, for å ivareta anonymitet.
Figur 11 Handelsområder i Arendal.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Postnummerområder kan bestilles fra Posten, eller det kan genereres med utgangspunkt i adresser i GAB. Handelsområdene genereres med den nøyaktigheten som er nødvendig for å ivareta presisjonen i kartleggingen, samt nødvendigheten av å få detaljert informasjon om de aktuelle varegruppene. I bysentrene er som oftest postnumre svært presise, og utvalget såpass stort, at det er relativt ukomplisert å få relativt detaljerte data. I mer perifere områder vil både størrelsen på postnummerområder og antall aktører redusere presisjonsnivået.
Kvalitetssikring gjennom kombinasjon av bedriftsregister og postområder, gir imidlertid muligheter for en mer eksakt stedfesting av omsetningsdataene. En kobling av bedriftsregister og handelsområder, gir også muligheten for å beregne seg fram til handelstyngdepunkter i hvert handelsområde. Handelstyngdepunkt er nødvendig for seinere etablering av modell og reisetidsberegninger.
På bakgrunn av TØI’s undersøkelse Senterstruktur og servicenæringens lokaliseringsmønster – betydning av veibygging og økt mobilitet, har en mulighet for å se på utviklingen av senterstrukturen i Agder fra om lag 1970-2000.
I perioden fra 1970 til 2000 fikk de fleste mindre sentra en relativt omfattende utvikling i tjenestetilbudet. Kristiansand og Tvedestrand var de eneste som fikk en nedgang i tjenestetilbudet i perioden. Økningen i de mindre sentrene må sees i sammenheng med en økt velstandsutvikling hvor det ble lagt et grunnlag for flere typer tjenester i lokalmiljøene. Dvs et økt tilbud av varer og tjenester som en for eksempel tidligere måtte til Kristiansand eller Arendal for å få. Flere tilbud kom nærmere dit folk bodde og de regionale handelsstedene fikk en redusert /annen betydning for befolkningen bosatt i de øvrige byene og tettstedene. Samtidig med denne utviklingen, har imidlertid nærbutikkene og mindre sentra forsvunnet eller blitt sterkt redusert.
Tjenstetilbud
Tjenstetilbud
Denne utviklingen karakteriseres av Engebretsen som desentralisert sentralisering – nærbutikken har forsvunnet, men markedsgrunnlaget for mindre sentra har økt og desentralisert tjenestetilbudet. Konsekvensen av dette har gitt en ”utflating” av senterstrukturen, der regionsentrene har mistet sin betydning til flere mindre regionale sentra.
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1970
2000
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
1970
2000
Figur 12 Utvikling av tjenestetilbud i perioden 1970 – 2000.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Selv om Tjenestetilbudet gikk tilbake i Kristiansand og Tvedestrand, ser vi av figur 13 at omsetningen økte. Landsdelshovedstaden økte omsetningen med omtrent 75 %. Også Tvedestrand hadde en god utvikling, men likevel marginal sett i forhold til velstandsutviklingen og i forhold til regionen for øvrig. Kristiansand og Arendal er begge svært dominerende i sine fylker, i tråd med befolkningsutviklingen for øvrig.
Omsetning i mill. kr 2006-tall
Omsetning i mill. kr 2006-tall
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
1970
2000
Figur 13 Utvikling i omsetningen fra 1970 – 2000.
I følge SSB omsatte detaljvarehandelen (eksl. postordre, torghand etc.) i 2007 omsatte detaljvarehandelen i Aust-Agder for hele 6,8 milliarder kroner eks MVA.
Såkalte plasskrevende varer som byggvarer, hagesentra og motor, omsatte i 2007 for 2,8 milliarder. Summen av de aktuelle varegruppene vi omhandler (se figur 14), omsatte i 2007 for 8,9 milliarder kr.
Detaljhandelen er videre delt i dagligvarer, utvalgsvarer og møbler og hvitevarer.
16 %
21 %
6 %
Dagligvarer Utvalgsvarer
30 %
27 %
Dagligvarer er den klart største gruppen. Den omsatte i 2007 for noe i overkant av 3 milliarder.
Utvalgsvarer ellers, dvs. det meste av all
Møbler og hvitevarer
Motor Byggevarer/hagesenter
Figur 14 Viser fordeling av varegrupper etter omsetning for 2007 (Kilde SSB)
annen detaljhandel, omsatte for om lag 2,5 milliarder, altså mindre enn dagligvare aleine.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Møbler og hvitevarer/elektro omsatte for om lag 0,5 milliard. Ser vi omsetning i dette perspektivet, så vil for eksempel et bransjesenter med møbler og hvitevarer, uansett ha en begrenset effekt på detaljvarehandelen generelt i og med at den uansett bare omsetter om lag 7,5 % av detaljvarehandelen. Tar vi også med de plasskrevende vil den kun utgjøre 6 % av varehandelen.
75
75
70
70
65
60
55
65
60
55
Rogaland Hordaland aust-agder vest-agder
Landet
Rogaland Hordaland aust-agder vest-agder
Landet
Omsetn. Pr. innbygger i 1000 kr
Omsetn. Pr. innbygger i 1000 kr
I perioden 2004-2006 lå Aust-Agder stort sett noe under den generelle omsetningsveksten i detaljvarehandelen pr. innbygger i Norge mens Vest-Agder hadde en omsetning som lå om lag på landsnittet, jf. figur 15. Fra og med 2006 vokste omsetningen i Aust-Agder mer enn landsgjennomsnittet, slik at omsetningen i fylket i 2007 lå jevnt med landsgjennomsnittet
2004
2005
2006
2007
2008
2004
2005
2006
2007
2008
50
50
Figur 15 Fylkesvis utvikling i omsetning pr. innbygger i perioden 2004 - 2007, sett i forhold til landsgjennomsnittet.
Endringer i dekningsgraden i perioden 2004 -2007
Figur 17 og 18 viser henholdsvis dekningsgraden i kommunene for 2007 og endringer i dekningsgraden fra 2004 – 2007.
Det er Bykle og Evje og Hornes, med dekningsgrad over 120 %, som fremstår som de sterkeste sentrene. Bykle har en sterk posisjon som følge av å være en betydelig hytte- og vintersportsdestinasjon, mens Evje og Hornnes er regionsenter for Setesdal.
Regionsentrene Kristiansand og Arendal har som forventet en dekningsgrad godt over 100 % For øvrig er det kun Grimstad og Tvedestrand som har dekningsgrad over 100 % Alle øvrige kommuner ligger under
Figur 16 Dekningsgraden for kommunene i Aust- Agder 2007
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
100% Svakest dekningsgrad finner vi blant kommuner med lavt innbyggertall og som ligger nært knyttet opp mot Kristiansand.
Tilsvarende effekt ser vi i forholdt mellom Bygland og Evje og Hornnes.
Endringen i dekningsgrad i perioden fra 2004 til 2007 (figur 18) gir ikke et entydig bilde av utviklingen. Bykle fremstår som et vekstsenter som har styrket sin posisjon over tid. Iveland har også hatt en svært god utvikling, men her er forholdene så små selv små endringer i servicetilbudet vil gi positive utslag.
Det mest påfallende er en generell økt dekningsgrad i et belte fra Evje til Arendal, mens Kristiansandsregionen har en relativ tilbakegang. Videre ser vi at Øst-regionen i Aust-Agder har negativ utvikling. Unntaket er Gjerstad som i løpet av de siste årene har hatt en betydelig utvikling på Brokelandsheia.
Utviklingen i sentrene
Figur 17 Endringen i dekningsgrad i perioden fra 2004 til 2007.
Når en sammenlikner de ulike sentrenes utvikling fra 2004 til 2007 (fig 19) ser en at en hovedtrend er at de største bysentrene som Kristiansand og Arendal, samt Tvedestrand har hatt tilbakegang i perioden. Det samme gjelder for bydelssentrene Saltrød/Eydehavn, Strømsbusletta og Vågsbygd. Foruten Søgne, som i løpet av de siste årene har utviklet og styrket det lokale tilbudet, er det næringsområdene utenfor sentrum av byene som har økt sine andeler.
Andel av detaljhandelen i Agder
Andel av detaljhandelen i Agder
16,0 %
14,0 %
12,0 %
10,0 %
8,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
0,0 %
Figur 18 Ulike sentra – endring i andel detaljvarehandel 2004-2007.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Sterkest omsetningsvekst finner vi på Stoa, Sørlandsparken og Harebakken. Deler av nedgangen i Arendal vil sannsynligvis kunne tilskrives at Arenasenteret var under ombygging i denne perioden.
Som vi så i forrige avsnittet, betyr omsetningen i sommerterminen, juli-august, mye for Aust- Agder. Disse månedene holdes derfor utenfor i dekningsgradsberegningene. Som vi ser av beregningene er dekningsgraden under 100 % for de fleste kommunene. For kystkommunene med dekningsgrad 100 % er sommersesongen særlig viktig. For regionsentrene Arendal og Kristiansand slår ikke sommersesongen ut når en ser hele året under ett. Regionsentrene samt Bykle trekker kjøpekraft hele året og av den grunn gir ikke sommersesongen særskilte utsalg.
I tusen kr.
I tusen kr.
Omsetning i kommunene
6 000 000
5 000 000
4 000 000
3 000 000
2 000 000
1 000 000
0
6 000 000
5 000 000
4 000 000
3 000 000
2 000 000
1 000 000
0
Figur 19 Omsetning i detaljvarehandelen pr. kommune, 2007
Figur 19 viser det reelle styrkeforholdet mellom kommunene. Kristiansand er nesten dobbelt så stor som Arendal. Arendal er på sin side godt over dobbelt så stor som neste kommune igjen som er Grimstad. Bortsett fra Grimstad, er det de øvrige kommunene små i forhold til den totale handelen i regionen.
Hovedtrekket er imidlertid at regionsentrene mister andeler til fordel for de eksterne handelsparkene/kjøpesentrene tar andeler (fig 20). Grimstad sentrum er eneste av de tradisjonelle sentra som øker andelen. Vågsbygd har fått større betydning som lokalsenter i Kristiansand.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
30,0 %
25,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
0,0 %
2004
2007
30,0 %
25,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
0,0 %
2004
2007
Figur 20 Endring i andeler – utvalgsvarer
I perioden fra 2004 – 2007 hadde Kristiansand sentrum en nedgang på ca 2,8 % mens Arendal sentrum hadde en tilbakegang på nær 1,5 %, jf. figur 19. Figur 21 viser endringene uttrykt i % i forhold til den totale omsetningen i regionen.
2,0 %
1,5 %
1,0 %
0,5 %
0,0 %
-0,5 %
-1,0 %
-1,5 %
-2,0 %
-2,5 %
-3,0 %
-3,5 %
Endring 04-07
Endring 04-07
Figur 21 Endring av andeler av handelen i regionen 2004 - 2007
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Omsetningsvekst av ulike varegrupper i Norge 2004-2007
Når vi ser på omsetningsveksten av de ulike varegruppene ser vi at det er kapitalkrevende varegrupper som har hatt størst omsetningsvekst fra 2004 til 2007. Fritidsutstyr, som altså inkluderer fritidsbåter, hadde en vekst på nær 50 %. Deretter følger byggevarer som ligger i overkant av 35 %, Møbler og elektro på ca. 28 %. Typiske sentrumsvarer som klær og sko, og den relativt brede varegruppen ”annen utvalgshandel” ligger på henholdsvis 20 og 17 %. Dagligvarer hadde en vekst på ca 12 %.
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Figur 22 Omsetningsvekst innen ulike varegrupper 2004 - 2007
% andel av omsetningen
% andel av omsetningen
Om en ser på hvilke varegrupper som tilbys på de ulike stedene ser vi at bysentrene er særlig sterke på varegrupper med generell lav omsetningsutvikling mens de nye, eksterne handelsområdene er sterke.
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
Fritidsutstyr (inkl. fritidisbåter) Byggvare
Møbler og elektro Interiør m.m.
Klær og sko
Annen utvalgshandel Dagligvare
100 %
90 %
80 %
70 %
60 %
50 %
40 %
30 %
20 %
10 %
0 %
Fritidsutstyr (inkl. fritidisbåter) Byggvare
Møbler og elektro Interiør m.m.
Klær og sko
Annen utvalgshandel Dagligvare
Figur 23 Lokalisering av varegrupper.
Denne sammenstillingen indikerer at mye av omsetningsveksten i perioden skjedde innenfor kapitalkrevende varegrupper som ofte er lokalisert utenfor sentrum av byene.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Når vi ser nærmere på områdene østover fra Grimstad og østover (figur 24), finner vi relativt store utslag fra 2007 til 2008. En må her legge til grunn at flere av områdene hadde i utgangspunktet et relativt lavt utgangspunkt, slik at selv små endringer vil enkelte steder slå kraftig ut. Streken som er utgangspunkt for søylediagrammet er lagt på 7 % som tilsvarer den gjennomsnittelige veksten for varehandelen fra 2007 til 2008. På denne måten får vi fram endringene sett i forhold til gjennomsnittet.
Arendal sentrum har tatt tilbake betydelige markedsandeler innenfor utvalgshandel i denne perioden. Dette underbygger antagelsen om at noe av den relative tilbakegangen til Arendal sentrum i de forutgående årene kan forklares med ombygging og utvidelse av Arenasenteret, samtidig med oppføringen av nytt kulturhus. Samtidig som utvalgshandelen tar andeler, er det en kraftig nedgang for de andre varegruppene som dagligvarer, møbler og hvitevarer.
Det er verdt å merke seg at Harebakken hadde en reel tilbakegang og at Stoa hadde svakere vekst enn gjennomsnittet for perioden.
I tillegg til Arendal er det bare Grimstad ”E-18”, Tvedestrand og Brokelandsheia som hadde vekst over landsgjennomsnittet. Grimstad sentrum hadde negativ endring mens Risør i praksis opprettholdt samme nivå på utvalgshandelen fra det ene året til det andre.
40,0 %
Endring i utvalgshandel 2007-2008
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
-10,0 %
% endring
-20,0 %
-30,0 %
-40,0 %
-50,0 %
Figur 24 Endring i utvalgshandel i handelssentra øst for Arendal.
5.5.1 Sammenlignet med andre byer
Omsetningsveksten i landet var i perioden 2004 – 2007 på om lag 19 %. Byene har generelt sett hatt lavere omsetningsvekst en dette. Stavanger hadde imidlertid en vekst på om lag 21
%, mens Tønsberg, som er regionsenter i Vestfold, hadde en vekst i underkant av 14 %. For
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
øvrig ser vi av figur 25 at de fleste byene har en vekst rundt 10 %. I denne sammenlikningen er Kristiansand sentrum klart lavest. Arendal gjør det relativt bra.
% endring 04-07
% endring 04-07
25,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
% endring 04-07
25,0 %
20,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
% endring 04-07
0,0 %
0,0 %
Figur 25 Utvikling i omsetningen i utvalgte byer i perioden 2004 - 2007
Omsetn. I tusen kr
Omsetn. I tusen kr
Sammenligning av omsetningen i sentra for 2007 viser regionsentrenes størrelse i forhold til utvalgt sentra. Tønsberg og Kristiansand er jevnstore, men Tønsberg passerte Kristiansand sentrum i 2006 (fig 26).
6000000
5000000
4000000
3000000
2000000
1000000
0
6000000
5000000
4000000
3000000
2000000
1000000
0
Figur 26: Omsetning i utvalgte sentra 2007
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Andel av omsetning i kjøpsentra
Andel av omsetningen i handelsområdet
Andel av omsetningen i handelsområdet
Figur 27 viser utviklingen i andelen av omsetningen i kjøpesentre i handelsområdene. Som vi ser tar kjøpesentre jevnt over klare andeler av handelen med uttak av i Sørlandsparken som over tid har fått et mer sammensatt utvalg av forretninger, ut over kjøpesentre.
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Kristiansand sentrum Sørlandsparken Vågsbygd
Lillesand Grimstad Stoa Arendal
Tvedestrand
70,0 %
60,0 %
50,0 %
40,0 %
30,0 %
20,0 %
10,0 %
0,0 %
Kristiansand sentrum Sørlandsparken Vågsbygd
Lillesand Grimstad Stoa Arendal
Tvedestrand
2004 2005 2006 2007 2008
2004 2005 2006 2007 2008
Figur 27: Andel av omsetningen i handelsområder i perioden 2004 – 2008 Kilde: SSB/Kvarud Analyse
Befolkningsvekst sammen med økt kjøpekraft i befolkning gir grunnlag for flere forretninger. Samtidig vil kommuner med handelslekkasje kunne ta andeler ved å legge til rette for et utvidet tilbud.
Når en ser regionen under ett var forventet behov, ut i fra økning i omsetningen 2004-2007 på 35.000 kvm BRA. Gjennomsnittlig arealutbygging i perioden var 35.000 kvm BRA.
Figur 28 viser lokalisering av nye forretningslokaler i perioden 2001- 2007. Hovedtyngden av etableringene skjer i tilknytning til de største byene
Figur 28 Utbygging av forretningsareal i perioden 2001 – 2007 Kilde GAB
og i tilknytning til handelsområder langs E18.
For perioden 2001-2007 var samlet utbygging på 200.000 kvm BRA til handel. Hele 38 % av denne utbyggingen skjedde i Arendal.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
BRA - 2001-2007
BRA - 2001-2007
I 2001 var Arendal og Aust-Agder i en posisjon hvor det var etablert betydelige kjøpesentre i Kristiansand og Porsgrunn, mens det i Aust-Agder var kun mindre lokale sentere. I 1997 ble det for eksempel anslått at 9 % av omsetningen på Sørlandssenteret kom fra
120000
100000
80000
60000
40000
20000
Kjøpesenter varehus Butikk/forretningsbygning
Annen forretningsbygning
120000
100000
80000
60000
40000
20000
Kjøpesenter varehus Butikk/forretningsbygning
Annen forretningsbygning
0
0
Figur 29: Utbygging til handel i perioden 2001 - 2007, kommunevis.
BRA
BRA
Grimstad/Arendalsregionen3. I perioden 2001 til 2007 har Arendal styrket sin posisjon som handelsby ved en kraftig økning i utbyggingen av handelsareal.
60000
60000
VENNESLA
VENNESLA
50000
TVEDESTRAND
SONGDALEN
50000
TVEDESTRAND
SONGDALEN
40000
SØGNE
RISØR
40000
SØGNE
RISØR
30000
20000
10000
0
LILLESAND KRISTIANSAND GRIMSTAD GJERSTAD FROLAND
EVJE OG HORNNES
BYKLE
30000
20000
10000
0
LILLESAND KRISTIANSAND GRIMSTAD GJERSTAD FROLAND
EVJE OG HORNNES
BYKLE
2001 2002 2003 2004 2005 2006
2007
BIRKENES
2001 2002 2003 2004 2005 2006
2007
BIRKENES
Figur 30 Årlig vekst i ferdigstilt areal etter kommune.
3 Fylkesdelplan for kjøpesenteretablering og tettstedsutvikling i Aust-Agder, 2001
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Dette kan videre sees i forholdet mellom forventet omsetningsvekst og faktisk utbygd areal (fig 31). Arendal har en utbygging som tilsvarer nesten det dobbelte arealet i forhold til hva en kunne forvente i forhold til omsetningsveksten.
18000
16000
14000
BRA
BRA
12000
10000
8000
6000
4000
2000
0
Faktisk etablert Forventet behov
Figur 31: Faktisk utbygging av forretningsareal og forventet ut fra omsetningsvekst i detaljhandelen 2004 - 2007I samme periode ser vi videre at både Grimstad og Kristiansand hadde en lavere utbygging enn hva en kunne forvente ut fra omsetningsveksten.
Framtidig arealbehov til forretningsformål vil avhenge av befolkningsvekst, og ikke minst forventet forbruksvekst. Beregninger og anslag for framtidig forbruksvekst er forbundet med stor usikkerhet. Forbruksvekst er uttrykk for hva en forventer hver og en av oss øker forbruket med. Denne kommer i tillegg til den veksten vi må forvente ut i fra befolkningsvekst. Forbruksvekst + befolkningsvekst danner grunnlag for vekst i omsetningsvolum. I analysene blir det lagt til grunn scenario basert på høy forbruksvekst på 3,5 %, og et lavt anslag på
% endring i konsum i
husholdninger
% endring i konsum i
husholdninger
2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007* | 2008* | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | |
Prognoser |
2000 | 2001 | 2002 | 2003 | 2004 | 2005 | 2006 | 2007* | 2008* | 2009 | 2010 | 2011 | 2012 | |
Prognoser |
7
6
5
4
3
2
1
0
Figur 32 Historisk og forventet konsumvekst i husholdningene, kilde: SSB,2009
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
1,5 %. Dette ville kombinert med befolkningsveksten, gi en forventet volumvekst4 på 2,5 % - 4,5 % pr. år. Etter en lang periode med sterk oppgang i omsetningsvolumet, har en fra sommeren 2007 sett en utflating. Med utgangspunkt i SSB’s prognoser, forventes det en ”normalisering” etter finanskrisen i 2012, Volumveksten (dvs. omsetningsvekst i varehandelen i faste priser) forventes da å komme opp igjen på om lag 4 %.
Årlig behov for nytt
salgsareal
Årlig behov for nytt
salgsareal
Med utgangspunkt i dette forventes arealbehovet er være relativt stort. På en annen side indikerer gjennomsnittelig omsetning pr m2 for kjøpesentra på Agder ligger betydelig under
landsgjennomsnittet som er på 30 000 kr pr kvm. I Vest-Agder er på 21.000 kr kvm og 17.800 kr kvm/ salgsareal for kjøpsentre i Aust-Agder. Det er med andre ord en nokså hard
45000
40000
35000
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0
Høy forbruksvekst
Lav foruksvekst
45000
40000
35000
30000
25000
20000
15000
10000
5000
0
Høy forbruksvekst
Lav foruksvekst
Figur 33 Fremskrivning av arealbehov for handel ved lav og høy forbruksvekst.
konkurranse om kundene. Dette innebærer at forretningsarealer i eksisterende kjøpesentre
har potensial til ”å ta unna for” mye av forventet forbruksvekst.
Befolkningsendringer
Etablering av forretningsarealer har vært størst i områdene med størst befolkningsvekst, som vi finner i beltet fra Arendal til Søgne. Øst for Arendal er det befolkningsnedgang i Tvedestrand og Risør. Brokelandsheia i Gjerstad har i perioden vokst fram fra nesten ingenting til å bli et tettsted i vekst. Det kan se ut som at denne veksten for en stor del har gått på bekostning av de indre strøk av kommunen.
Utvikling av ”bynæringene”
Utvikling av bynæringene, det vil si tjenesteyting som for en stor del betjener næringslivet er viktige for sentrum. Hotell og restaurant, forretningmessig tjenesteyting, finansiell tjenesteyting og andre sosiale og personlige tjenesteytinger. Ved at disse næringene
4 Volumvekst er årlig omsetningsvekst i arehandelen i faste priser
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
lokaliseres i sentrum vil de være med å gjøre sentrum attraktivt for flere næringsetableringer, de vel være lett tilgjenglige og de ansatte vil i større grad benytte sentrum.
Figur 35 Befolkningsutvikling. Endring i prosent. Figur 34 Endring i bynæringer i perioden 2005 -2008.
Som det fremkommer av figur 35 har disse næringene en svak utvikling i sentrum. I både Arendal, Grimstad og Lillesand har det vært en negativ utvikling for disse tjenestene til randområdene til sentrum.
Figur 36 vier utvikling av ansatte på utvalgte steder på steder på Agder på et lavere nivå. Randområder til Kristiansand sentrum som Vågsbygd, Lund, Sørlandsparken, Andøya/Flekkerøya og Dvergsnes/ Strømme har hatt større vekst enn sentrum. Dette mønstret er mindre fremtredende i Arendal, men det har vært en viss vekst av disse næringene på Stoa og Krøgenes. Utviklingen i Grimstad er mer markant med en relativt kraftig reduksjon i sentrum og med vekst langs E18. Risør og Tvedestrand har hatt positiv utvikling mens har vært en tilbakegang i Lillesand.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2005
2008
4500
4000
3500
3000
2500
2000
1500
1000
500
0
2005
2008
Sysselsatte
Sysselsatte
Andøya/Flekker°ya Arendal sentrum
Krøgenes Brokelandsheia Dvergsnes/Strømme
Evje Farsund Grimstad Grimstad E-18 Harebakke
Hisøy Hovden/Bykle Kristiandsand s
Kvinesdal Lillesand Lyngdal Mandal Mosby/Strai
Lund Ris°r Stoa
Sunde bru
S°gne Sørlandsparken
Tinnheia Tonstad Tvedestrand Vennesla Vigeland/Lindesnes
Vågsbygd
Andøya/Flekker°ya Arendal sentrum
Krøgenes Brokelandsheia Dvergsnes/Strømme
Evje Farsund Grimstad Grimstad E-18 Harebakke
Hisøy Hovden/Bykle Kristiandsand s
Kvinesdal Lillesand Lyngdal Mandal Mosby/Strai
Lund Ris°r Stoa
Sunde bru
S°gne Sørlandsparken
Tinnheia Tonstad Tvedestrand Vennesla Vigeland/Lindesnes
Vågsbygd
Figur 36 Utvikling av sysselsatte i bynæringer i utvalgte områder.
For å se på konsekvenser av etableringen av en handelspark i Aust-Agder/Agderbyen, har vi benyttet oss av en analysemodell basert på de faktiske funn vi har gjort under analysearbeidet. Modellen som brukes er basert på teoretiske modeller utviklet på bakgrunn av sentralstedsteorien. Sentralstedsteorien går i korthet ut på at sentra utvikler seg som følge av omlandets, dvs. befolkningens reisevillighet ved anskaffelse av ulike tjenester. Ved økende grad av spesialiserte tjenester vil reisevilligheten øke. Dvs. at et stort senter med bredt tilbud vil utløse en økt reisevillighet i forhold til daglige behov som for eksempel dagligvare. Som vi tidligere har sett underbygges dette godt av reisevaneundersøkelsene vi har hatt tilgjengelig. For å beregne sentrets attraktivitet, har vi benyttet omsetningstall for det enkelte sentret. Dvs. senterets attraktivitet er lik den faktiske plasseringen i senterhierarkiet, basert på omsetningstall.
Begrunnelsen for å bruke modellen er basert på et tungt teoretisk og empirisk grunnlag, også i forhold til nye undersøkelser av Vestfold, hva omsetningsdata, reisemiddelvalg og dekningsgrader angår.
Den 3-dimesjonale kartfiguren under, viser hvordan dette henger sammen i Agder. Her imidlertid attraktivitet målt som tetthet av ansatte i detaljvarehandelen. Figuren viser hvordan denne tettheten er høyest der tettheten av kjøpekraft er høyest. Tetthet i kjøpekraft er her definert som befolkningens utgangspunkt for handelsreiser, dvs. bosted og arbeidsplass.
Dyp rød farge viser da hvor konsentrasjonen av kjøpekraft er størst. Som en ser reflekterer konsentrasjonen av ansatte i detaljvarehandelen i stor grad kjøpekraften, men Sørlandsparken og til dels Stoa avviker fra dette mønsteret relativt tydelig. Begge sentrene
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
ligger imidlertid i klare knutepunkter for daglige reiser og modellen korrigeres for den faktiske tiltrekning sentrene har, i og med at faktisk omsetning og reisemønster er kjent.
Figur 37 Viser senterstruktur og "kjøpekraftens” lokaliseringsmønster i regionen
Modellen er bygd opp slik at befolkning og arbeidstakere, kan velge hvilket senter de vil handel i på bakgrunn av reiselavstand (målt som reisetid med bil, antas å være mest aktuelt ved en handelspark) og størrelsen på det aktuelle sentret.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Figur 38 Viser en illustrasjon av hvordan RVU'n er koblet i et GIS-vektøy for å se på sammenhenger mellom daglig reiseadferd og fordeling av handel i regionen.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Uten om
dagligvare
Uten om
dagligvare
Reisemotstanden er beregnet på bakgrunn av de reelle handelsreisene vi finner fra Reisevaneundersøkelsen, vist i grafen under. Som forventet ut i fra teorien som benyttes, ser vi også at reisemotstanden er forskjellig på dagligvare og annen handel. Det skilles derfor mellom dagligvare og annen handel i modellen. Grunnen til dette er at sentra med stor andel dagligvare vil være utsatt for en mindre (geografisk) konkurranseflate enn handel mulige utvalgsvarer.
14,0 %
120,0 %
14,0 %
120,0 %
12,0 %
100,0 %
12,0 %
100,0 %
10,0 %
80,0 %
Alle innkjøp
10,0 %
80,0 %
Alle innkjøp
8,0 %
60,0 %
8,0 %
60,0 %
4,0 %
40,0 %
Akkumulert
4,0 %
40,0 %
Akkumulert
2,0 %
20,0 %
Akk. Utenom dagligvare
2,0 %
20,0 %
Akk. Utenom dagligvare
0,0 % 0,0 %
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40
Kilometer
0,0 % 0,0 %
0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40
Kilometer
6,0 %
6,0 %
Figur 39 Viser beregnete linjer(regresjon) for reiser ved varehandel. Linja brukes som gravitasjonsmodell i i analysemodellen. Regresjonslinja er basert på RVU for Rogaland.
Attraktiviteten til senteret er beregnet med utgangspunkt i omsetning. Jo høyere omsetning jo høyere attraktivitet. Fordelen med dette er at vi i utgangspunktet får et tall for forventet omsetning beregnet i modellen, som kan holdes direkte mot senterets faktisk omsetning.
Utgangspunktet for modellen (Christallier) mente at det var tilbudet som økte reisevilligheten. Dette er imidlertid vanskelig å måle. For eksempel vil et varehus med stort utvalg bare utgjøre et tilbud. Slik sett vil en høy omsetning bedre uttrykke attraktiviteten lik vi også observerer ved dekningsgradsberegninger. Her ser vi at de største sentrene samtidig har den høyeste dekningsgraden. At konsentrasjon også har betydning, ser en gjennom å måle konsentrasjon av omsetning og sammenligne med omsetningstall for senteret. Høyere konsentrasjon av ansatte gir høyere omsetning. Sett i relasjon til klassisk lokaliseringsteori, bør dette også være en (svært)god indikator for attraktivitet.
– Høy tetthet av ansatte = høy tetthet av kunder = høy attraktivitet for etablering av ny virksomhet.
Sett i relasjon til en konsekvensutredning, vil en kunne anta dette også vil være relevant –
dersom etableringen fører til en økt konsentrasjon av ansatte, vil dette også øke senterets
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
attraktivitet, dersom sentret ikke vil gi økt konsentrasjon, vil en kunne forvente en - i hovedsak – konkurrerende/utarmende effekt.
I plansammenheng er det kun relevant å se på effekt på den generelle detaljvarehandelen. I utgangspunktet vil en gjennom vedtatte arealplaner kun kunne beskrive omsetning av varehandel på generelt grunnlag. I dagens RPB er det heller ikke gjort noe skille på plasskrevende og annen detaljhandel. Det er imidlertid ikke hensiktmessig å analysere hele varehandelen under et. Motorkjøretøy vil for eksempel slå relativt skjevt ut omsetningsmessig. I modellen har en også skilt mellom dagligvare og annen handel.
Bakgrunnen for dette er den tidligere viste effekten av reisevillighet. Sentra med stor dagligvareandel vil derfor ha langt mindre følsomhet for konkurranse, og det tas derfor hensyn til dette.
Utover dette gjøres det ikke noen vurderinger i henhold til varegrupper, men følsomhet i forhold til dette, vil det bli gjort oppmerksomt på.
Vekst i bosatte og arbeidsplasser er basert på SSB’s MMMM, som innebærer en forventning om middels fruktbarhet, levealder, innenlands flytting og nettoinnvandring for den enkelte kommune. Arbeidsplasstilveksten er avledet av denne. For Kristiansandsregionen er det brukt detaljerte fordelingstall basert på regionens egne arbeider.
Alternativene utarbeides med en forbruksvekst på 1,5 og 3,5 %. Horisontåret for beregningene er 2020.
Referansebanen
Referansebanen er en beregning av hvordan dagens omsetning fordeler seg i senterstrukturen, basert på dagens senterstruktur, og styrkeforholdet mellom disse. Endring i bosettingsstruktur og arbeideidsplasser kan endre dette noe.
Figur 40 viser hvilket areal en forventet omsetningsvekst på henholdsvis 1,5 % til 3,5 % vil medføre. For Kristiansand sentrum 22.000 - 55.000 kvm BRA, Arendal sentrum fra 9.000 kvm – 22.000 kvm BRA. Som tidligere vist er imidlertid ikke dette mye i forhold til det faktiske potensialet som ligger i dagens bygningsmasse i regionen.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
60000
60000
50000
40000
3,5% forbruksvekst
1,5% forbruksvekst
50000
40000
3,5% forbruksvekst
1,5% forbruksvekst
30000
30000
20000
20000
10000
10000
0
0
Sum BRA
Sum BRA
Gjerstad Søndeled Brokelands…
Myra… Åmli Risør
Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa
Froland
Evje Fevik Grimstad
Omre Lillesand Birkeland
Sørlandspa…
Lund Kristiansan… Vågsbygd
Søgne Vennesla Brennåsen Songdalen
Gjerstad Søndeled Brokelands…
Myra… Åmli Risør
Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa
Froland
Evje Fevik Grimstad
Omre Lillesand Birkeland
Sørlandspa…
Lund Kristiansan… Vågsbygd
Søgne Vennesla Brennåsen Songdalen
Figur 40 Viser beregnet arealbehov som følge av befolkningsvekst og forbruksvekst i regionen.
0-alternativet – All vekst styres til vedtatte sentra utenom E-18.
0-alternativet er beregnet med bakgrunn i at vedtatt senterstruktur blir styrket. Dette er gjort ved å la handelen langs E-18 stagnere på dagens nivå, med unntak av det vi kan forvente av lokal etterspørsel. Denne handelen er fordelt på alle øvrige sentra i regionen, basert på den rolle de i dag innehar. Ikke uventet vil dette særlig styrke byene, og betydningen av Stoa og Sørlandsparken vil raskt avta, betydningen for mindre byer og sentra fra de aktuelle etableringene vil i mindre grad bli berørte. For Kristiansand sentrum vil dette gi et behov for om lag 30.000 -75.000 kvm BRA, og for Arendal sentrum vil behovet være om lag 15.000 -
38.000 kvm BRA.
Sentrene i Øst er imidlertid relativt uberørte av aktuelle endringer, dette skyldes to forhold; høy andel dagligvare og lange avstander. I tillegg har de fleste av disse sentrene en høy dagligvareandel, som er mindre følsom for konkurranse basert på avstand. I tillegg har for eksempel Brokelandsheia, med relativt høy boligbygging og etablering av arbeidsplasser, skapt et miljø for en mer robust sentrumsutviking. Endringer i den relativt overordna senterstrukturen forventes av den grunn å påvirke strukturen i liten grad utover de større bysentrene.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
25,0 %
25,0 %
20,0 %
20,0 %
15,0 %
15,0 %
10,0 %
5,0 %
Dagens andel
1,5 % forruksvekst
3,5% forbruksvekst
10,0 %
5,0 %
Dagens andel
1,5 % forruksvekst
3,5% forbruksvekst
0,0 %
0,0 %
Gjerstad Søndeled Brokelandsheia Myra (vegårdshei)
Åmli Risør Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa Froland
Evje Fevik Grimstad
Omre Lillesand Birkeland Sørlandsparken
Lund Kristiansand S
Vågsbygd
Søgne Vennesla Brennåsen Songdalen
Gjerstad Søndeled Brokelandsheia Myra (vegårdshei)
Åmli Risør Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa Froland
Evje Fevik Grimstad
Omre Lillesand Birkeland Sørlandsparken
Lund Kristiansand S
Vågsbygd
Søgne Vennesla Brennåsen Songdalen
Figur 41 Konsekvenser av 0-alternativet - all vekst styres til vedtatte sentra utenom E-18.
Alternativ 1: Lokalisering av en regional handelspark langs E-18
I utgangspunktet her er det beregnet nye etableringer på følgende steder: Sørlandsparken øst og vest =30.000 kvm BRA
Stoa = 30.000 kvm BRA
Omre =15.000 kvm BRA
Brennåsen (Songdalen)= 15.000 kvm BRA
Akland (Risør) = Samme størrelse og attraksjon som Brokelandsheia i dag.
I disse tilfellene har en låst ”omsetningen” til de aktuelle lokaliseringene, dvs. at effekten er beregnet dersom etableringene fullt ut skulle lykkes med etableringene. Det er med andre ord ikke gjort en vurdering om de faktiske etableringene vil ha en ”fornuftig” lokalisering i forhold til markedssituasjon og om de faktisk vil ha potensiale for å tiltrekke såpass mye handel. Dette er et ikke realistisk scenarie, bla. fordi de aktuelle sentrene for eksempel påvirkes av ulik forbruksvekst. Dette er imidlertid nyttig for å se på hva en faktisk utbygging dimensjonert for de aktuelle utbyggingsvolumene vil gi av konsekvenser. For Akland er det imidlertid gjennomført en mer realistisk vurdering, der senteret har fått en attraktivitet tilsvarende Brokelandsheia, og varierer da også ved ulike scenarier for forbruksvekst.
Ved lav forbruksvekst vil en slik utvikling medføre en tydelig svekkelse av særlig de store bysentere, og en klar utflating av senterstrukturen. Sørlandsparken håndteres som to ulike områder i analysen, men vil samlet øke sine markedsandeler. Den store ”vinneren” blir Stoa.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
I øst-regionen vil særlig Tvedestrand merke konkurransen, høy andel av utvalgsvare vil generelt være mer følsom for en eventuell Stoa-utbygging. Brokelandsheia vil også merke effekten av Akland, men muligens ikke så sterk som en kanskje skulle tro. Det er fortsatt robustheten knyttet til økt bosettting i området, samt høy andel dagligvare som ”skjermer” Brokelandsheia.
Ved høy forbruksvekst vil dette bildet endres totalt. Stoa og Sørlandsparken vil netto tape markedsandeler, grunnet at den gitte veksten faktisk blir for liten, samtidig vil imidlertid konkurransen først og fremst ramme bysentrene, som fortsatt vil ha en liten tilbakegang. Mindre sentra, med en mer robust andel dagligvarehandel, vil fortsatt komme styrket ut. Broklandsheia vil knapt bli påvirket av en Akland-utbygging, men dette avhenger relativt sterkt av dagligvareandel.
Brennåsen vil klart svekke Søgne og Songdalen, uansett forbruksvekst. (her er det utført en mer utførlig analyse som er beskrevet i eget notat)
20,0 %
Andel av omsetning i regionen
Andel av omsetning i regionen
18,0 %
16,0 %
14,0 %
12,0 %
10,0 %
8,0 %
6,0 %
4,0 %
2,0 %
Gjerstad Søndeled Brokelandsheia Myra (vegårdshei)
Åmli Risør Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa Froland
Evje Fevik Grimstad
Omre Lillesand Birkeland Sørlandsparken
Lund Kristiansand S
Vågsbygd
Søgne Vennesla Brennåsen Songdalen Evjemoen
Akland Sørlandsparkenøst
Kjerlingland
Gjerstad Søndeled Brokelandsheia Myra (vegårdshei)
Åmli Risør Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa Froland
Evje Fevik Grimstad
Omre Lillesand Birkeland Sørlandsparken
Lund Kristiansand S
Vågsbygd
Søgne Vennesla Brennåsen Songdalen Evjemoen
Akland Sørlandsparkenøst
Kjerlingland
0,0 %
Dagens
1,50 % forbruksvekst
3,50 % forbruksvekst
Figur 42 Konsekvenser av alternativ 1, lokalisering av en regional handelspark langs E -18.
Alternativ 2 – lokalisering av avlastningssentra på følgende områder: Strømsbusletta, Krøgenes, Evjemoen, Øvstebøsletta.
Spørsmålet når det gjelder avlastningssentra er imidlertid om dette kan betraktes som eget senter eller senterutvidelser. Med erfaringer fra andre steder, skal det relativt lite til før en senterutvidelse er å betrakte som en ny senterdannelse. Erfaringer med eksterne
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
senteretableringer i Larvik (Nordbyen kjøpesenter 2 km fra sentrum) og Skien (Herkules kjøpesenter (1 km fra sentrum), er at de i hovedsak konkurrerer med det gamle bysenteret, og at lokaliseringene svekker senterstrukturen i den forstand at det ikke skapes et senter med høy tilstrømming, men at disse fordeler seg på 2 sentra. Figuren under viser hvordan dette i praksis har skjedd. Nordbyen kjøpesenter utenfor Larvik var i 2005 klart mindre enn Larvik sentrum, men denne situasjonen var snudd i 2008. De har imidlertid kun byttet plass, netto har ikke Larvik (foreløpig) fått et større senter.
Larvik sentrum
Nordbyen
Tettthet av ansatte pr km2
Tettthet av ansatte pr km2
Ansatte detalj 2005
Ansatte detalj 2008
2 km
Figur 43 Viser tverrprofil av Larvik sentrum og Nordbyen
På sikt er det imidlertid grunn til å anta at Nordbyen vil framstå som ”vinneren” og bli den klare sentrumsdannelsen i Larvik, slik det har skjedd i Porsgrunn, der Down Town kjøpesenter er det klart ubestridte handelssenteret både i Porsgrunn og Telemark.
Betegnelsen ”avlastningssenter” må vel sies å være en noe misvisende beskrivelse i dette
tilfellet, og Porsgrunn har også innlemmet Down Town i sitt bysenter.
Om dette er en ønsket utviklet eller ikke, er vel først og fremst et lokalt spørsmål. Porsgrunn sentrum har uansett fylt sin rolle som regionalt senter, og er for øvrig lokalisert i det området med høyest kollektivtilgjengelighet i hele fylket.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Down Town
Down Town
Historisk sentrum
900 meter
Ansatte 2008
Ansatte 1998
Historisk sentrum
900 meter
Ansatte 2008
Ansatte 1998
Figur 44 Viser tverrprofil av Porsgrunn sentrum
Det er imidlertid ikke helt entydig at dette tar ”knekken” på bysenteret. Ser en på effekten for øvrige ”bynæringer” påvirkes ikke disse nødvendigvis av detaljvarehandelens lokaliseringsmønster. I Porsgrunn har faktisk bynæringene hatt en kraftig vekst i det historiske senteret, mens handelsetableringene i liten grad har effekt på lokaliseringsmønsteret til de øvrige næringene. Byens innhold og funksjon blir imidlertid sterkt forandret.
Skien
Herkules
Porsgrunn
Detaljhandel 2008
Bynæringer - 2005
Bynæringer 2008
Stathelle Langesund
Figur 45 viser tverrprofil av Grenlandsområdet
I dette planarbeidet er det beregnet effekt av følgende avlastningssentra:
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Strømsbusletta, Krøgenes ved Arendal, Evjemoen ved Evje samt Øvstebusletta utenfor Risør. Dette er sentra som ligger mer enn 1 km fra sentrum, og må forventes å ha bli selvstendige sentra. De bynære sentrene er gitt en relativt sterk rolle, med kjøpesentre på om lag 15.000 kvm BRA.
Strømsbusletta og Krøgenes er begge stipulert til om lag 15.000 kvm BRA Øvstebøsletta utenfor Risør er stipulert til om lag 3.000 kvm BRA Evjemoen 3000 kvm BRA
Effekten av Strømsbusletta og Krøgenes med inntil 15.000 kvm BRA, vil gi relativt sterk effekt på Arendal sentrum, Stoa vil nå være det ledende handelsområdet i regionen.
Eydehavn/Saltrød og Tromøy vil også få en relativt sterk tilbakegang i forhold til den øvrige senterstrukturen.
Evjemoen vil først og fremst ha en lokal effekt, og gi sterk konkurranse for Evje sentrum. Selv om Evje har en sterk regional rolle, er omsetningen og senteret ikke større enn at det skal relativt lite til før konkurransen blir merkbar, det er heller ingen særlige konkurrenter ”å ta omsetning” fra.
Øvstebøsletta, vil ikke gi samme effekten, og den spres også mer ut på de aktuelle sentrene i regionen. Sterkest effekt ser en faktisk på Tvedestrand, men Tvedestrand vil blir også påvirket av relativt tunge utbygging i Arendal. En høy andel handel med utvalgsvarer gjør også Tvedestrand mer konkurranseutsatt.
Dagligvareandelen på Øvstebøsletta vil også ha stor betydning på hva påvirkning senteret vil gi. Holdes dagligvareandelen høy, øker konsekvensene for øvrige sentra i nærområdet relativt mye. Selv om Risør sentrum taper mest, vil den relative betydningen for Brokelandsheia være større, med sin relativt høye dagligvareandel.
8,0 %
7,0 %
6,0 %
5,0 %
4,0 %
3,0 %
2,0 %
1,0 %
Dagens
1,5 % forbruksvekst
3,5 % forbruksvekst
Gjerstad Søndeled Brokelandsheia Myra (vegårdshei)
Åmli Risør Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa Froland
Evje Fevik Grimstad Evjemoen Øvstebø
Gjerstad Søndeled Brokelandsheia Myra (vegårdshei)
Åmli Risør Tvedestrand Eydehavn Tromøy Krøgenes
Hisøy Strømsbu Arendal s Hareebakke
Stoa Froland
Evje Fevik Grimstad Evjemoen Øvstebø
0,0 %
Figur 46 Konsekvenser av etablering av avlastningssentra på Strømsbusletta, Krøgenes, Evjemoen og Øvstebøsletta.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
Siden den første fylkesdelplanen for tettstedsutvikling og kjøpesenteretablering ble vedtatt har det skjedd mye innen varehandlene i Aust-Agder, og det meste har skjedd i Arendal.
Den første rikspolitiske bestemmelsen om etablering av kjøpesentre kom som følge av flere store kjøpesenteretableringer langt utenfor eksisterende (f. eks. Liertoppen, Sørlandssenteret), og som samtidig var store og beregnet på et regionalt omlad.
Handelsstanden i Arendal opplevde handelslekkasje. Down Town i Porsgrunn sendte ut reklamemateriell til husstander i Arendal og ”alle” var innom Sørlandsparken fra tid til annen. Kjøpesentrene fremstod som klare trusler mot den tradisjonelle senterstrukturen.
Denne rapporten nyanserer noen av de forestillingene som lå til grunn for gjeldene fylkesdelplan. For eksempel ser vi at eksterne kjøpesentre ikke nødvendigvis medfører økt transport, så fremt man har et tilfredsstillende tilbud i rimelig avstand til der en bor. De store regionale sentra er store regionale sentra først og fremst på grunn av befolkningsgrunnlaget innenfor noen få kilometer fra senteret. Om det var attraktivt å foreta rene handelsturer til Down Town og Sørlandssenteret for i 2004, da omsetningsveksten i detaljvarehandelen i Aust-Agder lå under landsgjennomsnittet pr. innbygger i, så har fremveksten av lokale tilbud redusert dette i betydelig grad i dag. Utviklingen i kjøpekraften har lagt grunnlag for flere sentre, både store og små.
Rapporten viser at sentrum har mistet andeler til eksterne handelsområder som har hatt betydelig fremvekst de siste årene, selv om Arendal sentrum tok tilbake en del av dette mellom 2007 og 2008. Men det er verdt å merke seg at det er varegruppene fritidsutstyr, som inkluderer lystbåter, byggevarer, møbler og elektro som har hatt den største omsetningsveksten, altså varegrupper som oftest, kanskje med fordel, lokaliseres utenfor det tradisjonelle sentrum av sørlandsbyene.
De kjøringene som til nå er gjort viser primært hvordan modellen fungerer, og gir svar på hvordan ulike utbyggingsvolumer forventes å påvirke senterstrukturen i regionen. For å vurdere konsekvenser må ytterligere utdypinger til, både i form av volumtall og hvilke føringer og målsettinger en setter for senterstrukturen.
Generelt kan en imidlertid se at arealbehov eller forbruksvekst vil forutsette en fortsatt høy dynamikk i utviklingen av detaljvarehandelen. Konsekvensen av eventuelle strategier kan også raskt slå svært forskjellig ut avhengig av forbruksvekst. Dette viser særlig alternativ 1, handelsparker langs E-18, der lav forbruksvekst forutsetter ha store konsekvenser for sentrum, mens høy forbruksvekst forventes å relativt liten negativ konsekvens.
Aktuelle volum er også relativt store, og spørsmålet er hva konsekvens disse bygningsmessige volumene vil ha for de aktuelle bysentrene. I tillegg har en konsekvenser for trafikk og bomiljø.
Det er heller ikke utført beregninger eller vurderinger av trafikkarbeid de ulike alternativene. I og med at modellen i prinsippet er bygd på en såkalt OD-matrise, er dette imidlertid fullt ut mulig, og det pågår et utviklingsarbeid i regi av Framtidiens byer for også å kunne beregne CO2-utslipp.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
By eller sentrumsnære avlastningssentra, vil ha en relativt entydig effekt rettet mot det senteret det er tenkt å avlaste. Erfaring fra andre steder viser at dimensjonene på avlastningssentrene kan fort føre til at de faktisk blir det overordna senteret hva varehandel angår.
VIDERE ARBEID
Hovedfokuset i dette arbeidet har vært få på plass et nødvendig kunnskapsgrunnlag, og en felles forståelse for innhold og begreper knytta til et slikt kunnskapsgrunnlag.
I det videre arbeidet må det derfor, enten i planprosessen eller i kommunenes videre arbeid, utarbeides et sett av utfordringer og strategier i henhold til den plattformen som er ferd med å etableres.
Det er også en utfordring i å videreføre dette arbeidet som er gjort. Tidsseriene på grunnlaget er ennå noe ungt, 2004 og fram til i dag. På sikt vil en få enda sikrere data for hvordan utviklingen i regionen går, dette bør være en del av oppfølgingsprogrammet til den aktuelle planen. Allerede nå vil en for eksempel få se hvordan konjunkturendringer påvirker detaljvarehandelen i ulike sentra. Snart kommer IKEA til regionen, og vil sannsynligvis endre mye på tyngdepunktet i handelen i regionen.
Aust-Agder Fylkeskommune Asplan Viak AS
:' ·.. ,:,•
vestre Sle(fE
Hr.. i'c.m :?J1/n
r , .Trygg11/'As11n
l1fjel(
:·1jJ1.
c,rt,
, ··
, ··
••....$. Q.l"1. 1u ,
-te
l_vr
a
Krom/6dalst,ii;,
-.
-.
; i \ 'rro,1 ' tJ'1 RA
_ \ Ji Sk:(fe,
0
1
n
l
l
I
4,
J.'°7P.'
4,
J.'°7P.'
Kik-n - - J
Lri/d ,(jel/ heai ., • t:1n, 119n?t.:};, 1O '' ' 1
°' ry,7 . . •
, , ... ... _
. ,. nA.a , lr
,,,
?Yøo1ran\ '
K\·cmh11s. ,
, , 1 ci, \
'
'
LyAsen
0
I
I I I I
I I I I
I I I
)
\
.
.
T / ...... ..... ..... ...... ..... ...... '
/ / 11- -,
/
/
G
I
v ·- m
y1
I
/Bensinstasjon
I
/
/
/ / \.. I ' ' "- ...... ' ...... ' " ' ......... /4,8 daa
-------- --
-<
0
Situasjonskart Reguleringsplan Vinterkjær Grensene er ikke rettsgyldige 22.02.2010
i') Målestokk 1:1000
0
0
0 Risør kommune
0
0
0
0
"
"
;:;;
0
-
-
,",'
<D
>< 0::
0
0
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 21.10.2010
Tid: 18:30 – 21:10
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Samuel Arnt Larsen Medlem AP
Inger Haldis Løite Medlem AP
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer
Jan Erik Borgli Inger Haldis Løite AP
Alf Fjeldstad Samuel Arnt Larsen AP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland enhetsleder
Espen Grimsland økonomisjef
Innkalt varamedlem, Tone Elisabeth Sølvberg, møtte ikke. De voterendes antall er således 20.
Enhetsleder IKT – Per Erik Bjerke orienterte om IKT-samarbeidet i øst-regionen.
Torill Sletten og Elsebeth Rugaas Sunde orienterte – sammen med tre MOT-elever fra ungdomsskolen – om arbeidet med MOT i Gjerstad.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/71 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/72 Referatsaker
RS 10/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/43 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/44 KS: Aktuelt uke 39 (deles ut i møtet)
RS 10/45 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 3 og 4/2010 (deles ut i møtet) RS 10/46 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.10.10 (deles ut i møtet) PS 10/73 Tertialrapport 2. tertial 2010
PS 10/74 Eventuelt:
PS 10/71 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 21.10.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/72 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 21.10.2010
RS 10/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/43 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 10/44 KS: Aktuelt uke 39 (deles ut i møtet)
RS 10/45 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 3 og 4/2010 (deles ut i møtet) RS 10/46 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.10.10 (deles ut i møtet)
Rådmannen orienterte om forhold vedr.
Budsjettarbeidet
Lokale forhandlinger
Abel ungdomsskole
Rådmannen delte ut materiell fra biblioteket vedr. Leseåret 2010. Økonomisjefen orienterte kort om føringer i statsbudsjettet.
Referatsakene ble tatt til etterretning.
PS 10/73 Tertialrapport 2. tertial 2010
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2010 til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Kommunestyret - 21.10.2010 Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende tillegg:
”Planlagt investering til opparbeidelse av stortorg mellom Lyngrillen, bobit og gamle Sparbutikken utsettes. Ny vurdering for hvordan prosjektet skal gjennomføres tas opp til vurdering ved behandlingen av investeringsbudsjettet for 2011 og handlingsplan 2011-2015”
Det ble ført votert over rådmannens innstilling som ble enstemmig vedtatt.
Deretter ble det votert over Kjell Trygve Grunnsvolls tilleggsforslag som ble enstemmig vedtatt.
PS 10/74 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 21.10.2010
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll gav skryt til politiet for at antall straffesaker i Gjerstad er redusert med hele 55 % i forhold til i fjor.
Representanten Birger Westlund mener Risør kommune bør vise storsinn og gå inn for lokalisering av felles politistasjon på Brokelandsheia
Representanten Knut Erik Ulltveit viser til samarbeid i Telemark som også kan få betydning for lokalisering av politistasjon i østre del av Aust Agder.
Representanten Arnhild Fone tok opp manglende lærebøker i ungdomsskolen og understreker viktigheten av gode lærebøker.
Rådmannen tok ordet og viste til rammetildelingen i budsjettsammenheng. Ordføreren orienterte om følgende:
Møte med politimesteren om politistasjon og om prosessen videre. Ordføreren understreket at Brokelandsheia etter hans syn er det beste alternativet for lokalisering av en politistasjon i regionen og understreket også at Gjerstad er kommet dårlig ut når det gjelder lokalisering av tidligere samarbeidstiltak i regionen
Etablering av kommunestyresal i Almuestua
Møte i Østre Agder. Det inviteres til fellesmøte for kommunestyrerepresentantene i januar. På bakgrunn av innspill fra varaordfører Grunnsvoll, vil ordføreren signalisere at man i dette møtet også bør informere om hva Østre Agder er og hensikten med samarbeidet.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 21.10.2010
Tid: 18:30
Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Fra FRP har Gro Anita Gundersen meldt forfall. 1. vararepresentant Tone Elisabeth Sølvberg er kalt inn til å møte.
Møtet starter kl 18:30 med informasjon fra enhetsleder i IKT i østregionen, Per Erik Bjerke. Denne informasjonen varer i ca. 45 minutter.
Etter at denne informasjonen er ferdig møter Torill Sletten for å informere om MOT. Denne informasjonen varer i ca. 30 minutter.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/71 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/72 Referatsaker
RS 10/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/43 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/44 KS: Aktuelt uke 39 (deles ut i møtet)
RS 10/45 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 3 og 4/2010 (deles ut i møtet) RS 10/46 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.10.10 (deles ut i møtet) PS 10/73 Tertialrapport 2. tertial 2010
PS 10/74 Eventuelt:
PS 10/71 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/42 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/43 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen RS 10/44 KS: Aktuelt uke 39 (deles ut i møtet)
RS 10/45 Agder energi: Aktuelt eierskap nr. 3 og 4/2010 (deles ut i møtet) RS 10/46 Agder energi: Referat fra eiermøte den 1.10.10 (deles ut i møtet)
Dato: | 22.09.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/725-3 / 153 | 37 11 97 36 |
Dato: | 22.09.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/725-3 / 153 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/63 | Formannskapet | 07.10.2010 |
10/73 | Kommunestyret | 21.10.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/63 | Formannskapet | 07.10.2010 |
10/73 | Kommunestyret | 21.10.2010 |
Tertialrapport 2. tertial 2010 Rådmannens innstilling:
Kommunestyret tar tertialrapport for 2. tertial 2010 til orientering.
Saksprotokoll i Formannskapet - 07.10.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Tertialrapport 2. tertial 2010.
Saksopplysninger:
Ingen ut over vedlagte rapport.
Rådmannens vurdering/merknader:
Intet spesielt.
Saksfremlegg
Økonomisk oversikt for Gjerstad kommune
31. august 2010
1. Generelle kommentarer | side | 2 |
2. Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5 | side | 2 |
3. Generelle inntekter og utgifter drift (regnskapsskjema 1A) | side | 3 |
4. Regnskap for enhetene | side | 4 |
5. Investeringsregnskapet | side | 16 |
Generelle kommentarer
Enhetenes økonomiske resultater gjennom årets første 8 måneder vitner om god budsjettstyring, selv om enkelte enheter dessverre har hatt store uforutsette utgifter. Spesielt gjelder dette økonomisk sosialhjelp, brøyting, reparasjon av bygninger, samt et betydelig større refusjonskrav fra Østre Agder Brannvesen enn tidligere varslet. Videre later det til at det i 2010 vil komme færre flyktninger til Gjerstad enn forutsatt, med de negative virkninger det har for flyktningtilskuddet.
Alt i alt ser det ut som vi skal kunne unngå et regnskapsmessig merforbruk i 2010, dog med betydelig mindre rom for avsetning til disposisjonsfond enn budsjettert. Dette betyr at vi vil ha mindre reserver å ”tære” på i de kommende budsjettår enn forutsatt i økonomiplanen.
I tilfeller hvor store statstilskudd utbetales direkte til enhetene på forskjellige tidspunkter fra år til år, vil periodiseringen av budsjettet ofte vise seg å være feil. I disse tilfellene vil tertialrapporten gi et misvisende bilde av den økonomiske situasjonen, mens resultatet ved regnskapsavslutningen selvfølgelig vil være korrekt. De enhetene som har den største andelen statstilskudd i forhold til rammen er Visedal barnehage og Familiehuset, og det er derfor primært her slike utslag vil vise seg.
Folketallet har tatt seg noe opp i 2. kvartal. Vi har 2 488 innbyggere per 01.07.2010, en oppgang på 16 personer fra 01.04.2010. Kommunen har likevel én innbygger mindre enn på samme tid i fjor, grunnet negativ utvikling i de foregående kvartaler.
Kommuneproposisjonen 2011 ble lagt frem 11.05.2010. Det er her varslet en relativt omfattende omlegging av det kommunale inntektssystemet, i følge Kommunal- og regionaldepartementet for å få en mer rettferdig fordeling. Dessverre er Gjerstad den kommunen i Aust-Agder som taper mest på denne rettferdigheten, i all hovedsak som følge negativ effekt av innlemming av barnehagetilskudd i rammetilskuddet, samt reduksjon i småkommunetilskuddet.
Disposisjonsfond
Kommunens disposisjonsfond utgjorde 01.01.2010 kr 10 348 007. I tillegg er overskudd fra 2009, kr 3 927 108, vedtatt avsatt til fondet (kommunestyresak 10/34). Fondet utgjør etter dette kr 14 275 115.
Konklusjon
Selv om 2010 later til å bli et relativt greit år økonomisk, har vi på lengre sikt store utfordringer. Dette som følge av:
Betydelig økning i rente- og avdragsutgifter som følge av store investeringer.
Bortfall av den vedtatte økonomiplanens forutsetning om ny skolestruktur fra 2011.
Negativ effekt av nytt inntektssystem fra og med 2011.
I tillegg til dette er det allerede forutsatt en betydelig innsparing i enhetene i årene 2011 og 2012, uten at det foreligger konkrete vedtak om hvilke deler av kommunens tjenestetilbud som skal reduseres eller fjernes.
Det er også verd å merke seg at den store økningen i lånegjeld gjør oss betydelig mer sårbare enn tidligere med hensyn til svingninger i rentenivået. Med en estimert netto lånegjeld på ca kr 260 000 000 ved utgangen av 2010, vil en renteøkning på eksempelvis 1% medføre årlige merutgifter på kr 2 600 000.
Finansrapportering i henhold til finansreglementet pkt. 1.5
Det er ikke foretatt finansielle plasseringer i 2010.
Følgende låneopptak er foretatt i 2010:
Kommunalbanken, kr 112 649 000,- til diverse investeringer i henhold til kommunestyrevedtak 16.12.2009
Husbanken, kr 5 000 000,- til videreformidling startlån i henhold til kommunestyrevedtak 28.01.2010
2
REGNSKAPSSKJEMA 1A | |||
Budsjett HELE 2010 | Regnskap 31.08.2010 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -42 018 000 | -25 960 747 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -67 863 000 | -45 883 858 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -24 078 000 | -12 816 401 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -1 467 000 | 0 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -228 000 | -114 000 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -18 448 000 | -12 126 801 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 490 000 | 10 000 | |
5.5.1 Rentekompensasjon skoleanlegg 2002 | -238 000 | 0 | |
5.5.2 Rentekompensasjon skoleanlegg 2009 | -332 000 | 0 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -118 000 | 0 | |
5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 000 | -585 600 | |
6 | Sum frie disponible inntekter | -133 959 000 | -84 661 006 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -5 710 000 | -6 255 565 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -880 000 | -750 850 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi | -4 830 000 | -5 504 715 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter | 9 078 000 | 4 150 715 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 6 600 000 | ||
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 2 478 000 | ||
9 | Avdrag på lån | 6 500 000 | 332 832 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 6 500 000 | 332 832 | |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | 0 | |
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 9 868 000 | -1 772 018 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 3 398 000 | 0 |
13 | Til bundne avsetninger | ||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | ||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | ||
16 | Bruk av bundne avsetninger | ||
17 | Netto avsetninger | 3 398 000 | 0 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 3 690 000 | 0 |
19 | Til fordeling drift ("driftskaka") | -117 003 000 | |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 117 003 000 | |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | 0 |
Vi har her valgt å vise budsjettet for hele 2010, uten å periodisere dette. Grunnen til dette er at inntekter og utgifter kommer svært ujevnt gjennom året. Dette er også grunnen til at enkelte poster er angitt med null i regnskapet - dette er tilskudd som ennå ikke er utbetalt, men som vi vet kommer. Avsetninger er også angitt med null, da alle avsetninger først gjøres i forbindelse med regnskapsavslutningen.
3
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1100 | Kontroll og revisjon | 247 500 | 287 000 | 39 500 | 86,24 |
1200 | Administrasjonsenheten | 5 068 321 | 4 563 877 | -504 444 | 111,05 |
1205 | Felles IT-tjenester | 1 569 115 | 1 488 320 | -80 795 | 105,43 |
1803 | Arbeidsmiljøutvalget | 26 551 | 70 120 | 43 569 | 37,87 |
1809 | Velferdstiltak ansatte | 0 | 34 536 | 34 536 | 0,00 |
2132 | Annen voksenopplæring | 0 | 14 536 | 14 536 | 0,00 |
3920 | Tilskudd til frimenigheter | 0 | 61 056 | 61 056 | 0,00 |
100 | Administrasjonsenh. | 6 911 488 | 6 519 445 | -392 043 | 106,01 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomisk status
Det viser seg beklageligvis at det under budsjettprosessen sist høst skjedde en kommunikasjonssvikt som har ført til at IKT-budsjettet ble underbudsjettert.
Årsaken til dette, er at det ble antatt at DDØ ville dekke kostnader som den enkelte kommune selv må dekke uavhengig av DDØ.
Dette fører dessverre til at enheten ikke klarer å overholde budsjettrammen. Enheten er imidlertid innstilt på å begrense utgiftene så langt praktisk mulig.
Når dette er sagt, skal det samtidig nevnes at kostnader til IKT for en stor del utgiftsføres sentralt på administrasjonsenheten, men gjelder alle enheter og økte kostnader til IKT må derfor også være et fellesansvar.
Jobbnærvær
For enheten viser fraværsstatistikken følgende:
kvartal var jobbnærværet på 93,79% (sykefravær 6,21%)
kvartal var jobbnærværet på 95,57% (sykefravær 4,43%)
Jeg synes det er svært gledelig å kunne skrive at jobbnærværet i enheten (per 16. september 2010) er 100% og det er ingen alarmerende meldinger i forhold til sykefraværet..
Som redegjort for i forrige tertialrapport, er konklusjonen at det er et godt arbeidsmiljø i enheten, noe medarbeiderundersøkelsen også viser.
Men – det er flere ansatte som føler et stort arbeidspress og det skal ikke så mye til før dette kan slå ut i høyere sykefravær.
Hvis man trives på jobb så vil terskelen for å bli sykmeldt være høyere, til tross for stort arbeidspress. Ledelsen vil derfor forsøke å tilrettelegge for et fortsatt godt arbeidsmiljø så langt det lar seg gjøre både i det daglige arbeidet – som betyr mest – men også i forhold til sosiale aktiviteter i regi av et sosialutvalg for ansatte i enheten.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er gjennomført for alle arbeidstakerne i enheten og stillingsbeskrivelser for alle arbeidstakere er vurdert og ajourført.
Stillingsbeskrivelsen for skolefaglig rådgiver er utarbeidet i samråd med Vegårshei kommune.
Prosjektstatus
Jobbnærværprosjektet er ”i rute”. Midlene nyttes til medarbeiderdagen som ble avholdt på Abel ungdomsskole 8. september og til trening hos Stewart.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Ingen spesielle merknader. Utredning om ”livsfasepolitikk” - som kan bli et spennende prosjekt - er påbegynt.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til Det vises til forrige tertialrapport.
4
Status likestillingstiltak Ingen merknader
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Det vises til sist tertialrapport og skal opplyses at kommunene Vegårshei og Gjerstad nå er enige om å dele stillingen som skolefaglig rådgiver (0,9 stilling) fra 1.8.2010 med 0,45 stilling på hver av kommunene.
Stillingsbeskrivelse for stillingsinnehaveren er utarbeidet og samarbeidsavtale mellom kommunene er drøftet.
Politisk virksomhet
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1000 | Pol. aktivitet, møtevirksom | 1 243 223 | 1 309 130 | 65 907 | 94,97 |
1001 | Utgifter til valg | 0 | 86 615 | 86 615 | 0,00 |
1002 | Politiske partier | 39 000 | 23 336 | -15 664 | 167,12 |
1100 | Kontroll og revisjon | 26 851 | 0 | -26 851 | 0,00 |
1805 | Overformynderiet | 7 548 | 8 597 | 1 049 | 87,80 |
1807 | Eldrerådet | 949 | 0 | -949 | 0,00 |
1808 | Råd f. msk. neds. funksj.evne | 75 | 0 | -75 | 0,00 |
2020 | Grunnskoleundervisning | 27 340 | 27 000 | -340 | 101,26 |
8805 | Formannskapets/ordf disp. | 0 | 37 525 | 37 525 | 0,00 |
110 | Politisk virksomhet | 1 344 986 | 1 492 203 | 147 217 | 90,13 |
Kommentarer fra enheten:
Av formannskapets disposisjonskonto, opprinnelig kr. 175.000,-, er følgende disponert per 31.08.2010:
Formål | Enhet | Beløp |
Gave Haiti, Røde Kors | Politisk virksomhet | 25.000,- |
Internettilgang til Trygve Ausland | Pleie og omsorg | 450,- |
Polentur, tilskudd kr 1.000,- per elev | Politisk virksomhet | 27.000,- |
Polentur, lærerdeltakelse | Sunde skole | 27.700,- |
Støtte til Gjerstadplata | Samfunn og teknikk | 20.000,- |
Internettilgang til Trygve Ausland | Pleie og omsorg | 450,- |
TV-aksjonen 2010 | Samfunn og teknikk | 10.000,- |
Leirskole | Gjerstad skole / Fiane skole | 40.000,- |
Totalt er det da disponert kr 150.600,- per 31.08.2010, og gjenstående er kr 24.400,-.
Av ordførerens disposisjonskonto, opprinnelig kr. 20.000,-, er følgende disponert per 31.08.2010:
Formål Enhet Beløp
Roseportal sansehage PLO Pleie og omsorg 6.875,- Totalt er det da disponert kr 6.875,- per 31.08.2010, og gjenstående er kr 13.125,-.
5
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 5 592 239 | 5 523 461 | -68 778 | 101,25 |
2230 | Skoleskyss | 384 581 | 349 400 | -35 181 | 110,07 |
211 | Abel ungdomsskole | 5 976 820 | 5 872 861 | -103 959 | 101,77 |
Kommentarer fra enheten:
Økonomi
Regnskapet viser balanse pr. 31.08.2010 UNDER FORUTSETNING AV AT MERKOSTNADER I FORBINDELSE MED LØNNSOPPGJØRET KOMPENSERES
Jobbnærvær
Fraværet etter 2. kvartal er 0,80%.
Medarbeidersamtaler
I henhold til oppsatt plan vil medarbeidersamtaler bli gjennomført i oktober og november.
Prosjektstatus
Prosjekt Abel Ungdomsskole
Det er Enhet for samfunn og teknikk som eier prosjektet, men skolen er sterkt involvert. Undervisningsbygget ble tatt i bruk 23. august i henhold til revidert framdriftsplan. Garderober, gymsal og basseng skal ferdigstilles senest 15. oktober og uteområdet ferdigstilles 1. november
Prosjekt ”Leseopplæring”
Skolen deltar i prosjekt Leseopplæring fra august 2009. Leseopplæring må forstås som leseforståelse. Arbeidet er i gang i henhold til vedtatt plan.
Prosjekt ”Vurdering for læring”. Skolen deltar i prosjektet som er initiert av Utdanningsdirektoratet. Oppstart august 2010.
Prosjekt ”Arbeidslivsfag”. Skolen deltar som en av 7 skoler i Aust-Agder. Arbeidslivsfag er et praktisk orientert tilvalgsfag som tilbys i 8. kl. Skolen får tilskudd fra Utdanningsdirektoratet, max 50.000 pr. år
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Midlertidig stilling. I tråd med vedtak i kommunestyret i desember er en midlertidig stilling for skoleåret 2010/11 lyst ut og besatt.
Spesielle forhold i den enkelte enhet
Skolen har hatt en vanskelig driftsperiode pga byggevirksomheten, men gjennom godt samarbeid med Kruse Smith og kommunens tekniske stab har det gått over all forventning. Selv om undervisningsbygget nå er ferdig, er situasjonen fremdeles vanskelig pga av manglende uteområde og mangel på gymsal/basseng/garderober.
Likestillingstiltak
Enheten har 8 kvinner og 9 menn i staben.
Opprettelse av nye eller utvidelse av eksisterende stillingshjemler Det vises til punktet ”Oppfølging av politisk vedtatte saker”.
6
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 5 062 745 | 5 182 637 | 119 892 | 97,69 |
2026 | Ekskursjoner grunnskole | 7 300 | 0 | -7 300 | 0,00 |
2150 | SFO | 410 929 | 338 451 | -72 478 | 121,41 |
2230 | Skoleskyss | 188 444 | 240 424 | 51 980 | 78,38 |
212 | Gjerstad skole | 5 669 418 | 5 761 512 | 92 094 | 98,40 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Statistikken viser at det fremdeles er et høyt sykefravær i enheten, 7,28%. Det høye tallet skyldes i stor grad langtidssykemelding.
Medarbeidersamtaler
Ved Gjerstad skole er medarbeidersamtalene gjennomført.
Prosjektstatus
Comenius: Det er et internasjonalt skoleutviklingsprosjekt der Gjerstad skole har vært med i 12 år. Vi fikk ikke fornyet prosjektet fra høsten 2010.
Forsterket leseopplæring: Det foregår nå en ekstra satsing på leseopplæring i hele regionen. Gjerstad skole har vært med på i 2 år. Vi kommer til å fortsette så lenge prosjektet varer. (Totalt 5 år.)
Vurdering for læring:
Alle tre skolene er nå med i et felles prosjekt. Prosjektet drives fram i fellesskap med de tre rektorene som prosjektledere. Vi skal ha støtte fra en felles ”ressursperson” i øst-regionen. Prosjektet er kommet i stand gjennom Utdanningsdirektoratet. Erfaringer fra Norge og andre land i Europa, viser at barn lærer best når de vurderes og veiledes etter de prinsippene som ligger til grunn i ”Vurdering for læring”.
Politiske vedtatte saker:
Barneskolene fikk være med på leirskole også denne høsten
Status likestillingstiltak
Gjerstad skole hadde per 01.08.2010, 4 menn og 13 kvinner ansatt. I tillegg er det en kvinnelig ansatt som lærling. Dette er ingen god utvikling. Ved ansettelser er enheten bevisst på dette, men det er også mange andre hensyn å ta.
Økonomi
Skolen har en utfordring med å holde seg innenfor den tildelte ramma. Det skyldes forhold som enhetsleder ikke har kunnet forutse: Langtidssykemelding, fødselspermisjon og refusjonskrav fra en annen kommune. Ingen ting av dette var kjent da budsjettet ble lagt.
Med stram økonomistyring ser det ut som om enheten vil kunne greie å få et resultat med mindre enn 200.000 i overforbruk.
7
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2020 | Grunnskoleundervisning | 5 010 197 | 5 110 430 | 100 233 | 98,04 |
2026 | Ekskursjoner grunnskole | 18 100 | 0 | -18 100 | 0,00 |
2150 | SFO | 204 454 | 188 018 | -16 436 | 108,74 |
2230 | Skoleskyss | 38 422 | 313 336 | 274 914 | 12,26 |
213 | Fiane skole | 5 271 173 | 5 611 784 | 340 611 | 93,93 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Pr. i dag har vi to personer som er langtidssykemeldte. Det er ellers bort i mot 100% jobbnærvær på Fiane skole. Noen skal i høst ta ut ekstra ferie og en skal i pappa permisjon.
Medarbeidersamtaler
Undertegnede har etter oppstarten i høst satt i gang medarbeidersamtaler for å bli kjent med og kartlegge ressurser og utfordringer ved Fiane skole. Beregner å være ferdig innen 17. september.
Prosjektstatus
Har satt fokus og prioritert tid på leseprosjektet. Dette involverer både lærere, elever og foreldre. Er i oppstartsfasen med Vurdering for læring, et nasjonalt initiert prosjekt.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Jeg kjenner ikke til at det er noe som nå involverer vår enhet.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Skolene i Gjerstad kommune er kommet ut blant de 40 dårligste i Norge. Det er utført rapportering til utdanningsdirektoratet via Fylkesmannen. Det vil blant annet medføre tiltak på kommune og skolenivå. Hva slags tiltak er ikke kjent enda.
Status likestillingstiltak
Har sett på handlingsplanen for likestilling 2008-2012. Der ligger Fiane skole på et akseptabelt nivå.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Det er noe utvidelse av stillingene til fagarbeiderne i skolen. Dette er i forbindelse med innføringen av leksehjelp.
8
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2010 | Visedal barnehage | -113 182 | 1 498 510 | 1 611 692 | -7,55 |
2011 | Visedal barnehage avd. Alvh. | 6 608 | 0 | -6 608 | 0,00 |
2111 | Spesiell hjelp førskoleb. | 146 137 | 308 684 | 162 547 | 47,34 |
221 | Visedal barnehage | 39 563 | 1 807 194 | 1 767 631 | 2,19 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Enheten sliter fortsatt med et svært høyt sykefravær. For 2. kvartal er tallet 9,41. I enheten blir det jobba systematisk og tett i forhold til IA-avtalen. Ulike tiltak blir satsa på. Det er innført IA-samtale med enhetsleder hver 14.dag i sykefraværsperiode. I juni hadde enheten planleggingsdag med besøk fra personalavdelingen, NAV lokalt og Arbeidslivssenteret. Vi jobba med informasjon, holdninger og normer, samt laga nærværsfaktorer som gjelder i enheten. Tidligere tiltak er bla. en rekke ergonomiske tilrettelegginger, skjerpede rutiner i fht. smittevern og tidligere vikar satt inn ved fravær. IA-avtalen med sine tilretteleggingstiltak blir brukt i stor utstrekning.
Enhetens medarbeiderundersøkelse viser på tross av høyt sykefravær at de ansatte er storfornøyd med arbeidsmiljøet sitt, enheten har blant kommunens høyeste skår. Gjennom samtaler med sykemeldte arbeidstagere blir det poengtert at sykefraværet kommer av utenforliggende årsaker som ikke arbeidsgiver kan påvirke.
Det som likevel blir tatt fram som faktorer som kan påvirke problematikken, er at bemanningen er for lav og at arbeidspresset er for stort. Enhetens mulighet for tilrettelegging og fleksibilitet er minskende, og dette gjør at kravet til en arbeidstaker blir høyt.
Enheten vil fortsette å jobbe målretta med å få et høyere jobbnærvær.
Medarbeidersamtaler
Gjennomføres for alle ansatte to ganger pr år.
Prosjektstatus
Enheten har fått støtte til et prosjekt i forhold til oppfølging av nyankomne flytninger. Prosjektet innebærer ekstra tilrettelegging i forhold til språkarbeid, foreldresamarbeid og tospråklighet.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Som planlagt
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Har i høst vært en venteliste på å få barnehageplass. Innen nyttår er denne lista vekk, men man kan anta at det vil oppstå en ny venteliste utover våren. Enheten har plassmessig kapasitet til å ta opp nye barn løpende, men ikke økonomi til å tilsette nødvendig bemanning.
Status likestillingstiltak Ingen endring
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Enheten har tilsatt midlertidig 90% stilling i forhold til arbeid med nyankomne flyktninger. Dette er en prosjektstilling som løper fra oktober 2010 til ut mai 2011.
9
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1203 | Administrasjon PLO | 1 827 465 | 1 854 440 | 26 975 | 98,55 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 152 910 | 156 756 | 3 846 | 97,55 |
2530 | Institusjonspleie | 14 551 | 900 | -13 651 | 1 616,77 |
310 | Administrasjon PLO | 1 994 925 | 2 012 096 | 17 171 | 99,15 |
1203 | Administrasjon PLO | 10 395 | 0 | -10 395 | 0,00 |
2341 | Dagsenter | 164 443 | 0 | -164 443 | 0,00 |
2530 | Institusjonspleie | 7 617 052 | 8 148 509 | 531 457 | 93,48 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | -5 840 | 0 | 5 840 | 0,00 |
316 | Gjerstadheimen | 7 786 050 | 8 148 509 | 362 459 | 95,55 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester | 987 834 | 1 232 429 | 244 595 | 80,15 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | 5 191 007 | 5 058 471 | -132 536 | 102,62 |
2544 | Personlige assistenter | 506 075 | 488 424 | -17 651 | 103,61 |
2545 | Omsorgslønn | 144 153 | 137 014 | -7 139 | 105,21 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | -23 546 | 0 | 23 546 | 0,00 |
317 | Hjemmetjenesten | 6 805 523 | 6 916 338 | 110 815 | 98,40 |
2341 | Dagsenter | 82 019 | 77 386 | -4 633 | 105,99 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 281 505 | 222 802 | -58 703 | 126,35 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | -2 747 | 0 | 2 747 | 0,00 |
2540 | Hjemmehjelp/amb.vaktmester | 113 | 0 | -113 | 0,00 |
2541 | Hjemmesykepleie distrikt | -1 293 | 0 | 1 293 | 0,00 |
2544 | Personlige assistenter | 200 | 0 | -200 | 0,00 |
2546 | Hoppehagen 10 | 4 225 904 | 3 969 366 | -256 538 | 106,46 |
2547 | Hoppehagen 14-15 | 2 130 717 | 2 279 532 | 148 815 | 93,47 |
318 | Tj. funksjonshemm. | 6 716 418 | 6 549 086 | -167 332 | 102,56 |
2343 | PLO-buss | 324 | 0 | -324 | 0,00 |
2535 | Kjøkkentjen/vaskeri/renh. | 1 772 547 | 2 152 882 | 380 335 | 82,33 |
2543 | Psykiatritjeneste | 497 | 0 | -497 | 0,00 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 295 575 | 0 | -295 575 | 0,00 |
3203 | Catering kjøkken PLO-avd. | -80 671 | -130 664 | -49 993 | 61,74 |
319 | Servicetjenester | 1 988 272 | 2 022 218 | 33 946 | 98,32 |
Sum Pleie og omsorg | 25 291 188 | 25 648 247 | 357 059 | 98,61 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Jobbnærvær for andre kvartal er 91,66%, 0,5% lavere enn for tilsvarende periode i 2009.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er gjennomført på de fleste avdelinger, noen gjenstår og disse skal være ferdige innen utgangen av september.
10
Prosjektstatus
Deltar i prosjekt sammen med de andre kommunene i østregionen om innføring av elektronisk turnusprogram. Vegårshei er i gang som pilotkommune, dette vil bli innført i de øvrige kommunene til høsten.
Enheten har avsluttet et 2-årig brukerrelatert prosjekt i avd. for funksjonshemmede, dette videreføres nå i ordinær drift.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker
Enheten ligger bra an i fht årsplan med unntak av utarbeidelse av omsorgsplan, denne vil først bli ferdig i første halvdel av 2011.
Spesielle forhold
Enheten har hatt bonusordninger for fast ansatte og brukt vikarbyrå (2 sykepleiere) i forbindelse med ferieavviklingen slik at denne ble avviklet med faglig forsvarlig bemanning.
Enheten har utfordringer vedrørende bemanning/rekruttering, dette gjelder først og fremst høyskolepersonell og generelt dekning av vakter i helger.
Status likestillingstiltak
Det vil fortsatt være en utfordring å kunne nå målsetning om 100% stillinger. Enheten har økt andelen mannlige ansatte med 50% og rekruttert 2 nye menn som tilkallingsvikarer.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Styrking av BPA (brukerstyrt personlig assistent) med 0,5 stilling.
NAV
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
2331 | Forebygg.edruskapsarbeid | 350 582 | 332 852 | -17 730 | 105,33 |
2332 | Annet forebygg.h/s-arbeid | 0 | 7 264 | 7 264 | 0,00 |
2420 | Sosialkontortjenester | 1 792 561 | 1 384 035 | -408 526 | 129,52 |
2422 | Forebyggende edruskapsarb. | -29 874 | -21 336 | 8 538 | 140,02 |
2430 | Tilbud til rusmisbrukere | 0 | 6 904 | 6 904 | 0,00 |
2730 | Sysselsettingstiltak | 20 360 | 27 562 | 7 202 | 73,87 |
2760 | Kvalifiseringsordningen | 226 952 | 53 336 | -173 616 | 425,51 |
2810 | Økonomisk sos.hjelp | 2 424 781 | 2 049 992 | -374 789 | 118,28 |
320 | NAV | 4 785 361 | 3 840 609 | -944 752 | 124,60 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Vi hadde enkelte dager med sykdom i juli. Ellers ingen sykemeldte.
Medarbeidersamtaler Gjennomført.
Prosjektstatus
Rusprosjekt under utforming.
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen ting å kommentere.
Spesielle forhold
Økonomirapporten viser et merforbruk på 24%. Dette er sterkt misvisende fordi div inntekter ikke er ført.
Rusarbeid. Inntektssvikt på ca 100.000 fordi reglene for bruk av fadder i div tiltak er noe strammet inn. Ellers et mindre forbruk enn budsjettert.
11
Sosialkontortjenester. Forventer en refusjon fra NAV stat som gjør at budsjettet holder.
Kvalifiseringsprogram. Mye brukt i 1. tertial. Mindre nå. Budsjettet vil holde.
Økonomisk sosialhjelp. Har et høyere forbruk enn budsjettert.
Konklusjon mht økonomi. Budsjettet vil ikke holde. Årsaken er høyere utgifter til økonomisk sosialhjelp kombinert med inntektstap på edruskapsvern.
Status likestillingstiltak Ingen.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler Ingen.
Familiehuset
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1207 | Familiehuset | 639 586 | 592 797 | -46 789 | 107,89 |
1805 | Overformynderiet | 6 508 | 0 | -6 508 | 0,00 |
2021 | PP-tjenesten | 579 109 | 582 757 | 3 648 | 99,37 |
2130 | Voksenoppl.fremmedspråkl. | -845 450 | -192 648 | 652 802 | 438,86 |
2320 | Helsestasjonstjenester | 624 496 | 537 254 | -87 242 | 116,24 |
2321 | Jordmor | 676 | 89 432 | 88 757 | 0,76 |
2322 | Skolehelsetjeneste | 129 887 | 62 160 | -67 727 | 208,96 |
2323 | Helsestasjon for ungdom | 0 | 6 224 | 6 224 | 0,00 |
2344 | Støttekontakt (eldre/fh) | 353 848 | 414 908 | 61 060 | 85,28 |
2410 | Kommunelege | 194 518 | 165 920 | -28 598 | 117,24 |
2412 | Driftstilskudd fysioterapi | 485 247 | 415 240 | -70 007 | 116,86 |
2413 | Legevakt/legevaktsentral | 494 627 | 281 528 | -213 099 | 175,69 |
2414 | Fysioterapi/ergoterapitjeneste | 33 244 | 40 757 | 7 513 | 81,57 |
2416 | Logopedtjeneste | 9 398 | 17 264 | 7 866 | 54,44 |
2417 | Legekontor Brokelandsheia | 1 015 029 | 945 768 | -69 261 | 107,32 |
2421 | Flyktningekontor | 495 086 | 427 067 | -68 019 | 115,93 |
2440 | Barnevernstjenesten | 712 695 | 727 772 | 15 077 | 97,93 |
2510 | Barnevernstiltak i familien | 323 596 | 298 947 | -24 649 | 108,25 |
2512 | Andre barnevernstiltak | 3 228 | 0 | -3 228 | 0,00 |
2520 | Barnevernstiltak utenfor fam. | 773 541 | 1 216 727 | 443 186 | 63,58 |
2543 | Psykiatritjeneste | 1 138 839 | 1 438 618 | 299 779 | 79,16 |
2750 | Introduksjonsstønad flyktn. | 2 291 012 | 2 054 960 | -236 052 | 111,49 |
2815 | Økon.sos.hjelp flyktn. | 621 890 | 522 808 | -99 082 | 118,95 |
8500 | Flyktningetilskudd | -3 161 778 | -4 280 648 | -1 118 870 | 73,86 |
400 | Familiehuset | 6 918 832 | 6 365 612 | -553 220 | 108,69 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Statistikken viser 5.80 i 2.kvartal, noe som skyldes langtids sykefravær i en tjeneste.
Medarbeidersamtaler
Ble gjennomført i løpet av mai for samtlige, samtaler med enkelt gjennom året ved behov.
12
Prosjektstatus
Enheten har til enhver tid driftsprosjekter innen de ulike tjenestene og forebyggingsprosjekter som driftes på kommunenivå: Kjærlighet og Grenser, MOT, Helsekilden, Ung fritid, Folkehelsekoordinator.
Oppfølging/manglende oppfølging av politiske vedtatte saker
I henhold til vedtatt Boligsosial handlingsplan sin tidsplan er vi ligger vi forsinket med utredning barnebolig/avlastningstilbud, - den ferdigstilles i september.
Spesielle forhold som kommunestyret bør ha kjennskap til
Regnskap og budsjett: Regnskapstallene tilsier at vi ligger i rute, men vi har usikkerhet knytta til to tjenester. Barneverntjenesten har to advokatoppdrag som blir kostbare. Flyktningtjenesten har budsjettert inntekter for 14 flyktninger, vi har bosatt 9, fått tilsagn på 2 og det kan bli vanskelig å få de3 siste, noe som vil utgjøre manko på 438.000.
Status likestillingstiltak Ingenting å rapportere.
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
I barneverntjenesten økte vi med 40 % stilling fra juni ved å nyttiggjøre kommunestyret bevilgning for dette budsjettåret. Enheten har i lengre tid synliggjort behovet for økt bemanning i henhold til oppgavene. Flere av stillingene i enheten har økt midlertidig med noen prosent i forhold til mange nye oppgaver (Helse for asylanter, Mot, Ung Fritid) som tilføres enheten. Enheten har hatt en gjennomgang av ufrivillig deltidsstillinger. Det gjenstår arbeid med å få dette på plass i henhold til hovedtariffavtalen.
Samfunn og teknikk
Tjeneste | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. 31.08.2010 | Avvik | Forbruk % | |
1206 | Samf.og teknikk adm. | 711 844 | 634 381 | -77 463 | 112,21 |
1210 | Forvaltningsutg. eiendomsforv. | 441 444 | 242 664 | -198 780 | 181,92 |
1300 | Drift administrasjonsbygg | 565 830 | 457 523 | -108 307 | 123,67 |
1302 | Gjerstadsenteret | 102 464 | 11 311 | -91 153 | 905,88 |
2211 | Drift barnehagelokaler | 419 121 | 414 838 | -4 283 | 101,03 |
2221 | Drift skolelokaler | 3 395 329 | 3 134 754 | -260 575 | 108,31 |
2225 | Investeringer skolelokale | 36 974 | 0 | -36 974 | 0,00 |
2312 | Ungdommens kommunestyre | 0 | 45 336 | 45 336 | 0,00 |
2313 | Andre barne-/ungd.tiltak | 43 800 | 32 664 | -11 136 | 134,09 |
2342 | Frivillighetssentral | 60 000 | 40 000 | -20 000 | 150,00 |
2346 | Drift bygg dagsenter o.l. | 45 243 | 108 132 | 62 889 | 41,84 |
2420 | Sosialkontortjenester | 187 | 0 | -187 | 0,00 |
2610 | Drift/renhold institusjoner | 1 511 119 | 1 113 490 | -397 629 | 135,71 |
2612 | Drift alderssenter | 24 592 | 0 | -24 592 | 0,00 |
2650 | Drift kommunale boliger | -1 266 021 | -1 041 793 | 224 228 | 121,52 |
3010 | Plansaksbehandling | 70 205 | 78 290 | 8 085 | 89,67 |
3020 | Bygge-og delesaksbehandling | 113 862 | 80 794 | -33 068 | 140,93 |
3030 | Kart og oppmåling | 14 047 | 184 057 | 170 010 | 7,63 |
3152 | Tomter boligformål | 55 013 | -19 336 | -74 349 | -284,51 |
3200 | Kommunale skoger | -49 623 | 0 | 49 623 | 0,00 |
3253 | Næringsbygg/areal | -16 392 | 88 617 | 105 009 | -18,50 |
3255 | Annen tilrettelegging | 165 016 | 356 613 | 191 597 | 46,27 |
3290 | Landbruksforvaltning | 592 139 | 734 265 | 142 126 | 80,64 |
3300 | Div.samf./transp.tiltak | 105 993 | 0 | -105 993 | 0,00 |
13
3330 | Vedlikeh.veier/gater | 449 239 | 473 023 | 23 784 | 94,97 |
3331 | Vintervedlikehold veier | 504 098 | 342 164 | -161 934 | 147,33 |
3350 | Parker og lekeplasser | 37 894 | 24 656 | -13 238 | 153,69 |
3381 | Feiervesen | -205 727 | -16 670 | 189 057 | 1 234,12 |
3390 | Brannvesen | 1 602 389 | 1 395 270 | -207 119 | 114,84 |
3400 | Vannproduksjon | 151 327 | 164 436 | 13 109 | 92,03 |
3450 | Distribusjon av vann | -1 413 306 | -1 610 401 | -197 095 | 87,76 |
3500 | Avløpsrensing | 948 694 | 695 191 | -253 503 | 136,47 |
3501 | Behandling kloakk (slam) | 199 522 | 190 000 | -9 522 | 105,01 |
3502 | Innsamling kloakk(komm.) | 183 642 | 170 000 | -13 642 | 108,02 |
3531 | Kommunalt avløpsnett | -1 868 255 | -1 943 334 | -75 079 | 96,14 |
3540 | Tømming slam (privat) | 71 923 | 45 910 | -26 013 | 156,66 |
3541 | Behandling slam (privat) | 30 018 | 0 | -30 018 | 0,00 |
3550 | Innsamling renovasjon | 83 037 | 66 443 | -16 594 | 124,97 |
3601 | Friluftsliv | 21 856 | 20 000 | -1 856 | 109,28 |
3602 | Viltarbeid | 57 906 | 0 | -57 906 | 0,00 |
3700 | Bibliotek | 413 872 | 481 907 | 68 035 | 85,88 |
3770 | Sang og musikk | 81 561 | 83 336 | 1 775 | 97,87 |
3800 | Drift av idrettsanlegg | 116 544 | 111 702 | -4 842 | 104,33 |
3801 | Støtte til idrettslag | 595 000 | 71 336 | -523 664 | 834,08 |
3830 | Kulturskolen | 369 508 | 480 000 | 110 492 | 76,98 |
3850 | Kulturkontoret | 191 239 | 206 065 | 14 826 | 92,81 |
3852 | Div. kulturaktiviteter | -360 478 | 77 344 | 437 822 | -466,07 |
3853 | Drift kulturbygg | 56 424 | 16 666 | -39 758 | 338,56 |
3860 | Kommunale kultur- og idr.bygg | 0 | 22 672 | 22 672 | 0,00 |
600 | Samfunn og teknikk | 9 460 108 | 8 264 308 | -1 195 800 | 114,47 |
Kommentarer fra enheten:
Jobbnærvær
Sykefraværet har 2. kvartal vært på ca 10 % som i hovedsak skyldes langtidssyke på bibliotek, renhold og uteavdelingen. En langtidssykemeldt er nå tilbake på jobb og en er tilbake i 50%.
Medarbeidersamtaler
Medarbeidersamtaler er avholdt i hele enheten.
Prosjektstatus
Se kommentarer under investeringsregnskapet
Oppfølging/manglende oppfølging av politisk vedtatte saker Ingen merknader
Spesielle forhold i den enkelte enhet som kommunestyret bør ha kjennskap til
Arbeidsstokken på uteavdelingen begynner å få høy gjennomsnittsalder, og det vil være lønnsomt å ansette nye fagarbeidere før den enkelte velger å gå av med pensjon. Det er svært mye erfaringskunnskap den enkelte sitter inne med som er nyttig for den som overtar og som da raskere kan gjøre en effektiv jobb.
Status likestillingstiltak Ingen merknader
Opprettelse av nye og utvidelse av eksisterende stillingshjemler
Når utbygging av vannverket er ferdig og før dette, må innsatsen på oppfølging og drift styrkes. Dette gjelder også for ny skole på Sunde samt ved ferdigstilling av SD- anlegg (sentral driftsstyring av ENØK-systemer). For å få god økonomi av innkjøpt slamavvanningsutstyr på kloakkrenseanlegget på Sunde, bør det settes inn ekstra innsats her.
14
Prioritering av arbeid før styrking av arbeidsstokken på uteavdelingen vil være drift av vannverk, renseanlegg, nye Sunde skole og SD-anlegg, og daglig forefallende vedlikehold må tas i den grad en har kapasitet. For å kunne opprettholde dagens nivå på drift og vedlikehold må det ansettes en ny fagarbeider eller leie inn tilsvarende arbeidskraft. For å øke kapasiteten på drift og vedlikehold, må det ansettes ytterligere en person – noe som sannsynligvis vil være bedriftsøkonomisk lønnsomt for kommunen.
Økonomi
Det har i løpet av året kommet på uforutsette utgifter. Budsjett for vintervedlikehold er alt overskredet med kr 70 000,-. Ved en normalvinter til vinteren vil vi få en overskridelse på vintervedlikehold på over kr 200 000,-. Vi har fått ca 80 000,- i økte kostnader til tingskadeforsikring. Videre har det vært et overforbruk på helt nødvendig vedlikehold/ reparasjoner av bygninger på ca 250 000,-. Det har også vært en svikt i inntektene fra vannforsyning og avløp og tilkoblingsavgifter som sannsynligvis vil bli ca - 300 000,- ved årets slutt. På avløpsrensing har vi hatt havari på utstyr og det har blitt brukt mer kjemikalier enn tidligere. Det antas ved årets slutt et overforbruk på ca 100 000,- på avløp. Underskudd på vann og avløp vil kunne tas inn i selvkostberegningen senere år og vil ikke belaste kommuneregnskapet.
Østre Agder Brannvesen har i år sendt krav om refusjon som overstiger budsjettet med ca kr 400 000,-. Kursutgiftene til brannvernopplæring vil ikke bli så store som antatt i år så endelig overforbruk på brannvern vil kunne bli 2- 300 000,-.
Pr. i dag er det klart at driftsbudsjettet ikke vil holde da det er lite rom for omprioriteringer resten av året. Budsjettposter for vedlikehold har bitt sterkt redusert de siste åra og det er ikke rom for nødvendig vedlikehold som ikke er planlagt.
Med noe innsparing på lønnsutgiftene grunnet ledige stillinger (ca 250 000,-) og fradrag for det som kan legges inn i selvkostberegningene senere (ca 400 000,-) anslås et overforbruk på størrelsesorden 500 000,-. Dersom ekstrautgiftene til ØABV blir redusert vil overforbruket til denne tjenesten bli redusert tilsvarende.
15
Investeringsregnskapet
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 1 641 431 | 6 550 000 | 25,06 | |
INNTEKTER | -10 000 | -6 550 000 | 0,15 | |
0020 | Brokelandsheia | 1 631 431 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 488 138 | 0 | 0,00 | |
0027 | Utviklingsplan Brokelandsheia | 488 138 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0028 | Brokelandsheia vest-boligfelt | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 2 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -2 000 000 | 0,00 | |
0029 | Salg av tomter Brokelandsheia | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 5 535 438 | 9 500 000 | 58,27 | |
INNTEKTER | 0 | -9 500 000 | 0,00 | |
0030 | Vannverket | 5 535 438 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 734 282 | 5 000 000 | 34,69 | |
INNTEKTER | -598 156 | -5 000 000 | 11,96 | |
0270 | Formidlingslån | 1 136 126 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 452 173 | 2 550 000 | 17,73 | |
INNTEKTER | 0 | -2 550 000 | 0,00 | |
0300 | Sunde skole - Inventar og utstyr | 452 173 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0311 | Gjerstad skole - Gulv og vinduer gymsal | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 225 054 | 300 000 | 75,02 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0320 | Kommunehuset - Handicaptoaletter | 225 054 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0321 | Kommunehuset - Etterisolering himling | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 3 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -3 000 000 | 0,00 | |
0322 | Kommunehuset - Ventilasjonsanlegg | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 165 456 | 150 000 | 110,30 | |
INNTEKTER | 0 | -150 000 | 0,00 | |
0323 | Kommunehuset - Nytt kjøkken | 165 456 | 0 | 0,00 |
16
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 54 071 | 315 000 | 17,17 | |
INNTEKTER | 0 | -315 000 | 0,00 | |
0331 | PLO - Inventar (tørketr. / pers. garderobe) | 54 071 | 0 | 0,00 |
INNTEKTER | 0 | -700 000 | 0,00 | |
0332 | PLO - Solavskjerming | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 81 875 | 1 400 000 | 5,85 | |
INNTEKTER | 0 | -1 400 000 | 0,00 | |
0340 | Lagerbygg - Ombygging med sanitæranlegg | 81 875 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 300 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 300 000 | 0,00 | |
0345 | Flyktningebolig Lindvollheia | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 479 685 | 1 300 000 | 113,82 | |
INNTEKTER | 0 | -1 300 000 | 0,00 | |
0346 | Flyktningebolig Brokelandsheia Terrasse | 1 479 685 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 500 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 500 000 | 0,00 | |
0347 | Flyktningebolig Kamperhaug | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 40 095 | 300 000 | 13,37 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0348 | Flyktningebolig Kroa, ombygging | 40 095 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 774 240 | 200 000 | 387,12 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0350 | ENØK - Gjerstad skole | 774 240 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0351 | ENØK - Kommunehuset | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0352 | ENØK - Gamlebanken | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 179 801 | 200 000 | 89,90 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0353 | ENØK - Gjerstadsenteret | 179 801 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0354 | ENØK - Alvheim barnehage | 0 | 0 | 0,00 |
17
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 270 745 | 200 000 | 135,37 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0355 | ENØK - Gjerstadheimen | 270 745 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0356 | ENØK - Sunde skole | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 23 625 | 200 000 | 11,81 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0357 | ENØK - Renstøl barnehage | 23 625 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 758 523 | 200 000 | 379,26 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0358 | ENØK - Fiane skole | 758 523 | 0 | 0,00 |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0359 | ENØK - Almuestaua | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 314 335 | 315 000 | 99,79 | |
INNTEKTER | 0 | -315 000 | 0,00 | |
0360 | Samfunn og teknikk - 2 biler utedrift | 314 335 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 154 099 | 300 000 | 51,37 | |
INNTEKTER | 0 | -300 000 | 0,00 | |
0370 | Brannvesen - Ombygging brannstasjon | 154 099 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0380 | Veier - Standardheving Presteveien | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0381 | Veier - Planl. fortau Gjerstad kirke - Røed | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 2 723 | 690 000 | 0,39 | |
INNTEKTER | 0 | -690 000 | 0,00 | |
0390 | Almuestaua - Ombygging til komm.styresal | 2 723 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 100 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -100 000 | 0,00 | |
0400 | Jernbane - Planarbeid innsnevring trasé | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 3 000 | 200 000 | 1,50 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0410 | Kveim - Planlegging boligområde | 3 000 | 0 | 0,00 |
18
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 0 | 4 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -4 000 000 | 0,00 | |
0420 | VAR - Kloakkledning Gjerstad til Sunde | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 200 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -200 000 | 0,00 | |
0421 | VAR - Utbedring ledningsnett | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 207 802 | 250 000 | 83,12 | |
INNTEKTER | 0 | -250 000 | 0,00 | |
0430 | VAR - Bil til driftsoperatør | 207 802 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 58 670 | 0 | 0,00 | |
2180 | Egenkapital KLP | 58 670 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 750 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -750 000 | 0,00 | |
8100 | Kirkebygda - Kjøp av tomter | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 3 945 | 0 | 0,00 | |
8110 | Lindvollheia - Bygging av infrastruktur | 3 945 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 164 073 | 900 000 | 18,23 | |
INNTEKTER | -760 000 | -900 000 | 84,44 | |
8115 | Lindvollheia - Salg av tomter | -595 927 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 48 225 | 500 000 | 9,65 | |
INNTEKTER | 0 | -500 000 | 0,00 | |
8140 | Brannseksjonering av Gjerstadheimen | 48 225 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 72 984 | 0 | 0,00 | |
8200 | IKT - Generelle IKT-investeringer | 72 984 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 2 019 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -2 019 000 | 0,00 | |
8204 | IKT - Felles investeringsprosjekter i DDØ | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 10 840 | 0 | 0,00 | |
8205 | IKT- kostnader til "innbyggerdelen" i DDA | 10 840 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 64 991 | 0 | 0,00 | |
8208 | IKT - Investeringer i skolene | 64 991 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 86 026 | 0 | 0,00 | |
8209 | IKT - Videreutvikling av telefoniløsning | 86 026 | 0 | 0,00 |
19
Prosjekt | Regnsk. 31.08.2010 | Budsj. HELE 2010 | Forbr % | |
UTGIFTER | 53 429 726 | 73 000 000 | 73,19 | |
INNTEKTER | 0 | -73 000 000 | 0,00 | |
8300 | Nybygg Sunde skole inkl. fyringsanlegg | 53 429 726 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 918 750 | 2 660 000 | 34,54 | |
INNTEKTER | 0 | -2 660 000 | 0,00 | |
9000 | Brannvesen - Kjøp av brannbil | 918 750 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 107 831 | 115 000 | 93,77 | |
INNTEKTER | 0 | -115 000 | 0,00 | |
9010 | Brannvesen - Røykdykkerutstyr | 107 831 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 66 271 | 0 | 0,00 | |
9020 | HMS - Sikring mot legionella i dusjanlegg | 66 271 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 287 617 | 0 | 0,00 | |
9030 | HMS - Ventilasjon Gjerstad sk. / Komm.hus | 1 287 617 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 100 000 | 0 | 0,00 | |
9050 | Kommunehuset - Nye toaletter | 100 000 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 24 400 | 0 | 0,00 | |
9070 | PLO - Inventar | 24 400 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 0 | 1 000 000 | 0,00 | |
INNTEKTER | 0 | -1 000 000 | 0,00 | |
9080 | PLO - Ny heis Gjerstadheimen | 0 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 4 063 | 1 200 000 | 0,34 | |
INNTEKTER | 0 | -1 200 000 | 0,00 | |
9100 | Aksjeemisjon - Holmen Gård Eiendom AS | 4 063 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 051 165 | 5 500 000 | 19,11 | |
INNTEKTER | 0 | -5 500 000 | 0,00 | |
9110 | VAR - Avkloakkering Sundsmyra | 1 051 165 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 1 589 | 0 | 0,00 | |
9120 | VAR - Innemiljø renseanlegg | 1 589 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 14 595 | 0 | 0,00 | |
9142 | Flyktningebolig Kamperhaug | 14 595 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 13 505 | 0 | 0,00 | |
9159 | Tiltakspakken, hovedinng. kommunehus | 13 505 | 0 | 0,00 |
UTGIFTER | 171 839 | 0 | 0,00 | |
9190 | Energisentral Sunde Skole | 171 839 | 0 | 0,00 |
Totalt investert per 31.08.2010 | 70 919 537 | 0 | 0,00 |
20
Kommentarer fra Samfunn og teknikk:
Kommenterer kun de største investeringene og de prosjektene som får ferdigstillelse i 2011:
Sunde skole, 73 mill
Arbeidet ligger 1 uke etter framdriftsplanen grunnet streik i anleggsbransjen.
Skolen ble overlevert 20. august med unntak av garderober og svømmehall som overleveres til 15. okt.. Uteområdet overleveres 1. okt. Pr. i dag er det ca 0,5 mill igjen av post for uforutsett, men denne kan bli overskredet. Kommunen har fått avslag fra Enova på 2,5 mill i tilskudd til flisfyringsanlegg.
Kommunehuset – ventilasjonsanlegg 3 mill
Prosjektering påbegynt og kostnadsberegnet til kr 3 mill. Anlegget vil bli påbegynt i 2010 og ferdigstilt på nyåret 2011.
Ny heis Gjerstadheimen 1 mill
Prosjektering påbegynt. Anlegget er nå prosjektert og kostnadsberegnet til 1,8 mill. Arbeidet kan påbegynnes i 2010 og ferdigstilles i 2011. Ny finansiering må godkjennes.
Solavskjerming PLO kr 700 000,-
Prosjektering påbegynt. Nye markiser er kostnadsberegnet til kr 200 000.-Arbeidet vil bli vesentlig rimeligere enn anslått da omfanget har blitt mindre enn tidligere forutsatt.
Almuestaua – ombygging til kommunestyresal 690 000,-
Påbegynt planlegging og noe tiltak innvendig utført. Området foran bygget vil bli hevet og pusset opp med murer, belegningsstein og plen. Utvendige arbeider begynner i uke 37. Pga. vesentlig mindre budsjettmidler til arbeidet enn kostnadsberegning vil pengene gå med til universell utforming, enkel overflatebehandling og teknisk utstyr. Arbeidet forventes ferdig i 2010.
Lagerbygg ombygging 1,4 mill Arbeidene utsettes til 2011.
Diverse bygg ENØK-systemer 2 mill
Arbeidet er snart ferdigstilt. Installert SD-styring på Gjerstad skule, Fiane skule, Gjerstadsenteret og Gjerstadheimen. Budsjettposten vil som varsla i mai bli overskredet. Overforbruket vil bli ca 3-400 000,-.
Brannvesen kjøp av brannbil 2,8 mill
Brannbil bestilt og kommer ved årsskiftet. Bilen blir ca 150 000,- rimeligere enn budsjettert.
Brokelandsheia, 6,55 mill
Prosjektering påbegynt vil bli ferdig i løpet av et par uker. Vil bygge ut deler av veinettet fra Lyngrillen mot krysset til Brokelandsheia vest. Omdisponerer midler til opparbeidelse av stortorg mellom Lyngrillen, Bobit og gamle Sparbutikken. Arbeidet blir trolig sendt ut på anbud i okt. arbeidet kan bli ferdigstilt i 2011.
Brokelandsheia vest (bolig) – Planlegging utvidelse 200 000,-
Det er innledet samarbeid med arkitekt som skal bistå i arbeidet. Sammen med boligfeltet vil det bli utarbeidet en områdeplan for hele Brokelandsheia der alle siste endringer tas med. Planen forventes ferdig medio 2011.
Salg av tomter Brokelandsheia, -2 mill: Det er ikke solgt tomter på Brokelandsheia i 2010. Lindvollheia – salg av tomter kr 900 000,-
Det er solgt tomter for kr 760000,- eks. div. gebyrer. Det er 5 tomter igjen i feltet.
Avkloakkering Sundsmyra kr 5,5 mill
Arbeidet er påbegynt, og en del av arbeidet er utført. Framdriftsplanen er endret og arbeidet skal stå ferdig først i juni 2011. Arbeidet vil kunne bli rimeligere enn budsjettert.
Kloakkledning Gjerstad – Sunde 4 mill
Arbeidet er ikke påbegynt, og må utsettes til 2011. Vannbehandlingsanlegg Brekkadammen 9,5 mill
21
Arbeidet er så godt som ferdig og igangkjøring er påbegynt. Vannprøver viser gode resultater og er oversendt mattilsynet for godkjenning. Anslår at vannet kommer på nett i månedsskifte okt./nov. Arbeid med fjerning av silhus og eks. vannverk og ev. den gamle dammen blir utført i 2010/2011.
Planlegging fortau Gjerstad kirke – Røed 200 000,-
Møte avholdt med Vegvesenet. Oppstart planarbeid sannsynligvis høst 2010/ tidlig i 2011, ferdigstilling 2011.
Andre investeringsprosjekter
Noen prosjekter har fått en sen oppstart og noen utsettes til neste år da en har hatt redusert bemanning på kontoret og vil fortsatt ha dette noen måneder framover. En byggingeniør sluttet i mars og ny ble ansatt i august. Videre har enheten vært uten skogbrukssjef fra februar til august og en VA-ingeniør slutter 17. september. En person har omsorgspermisjon fram til nyttår.
22
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 18.11.2010
Tid: 18:30 – 21:00
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Gro Anita Gundersen Medlem FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Egil Nic. Haugland Fung.rådmann
Før det ordinære kommunestyremøtet ble satt, orienterte Hege H. Ausland, Mona Lien og Elfi
B. Jonassen om barnevernstjenesten i kommunen og svarte på spørsmål fra representantene.
På spørsmål om det var bemerkninger til saklisten, etterlyste Kåre Dalane sak om retningslinjer for eiendomsskatt og Inger Løite stilte spørsmål om saksmengden i kommunestyret.
Retningslinjer for eiendomsskatt kommer og saksmengden i kommunestyret har bl.a. sammenheng med den organisasjonsmodellen som er valgt og delegering til rådmannen.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/76 Referatsaker
RS 10/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/49 Østre Agder: saksdokumenter til styremøte den 20.10.2010 (sendt medlemmene 18.10.10).
RS 10/50 Referat styremøte Østre Agder 20.10.2010 (sendt medlemmene den 22.10.10)
RS 10/51 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Gjerstad skole den 21. oktober 2010 (deles ut i møtet)
RS 10/52 Rapporter etter utført salg- og skjenkekontroll
RS 10/53 Friluftsrådet sør: Sykkel- og padleguide (deles ut i møtet) PS 10/77 Utredning av felles barnevernstjeneste
PS 10/78 Evaluering av web-overførte kommunestyremøter
PS 10/79 Møteplan for 2011
PS 10/80 Eventuelt:
PS 10/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.11.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/76 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.11.2010
RS 10/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/49 Østre Agder: saksdokumenter til styremøte den 20.10.2010 (sendt medlemmene 18.10.10). RS 10/50 Referat styremøte Østre Agder 20.10.2010 (sendt medlemmene den 22.10.10)
RS 10/51 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Gjerstad skole den 21. oktober 2010 (deles ut i møtet)
RS 10/52 Rapporter etter utført salg- og sjenkekontroll
RS 10/53 Friluftsrådet sør: Sykkel- og padleguide (deles ut i møtet)
RS 10/54 Østre Agder Brannvesen: Salg av nyttårsfyrverkeri (ble delt ut i møtet)
Under referatsaker, orienterte rådmannen om sak om innskrenket salgstid for fyrverkeri og om lokale lønnsforhandlinger.
Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 10/77 Utredning av felles barnevernstjeneste
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ønsker at Gjerstad kommune skal delta i en utredning om felles barnevernstjeneste for kommunene Risør, Gjerstad, Åmli og Vegårshei som skissert i saksfremstillingen. Tvedestrand, Arendal og Froland kommune forespørres også om de ønsker å delta i utredningen.
Mandat for utredningen:
Utarbeide et forslag til en felles barnevernstjeneste for kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør og Åmli.
Forslaget må bl.a. inneholde følgende punkter :
Organisering av interkommunal barnevernstjeneste, herunder selskapsform.
Sikre tverrfaglig samarbeid.
Den lokale kontakten skal sikres ved deltakelse i tverrfaglige møter i den aktuelle kommunen. Dette vil sannsynligvis måtte løses med ulike modeller i de ulike kommunene. Utredningen må komme med konkrete forslag til hvordan dette punktet kan ivaretas.
Modell for barnevernsvakt.
Økonomiske rammer for den enkelte kommune knyttet til drift og barnevernstiltak.
Organisering :
Utredningen organiseres som et prosjekt etter følgende prosjektmodell :
PROSJEKTEIER: KOMMUNENE V/ ORDFØRERNE
PROSJEKTEIER: KOMMUNENE V/ ORDFØRERNE
Utredningen skal være ferdig innen 1. september 2011. Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.11.2010 Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/78 Evaluering av web-overførte kommunestyremøter
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret ber rådmannen om å ha personale tilstede under sendingene, og vil dekke utgiftene innenfor budsjettrammen til politisk virksomhet.
For øvrig tar kommunestyret saken til orientering.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.11.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/79 Møteplan for 2011
Rådmannens innstilling:
Forslag til møteplan for 2011 vedtas.
Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å endre møtedatoer, evt. avlyse møter, dersom det skulle være nødvendig.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.11.2010
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo at møteplanen endres slik at det siste kommunestyremøtet før sommerferien tidfestes til tirsdag 14. juni istedenfor torsdag 16. juni. Ordføreren sluttet seg til dette.
Med denne endringen ble møteplanen og innstillingen forøvrig enstemmig vedtatt.
PS 10/80 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 18.11.2010
Under eventuelt ble følgende forhold tatt opp:
Representanten Kåre Dalane viste til sykkel- og padleguide vedr. Arendalsvassdraget og opplyste om at neste guide fra Friluftsrådet Sør vil omhandle Gjerstad- og Vegårsheivassdraget.
Representanten Brit Brendalsmo etterlyste status om kvalitetskommuneprogrammet. Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll, som leder av styringsgruppa for prosjektet, orienterte om at prosjektet er avsluttet.
Kommunestyret skal få en fyldigere tilbakemelding i neste møte.
Representanten Samuel A. Larsen takket for blomster og hilsninger i forbindelse med hans sykdom.
Representanten Inger Løite tok opp EUs 3. postdirektiv og framsatte følgende forslag til uttalelse fra kommunestyret:
”Gode posttjenester i hele landet
Gjerstad kommunestyre er svært bekymret for konsekvensene av EUs tredje postdirektiv. I dag sikrer enhetsportoen at småbrev koster like mye enten det skal sendes fra Oslo til
Lillestrøm eller fra Gjerstad til Kirkenes. Overskuddet fra enhetsportoen i sentral strøk brukes til å støtte postomdeling i distriktene. I et liberalisert postmarked til en slik støtte ikke lenger være mulig. Det er derfor grunn t il å frykte svært høy porto for folk og næringsliv i distriktene hvor det ikke er lønnsomt å konkurrere. Det er også grunn til å anta at man vil gjøre innsparinger som medfører at vi ikke lengre får omdeling av post seks ganger i uken og at fremsendingen av post vil ta lengre tid. Dette medfører en kraftig forringelse av posttilbudet spesielt for folk og næringsliv i distriktene.
I nesten samtlige land som har vært liberalisert postmarkedet har de ansatte blitt utsatt for sosial dumping. I form av svært lav lønn, ingen fast arbeidstid og minimalt med fast ansatte. Spørreundersøkelser viser at motstanden mot direktivet er stor blant folk flest og lokale politikere. Posttjenester er et område innenfor EØS-avtalen som er lett å avgrense. Juridisk ekspertise har derfor konkludert med at det er nærmest ingen juridiske konsekvenser for Norge ved å benytte reservasjonsretten. Bruk av reservasjonsretten vil dermed ikke svekke EØS- avtalen, bortsett fra at Norge blir unntatt fra EUs postpolitikk.
Gjerstad kommunestyre mener de negative konsekvensene av å innføre EUs tredje postdirektiv er så store at vi derfor ber regjeringen benytte reservasjonsretten.”
Kommunestyret fant å kunne ta stilling til forslaget og forslaget ble enstemmig vedtatt. Uttalelsen skal sendes til Samferdselsdepartementet v/statsråd Magnhild Kleppa.
Representanten Håkon Sundsli gav ros til NAV for arbeidet med å redusere arbeidsledigheten og til Samfunn og teknikk for den korte saksbehandlingstiden i byggesaker.
Representanten Ånon Ausland tok opp prisstigning i Nettbuss når det gjelder skoleskyss og ber om at dette tas opp med selskapet for å få en forklaring.
Representanten tok eller opp politistasjonssaken og gav ros for god vannkvalitet etter utbyggingen av vannbehandlingsanlegget ved Evjevann.
Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll tok også opp politistasjonssaken og prosessen i forbindelse med grensejustering som etter hans oppfatning har vært en lite ryddig og god prosess.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Gjerstad omsorgssenter Dato: 18.11.2010
Tid: 18:30
Lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, eller pr. e-post; kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no, som sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Ved starten av møtet vil enhetsleder Elfi Jonassen ved Familiehuset møte og orientere om barnevern.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/76 Referatsaker
RS 10/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/49 Østre Agder: saksdokumenter til styremøte den 20.10.2010 (sendt medlemmene 18.10.10).
RS 10/50 Referat styremøte Østre Agder 20.10.2010 (sendt medlemmene den 22.10.10)
RS 10/51 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Gjerstad skole den 21. oktober 2010 (deles ut i møtet)
RS 10/52 Rapporter etter utført salg- og sjenkekontroll
RS 10/53 Friluftsrådet sør: Sykkel- og padleguide (deles ut i møtet) PS 10/77 Utredning av felles barnevernstjeneste
PS 10/78 Evaluering av web-overførte kommunestyremøter
PS 10/79 Møteplan for 2011
PS 10/80 Eventuelt:
PS 10/75 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/47 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/48 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/49 Østre Agder: saksdokumenter til styremøte den 20.10.2010 (sendt medlem RS 10/50 Referat styremøte Østre Agder 20.10.2010 (sendt medlemmene den 22.10. RS 10/51 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Gjerstad skole den 21. oktober 2 RS 10/52 Rapporter etter utført salg- og sjenkekontroll
RS 10/53 Friluftsrådet sør: Sykkel- og padleguide (deles ut i møtet)
Dato: | 04.11.2010 | Elfi Brit Jonassen |
Arkivref: | 2010/1755-1 / 026 | 37 11 97 62 |
Dato: | 04.11.2010 | Elfi Brit Jonassen |
Arkivref: | 2010/1755-1 / 026 | 37 11 97 62 |
Familiehuset
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/77 | Kommunestyret | 18.11.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/77 | Kommunestyret | 18.11.2010 |
Utredning av felles barnevernstjeneste
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre ønsker at Gjerstad kommune skal delta i en utredning om felles barnevernstjeneste for kommunene Risør, Gjerstad, Åmli og Vegårshei som skissert i saksfremstillingen. Tvedestrand, Arendal og Froland kommune forespørres også om de ønsker å delta i utredningen.
Mandat for utredningen:
Utarbeide et forslag til en felles barnevernstjeneste for kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør og Åmli.
Forslaget må bl.a. inneholde følgende punkter :
Organisering av interkommunal barnevernstjeneste, herunder selskapsform.
Sikre tverrfaglig samarbeid.
Den lokale kontakten skal sikres ved deltakelse i tverrfaglige møter i den aktuelle kommunen. Dette vil sannsynligvis måtte løses med ulike modeller i de ulike kommunene. Utredningen må komme med konkrete forslag til hvordan dette punktet kan ivaretas.
Modell for barnevernsvakt.
Økonomiske rammer for den enkelte kommune knyttet til drift og barnevernstiltak.
Organisering :
Utredningen organiseres som et prosjekt etter følgende prosjektmodell :
PROSJEKTEIER: KOMMUNENE V/ ORDFØRERNE
PROSJEKTEIER: KOMMUNENE V/ ORDFØRERNE
Utredningen skal være ferdig innen 1. september 2011.
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Bakgrunn for saken.
På forrige o/r-møte ble det besluttet å utarbeide et forslag til mandat og organisering av en utredning om felles barnevernstjeneste for kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør og Åmli. Kommunene Tvedestrand, Arendal og Froland skulle også forespørres om de ønsker å være med.
På fagnivå er det enighet om at en felles barnevernstjeneste bør vurderes. Grunnene til dette er at Gjerstad stiller seg solidarisk til å delta på en utredning når en har erfaring med at de ulike barnevernstjenestene er for små i forhold til perioder med sykdom/turnover. En ser også at en del av de sakene en behandler er såpass kompliserte at en er avhengig av et større fagmiljø. I Gjerstad er det gjort grep ved å etablere en tverrfaglig enhet hvor barneverntjenesten har en viktig plass og det gode samarbeidet utvikles. Allikevel er det viktig å se på flere mulige løsninger for en interkommunal barneverntjeneste
Søknad om skjønnsmidler til utredningen.
I Fylkesmannens brev til kommunene vedr. ordinært skjønnstilskudd for 2011, samt i møter med kommunene, har Fylkesmannen uttalt at han ønsker spesielt å støtte interkommunale prosjekter innenfor barnevern.
Søknaden om tildeling av skjønnstilskudd måtte sendes innen 9. september 2010, og det ble foreslått at kommunene i fellesskap søkte om prosjektmidler til å foreta en utredning av felles barnevernstjeneste.
Det er viktig med politisk forankring i denne saken, og hver kommune bør legge saken frem for sitt by-/kommunestyre for å få tilslutning til dette arbeidet. O/r-møtet ble enige om mandat og organisering, og søknaden om skjønnsmidler ble derfor sendt forut for en slik politisk behandling.
Ordfører/rådmannsmøte 6. september 2010
På ordfører/rådmannsmøtet i Risør 6. september 2010 ble saken diskutert og følgende ble enstemmig vedtatt:
”Ordfører/rådmannsmøtet i Østregionen vedtar å søke Fylkesmannen om skjønnstilskudd på kr. 250.000,- for å utrede felles barnevernstjeneste for kommunene Risør, Gjerstad, Åmli og Vegårshei som skissert i saksfremstillingen. Tvedestrand, Arendal og Froland kommune forespørres om de ønsker å delta i utredningen.
Beslutningen om utredning av felles barnevernstjeneste forankres ved vedtak i det enkelte by-
/kommunestyre.
Mandat for utredningen:
Utarbeide et forslag til en felles barnevernstjeneste for kommunene Gjerstad, Vegårshei, Risør og Åmli.
Forslaget må bl.a. inneholde følgende punkter :
Organisering av interkommunal barnevernstjeneste, herunder selskapsform.
Sikre tverrfaglig samarbeid.
Den lokale kontakten skal sikres ved deltakelse i tverrfaglige møter i den aktuelle kommunen. Dette vil sannsynligvis måtte løses med ulike modeller i de ulike kommunene. Utredningen må komme med konkrete forslag til hvordan dette punktet kan ivaretas.
4. Modell for barnevernsvakt.
4. Økonomiske rammer for den enkelte kommune knyttet til drift og barnevernstiltak.
Organisering :
Utredningen organiseres som et prosjekt etter følgende prosjektmodell :
PROSJEKTEIER: KOMMUNENE V/ ORDFØRERNE
PROSJEKTEIER: KOMMUNENE V/ ORDFØRERNE
Utredningen skal være ferdig innen 1. september 2011.
I etterkant har det blitt søkt Fylkesmannen i Aust-Agder om skjønnsmidler og Fylkesmannen har bevilget kr 250 000 til formålet.
Konsekvenser i forhold til kommuneplanen:
Miljømessige konsekvenser:
Likestillingsmessige konsekvenser:
Konsekvenser for barn/unge:
Sikre høy faglighet i det tilbudet som gis til denne gruppen.
Sikre at gruppen gis et forsvarlig tilbud selv ved sykdom/turnover m.m
Beredskapsmessige konsekvenser:
Økonomiske konsekvenser:
Ikke økonomiske konsekvenser i perioden med utredning. Vi har fått kr 250.000 av Fylkesmannen i Aust-Agder i skjønnsmidler
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune deltar i utredningen av felles barnevernstjeneste som skissert i beslutningen fra O/R-møtet.
Dato: | 13.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/213-23 / 062 | 37 11 97 50 |
Dato: | 13.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2009/213-23 / 062 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/78 | Kommunestyret | 18.11.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/78 | Kommunestyret | 18.11.2010 |
Evaluering av web-overførte kommunestyremøter
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret ber rådmannen om å ha personale tilstede under sendingene, og vil dekke utgiftene innenfor budsjettrammen til politisk virksomhet.
For øvrig tar kommunestyret saken til orientering.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 09/33
Saksopplysninger:
Kommunestyret fattet under sitt møte den 28.5.2009 følgende vedtak:
”Kommunestyret velger en løsning med 1 fast kamera, og vedtar å sette i gang overføring av web-tv fra kommunestyremøtene så fort det er praktisk.
Kommunestyret velger firma ITUM som leverandør.
Ordningen med web-overføring av møtene evalueres etter 1 år.”
Den første sendinga var på ”lufta” 24. september 2009 med 130 seere som fulgte møtet direkte.
Som det sees av den vedlagte statistikken varierer antall seere en del. Det møtet det synes å ha vært størst interesse for så langt, var det ekstraordinære møtet den 16. mars 2010. Da ble ny skolestruktur - plassering av 1. - 4. og 5. - 7. årstrinn behandlet.
Tilbakemeldinger fra publikum må sies å være utelukkende positive. Noen kommentarer til den tekniske kvaliteten i begynnelsen var det. Det var også noen kommentarer til at representantenes spørsmål ikke ble hørt. Disse forhold er løst.
Antall seere er nok noe mindre enn forventet.
Statistikk:
Dato | direktesending | opptak | Totalt |
24.9.09 | 130 | 133 | 263 |
22.10.09 | 131 | 147 | 278 |
28.1.10 | 14 | 28 | 42 |
25.2.10 | 16 | 29 | 45 |
16.3.10 | 152 | 201 | 353 |
25.3.10 | 19 | 45 | 64 |
29.4.10 | 23 | 32 | 55 |
17.6.10 | 41 | 62 | 103 |
526 | 677 | 1203 |
Statistikk for sendingene den19.11. og 16.12.09 er ikke tilgjengelig. Statistikken er tatt ut pr. 5. oktober 2010. Uttrekkene vi får ser slik ut:
* 24.09.09
>Unique client Ips 133
>Live 130
Leverandøren kan ikke svare sikkert på hvordan statistikken skal tolkes. I datauttrekket over har 130 sett på direktesendingen. Om da 3 eller 133 har sett på opptaket kan vi ikke svare sikkert på, men en må anta at det er 133 som er det korrekte.
I snitt for denne perioden har da 150 enten direkte eller via opptaket sett på sendingene.
Rådmannens vurdering/merknader:
Kvaliteten på sendingene mht. lyd var noe dårlig i starten, men dette har blitt betydelig bedre. I direktesendingene er det av og til til dels store forsinkelser, og dette resulterer i dårlig bilde- og lydkvalitet på sendingene. Dette er forhold som kommunen ikke kan gjøre noe med. Opptakene er tilfredsstillende.
Til nå har en av politikerne hatt en fjernkontroll og kontrollert kameravinklene. Dette er nok ikke den beste løsningen, og for å få en best mulig kvalitet på kameraføring, og en sikkerhet for at sending og opptak blir overført og lagret, må kommunestyret vurdere om det bør være personale tilstede under sendingene. I møtet den 19. august var det et lite strømbrudd som førte til at både direktesending og opptak ikke ble noe av. Med personell tilstede kunne både direktesending og opptak trolig ha kommet rimelig fort i gang igjen.
Dersom kommunestyret velger en løsning med betjent kamera, vil utgiftene være lønn, og en antar at dette vil dreie seg om ca. kr 1.000,- pr. møte.
Rådmannen anbefaler dette, men administrasjonen har ikke satt av midler til en slik ordning, og dersom kommunestyret ønsker det må det i tilfelle dekkes over politisk virksomhet.
Det er selvsagt av stor interesse for seerne å følge med på avstemmingene, og her må kamerautsnittet over salen ikke sies å være ideell. Dette håper vi imidlertid å få bedre til når Almuestaua tas i bruk til kommunestyresal.
Her vurderes det å få et ekstra kamera som viser alle representantene. Denne utgiften er tenkt dekket innenfor bevilget beløp til ombygging av ny kommunestyresal.
Dato: | 29.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1712-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 29.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1712-1 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/79 | Kommunestyret | 18.11.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/79 | Kommunestyret | 18.11.2010 |
Møteplan for 2011
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Forslag til møteplan for 2011 vedtas.
Kommunestyret gir ordføreren fullmakt til å endre møtedatoer, evt. avlyse møter, dersom det skulle være nødvendig.
Saksdokumenter:
Forslag til møteplan for kommunestyret og formannskapet for 2011
Saksopplysninger:
Ordføreren foreslår følgende møteplan:
Kommunestyret:
27. januar
24. februar
17. mars
28. april
16. juni
18. august
22. september
20. oktober
17. november
14. desember
Formannskapet:
18. januar
februar
1. mars
22. mars
12. april
10. mai
7. juni
21. juni
august
6. september
27. september
11. oktober
8. november
november
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen har ingen spesiell kommentar til møteplanen, men gjør oppmerksom på skolenes vinterferie som er i uke 9, dvs. fra 28. februar – 4. mars.
Skolerute for 2011/2012 er ikke satt opp enda. Møter i planutvalget tas etter behov.
Administrasjonsutvalget bør selv sette opp sine møtedatoer etter møtene i formannskapet.
Gjerstad kommune Møteprotokoll
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 15.12.2010
Tid: 15:00 – 18:45
Faste medlemmer som møtte:
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Navn | Funksjon | Representerer |
Birger Westlund | Medlem | H |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Faste medlemmer som ikke møtte:
Navn Funksjon Representerer
Gro Anita Gundersen MEDL FRP
Varamedlemmer som møtte:
Navn Møtte for Representerer Tone Elisabeth Sølvberg Gro Anita Gundersen FRP
Senada Begic Inger Løite (10/93) AP
Edny Øybekk Jon Olav Gryting (10/93) KRF
Fra administrasjonen møtte:
Navn Stilling
Lars Lauvhjell rådmann
Egil Nic. Haugland enhetsleder
Ved innledningen til møtet delte ordføreren ut KS hedersmedalje til representanten Jon Olav Gryting som en honnør for hans lange fartstid i kommunepolitikken i Gjerstad.
Jon Olav Gryting har 6 perioder i kommunestyret bak seg og også politiske verv utenom disse periodene.
Saksliste
Saksnr Innhold
PS 10/81 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/82 Referatsaker
RS 10/55 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/56 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/57 Saksdokumenter til styremøte i Østre Agder 1.12.2010 (sendt medlemmene pr. e-post 25.11.10)
RS 10/58 KS: Aktuelt for uke 47 (deles ut i møtet)
RS 10/59 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (deles ut i møtet)
RS 10/60 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den
1.12.10 (deles ut)
PS 10/83 Endring av eldrerådets reglement
PS 10/84 Endring av reglement for godtgjøring til folkevalgte
PS 10/85 Forslag til organisering av polititjenesten i Agder politidistrikt - Ny høring
PS 10/86 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 % - etablering av vinmonopolbutikk
PS 10/87 Arendal som vertskommune for Lørdagsskolen
PS 10/88 Ny økonomisk fordelingsnøkkel for kunst i Kulturskolen øst i Agder PS 10/89 Kontrollutvalgets årsplan for 2011
PS 10/90 Løyve til kjøring med snøskuter for medlemmer av Gjerstad og Felle snøskuterklubb
PS 10/91 Felles landbruksforvaltning mellom kommunene Gjerstad og Risør - endring av avtale.
PS 10/92 Finansreglement
PS 10/93 Holmen Gård - kommunens rolle
PS 10/94 Handlingsprogram 2011 - 2014 - årsplan 2011 og avgiftsfastsettelse for 2011
PS 10/95 Eventuelt:
PS 10/81 Godkjenning av protokoll fra forrige møte Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010 Protokollen ble godkjent.
PS 10/82 Referatsaker
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
RS 10/55 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/56 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/57 Saksdokumenter til styremøte i Østre Agder 1.12.2010 (sendt medlemmene pr. e-post 25.11.10) RS 10/58 KS: Aktuelt for uke 47 (deles ut i møtet)
RS 10/59 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (deles ut i møtet)
RS 10/60 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den 1.12.10 (deles ut) Referatsaker ble tatt til orientering.
PS 10/83 Endring av eldrerådets reglement
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar å endre eldrerådets reglement pkt. 1 med nytt stjernepunkt slik:
*Eldrerådet har møte- og talerett i kommunestyret i saker som rådet har behandlet, eller saker som berører eldre.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 06.12.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Rådmannens innstilling fikk 5 stemmer og falt. 16 representanter stemte mot.
PS 10/84 Endring av reglement for godtgjøring til folkevalgte
Rådmannens innstilling:
Ordførerens godtgjørelse fastsettes til xx % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse.
Kommunestyret godkjenner justeringen av reglement for godtgjøring til folkevalgte som skal gjelde så fort nytt kommunestyre tiltrer i november 2011.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Representanten Jon Olav Gryting fremmet følgende forslag på vegne av H, V, Sp, Kr. F og Fr.P til pkt. 1 i rådmannens innstilling:
”Ordførerens godtgjørelse fastsettes til 91 % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse”.
Rådmannens innstilling med forslag til pkt. 1 fra Jon Olav Gryting ble enstemmig vedtatt.
PS 10/85 Forslag til organisering av polititjenesten i Agder politidistrikt - Ny høring
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre viser til mottatt høringsbrev fra politimesteren i Agder datert 10.11.2010, og til tidligere vedtatt høringsuttalelse av 17.06.2010, sak 10/44.
Slik saken nå står, vil Gjerstad kommunestyre gå mot politimesterens forslag til grenseregulering for østre del av østregionen med stedsplassering for Holt politistasjonsdistrikt til Tvedestrand lensmannskontor. Kommunestyret vil derfor ikke gi sin tilslutning til dette.
Kommunestyret registrerer med undring at politimesteren i sitt forslag til ny organisering av polititjenesten innen nåværende Holt Driftsenhet, har lagt politifaglige vurderinger til side til fordel for rene økonomiske betraktninger. Dette endrer fullstendig forutsetningene for omorganiseringen i vårt distrikt, siden de overordnede og faglige begrunnelsene som skulle legges til grunn, ikke vektlegges i politimesterens forslag når det gjelder distriktet helt i øst. Gjerstad kommunestyre vil derfor ikke medvirke til en grenseregulering og en lokalisering, som etter kommunestyrets mening, ikke oppfyller de gitte politifaglige forutsetningene og føringene for ny organisering, og som også vil svekke polititjenesten helt øst i fylket og for Gjerstads innbyggere.
Gjerstad kommunestyre går derfor inn for at dagens modell med felles lensmannskontor/polititjeneste for Risør og Gjerstad fortsetter som nå, og at grenser og stedsplassering beholdes.
Kommunestyret har også merket seg den gradvise bemanningsreduksjonen som har skjedd ved Risør politistasjon/Gjerstad lensmannskontor til fordel for en styrking av Tvedestrand lensmannskontor. Det forventes at denne utvikling opphører og at den felles politi/-lensmannstjenesten for Risør og Gjerstad styrkes ved at stillinger tilbakeføres, og at det også legges til rette for passutstedelse.
For øvrig viser kommunetyret til sakens vurderinger og rådmannens konklusjon.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/86 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 % - etablering av vinmonopolbutikk
Rådmannens innstilling:
AS Vinmonopolet gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i nytt selvbetjent utsalg i Gjerstad kommune. Bevilling gis for 4 år med virkning fra oppstart i 2011, jfr. alkoholloven § 1-6 første ledd.
Salgstid er i henhold til alkoholloven § 3-4.
Vilkår for bevillingen;
Kommunen avventer søknad fra AS Vinmonopolet om godkjenning av beliggenhet for butikk, jfr. alkoholloven § 3-3.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Jon Olav Gryting foreslo følgende forslag:
”AS Vinmonopolet gis ikke bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i nytt selvbetjent utsalg i Gjerstad kommune”
Rådmannens innstilling ble vedtatt med 16 stemmer. 5 representanter stemte for forslaget fra Jon Olav Gryting.
PS 10/87 Arendal som vertskommune for Lørdagsskolen
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune støtter forslaget om at Arendal kommune påtar seg vertskommuneansvaret for Lørdagsskolen i Aust-Agder for perioden 2011 – 2013 under forutsetning av tilfredsstillende finansiering av tiltaket og med bakgrunn i dokumentet:
” Budsjettsøknad Lørdagsskolen i Aust-Agder 2011 – 2013 til Aust-Agder fylkeskommune”.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/88 Ny økonomisk fordelingsnøkkel for kunst i Kulturskolen øst i Agder
Rådmannens innstilling:
Under forutsetning av enighet i de samarbeidende kommunene gjøres følgende endringer fra 01.01.2011:
Fordelingsnøkkelen i forbindelse med kunst i Kulturskolen øst i Agder er fra 01.01.2011:
Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei kommuner betaler 23,7 % og Risør kommune betaler 28,9 % av kostnadene.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/89 Kontrollutvalgets årsplan for 2011
Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010 Varaordfører Kjell Trygve Grunnsvoll foreslo følgende: ”Årsplanen godkjennes”
Forslaget ble enstemmig vedtatt.
PS 10/90 Løyve til kjøring med snøskuter for medlemmer av Gjerstad og Felle snøskuterklubb
Rådmannens innstilling:
Reguleringsplan for øvingsområde for snøskuter i Digerdal forlenges med ett år til å gjelde også for vinteren 2011.
I medhold av § 6 i nasjonal forskrift for motorferdsel i utmark og rundskriv T-1/96 gis medlemmer av Gjerstad og Felle snøskuterklubb tillatelse til å kjøre snøskuter innenfor området som er regulert til slikt formål i Digerdal vinteren 2011.
Medlemmene forplikter seg til å følge kjøretidsbestemmelsene og øvrige bestemmelser i reguleringsplanen.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Representanten Kai Ove Sandåker foreslo at reguleringsplanen forlenges med 5 år.
Ved alternativ votering ble rådmannens innstilling vedtatt med 14 stemmer. 7 representanter avga stemme for forslaget fra representanten Sandåker.
PS 10/91 Felles landbruksforvaltning mellom kommunene Gjerstad og Risør - endring av avtale.
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret godkjenner endring av gjeldende avtale om felles landbruksforvaltning mellom kommunene Risør og Gjerstad, datert 06.01.00. Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny avtale mellom Gjerstad og Risør kommuner. Følgende hovedpunkt skal være med i avtalen:
Jordbrukssjef ansettes i 100 % stilling i Risør kommune mens skogbrukssjef ansettes i 100 % stilling i Gjerstad kommune.
Ansvarsoppgaver for de to stillingene og kjøp/bytte av tjeneste fra den respektive kommunen, skal framgå av avtalen.
Avtalevilkår vedrørende ikrafttredelse, oppsigelse, endringer og tvisteløsning må framgå av avtalen.
Tidspunkt for endring settes til 01.01.11. Ordningen skal evalueres etter 1-2 år.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 23.11.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 30.11.2010 Representanten Samuel Arnt Larsen foreslo følgende tillegg: ”Ordningen skal evalueres etter 1 år.”
Tilleggsforslaget fra representant Larsen fikk 3 stemmer, og ble vedtatt med leders dobbeltstemme. 3 representanter stemte imot.
Rådmannens innstilling ble deretter enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Representanten Samuel A. Larsen foreslo følgende endring i rådmannens innstilling:
”Ordningen skal evalueres etter 1 år.” Ellers i samsvar med innstillingen.
Ved alternativ votering fikk forslaget fra Samuel A. Larsen 21 stemmer og ble vedtatt. 0 representanter stemte for rådmannens innstilling.
PS 10/92 Finansreglement
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar finansreglementet slik det foreligger.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
PS 10/93 Holmen Gård - kommunens rolle
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune gir Holmen Gård Eiendom AS et årlig driftstilskudd på 150.000 kroner i 2 år fra 2011.
Det forutsettes at eiendomsselskapet i samarbeid med andre aktører gjennomfører et prosjekt for å utrede muligheter for supplerende og nye driftskonsept på Holmen Gård. Dette arbeidet skal være gjennomført innen utgangen av 2011.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Rådmannen opplyste at pkt. 3 i innstillingen er falt ut. Pkt. 3 har slik ordlyd:
”Saken tas opp i kommunestyret til ny vurdering innen utgangen av 2012.”
Representantene Jon Olav Gryting og Inger Løite stilte spørsmål om sin habilitet som medlemmer av styret for Holmen Gård Eiendom AS. Kommunestyret fant begge representantene inhabile og vararepresentantene Edny Øybekk og Senada Begic tok sete.
Representanten Kathrine Hagane fremmet følgende forslag på vegne av Arbeiderpartiet:
”1. Gjerstad kommune gir Holmen Gård Eiendom AS et årlig driftstilskudd på 150.000 kroner i 1 år i 2011.
Det forutsettes at eiendomsselskapet i samarbeid med andre aktører/eiere gjennomfører et prosjekt for å utrede muligheter for supplerende og nye driftskonsept på Holmen Gård. Innholdet i dette prosjektet fremlegges for kommunestyret innen første halvår 2011.
Saken tas opp til ny vurdering innen utgangen av 2011”
Det ble først votert over rådmannens innstilling som fikk 0 stemmer og falt.
Deretter ble det votert over forslaget fra Kathrine Hagane som fikk 7 stemmer og falt. 14 representanter stemte imot.
PS 10/94 Handlingsprogram 2011 - 2014 - årsplan 2011 og avgiftsfastsettelse for 2011
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2011-2014 og årsplan for 2011slik det foreligger. Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler slik det
foreligger.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 30.11.2010
Rådmannen la fram følgende nye innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2011-2014 og årsplan for 2011 med følgende endringer i investeringsprogrammet:
Det budsjetteres hvert år i planperioden låneopptak kr 5.000.000 i Husbanken til videreformidling startlån.
Det budsjetteres hvert år i planperioden egenkapitaltilskudd KLP kr 100.000. Beløpet dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler med følgende endringer i 2011:
- Leie av svømmehall faktureres med kr 448 per gang.
- Festeavgift for grav settes til kr 150 per år.
Rådmannens nye innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet - 30.11.2010
Økonomisjef Espen Grimsland, enhetsleder Svein Brattekleiv og regnskapsansvarlig Cecilie Løvdal møtte under behandlingen av saken. Rådmannen la fram endret innstilling med slik ordlyd:
”Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til 2011-2014 og årsplan for 2011 med følgende endringer i investeringsprogrammet:
Det budsjetteres hvert år i planperioden låneopptak kr 5.000.000 i Husbanken til videreformidling startlån.
Det budsjetteres hvert år i planperioden egenkapitaltilskudd KLP kr 100.000. Beløpet dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler med følgende endringer i 2011:
Leie av svømmehall faktureres med kr 448 per gang.
Festeavgift for grav settes til kr 150 per år.” Rådmannens nye innstilling ble enstemmig vedtatt. Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 09.12.2010
Rådmannen innledet til drøfting og enhetsleder adm. orienterte om fordeling av arbeidsoppgaver internt i administrasjonsenheten når det gjelder personalforvaltning.
Innstillinga ble enstemmig vedtatt
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 06.12.2010
Rådmannens nye innstilling var sendt medlemmene.
Etter å ha gått gjennom Handlingsprogram 2011 – 2014, årsplan 2011 og avgiftsfastsettelsen for 2011 vil rådet uttale følgende:
”Når det gjelder avgiftsfastsettelse og ut i fra tidligere års avgiftsøkning føler vi det er svært lite vi kan gjøre. Det er svært vondt å tenke på enslige minstepensjonister med hus eller eiendom. Disse menneskene har det svært tøft i dag og får det ikke noe bedre for kommende år. Skatt på eiendom er et uhyre, hvorfor må kommunen øke til høyeste satser?
Hva kan eldrerådet gjøre når alt ser ut til å være fastlåst?”
Når det gjelder kommunens andel av ”eldremilliarden” som for Gjerstad kommune er ca. 750.000 kr ønsker eldrerådet at midlene disponeres slik:
Det foreslås å bruke litt av midlene til utvidelse av fysioterapistilligen til beboerne på omsorgssenteret slik at eldre kan bli aktivisert utover dagens ordning.
Dette mener rådet vil styrke livskvaliteten og gjøre at pasientene vil klare seg bedre selv og på sikt lette arbeidet for pleierne, bl.a. i form av færre tunge løft.
Dagtilbudet på omsorgssenteret opprettholdes.
Uttalen og forslag til bruk av ”eldremilliarden” ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 06.12.2010
Rådet bemerket/kommenterte at eldre og funksjonshemmede kan være to ulike grupper, jfr. handlingsprogrammets side 9. Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Rådmannen orienterte om at det er formannskapets innstilling som er voteringstema.
Rådmannen orienterte videre om behandlingen i arbeidsmiljøutvalget og om endring i vertskommunetilskuddet for asylmottaket med anmodning til alle representantene om å fremme rådmannens forslag til justering av dette inn i sine forslag.
Ordføreren forutsatte at alle forslag inneholder rådmannens forslag til justering. Dette har slik ordlyd:
”Følgende endringer gjøres i budsjettskjema 1A:
2011: Post 5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak reduseres med kr 586.000,- Post 15 Bruk av ubundne avsetninger økes med kr 586.000,-
2012-2014: Post 5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak reduseres med kr 781.000,- Post 7.2 Utbytte Agder Energi AS økes med kr 781.000,-”
Representanten Tone Sølvberg fremmet følgende forslag til vedtak i 8 punkter og bad om punktvis votering over forslaget: ”1. Gjerstad kommune stopper all investering på Brokelandsheia i kommunal regi.
Kommunen tar kontakt med interessenter som overtar alt av planlegging, investering og salg av tomter på Brokelandsheia.
Dette for å redusere utgifter for fremtiden.
Kommunestyre ønsker å ha en barneskole med to avdelinger for å kunne samkjøre undervisningsopplegg, innkjøp og bruk av lærerkapasitet.
Kommunen opphever skolegrensene, og innfører fritt skolevalg.
Kommunen bør se over boligmassen vi har, og selge de boligene som kun er en utgiftspost.
Siden kommunens ansatte ofte ser bedre enn mange andre hvor det kan spares penger, opprettes en ordning med premiering av forslag som resulterer i dokumenterte innsparinger for kommunen.
Kommunestyret er av den oppfatning at det må gjennomføres en ekstern effektiviseringsgjennomgang av alle virksomhetene, hvor man belyser mulighetene for sammenslåing av funksjoner/stillinger/ledelse/administrasjon og i tillegg se på rutiner knyttet til innkjøp og anskaffelser.
Ved alternativ drift skal Kommunestyret på forhånd ha definert kvalitetskrav.
Det er viktig å iverksette gode tiltak for at den enkelte sosialhjelpsmottaker skal kunne bli selvhjulpen. Kommunestyret er av den oppfatning at Gjerstad kommune må iverksette tiltaket ”arbeid for sosialhjelp”.
Representanten fremmet også følgende forslag til driftsbudsjett
”
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2011-KR) | |||||||
R-2009 | B-2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -38 656 | -42 018 | -37 871 | -38 250 | -38 632 | -39 019 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -69 386 | -67 863 | -87 720 | -88 797 | -90 233 | -91 778 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -11 469 | -24 078 | -7 188 | -6 889 | -6 246 | -5 901 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -1 928 | -1 467 | -1 546 | -1 519 | -1 491 | -1 464 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -310 | -228 | -234 | -229 | -223 | -218 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -6 185 | -18 448 | -1 602 | -1 312 | -684 | -362 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 681 | -2 490 | -2 576 | -2 576 | -2 576 | -2 576 | |
5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg | -146 | -570 | -309 | -341 | -370 | -388 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -219 | -118 | -140 | -131 | -121 | -112 | |
5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 | -781 | -781 | -781 | -781 | ||
6 | Sum frie disponible inntekter | -119 511 | -133 959 | -132 779 | -133 936 | -135 112 | -136 698 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -9 296 | -5 710 | -4 790 | -4 773 | -4 729 | -4 669 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -2 649 | -880 | -650 | -633 | -589 | -529 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS | -6 647 | -4 830 | -4 140 | -4 140 | -4 140 | -4 140 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 5 900 | 9 078 | 8 497 | 10 123 | 11 356 | 11 740 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 5 900 | 6 600 | 8 125 | 8 989 | 9 635 | 9 860 | |
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 2 478 | 372 | 1 134 | 1 721 | 1 880 | ||
9 | Avdrag på lån | 7 023 | 6 500 | 10 300 | 11 133 | 11 877 | 12 423 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 7 023 | 6 500 | 10 300 | 10 300 | 10 300 | 10 300 |
BUDSJETTSKJEMA 1A | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2011-KR) | |||||||
R-2009 | B-2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | ||
1 | Skatt på inntekt og formue | -38 656 | -42 018 | -37 871 | -38 250 | -38 632 | -39 019 |
2 | Ordinært rammetilskudd | -69 386 | -67 863 | -87 720 | -88 797 | -90 233 | -91 778 |
3 | Skatt på eiendom | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
4 | Andre direkte eller indirekte skatter | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
5 | Andre generelle statstilskudd | -11 469 | -24 078 | -7 188 | -6 889 | -6 246 | -5 901 |
5.1 Rente- og avdragskompensasjon PLO | -1 928 | -1 467 | -1 546 | -1 519 | -1 491 | -1 464 | |
5.2 Investeringskomp. reform '97 | -310 | -228 | -234 | -229 | -223 | -218 | |
5.3 Momskompensasjon fra investeringsutg. | -6 185 | -18 448 | -1 602 | -1 312 | -684 | -362 | |
5.4 Tilskudd særlig ressurskrevende tjenester | -2 681 | -2 490 | -2 576 | -2 576 | -2 576 | -2 576 | |
5.5 Rentekompensasjon skoleanlegg | -146 | -570 | -309 | -341 | -370 | -388 | |
5.6 Rentekompensasjon kirkebygg | -219 | -118 | -140 | -131 | -121 | -112 | |
5.7 Vertskommunetilskudd asylmottak | -757 | -781 | -781 | -781 | -781 | ||
6 | Sum frie disponible inntekter | -119 511 | -133 959 | -132 779 | -133 936 | -135 112 | -136 698 |
7 | Renteinntekter og utbytte | -9 296 | -5 710 | -4 790 | -4 773 | -4 729 | -4 669 |
7.1 Renteinntekt/avkastning plasseringer | -2 649 | -880 | -650 | -633 | -589 | -529 | |
7.2 Utbytte/garantiinnt. fra lån Agder Energi AS | -6 647 | -4 830 | -4 140 | -4 140 | -4 140 | -4 140 | |
8 | Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg. | 5 900 | 9 078 | 8 497 | 10 123 | 11 356 | 11 740 |
8.1 Renteutgifter på eksisterende gjeld | 5 900 | 6 600 | 8 125 | 8 989 | 9 635 | 9 860 | |
8.2 Renteutgifter på ny gjeld | 2 478 | 372 | 1 134 | 1 721 | 1 880 | ||
9 | Avdrag på lån | 7 023 | 6 500 | 10 300 | 11 133 | 11 877 | 12 423 |
9.1 Avdrag på eksisterende gjeld | 7 023 | 6 500 | 10 300 | 10 300 | 10 300 | 10 300 |
Driftsbudsjett 2011 - Gjerstad FrP
29.10.2010 Oppdatert Børre Stolp (prok1008.xls) - Forutsatt realvekst 1% 2012-2014
Økt innbyggertall, økn. 0, 200', 750', 1 400' Fjernet eiendomsskatt i hele perioden
Oppdatert prognose mottatt fra Husbanken v/ Sigurd Thomassen 14.10.2010
12.08.2010 Beregning Telemarksforsking mottatt 01.07.2010 (Svært treffsikkert anslag)
Oppdateres automatisk ved endring under "FORUTSETNINGE (inv. berettiget MVA.komp.)
Ny beregning Ellen Kveim 04.11.2010
Prognose mottatt fra Husbanken v/ Sigurd Thomassen 30.09.201
+ 7 555 * årets rentesats
Oppdatert prognose mottatt fra Husbanken v/ Sigurd Thomassen 14.10.2010
Grunntilskudd 422' + 30 plasser á 11 960,- (satser UDI endret
10.02.2010)
Mottatte renter startlån er holdt utenfor i budsjett men inkludert regnskap
Oppdateres automatisk ved endring under "FORUTSETNINGE (rentesats og likviditet)
Oppdateres automatisk ved endring under "FORUTSETNINGE (resultat AE)
Betalte renter startlån er holdt utenfor i budsjett men inkludert i regnskap
Oppdateres automatisk ved endring under "FORUTSETNINGE (rentesats og lånegjeld)
Oppdatert i henhold til "Investeringsprogram FrP"
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | 833 | 1 577 | 2 123 | |||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 3 627 | 9 868 | 14 007 | 16 483 | 18 504 | 19 493 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 843 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 14 | 3 578 | ||||
13 | Til bundne avsetninger | 0 | |||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | 0 | |||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | -843 | 0 | -3 129 | -2 854 | -2 260 | -2 478 |
16 | Bruk av bundne avsetninger | 0 | |||||
17 | Netto avsetninger | 14 | 3 578 | -3 129 | -2 854 | -2 260 | -2 478 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | 3 690 | 641 | 787 | 547 | 362 |
19 | Til fordeling drift | -115 870 | -116 823 | -121 260 | -119 520 | -118 320 | -119 320 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 111 943 | 116 823 | #REF! | #REF! | #REF! | #REF! |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | -3 927 | 0 | #REF! | #REF! | #REF! | #REF! |
9.2 Avdrag på ny gjeld | 0 | 833 | 1 577 | 2 123 | |||
10 | Netto finansinntekter/-utgifter | 3 627 | 9 868 | 14 007 | 16 483 | 18 504 | 19 493 |
11 | Til dekning av tidl. års regnskapsm. merforbruk | 843 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
12 | Til ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | 14 | 3 578 | ||||
13 | Til bundne avsetninger | 0 | |||||
14 | Bruk av tidl. års regnskapsm. mindreforbruk | 0 | |||||
15 | Bruk av ubundne avsetninger (disposisjonsfond) | -843 | 0 | -3 129 | -2 854 | -2 260 | -2 478 |
16 | Bruk av bundne avsetninger | 0 | |||||
17 | Netto avsetninger | 14 | 3 578 | -3 129 | -2 854 | -2 260 | -2 478 |
18 | Overført til investeringsbudsjettet | 0 | 3 690 | 641 | 787 | 547 | 362 |
19 | Til fordeling drift | -115 870 | -116 823 | -121 260 | -119 520 | -118 320 | -119 320 |
20 | Sum fordelt til drift (enhetene/rammeområdene) | 111 943 | 116 823 | #REF! | #REF! | #REF! | #REF! |
21 | Merforbruk (+)/mindreforbruk (-) | -3 927 | 0 | #REF! | #REF! | #REF! | #REF! |
Oppdatert i henhold til "Investeringsprogram FrP"
Tvungen tilbakeføring momskompensasjon fra 2010 (20% - 40%
- 60% - 80% - 100%)
Sum '11-'14:
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2011-KR) | |||||||
R-2009 | B-2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | ||
Foreløpig ufordelt | #REF! | #REF! | #REF! | #REF! | |||
100 | Administrasjonsenheten | 10 252 | 10 105 | 10 430 | 10 330 | 10 330 | 10 330 |
110 | Politisk virksomhet | 1 978 | 2 345 | 2 060 | 2 040 | 2 040 | 2 040 |
211 | Abel ungdomsskole | 9 443 | 9 344 | 9 330 | 8 890 | 8 890 | 8 890 |
212 | Gjerstad skole | 9 245 | 9 093 | 9 170 | 9 080 | 9 080 | 9 080 |
213 | Fiane skole | 8 695 | 8 841 | 8 550 | 8 460 | 8 460 | 8 460 |
221 | Visedal barnehage | 1 727 | 1 570 | 8 570 | 8 480 | 8 480 | 8 480 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 38 103 | 40 891 | 39 430 | 38 030 | 37 830 | 37 830 |
320 | NAV | 6 003 | 5 925 | 5 950 | 5 890 | 5 890 | 5 890 |
400 | Familiehuset | 10 561 | 9 876 | 10 040 | 9 740 | 9 740 | 9 740 |
600 | Samfunn og teknikk | 15 895 | 12 790 | 12 770 | 12 640 | 12 640 | 12 640 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 150 | 1 276 | 1 260 | 1 250 | 1 250 | 1 250 |
701 | Felles (1A) | 46 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | -3 655 | 3 500 | 2 500 | 3 500 | 2 500 | 3 500 |
BUDSJETTSKJEMA 1B | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2011-KR) | |||||||
R-2009 | B-2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | ||
Foreløpig ufordelt | #REF! | #REF! | #REF! | #REF! | |||
100 | Administrasjonsenheten | 10 252 | 10 105 | 10 430 | 10 330 | 10 330 | 10 330 |
110 | Politisk virksomhet | 1 978 | 2 345 | 2 060 | 2 040 | 2 040 | 2 040 |
211 | Abel ungdomsskole | 9 443 | 9 344 | 9 330 | 8 890 | 8 890 | 8 890 |
212 | Gjerstad skole | 9 245 | 9 093 | 9 170 | 9 080 | 9 080 | 9 080 |
213 | Fiane skole | 8 695 | 8 841 | 8 550 | 8 460 | 8 460 | 8 460 |
221 | Visedal barnehage | 1 727 | 1 570 | 8 570 | 8 480 | 8 480 | 8 480 |
310 | Pleie og omsorg (310-319) | 38 103 | 40 891 | 39 430 | 38 030 | 37 830 | 37 830 |
320 | NAV | 6 003 | 5 925 | 5 950 | 5 890 | 5 890 | 5 890 |
400 | Familiehuset | 10 561 | 9 876 | 10 040 | 9 740 | 9 740 | 9 740 |
600 | Samfunn og teknikk | 15 895 | 12 790 | 12 770 | 12 640 | 12 640 | 12 640 |
700 | Tilskudd Kirkelig Fellesråd | 1 150 | 1 276 | 1 260 | 1 250 | 1 250 | 1 250 |
701 | Felles (1A) | 46 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
704 | Avsatt lønnsoppgjør / AGA-sone 1a | -3 655 | 3 500 | 2 500 | 3 500 | 2 500 | 3 500 |
Linjen fjernes før innstillingen lages Kuttet 200'
Nedjustert med 350' fra 2012 i henhold til vedtak 16.12.2009
Kuttet 350'
Kuttet 350'
Kuttet 1 000', 2 000', 2 200', 2 200'
Kuttet 100' (Arbeid for sosialhjelp) Kuttet 300' i 2011, 500' resten av perioden
Budsjetteres alltid til null (budsjettet salderes med avsetninger) 12.08.2010 Beregnet ca 500' "underkompensasjon" grunnet
AGA-sone 1a 530' (1A pkt 5.7)
706 | Fellesinntekter / fellesutgifter | 2 500 | 1 267 | 1 200 | 1 190 | 1 190 | 1 190 |
Fordelt til drift | 111 943 | 116 823 | #REF! | #REF! | #REF! | #REF! | |
Justering fra året før | -1,00 % | 0,00 % | 0,00 % |
FORUTSETNINGER | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2011-KR) | |||||||
R-2009 | B-2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | ||
Rentesats | 3,25 % | 3,75 % | 4,20 % | 4,50 % | |||
Gammel gjeld | 250 000 | 239 700 | 229 400 | 219 100 | |||
Gjennomsnittlig likviditet gjennom året | 20 000 | 16 871 | 14 017 | 11 757 | |||
Resultat Agder Energi AS | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 | |||
Sum investeringer berettiget MVA-komp. | 8 010 | 6 560 | 3 420 | 1 810 | |||
FORUTSETNINGER | |||||||
HANDLINGSPROGRAM-PERIODEN (2011-KR) | |||||||
R-2009 | B-2010 | 2011 | 2012 | 2013 | 2014 | ||
Rentesats | 3,25 % | 3,75 % | 4,20 % | 4,50 % | |||
Gammel gjeld | 250 000 | 239 700 | 229 400 | 219 100 | |||
Gjennomsnittlig likviditet gjennom året | 20 000 | 16 871 | 14 017 | 11 757 | |||
Resultat Agder Energi AS | 600 000 | 600 000 | 600 000 | 600 000 | |||
Sum investeringer berettiget MVA-komp. | 8 010 | 6 560 | 3 420 | 1 810 | |||
Kommunalbankens prognose per 29.09.2010 (OK etter rapport Norges Bank 27.10.2010)
Oppdateres automatisk med avdrag gammel gjeld i 1A
Justeres automatisk med bruk / avsetning disposisjonsfond året før
28.10.2010 Q3 = 382'' mot 512'' i 2009 (25% lavere) - 800'' -
25% = 600''
Endringer i "Investeringsprogram FrP" berører ikke denne, kun i kke komp.berettigede
”
Knut Hagelia fremmet på vegne av Arbeiderpartiet følgende forslag til endringer i investeringsbudsjettet:
2011 | 2012 | 2013 | 2014 | |
Brokelandsheia (næring) | 2 000 000 | 2 000 000 | 2 000 000 | 2 000 000 |
Veier –standardheving | 1 000 000 | 500 000| | 500 000 | 500 000 |
2. Bruk av midler fra investeringsprogrammet til Brokelandsheia skal godkjennes av formannskapet.” Birger Westlund fremmet på vegne av H, Kr. F og V følgende forslag:
I tillegg til formannskapets forslag til driftsbudsjett for 2011 vedtas følgende:
kr. 300.000 tilføres PLO til drift av dagsenteret
kr. 335.000 tilføres formannskapets disposisjonskonto
Post 5.7 reduseres med kr. 581.000 Midlene dekkes over disposisjonsfond, post 15.
For HP 2012 – 2014 gjøres følgende endringer: Post 5.7 reduseres med kr. 781.000
Post 7.2 Utbytte AE økes med kr. 781.000,-.”
Det ble først votert punktvis over forslaget fra Tone Sølvberg på vegne av Fremskrittspartiet: Punkt 1 fikk 1 stemme og falt
Punkt 2 fikk 2 stemmer og falt Punkt 3 fikk 1 stemme og falt Punkt 4 fikk 3 stemmer og falt Punkt 5 fikk 1 stemme og falt Punkt 6 fikk 1 stemme og falt Punkt 7 fikk 3 stemmer og falt Punkt 8 fikk 3 stemmer og falt
Deretter ble det votert over Fremskrittspartiets forslag til driftsbudsjett som fikk 1 stemme og falt.
Det ble så votert alternativt over formannskapets (identisk med rådmannens innstilling) innstilling til driftsbudsjett og forslaget fra Knut Hagelia. Knut Hagelias forslag ble vedtatt med 12 stemmer. 9 representanter avga stemme for formannskapets innstilling.
Deretter ble det votert alternativt over formannskapets innstilling (identisk med rådmannens innstilling) til driftsbudsjett og forslaget fra Birger Westlund.
Formannskapets innstilling fikk 0 stemmer og falt. 21 representanter stemte for forslaget Fra Birger Westlund.
Til slutt ble det votert over handlingsprogram/årsplan samlet med vedtatte endringer. HP/årsplan ble vedtatt med 19 stemmer. 2 representanter stemte imot.
PS 10/95 Eventuelt:
Saksprotokoll i Kommunestyret - 15.12.2010
Representanten Kai Ove Sandåker stilte spørsmål om problemer med ventilasjonsanlegget ved Gjerstad skole.
Enhetsleder Svein Brattekleiv svarte at det er tatt kontakt med entreprenør for utbedring og problemet skyldes sannsynligvis at vifteanlegget går på feil frekvens.
Representanten Hans Martin Ulltveit stilte spørsmål om status og framdriftsplan for Løite vannverk.
Representanten Ulltveit uttrykte også honnør til representanten Sølvberg for fin fremførelse av budsjettforslaget til FRP.
Enhetsleder Svein Brattekleiv besvarte spørsmålet og opplyste om at det er jevnlig kontakt med vannverket og framdriftsplan er utarbeidet. Innen utgangen av 2011 skal påkopling skje.
Gjerstad kommune Møteinnkalling
Utvalg: Kommunestyret
Møtested: kommunestyresalen, Almuestaua Dato: 15.12.2010
Tid: 15:00
Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750 – eller pr. e-post: kai.hogbrat@gjerstad.kommune.no - som sørger for innkalling av vararepresentanter.
Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling.
Møtet starter kl 15:00 med utdeling av gaver til 7 ansatte med 25-års kommunal tjeneste. Etter at kommunestyrets ordinære forhandlinger er avsluttet, inviteres kommunestyrets medlemmer og inviterte gjester til juleavslutning på Omsorgssenteret. Tidspunkt vil bli avgjort ved slutten av kommunestyrets møte.
Innkalling er sendt til: Navn | Funksjon | Representerer |
Knut Hagelia | Medlem | AP |
Kathrine Hagane | Medlem | AP |
Samuel Arnt Larsen | Medlem | AP |
Inger Haldis Løite | Medlem | AP |
Håkon Sundsli | Medlem | AP |
Brit Brendalsmo | Medlem | AP |
Kjell Trygve Grunnsvoll | Varaordfører | SP |
Kåre Dalane | Medlem | SP |
Ånon Ausland | Medlem | V |
Kai Ove Sandåker | Medlem | V |
Rune Hagestrand | Ordfører | H |
Ragnhild Løvdal Kveim | Medlem | H |
Birger Westlund | Medlem | H |
Gro Anita Gundersen | Medlem | FRP |
Simen Andreas Aasbø | Medlem | AP |
Knut Erik Ulltveit | Medlem | SP |
Arnhild Fone | Medlem | H |
Hans Martin Ulltveit | Medlem | SP |
Jon Olav Gryting | Medlem | KRF |
Else Uyar | Medlem | KRF |
Elise Aasbø | Medlem | H |
Saksnr Innhold
PS 10/81 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
PS 10/82 Referatsaker
RS 10/55 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte
RS 10/56 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/57 Saksdokumenter til styremøte i Østre Agder 1.12.2010 (sendt medlemmene pr. e-post 25.11.10)
RS 10/58 KS: Aktuelt for uke 47 (deles ut i møtet)
RS 10/59 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (deles ut i møtet)
RS 10/60 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den
1.12.10 (deles ut)
PS 10/83 Endring av eldrerådets reglement
PS 10/84 Endring av reglement for godtgjøring til folkevalgte
PS 10/85 Forslag til organisering av polititjenesten i Agder politidistrikt - Ny høring
PS 10/86 Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 % - etablering av vinmonopolbutikk
PS 10/87 Arendal som vertskommune for Lørdagsskolen
PS 10/88 Ny økonomisk fordelingsnøkkel for kunst i Kulturskolen øst i Agder PS 10/89 Kontrollutvalgets årsplan for 2011
PS 10/90 Løyve til kjøring med snøskuter for medlemmer av Gjerstad og Felle snøskuterklubb
PS 10/91 Felles landbruksforvaltning mellom kommunene Gjerstad og Risør - endring av avtale.
PS 10/92 Finansreglement
PS 10/93 Holmen Gård - kommunens rolle
PS 10/94 Handlingsprogram 2011 - 2014 - årsplan 2011 og avgiftsfastsettelse for 2011
PS 10/95 Eventuelt:
PS 10/81 Godkjenning av protokoll fra forrige møte
RS 10/55 Ordføreren: Gjøremål mv. siden forrige møte RS 10/56 Rådmannen: Orienteringer fra administrasjonen
RS 10/57 Saksdokumenter til styremøte i Østre Agder 1.12.2010 (sendt medlemmene
RS 10/58 KS: Aktuelt for uke 47 (deles ut i møtet)
RS 10/59 Referat fra felles formannskapsmøte i Risør den 24.11.2010 (deles ut i møte
RS 10/60 Referat fra møte i samarbeidsutvalget ved Abel ungdomsskole den 1.12.10
Dato: | 15.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1470-4 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 15.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1470-4 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/35 | Eldreråd 2007 - 2011 | 06.12.2010 |
10/83 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/35 | Eldreråd 2007 - 2011 | 06.12.2010 |
10/83 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Endring av eldrerådets reglement
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar å endre eldrerådets reglement pkt. 1 med nytt stjernepunkt slik:
*Eldrerådet har møte- og talerett i kommunestyret i saker som rådet har behandlet, eller saker som berører eldre.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 06.12.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Eldrerådslova Kommunestyresak 99/023
Reglement for eldrerådet (følger vedlagt) Kommunestyresak 01/056
Formannskapssak 10/32 (om Gjerstad ungdomsstyre)
Saksopplysninger:
Eldrerådet er et av få lovpålagte kommunale råd, og ble opprettet i 1992 i forbindelse med den da nye kommuneloven.
Kommunestyret vedtok eget reglement for eldrerådet den 22.4.1999 under sak 99/023. I rådets reglement § 10, punkt 1 heter det:
”* Dette reglement kan bare endres ved vedtak i kommunestyret.”
I § 10, punkt 3 heter det:
” * Ved initiativ fra eldrerådet om endring, fremmes ordinær kommunestyresak med innstilling fra eldrerådet.”
Kommunestyret avviste i sak 01/056 rådets ønske om en endring i reglementet slik at rådet fikk møte- og talerett i kommunestyret.
Formannskapet vedtok bl.a. retningslinjer for Gjerstad ungdomsstyre (GUS) i sak 10/32 under sitt møte den 27.4.d.å. Her heter det i punkt 9 om uttalerett:
”- GUS’ leder, eller den representant GUS oppnevner, kan møte med talerett i kommunestyret når det behandles saker som GUS har hatt til behandling.”
Rådmannens vurdering/merknader:
Det har vært et sterkt ønske fra eldrerådet i flere år å få endret reglementet slik at det er mulig for rådet å komme til orde når saker av stor betydning for eldrerådet behandles av kommune- styret.
I møte med ordfører og rådmann den 7. oktober d.å. var dette et av flere punkter rådet var opptatt av. Rådet pekte på formannskapets vedtak i sak 10/32 der Gjerstad ungdomsstyre fikk møte- og talerett i kommunestyret, og ba om at eldrerådet også fikk denne muligheten.
Rådmannen minner om at kommunestyremøtene er, og skal være, forbeholdt valgte kommunestyremedlemmer. Likevel ser en at når GUS har fått en slik ordning i sitt reglement, kan det virke urimelig at eldrerådet ikke får det som har ønsket det i flere år.
Rådmannen tror ikke verken GUS eller eldrerådet vil ”misbruke” en slik ordning, og vil anbefale kommunestyret å endre reglementet slik eldrerådet ber om.
REGLEMENT
for
ELDRERÅDET I GJERSTAD KOMMUNE
Eldrerådet i Gjerstad Kommune er hjemlet i Lov av 08.11.1991 nr.76, om kommunale og fylkeskommunale eldreråd, og kommuneloven. Eldrerådet velges av kommunestyret.
§ 1: * Eldrerådet er et partipolitisk uavhengig, rådgivende organ for Gjerstad kommune.
Eldrerådet er underlagt samme regler som for kommunale nemder angitt i kommuneloven, dersom ikke annet er bestemt i Lov om eldreråd mv.
§ 2: Valg og sammensetning.
*Eldrerådet består av 5 medlemmer med personlige varamedlemmer som velges av kommunestyret
3 medlemmer m/varamedlemmer foreslås av pensjonistforeningen.
2 medlemmer m/varamedlemmer foreslås av kommunestyret.
Valgperioden for rådets medlemmer og varamedlemmer er 4 år.
Rådet velger selv leder og nestleder blant pensjonistene.
Dersom et medlem faller fra, velger kommunestyret nytt medlem etter ovennevnte nøkkel.
Løses lederen fra vervet, velger eldrerådet ny leder.
§ 3: Arbeidsområde.
Eldrerådet skal behandle alle saker som angår eldres levekår og livsstandard.
Alle saksdokumenter skal legges frem for eldrerådet i god tid før beslutning fattes.
Rådet kan selv ta opp saker som vedkommer eldre.
Protokoll fra møtene følger saksdokumentene til det organ som gjør endelig vedtak.
Rådet skal ha utskrift av de vedtak som fattes i kommunestyre, formannskap, hovedutvalg og komiteer vedrørende saker som angår eldres levekår og livsstandard, samt andre saker som eldrerådet har behandlet og avgitt uttalelse til.
§ 4: Eldrerådets møter.
Møtene innkalles av sekretæren i samråd med rådets leder.
Innkalling med saksliste og eventuelle bilag, sendes ut 1 uke før møtedagen med mindre spesielle forhold tilsier en kortere eller lengre frist.
Rådet treffer beslutninger med alminnelig flertall.
Rådets leder er møteleder og det skrives protokoll fra møtene.
Saklisten sendes medlemmer, varamedlemmer, ordfører og rådmann.
Protokoll fra møtene sendes til medlemmer, varamedlemmer, ordfører, pensjonistforeningens leder, rådmann, kontrollutvalgets leder, revisjonen og de etatsjefer som berøres av saker som er behandlet.
Møtene i rådet er åpne, - unntatt ved saker som er underlagt taushetsplikt.
Ordfører og rådmann har rett til å møte i eldrerådets møter, andre kan innkalles for å bistå under forhandlingene.
§ 5: Sekretariat.
Rådmannen har ansvar for at eldrerådet får tilfredsstillende sekretariat.
Sekretariatet forestår utsendelse av innkalling m/saksliste og eventuelle bilag, skriver protokoll fra møtene og bistår rådet ved utarbeidelse av budsjett, regnskapsoversikt, årsrapport og annet forefallende sekretariatarbeid.
§ 6: Årsmelding.
Eldrerådet utarbeider årsmelding som gjenspeiler årets aktiviteter og resultat.
Årsmeldingen sendes kommunestyret v/ordfører, med kopi til Statens Eldreråd, rådmannen, eldrerådets medlemmer og varamedlemmer, pensjonistforeningens leder, kontrollvalgets leder, etatsjefene og revisjonen.
§ 7: Møtegodtgjørelse.
Eldrerådets leder og medlemmer tilkommer reise- og møtegodtgjørelse på like vilkår som for valgte ledere og medlemmer i øvrige nemder, utvalg og råd.
Sekretariatet leverer ved årets slutt oversikt over møtedeltakelsen til kommunens lønns- og personalavdeling.
§ 8: Økonomi.
*Eldrerådet legger frem forslag til budsjett for kommunestyret via den ordinære kommunale budsjettprosessen.
*Vedtatt budsjett disponeres av eldrerådet.
§ 9: Taushetsplikt.
*Eldrerådets medlemmer, varamedlemmer og sekretariat har taushetsplikt om opplysninger av personlig art som de blir kjent med gjennom sitt arbeid i rådet, og som ved videreformidling vil få betydelige skadevirkninger for den det gjelder (Fvl. § 13).
§ 10: Endring av reglementet.
Dette reglement kan bare endres ved vedtak i kommunestyret.
Ved initiativ fra kommunestyret om endring, skal eldrerådet gis anledning til å uttale seg.
Ved initiativ fra eldrerådet om endring, fremmes ordinær kommunestyresak med innstilling fra eldrerådet.
Vedtatt av kommunestyret i sak 023/99, den 22.april 1999
Dato: | 15.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1648-1 / 082 | 37 11 97 50 |
Dato: | 15.10.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1648-1 / 082 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/84 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/84 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Justering av reglement for godtgjørelse til folkevalgte
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Ordførerens godtgjørelse fastsettes til xx % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse.
Kommunestyret godkjenner justeringen av reglement for godtgjøring til folkevalgte som skal gjelde så fort nytt kommunestyre tiltrer i november 2011.
Saksdokumenter:
Kommunelovens § 42 Kommunestyresak 06/69
Gjeldende reglement for godtgjørelse Forslag til nytt reglement (følger vedlagt)
Saksopplysninger:
I Kommunelovas § 42 heter det:
”Den som har et kommunalt eller fylkeskommunalt tillitsverv, har krav på godtgjøring for sitt arbeid etter nærmere regler fastsatt av kommunestyret eller fylkestinget selv.”
Høsten 2011 er det kommunestyrevalg og det sittende kommunestyre bør ha fastsatt de økonomiske vilkår for de nye folkevalgte, spesielt gjelder dette ordfører og varaordfører. Kandidatene vil derfor være kjent med de økonomiske rammevilkårene for vervet på forhånd.
I gjeldende reglement heter det om godtgjøring til ordfører/varaordfører:
” a) Godtgjøring til ordfører fastsettes av det sittende kommunestyre i forbindelse med budsjettbehandlingen året før hvert kommunestyrevalg. Godtgjøringen fastsettes under hensyn til ordførergodtgjøringene i sammenlignbare nabokommuner, rådmannens lønnsnivå og økningen i lønnsnivået generelt i KS-området inneværende valgperiode. Godtgjøringen reguleres årlig pr. 1. mai i samsvar med beregninger fra KS om beregnet økonomisk ramme ved tariffoppgjøret. Ved oppstart av kommunestyreperioden 2007-2011 skal ordførerens godtgjøring – og grunnlaget for indeksregulering – tilsvare rådmannens lønn pr. 1. mai 2007.
- - - ”
I 2003 forkastet kommunestyret et forslag om å fastsette godtgjøringen til ordfører ut fra stortingsrepresentantenes godtgjøring, fullt ut eller med en bestemt prosentsats.
Stortingsrepresentanters lønn vurderes av Stortingets lønnskommisjon en gang i året. Denne godtgjøringen er pr 1. oktober 2010 kr 724.100.
Froland kommune har en slik ordning, og ordføreren der har 95 % av stortingsrepresentantens lønn.
Ordføreren i Gjerstad har nå pr. siste justering en årslønn på kr 661.000,-. Dette vil utgjøre ca. 91 % av stortingsrepresentantenes godtgjørelse.
Rådmannens vurdering/merknader:
Gjeldene reglement ble vedtatt i 2006. Rådmannen mener reglementet er såpass greit å praktisere at det ikke er ønskelig å gjøre noen omfattende endring. Det eneste er ordførers godtgjørelse som rådmannen mener det vil være fornuftig å koble opp mot stortings- representantenes godtgjørelse.
Dette vil være enklere å praktisere, og det vil gi en sikrere utvikling av ordførerens godtgjørelse. Godtgjørelse til ordfører er en politisk sak, og rådmannen vil ikke fremme forslag til størrelse på godtgjørelsen.
Under hensyn til den økonomiske situasjonen har ikke rådmannen funnet å ville foreslå å øke satsene for tapt arbeidsfortjeneste eller for godtgjøring pr. møte.
Rådmannen gjør oppmerksom på at formannskapsmøtene nå er tenkt avviklet på kveldstid, og dette vil medføre betydelig mindre utgifter til tapt arbeidsfortjeneste.
FORSLAG TIL REGULATIV FOR GODTGJØRING TIL FOLKEVALGTE
Behandlet av Gjerstad kommunestyre i møte xx. xxxxx 2011 og gjelder fra 1.november 2011
§ 1. MÅLSETTING
I samsvar med intensjonene i Kommuneloven er regulativets målsetting å yte en rimelig kompensasjon til den som har et kommunalt tillitsverv for den arbeidsinnsats som blir nedlagt.
Regulativet tar videre sikte på å yte erstatning for tap av arbeidsinntekt og påførte utgifter som følge av vervet.
§ 2. VIRKEOMRÅDE
Regulativet gjelder for medlemmer og varamedlemmer av kommunestyre, formannskap og komiteer og utvalg som er oppnevnt av kommunestyret eller formannskapet.
§ 3. SKYSS- OG KOSTGODTGJØRING
Medlemmer av kommunestyret, formannskapet og kommunale styrer, utvalg og nemnder
o.l. har for nødvendige reiser i og utenfor kommunen som følge av vervet rett til skyss-
/kost-og nattillegg etter det til enhver tid gjeldende reiseregulativ (kommunens reiseregulativ etter samme regler som gjelder for ansatte).
Det blir likevel ikke gitt skyssgodtgjøring dersom reiseavstanden er under 4 km en veg.
§ 4. FASTE GODTGJØRINGER
Godtgjøring til ordfører fastsettes av det sittende kommunestyre i forbindelse med budsjettbehandlingen året før hvert kommunestyrevalg.
Godtgjøringen utgjør xx % av en stortingsrepresentants godtgjørelse. Godtgjøringen skal dekke/erstatte møtegodtgjøring og tapt arbeidsinntekt for møter i kommunestyret, formannskapet og de faste utvalg som består av formannskapets medlemmer samt for deltakelse på kurs, seminar, foredrag, konferanser,
møter/arrangement i egenskap av ordfører eller som representant for ovennevnte faste utvalg og dekke ordførerens kontortid.
Godtgjøringen dekker ikke møtegodtgjøring når ordføreren er fast medlem i faste utvalg som ikke utgjøres av formannskapets medlemmer.
Godtgjøringen dekker heller ikke møtegodtgjøring når ordføreren er medlem av ad-hoc utvalg (midl. utvalg) oppnevnt av kommunestyre eller formannskap hvor møtene er berettiget til møtegodtgjøring.
Dersom vervet som ordfører reduseres i forhold til hel tid, justeres godtgjøringen tilsvarende.
Godtgjøring til varaordføreren settes for tiden til 10 % av ordførerens godtgjøring, avrundet opp til nærmeste hele tusen kroner.
Godtgjøringen skal dekke møtegodtgjøring for møter i kommunestyre, formannskap og de faste utvalg som består av formannskapets medlemmer.
Godtgjøringen dekker også godtgjøring som ordførerens stedfortreder i ferier og ved deltakelse i møter/arrangement når varaordføreren møter istedenfor ordføreren.
Godtgjøringen dekker ikke møtegodtgjøring/tapt arbeidsfortjeneste i de tilfeller varaordføreren er fast medlem av faste utvalg som ikke består av formannskapets medlemmer.
Godtgjøringen dekker i disse tilfeller heller ikke tapt arbeidsfortjeneste.
Godtgjøringen dekker heller ikke møtegodtgjøring/tapt arbeidsfortjeneste når varaordføreren er medlem av ad-hoc (midlertidige utvalg) utvalg oppnevnt av kommunestyre eller formannskap hvor møtene er berettiget til møtegodtgjøring.
Dersom vervet som ordfører reduseres i forhold til full tid og vervet som varaordfører økes, justeres godtgjøringen tilsvarende.
De faste medlemmene i formannskapet utenom ordfører og varaordfører får en fast årlig godtgjøring tilsvarende 2 % av ordførerens godtgjøring, avrundet opp til nærmeste hele tusen kroner, i tillegg til vanlig møtegodtgjøring.
Leder av kontrollutvalget får en fast årlig godtgjøring
tilsvarende 1 % av ordførerens godtgjøring, avrundet opp til nærmeste hele tusen kroner i tillegg til vanlig møtegodtgjøring.
Spørsmålet om leder- og nestledergodtgjøring for ad hoc utvalg og faste utvalg vurderes i hvert enkelt tilfelle og vurderes ved oppnevningen.
Tillitsmenn med faste årlige godtgjøringer som i ett kalenderår er fraværende mere enn halvparten av møtene i vedkommende komite eller utvalg får sin årlige godtgjøring redusert tilsvarende.
Fravær som skyldes sykdom, legitimert ved egenmelding eller sykmelding fra lege, regnes ikke med ved beregning av evt. redusert godtgjøring.
§ 5 - MØTEGODTGJØRING
Det tilstås kr 360,- i godtgjøring for møter i kommunestyre, formannskap, ungdommens kommunestyre og faste utvalg i kommunen uavhengig av møtehyppighet.
Det tilstås videre en godtgjøring på kr 360,- pr. møte for andre tillitsverv (oppnevnt av formannskap/kommunestyre )
Møtegodtgjøring blir tilstått for plenumsmøter og plenumsbefaringer.
Det blir ikke gitt møtegodtgjøring for mer enn ett møte pr. dag i samme komite/utvalg, Det blir heller ikke gitt møtegodtgjøring for mer enn ett møte om en komite/utvalg samme dag også møter i egenskap av annen komite/utvalg.
Kommunalt ansatte og andre som i kraft av sin stilling har møteplikt i kommunale organ tilstås ikke møtegodtgjøring.
Kommunalt ansatte som oppnevnes som medlemmer av kommunale organ,
men ikke i kraft av sin stilling, opptjener møtegodtgjøring på vanlig måte. Dog gjelder dette ikke ansatte som utpekes til kommunalt organ av organisasjonene og som tilstås frikjøp fra sin stilling.
Det avklares/presiseres ved oppnevningen om vedkommende oppnevnes i kraft av sin stilling.
Tjenestemenn som møter i administrasjonsutvalg eller andre utvalg som representanter for de ansatte eller de ansattes organisasjoner har rett til å avspasere medgått tid i forholdet 1:1 dersom møtene ikke avholdes i arbeidstiden. Møtegodtgjørelse tilstås ikke ansatte som er frikjøpt.
Kommunestyremedlemmer og medlemmer av formannskapet tilstås også møtegodtgjøring for møter/arrangement de innkalles til i kraft av sitt verv.
Medlemmene leverer selv liste over slike møter ved slutten av året.
Møtegodtgjøringen reguleres av kommunestyret hvert 4. år i forbindelse med kommunestyre- og fylkestingsvalg.
§ 6 – DIVERSE BESTEMMELSER
Det ytes ikke feriepenger av møtegodtgjøring.
Den faste godtgjøringen til ordfører og varaordfører utbetales i 12 like deler og reduseres ikke som følge av ordinær ferieavvikling.
Ordfører meldes inn i Pensjonsordningen for folkevalgte. Varaordfører meldes også inn i pensjonsordningen dersom vervet utgjør minst 40 % av hel tid.
Ordfører tilstås ettergodtgjøring i tre måneder etter funksjonstidens utløp, likevel slik at ettergodtgjøring utover 1,5 månedsgodtgjøring bortfaller ved inntreden i ny stilling eller ved direkte overgang til pensjon.
Det er også en forutsetning for ettergodtgjøring at ordføreren har hatt vervet i minst ett år.
Ordfører skal også omfattes av § 10 i Hovedtariffavtalen – ytelser etter dødsfall/gruppelivsforsikring på linje med kommunale ansatte. Dette skal også gjelde varaordfører når funksjonen utgjør minst 40 % av hel tid.
Godtgjøring til ordfører og varaordfører i minst 40 % av hel tid utbetales i inntil 50 uker ved sykdom.
§7- ERSTATNING FOR TAPT ARBEIDSFORTJENESTE
Erstatning blir tilstått for tap i ordinær arbeidsinntekt som er en følge av vervet og for utgifter til stedfortreder som utøvelsen av vervet nødvendiggjør etter følgende regler:
Ulegitimerte krav:
For møter som varer i minst halvpart av ordinær arbeidstid – d.v.s. innenfor tidsrommet mellom kl 08.00 – kl 17.00 – blir det utbetalt fullt erstatningsbeløp pr. dag.
Fullt erstatningsbeløp utgjør kr 1.200,- pr. dag.
For møter som varer under halvparten av ordinær arbeidstid og som begynner innen kl 17.00 blir det utbetalt halvt erstatningsbeløp.
Halvt erstatningsbeløp utgjør kr 600,-.
Det blir ikke tilstått erstatning for møter som begynner etter kl 17.00.
I tilfeller personer uten fast lønnet arbeid må forsømme sine ordinære gjøremål for å ivareta vervet, ytes det også erstatning etter satser for ulegitimerte krav.
Eksempler på personer som kan komme inn under pkt. 4 er pensjonister, husmødre og studenter.
Forutsetningen for at erstatning for tapt arbeidsfortjeneste skal ytes, er at den tillitsvalgte selv krever erstatning og erklærer at han har hatt et tap ved å måtte forsømme ordinære gjøremål for å ivareta vervet.
Legitimerte krav:
Legitimert/dokumentert tapt arbeidsfortjeneste dekkes med inntil kr 3.000,- pr. dag.
Inntektstapet dekkes uansett når tid på døgnet tapet oppstår.
Innenfor dette maksimumsbeløpet dekkes trekk i lønn, tapt lønn og feriepenger.
Selvstendig næringsdrivende kan legitimere sitt tap ved fremleggelse av dokumentasjon på normalt faktureringsbeløp pr. time og kreve 80 % refusjon av dette inntil fastsatt maksimumsbeløp pr. dag.
De folkevalgte må selv fremme krav om erstatning under ptk. A og B, jfr. for øvrig
§ 9, bokstav d.
Beløpene, nevnt under punktene A og B, reguleres årlig pr. 1. mai med samme prosentsats som økningen i ordførerens godtgjøring og avrundes til nærmeste hele ti kroner.
§8- OMSORGSGODTGJØRELSE
Valgte medlemmer og varamedlemmer som har behov for stedfortreder i omsorgstjeneste for barn under 12 år, eldre eller funksjonshemmede, for å kunne delta på møter vervet medfører, utbetales en omsorgsgodtgjøring som skal utgjøre kr 120,- pr. time.
Godtgjøringen utbetales for det bokførte antall timer møtet varer og nødvendig reisetid.
Godtgjøring utbetales ikke i de tilfeller ektefelle/samboer eller andre husstandsmed- lemmer kan være stedfortreder.
Godtgjøringen utbetales etter krav fra den folkevalgte.
Godtgjøringen reguleres årlig pr. 1. mai med samme prosentsats som økningen i ordførerens godtgjøring og avrundes til nærmeste hele fem kroner.
§9- GENERELLE BESTEMMELSER
Faste godtgjøringer utbetales med en halvpart ved lønnskjøringene i henholdsvis juli og desember.
Møtegodtgjøring i faste utvalg gjøres opp ved lønnskjøringene i juli og desember. Godtgjøring for desember gjøres opp påfølgende år.
Sekretariatet sørger for nødvendige oppgaver for anvisning/utbetaling. Tilsvarende ansvar har lederen i de utvalg som ikke har fast sekretariat.
Møtegodtgjøring for deltakelse i tidsbegrensede utvalg gjøres opp av sekretariatet eller lederen når utvalget har avsluttet sitt arbeid eller ved lønnskjøringen i desember slik som for faste utvalg.
Krav om erstatning både for ulegitimert og legitimert tapt arbeidsfortjeneste bør være anvisende myndighet i hende innen den 20. i påfølgende måned.
Etter avtale mellom folkevalgte, kommunen og arbeidsgiver, kan arbeidsgiver forskuddtere arbeidsfortjeneste folkevalgte taper som følge av kommunale verv.
Arbeidsgivers refusjonskrav gjøres opp hvert halvår i juli og desember
Krav om skyssgodtgjøring må fremmes av den enkelte folkevalgte medmindre det er bestemt /avtalt at sekretariatet skal utarbeide nødvendige oppgaver for dette.
Krav om skyssgodtgjøring fremmes for hver måned og må være anvisende myndighet
i hende innen den 20. i påfølgende måned.
Det forutsettes at representanter for kommunen som er oppnevnt i utvalg, styre og råd utenom kommunen får sine utgifter dekket av vedkommende organ.
§ 10 - TVIST
Tvist om forståelse av dette regulativ avgjøres av formannskapet - med mindre rådmannen i samråd med ordføreren finner å kunne ta stilling til kravet.
§11- VIRKNINGSTIDSPUNKT
Regulativet får virkning fra og med 1. november 2011.
Rådmannen
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
07.12.2010
2009/1464-13 / X31
Lars Lauvhjell 37119731
lars.lauvhjell@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/85 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Forslag til organisering av polititjenesten i Agder politidistrikt - Ny høring
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommunestyre viser til mottatt høringsbrev fra politimesteren i Agder datert 10.11.2010, og til tidligere vedtatt høringsuttalelse av 17.06.2010, sak 10/44.
Slik saken nå står, vil Gjerstad kommunestyre gå mot politimesterens forslag til grenseregulering for østre del av østregionen med stedsplassering for Holt politistasjonsdistrikt til Tvedestrand lensmannskontor. Kommunestyret vil derfor ikke gi sin tilslutning til dette.
Kommunestyret registrerer med undring at politimesteren i sitt forslag til ny organisering av polititjenesten innen nåværende Holt Driftsenhet, har lagt politifaglige vurderinger til side til fordel for rene økonomiske betraktninger. Dette endrer fullstendig forutsetningene for omorganiseringen i vårt distrikt, siden de overordnede og faglige begrunnelsene som skulle legges til grunn, ikke vektlegges i politimesterens forslag når det gjelder distriktet helt i øst. Gjerstad kommunestyre vil derfor ikke medvirke til en grenseregulering og en lokalisering, som etter kommunestyrets mening, ikke oppfyller de gitte politifaglige forutsetningene og føringene for ny organisering, og som også vil svekke polititjenesten helt øst i fylket og for Gjerstads innbyggere.
Gjerstad kommunestyre går derfor inn for at dagens modell med felles lensmannskontor/polititjeneste for Risør og Gjerstad fortsetter som nå, og at grenser og stedsplassering beholdes.
Kommunestyret har også merket seg den gradvise bemanningsreduksjonen som har skjedd ved Risør politistasjon/Gjerstad lensmannskontor til fordel for en styrking av Tvedestrand lensmannskontor. Det forventes at denne utvikling opphører og at den felles politi/-lensmannstjenesten for Risør og Gjerstad styrkes ved at stillinger tilbakeføres, og at det også legges til rette for passutstedelse.
For øvrig viser kommunetyret til sakens vurderinger og rådmannens konklusjon.
Vedlegg:
Høringsbrev dat. 10.11.10
Brev datert 30.08.10 (Husleiekontrakt Tvedestrand lensmannskontor)
Saksdokumenter:
Saksopplysninger:
Forslag til organisering av polititjenesten i Agder politidistrikt er mottatt av Gjerstad kommune for ny høring, med høringsfrist 31. desember 2010.
Som følge av høringsuttalelsene fra kommunene og andre instanser i forrige høringsrunde med høringsfrist 1. juli 2010, er det foretatt en ny og og grundig vurdering av hvilke grensereguleringer som foreslås for Agder politidistrikt. Det tidligere forslaget om å omorganisere politidistriktet til 11 politistasjonsdistrikter er oppretteholdt også i dette høringsforslaget. Videre er det nå foreslått en stedsplassering av alle hovedsetene for de nevnte distrikter.
I sitt høringsbrev av 10.11.2010 skriver politimesteren følgende om forslag til grensereguleringer:
Politimesteren foreslår med bakgrunn i prosjektgruppens forslag og med tilslutning fra ledergruppen i Agder, en grenseregulering fra 27 til 11 tjenesteenheter. Med 11 nye tjenesteenheter får man en mer tidsriktig størrelse, økt fleksibilitet, bedre ressurs- og kompetanseutnyttelse. Dette vil gi mer politikraft til operativ virksomhet.
Politimesteren fremmer følgende forslag til grensereguleringer:
Holt politistasjonsdistrikt, som vil dekke Risør politistasjon samt Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontorer.
Arendal og Froland politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens politistasjon i Arendal og Froland lensmannskontor.
Lillesand og Birkenes politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens lensmannskontor i Lillesand og Birkenes.
Setesdal politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens lensmannskontorer i Valle og Bykle, Bygland, Åseral og Evje og Hornnes
Lindesnes politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens politistasjon i Mandal samt Lindesnes, Marnardal og Audnedal lensmannskontorer.
Lyngdal, Farsund og Hægebostad politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens lensmannskontor i Lyngdal, Farsund og Hægebostad.
Flekkefjord og Kvinesdal politistasjonsdistrikt som vil deH:e dagens politistasjon i Flekkefjord og Kvinesdal lensmannskontor
Andre endringer:
Søgne og Songdalen lensmannsdistrikt endres til Søgne og Songdalen politistasjons distrikt
Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt endres til Vennesla og Iveland poltistasjonsdistrikt”
Det foreslås ingen grenseregulering for tjenesteenhetene i Kristiansand og Grimstad.
Om forslag til konkret stedsplassering står følgende:
Holt politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres i Tvedestrand p.g.a. bindinger til nåværende husleiekontrakt.
Denne
bindingen gjør at det ikke ville være økonomisk forsvarlig å flytte tjenestestedet til annet sted på nåværende tidspunkt. Stedsplassering vil bli gjenstand for ny vurdering
dersom det blir mulig å komme ut av kontrakten, eller når den utløper. En lokal arbeidsgruppe i Holt drifts enhet har tidligere anbefalt en plassering lengre øst langs
E 18, og en relokalisering vil bli tatt opp på nytt når det blir aktuelt.
Etter dette forslaget vil Holt politistasjonsdistrikt dekke Risør politistasjon samt Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontor.
Videre foreslår politimesteren også at Holt politistasjonsdistrikt stedsplasseres i Tvedestrand på grunn av bindinger til nåværende husleiekontrakt.
Vurderinger
I Gjerstad kommunestyres tidligere vurdering av saken om ny tjenestestruktur ble det lagt vekt på at Gjerstad i framtida måtte ha en polititjeneste som gir trygghet for innbyggerne, er synlig og lett tilgjengelig. Det ble også presisert at det forventes en polititjeneste i vår kommune som er operativ, funksjonell og framtidsrettet.
Sentralt i denne vurderingen var også nødvendig regional samordning for å nå politireformens mål om et mer tjenesteytende og publikumsorientert politi, der en sammenslåing først og fremst skulle gi en framtidsrettet tjenestestruktur og mer politikraft og styrke, med fokus på synlighet, tilgjengelighet, nærhet og service.
I denne sammenhengen la Gjerstad kommune avgjørende vekt på stedsvalg ved en samlokalisering. Det ble sterkt poengtert at en ny samordnet politistasjon måtte lokaliseres inntil E18, ha lett tilgjengelighet med gunstig geografisk beliggenhet i regionen. Det ble også lagt stor vekt på en framtidsrettet og hensiktsmessig lokalisering i forhold til sentrumsfunksjoner, øvrig servicetilbud og annen aktivitet, naturlig ferdsel og viktig infrastruktur.
Ikke minst la kommunestyret til grunn at en helt vesentlig forutsetning for lokalisering av tjenestested måtte være at dette gjøres ut fra en politifaglig og tjenestemessig vurdering, som også var strategisk, framtidsrettet og langsiktig. Dette er også sentrale
momenter som politimesteren hele tiden under prosessen har sagt skulle være avgjørene for stedsvalg.
På denne bakgrunn er politimesterens konklusjon i høringsbrevet av 10.11.2010, med forslag til grensereguleringer og stedsplassering for framtidig polititjeneste innen nåværende Holt Driftsenhet, svært overraskende. Det registreres med stor undring at den eneste spesifikke begrunnelsen som er anført for forslaget til stedsplassering ved Tvedestrand lensmannskontor, er dagens leieforhold med sine husleiekostnader.
Dette til tross for at politimesterens høringsbrev lister opp en rekke politifaglige målsettinger som skal vektlegges ved valg av stedsplassering. I tillegg heter det at befolkningens størrelse, befolkningstetthet og geografi skal vurderes. Etter rådmannens syn peker alle disse argumentene helt klart på at en naturlig beliggenhet vil være nær E18 lengre øst, med tanke på infrastruktur, ferdsel og bosettingsmønster.
Med bakgrunn i en del uavklarte spørsmål som kom opp i sommer omkring leieforholdet ved Tvedestrand lensmannskontor, mottok de fem kommunene i østregionen et brev fra politimesteren, datert 30. august 2010, der det ble opplyst at leiekontrakten med utleier (Kjell Lunde) nå var forlenget med 10 år, fram 01.11.2019. Dette ble gjort til tross for at grensereguleringssaken og stedsvalg var under vurdering og behandling.
Politimesterens konklusjon og avslutning på dette brevet blir derfor vanskelig å forstå, og heller ikke lett å feste særlig lit til. Sitat:
Når det gjelder fremtidig lokalisering av felles politistasjon for nye Holt tjenesteenhet (grenseregulering), vil politimesteren velge dette ut fra en helhetsvurdering basert på politifaglige hensyn. Innspill fra kommunene vil være vektige momenter.
Til tross for denne forsikringen i brevet om at stedsvalget skulle baseres på politifaglige hensyn, fremmes likevel følgende forslag til stedsvalg:
Holt politistasjonsdistrikt – Stedsplasseres i Tvedestrand p.g.a bindinger til nåværende husleiekontrakt. Denne bindingen gjør at det ikke vil være økonomisk forsvarlig å flytte tjenestestedet til annet sted på nåværende tidspunkt. …….”
Selv om det også er nevnt at økonomiske momenter skulle vurderes i prosessen, virker likevel politimesterens argumentasjon forvirrende, og valg av lokalisering nokså ubegripelig og ytterst beklagelig.
Hvis det i realiteten skulle være økonomi og en konkret husleiekontrakt, fornyet midt under prosessen, som skulle være helt avgjørende, burde den tilbakemeldingen vært gitt langt tidligere. Nå kan det det lett oppfattes som at stedsvalget har vært forhåndsbestemt, og at høringsprosessen har vært nærmest et pliktløp, og dermed bortkastet tid og energi. I noen grad sitter også inntrykket igjen at det har vært bekvemt for politiledelsen at kommunene ikke har kommet til enighet i lokaliseringsdebatten og at uenigheten synes kalkulert.
Gjerstad kommune har hele tiden hatt et oppriktig ønske om å bidra til å skape en funksjonell og framtidsrettet polititjeneste for østregionen, basert på en relevant og fornuftig politifaglig argumentasjon. Dette ville forutsette ny tjenestestruktur med en god og strategisk geografisk stedsplassering og nye hensiktsmessige lokaler, noe som kommer klart fram i den tidligere høringsuttalelsen fra Gjerstad kommune.
Videre er denne høringsuttalelsen også svært tydelig på at en samlokalisering ved Tvedestrand lensmannskontor oppfattes som en svært dårlig løsning for Gjerstad kommune. Kommunestyret mente at det er en feil og ulogisk plassering både geografisk, befolkningsmessig og strategisk, og ikke minst også ut fra en politifaglig vurdering. Lokalitetene er heller ikke tidsmessige og framtidsrettet.
I denne forbindelse siteres følgende fra kommunestyrets høringsuttalelse av 17.06.2010:
Gjerstad kommunestyre er imidlertid sterkt uenig i forslaget om å lokalisere felles tjenestested til Tvedestrand. En plassering av ny samordnet tjenesteenhet for den østligste delen av Agder Politidistrikt såpass nær Arendal politistasjon og helt vest i enhetens geografiske område, blir strategisk feil, og bare forsterker inntrykket av den generelle sentraliseringen som skjer vestover mot Agderbyen. Det virker også ulogisk og uforståelig både av rent politimessige og operative grunner, av geografiske årsaker og av hensyn til det distriktet den skal betjene.
Rådmannen ser derfor med stor skepsis på at prosjektet om samlokalisering på tvers av kommunegrensene skal tvinges igjennom på de premissene som foreligger nå.
Siden det er økonomi og ikke politifaglig argumentasjon som legges til grunn for den foreslåtte nyordning i de fem østregionkommunene, er forutsetningene for en grenseregulering og felles tjenestelokalisering vesentlig endret fra det vi har oppfattet tidligere. Rådmannen mener derfor at Gjerstad kommune under ingen omstendighet bør medvirke til noen grenseregulering nå. For østregionen vil det etter rådmannens vurdering være naturlig og riktig at dagens ordning opprettholdes, med sin grenseinndeling og stedsplassering.
For Gjerstad vil dette bety at ordningen med felles lensmann og polititjeneste med Risør fortsetter som nå, med felles operativ døgnkontinuerlig tjeneste sammen med lensmannskontorene i Åmli, Vegårshei og Tvedestrand. Dette har fungert bra for innbyggerne og tilsynelatende også tjenestemessig, med klart mer synlig politi i bygda. Det er også viktig å merke seg at dette er en ordning som Gjerstad kommune frivillig har sluttet seg til og godtatt som en permanent løsning, til tross for at Gjerstad lensmannskontor etter hvert er blitt nesten fullstendig utfaset.
Løsningen som nå er foreslått av politimesteren er etter rådmannens syn uakseptabel. For Gjerstad er det avgjørende viktig å ha en polititjeneste som utøver politikraft og styrke med fokus på synlighet, tilgjengelighet, nærhet og service. Dette oppnås best ved å beholde nåværende ordning
I beskrivelsen av de forskjellige tjenestestedene som finnes i rapporten for ”Prosjekt Agder, fase 2 – struktur” datert 9. mars 2010, står Gjerstad lensmannskontor oppført med 2,5 stilling, 2 polititjenestemenn og 0,5 sivil stilling. Realiteten er at det nå bare er en politistilling igjen, mens den sivile stillingen er tatt helt bort. Kontoret er dessuten bare bemannet 3 dager i uka, slik at det i praksis bare er drøyt en halv stilling igjen.
Felles lensmannskontor/-tjenestested som vi har sammen med Risør, er ikke styrket tilsvarende. Ved Risør politistasjon er det 8,8 stillinger, 7 polititjenestemenn og 1,8 sivil stilling. Altså til sammen 9,8 stillinger ved Risør og Gjerstad tjenestested.
Ved Tvedestrand lensmannskontor er antallet 14,8 stillinger, pluss 2,5 stilling på Vegårshei, som så vidt vites nå driftes sammen med Tvedestrand. Det utgjør til sammen 17,3 stilling. Denne store bemanningsforskjellen mellom Risør/Gjerstad og
Tvedestrand/Vegårshei har utviklet seg over noen år, tidligere var de to tjenestestedene nokså likeverdige når det gjelder bemanning. Faktum er at politiledelsen over tid har redusert politistyrken i Risør/Gjerstad til fordel for Tvedestrand/Vegårshei. Etter rådmannens syn er dette påfallende, ikke minst når det sees i sammenheng med politimesterens stedsvalg for ny felles politistasjon i Tvedestrand.
Det forventes at politiledelsen kommer med en begrunnet forklaring på den foretatte bemanningsflytting i favør av Tvedestrand. Videre forventes det at bemanningen ved Risør politistasjon/Gjerstad lensmannskontor styrkes.
Konklusjon:
Gjerstad kommune har sett betydningen av regionalt samarbeid og politireformens mål om et mer tjenesteytende og publikumsorientert politi hvor samordningen først og fremst skulle gi mer politikraft og styrke med fokus på synlighet, tilgjengelighet, nærhet og service. I denne sammenheng må kommunens tidligere høringsuttalelse av 17.06.2010 sees på som en invitt til en framtidsrettet samarbeidsløsning, men med noen klare forutsetninger i vedtaket.
Av politimesterens begrunnelse for forslag til grenseregulering og stedsvalg går det fram at Holt politistasjonsdistrikt stedsplasseres i Tvedestrand på grunn av bindning til nåværende husleiekontrakt. De politifaglige vurderinger i saken synes her å være lagt til side til fordel for rene økonomiske betraktninger. Etter rådmannens syn må saken nå fra Gjerstad kommunes side vurderes i et helt annet lys.
Rådmannen vil derfor bestemt frarå at kommunen medvirker til noen grenseregulering slik situasjonen er blitt. Rådmannen mener at den løsningen som er foreslått fra politimesteren, er ikke akseptabel, og anbefaler at dagens modell med felles lensmannskontor/polititjeneste for Risør og Gjerstad beholdes, og med fortsatt samordning og utvidet vaktsamarbeid med de øvrige lensmannskontorene i østregionen.
Melding om vedtak sendes til:
Agder politidistrikt Postboks 514
4605 KRISTIANSAND S
POLITIET
POLITIMESTEREN
Høringsinstansene, jfr vedlagte liste
Deres refera11se Vår refera11se
2010/00061-72 006
Dato
10.11.2010
NY HØRING - FORSLAG TIL NY ORGANISERING AV POLITITJENESTEN
I AGDER POLITIDISTRIKT
Vi har som følge av høringsuttalelsene fra kommunene og andre instanser foretatt en ny og grundig vurdering av hvilke grensereguleringer vi foreslår for Agder politidistrikt. Vi har besluttet å opprettholde vårt forslag om å regulere politidistriktet i 11 politistasjonsdistrikt.
Videre har vi besluttet å stedsplassere alle hovedsetene for de nevnte distrikter.
Det vil i prosessen videre med kommunene bli vurdert hvorvidt det skal opprettes flere avdelingskontorer og/ eller annen lokal tilstedeværelse av politi fortrinnsvis i kommunale bygg.
I forbindelse med møtet på politihuset i Kristiansand 19.08.10, der ordførerne kom med sine umiddelbare innspill, ble det bebudet en ny høringsrunde i løpet av september 2010. Vi har valgt å bruke lengre tid på å utarbeide høringsbrevet enn opprinnelig tenkt.
Det er en utfordring å sikre en organisering lokalt som både ivaretar publikums behov for tilstedeværelse og beredskap, og en effektiv utnyttelse av tildelte ressurser.
Politirollemeldingen (2004-2005) nr. 42 beskriver viktigheten av godt samarbeid mellom politiet og kommunene. Agder politidistrikt skal formalisere et slikt samarbeid i hver kommune.
Flere kommuner ønsker nærmere konkretisert hva slags tilbud som skal erstatte lensmannskontorene, der disse foreslås samlokalisert med andre. Vi har derfor i samarbeid med 2 ordførere -Maya Tvedt Berli, Vegårshei og Helge Sandåker, Marnardal og seniorrådgiver i KS Geir Sønstebø, arbeidet med et forslag til en samarbeidsavtale som er tenkt opprettet mellom politimesteren i Agder og den enkelte kommune. I en sWs: avtale, for å forebygge og bekjempe kriminalitet, bør det bla fremgå:
Agder politidistrikt
Politimesteren, besok: Tollbodgt 45
Post: Postboks 514 Lundsiden, 4605 Kristiansand
Tlf: 38 13 60 00 Faks: 38 02 48 44
Org. nr.: 983 998 275
Bankgiro: 7694.05.11425
Hva som er utfordringene i kommunen (sWc politi og konunune m.fl. ser det bla basert på kommunale undersøkelser, kriminalitetsanalyse sentralt og lokalt, statistikk mv)
Hvordan det forpWctende samarbeidet skal organiseres Hvilke rutiner som skal etableres mellom de uWce nivåer Hvordan det skal samarbeides med privat og frivillig sektor Hva slags oppgaver som skal prioriteres
Hvillce tiltak som. skal settes inn (Hvem gjør hva, når, og hvordan, og hvem har ansvar for gjennomføringen)
Vi har også mottatt et eget utkast, utarbeidet av de 2 ordførerne og KS' seniorrådgiver. Vi opplever å være i en konstrnktiv prosess. Vi ønsker å drøfte innholdet i sWce avtaler videre i de kommende politirådsmøtene, og har av den grnnn, ildæ funnet det rilctig å sende disse foreløpige dokumentene ut til konmmnene nå. Målsettingen er at sWce avtaler skal inngås når den nye tjenesteenhetsstrukturen er avgjort av regjeringen ved kgl res.
Høringsfristen settes til 31. desember 2010.
Høringsuttalelsene sendes til Agder politidistrilct, Postboks 514, 4605 Kristiansand.
Forslag til grensereguleringer
Etter at ordningen med geografiske driftsenheter ble innført i 2005, ble det høsten 2008 bestemt å evaluere distrilctets struktur, systemer, strategier, lederroller, personalforvaltning, kompetanseutvilding, samhandling, oppgaveløsning og ressursdisponering mv for å se på hva som fungerte godt og eventuelt hva som kunne gjøres bedre.
Prosjektgrnppen, som ble nedsatt i denne forbindelse, avga i mars 2009 sin analyserapport. Det ble her pekt på flere forbedringspunkter, hernnder knyttet til organiseringen i politidistrilctet. På bakgrnnn av denne analyserapporten ble det i juni 2009 bestemt at vi skulle vurdere tjenesteenhetsstrukturen.
I mars 2010 avga prosjektgrnppen sin enstenunige rapport, hvor den foreslo å redusere antall tjenesteenheter fra 27 til 11 for å tilpasse strukturen og ressursdisponeringen til dagens utfordringer. Størrelsene på tjenesteenhetene er i dag svært variert, noe som skissen nedenfor viser. (Tallene er hentet fra grnnnlagsdataene i prosjektrapporten, og kan avvilce noe i forhold til dagens situasjon).
A.1.nli
2)3 Birke:ne•
li
li
Flakkofjcnd 11,1
Grinut.&.d
29.4
G; ':s'"' li .-1 -----,
.... F==-" ·--'d =="
6P
I._ _A _;-;_: -
T ve d.. stræ ui
14, 8
Tjenesteenhetsstrukturen i Agder
L illeu.n.d
LO,O
li
1'Æa.nd.al
•=-
•=-
Venn e s la. o g: Søgne oc:
So ngd.al.en
26,2 14,5 14,1
A , e n .1
13
li BYCl>-wi E vj e og H oznn e JI V a..l.le o i;
.sp .s.s Byklla
.s p
Kristiæuand 8 1,0
M&ll'l.udu og Audn edal
li I
K v :in.es d.al
L i.nde sne :11
1)3.S .s p
ru.,,...
8 ),3
Politidistriktet har gjennomført en omfattende prosess med bred medvirkning fra ansatte, tjenesteenhetsledere og tillitsvalgte. Den politiske og administrative ledelse i kommunene har også vært involvert, samt KS Agder.
Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) har for øvrig, som en del av prosjektet, vært engasjert av politimesteren for å analysere eiendomsforvaltningen i Agder politidistrikt.
De fleste kommunene, fyll(esmannen i Vest-Agder, fylkeskommunen i Vest-Agder og Agder statsadvokatembete har gitt uttalelse til forslaget fra prosjektgruppen.
Det er et gjennomgående trekk at de kommunene som opplever å "miste lensmannen" er negative til forslaget, mens de kommunene som beholder dagens lokalisering, er positive. Det er imidlertid flere kommuner som uttrykker forståelse for at vi må organisere oss på en bedre måte.
Politimesteren foreslår med bakgrunn i prosjektgruppens forslag og med tilslutning fra ledergruppen i Agder, en grenseregulering fra 27 til 11 tjenesteenheter. Med 11 ny tjenesteenheter får man en mer tidsriktig størrelse, økt fleksibilitet, bedre ressurs- og kompetanseutnyttelse. Dette vil gi oss mer politiluaft til operativ virksomhet.
Tilslutningen fra ledergruppen er il(ke ensbetydende med tilslutning fra alle ansatte i politidistriktet. Spesielt i enheter som blir direkte berørt av omorganiseringen har forslaget ført til engasjement og motforestillinger. Disse momentene er tatt med i prosessen, men har ikke medført at politimesteren og ledergruppen har endret standpunkt i forhold til grensereguleringen.
Politimesteren fremmer følgende forslag til grensereguleringer:
Holt politistasjonsdistrikt, som vil dekke Risør politistasjon samt Gjerstad, Tvedestrand, Vegårshei og Åmli lensmannskontorer.
Arendal og Froland politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens politistasjon i Arendal og Froland lensmannskontor.
Lillesand og Birkenes politistasjonsdistrikt, som vil deld(e dagens lensmannskontor i Lillesand og Birkenes.
Setesdal politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens lensmannskontorer i Valle og Bylde, Bygland, Åseral og Evje og Hornnes
Lindesnes politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens politistasjon i Mandal samt Lindesnes, Marnardal og Audnedal lensmannskontorer.
Lyngdal, Farsund og Hægebostad politistasjonsdistrikt, som vil dekke dagens lensmannskontor i Lyngdal, Farsund og Hægebostad.
Flekkefjord og Kvinesdal politistasjonsdistrikt som vil delds:e dagens politistasjon i FleldæfJord og Kvinesdal lensmannskontor.
Andre endringer:
Søgne og Songdalen lensmannsdistril(t endres til Søgne og Songdalen politistasjonsdistrikt
Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt endres til Vennesla og Iveland politistasjonsdistrikt
Det foreslås ingen grenseregulering for tjenesteenhetene i Kristiansand og Grimstad.
Begrunnelse
Hensikten med grensereguleringen er først og fremst å få ut mer politikraft for å styrke førstelinjetjenesten mot publikum (synlighet, tilgjengelighet, nærhet og service).
Forslaget støtter opp om politireformens mål om et mer tjenesteytende og publikumsorientert politi, som vi hittil ikke har lykkes godt nok med.
De foreslåtte strukturendringene vil føre til at tjenestetilbudet til kommunene i stor grad blir mer harmonisert og jevnt fordelt i forhold til folketall og kriminalitetst17kk.
Med dagens økonomiske rammer vil en mer hensildsmessig inndeling av tjenesteenhetene være det enkelttiltak som vil gi størst effekt i forhold til å kunne sette distriktet i stand til ivareta innbyggernes behov for sikkerhet og t17gghet. Politidistrilctets struktur med mange og til dels små enheter påvirker distrilctets ressursutnyttelse, bemanningsbehov og kompetanse. Analysen har vist at de samlede politiressurser bedre kan utnyttes gjennom forslaget til ny st1-uktur.
Innbyggerne i Agder, hernnder særlig i de minste kommunene, vil med en videreføring av dagens rammer og st1-uktur måtte påregne et dårligere tjenestetilbud. Dette som følge av at lønnskostnader og kostnader knyttet til EBA (eiendom, bygg og anlegg), vil ta en stadig større andel av budsjettet. For de mindre tjenesteenhetene vil dette bety at vi i større grad må begrense bredden i tjenestetilbudet i årene som kommer, og det vil ildre være mulig å opprettholde dagens åpningstider.
Med den foreslåtte grenseregulering vil vi kunne få til mer bærekraftige tjenesteenheter. Dette vil innebære at innbyggerne i de nye tjenesteområdene vil kunne få et mer helhetlig, bredt og fast tjenestetilbud. Dessuten vil de nye tjenesteenhetene kunne silrre et tilstreldcelig oppgavetilfang, bedre ressursutnyttelse, bedre kvalitet og større effektivitet.
Ved å samle ansatte i større tjenesteenheter vil en på sild kunne veksle ut lederstillinger til fordel for flere ansatte i førstelinjetjenesten. Lønnsbudsjettet belastes dessuten forholdsvis mer når ledere går i turnus enn for ansatte i grnnnstillinger. Dette påvirker distriktets ressursutnyttelse, bemanningsbehov og kompetanse.
Det er åpenbart at politidisu·iktets st1-uktur med mange og til dels små enheter kan utnyttes bedre gjennom en mer hensiktsmessig organisering. I denne sammenheng vises det til at mange av dagens tjenesteenheter i de minste kommunene har svært få saker/ hendelser pr. tjenestemann/ kvinne og har relativt lite besøk i åpningstiden. Dagens og morgendagens behov for en ny su-uktur understøttes forøvrig av utvildingen innenfor stadig bedre infrastruktur og ny teknologi.
Politimesteren har prioritert forebygging av kriminalitet blant barn og unge på andre plass i virksomhetsplanen, etter liv og helse. En ny struktur vil innebære at en kan bygge ut det tverretatlige samarbeidet videre gjennom SLT- modellen eller andre fo1pliktende samarbeidsmodeller. Videre vil vi videreutvil<le politirådene med kommunene på strategisk nivå samt etablere/videreføre faste forebyggende kontaktpersoner mot kommunene.
For å kunne imøtekomme Riksadvokatens krav til at sakene skal løses med kvalitet, grundighet og tempo trenger vi tjenesteenheter som kan ivareta større kontinuitet i etterforskningen.
De sivilrettslige oppgavene vil kunne organiseres på en mer rasjonell måte. Forslaget vil innebære at antall namsmenn kan reduseres fra 27 til 11. Ved at færre får et større sakstilfang vil dette øke kvaliteten på avgjørelsene og høyne effektiviteten. Distriktet kan oppnå innsparinger ved at vi il<lce trenger å vedlikeholde kompetanse til så mange namsmenn/ saksbehandlere som i dag innefor dette feltet. Disse tiltakene vil også frigjøre ressurser til operativ og publikumsrettet arbeid.
Gjennom den foreslåtte organiseringen vil vi bedre kunne utjevne arbeidsbelastningen på distrilctets medarbeidere. Det vil gi oss større muligheter for spesialisering, jobbrotasjon, teamarbeid, etablering av fagmiljøer, og til å kunne kraftsamle ressurser når det er nødvendig.
De foreslåtte grensereguleringene vil dessuten kunne øke muligheten for å rekruttere og beholde kompetanse.
I noen år har distrilctet hatt problemer med rekruttering av medarbeidere til de mindre tjenesteenhetene. Dette er avhengig av arbeidsmarkedet for politiutdannet personell. Mye tyder på at dette il<lce er gjeldende i dag. På silct vil arbeidsmarkedet kunne endre seg, og større enheter vil være en konkurransefordel for politidistrilctet.
Grensereguleringen gjennom å etablere en ny tjenestestedsstruktur, vil gjøre politidistrilctet mer robust i forhold til å tåle fravær. For oss vil HMS perspektivet kunne ivaretas på en bedre måte for de ansatte. Vi ønsker å få slutt på at tjenestemenn må opptre alene i operativ tjeneste.
Dersom forslaget gjennomføres, vil dette på silct gi betydelige innsparinger knyttet til husleie, linjeleie og øvrige driftsutgifter som i stedet kan benyttes til t1-ygghetsproduksjon og pubhlrnmsrettet arbeid. Beregninger viser at dagens kostnader til EBA vil kunne styrke den operative og publikumsrettede virksomheten med ca 3, 5 millioner kroner hvis man kunne iverksette forslaget i dag og med inntil 40 millioner i 2020.
Forslaget til grenseregulering støttes videre av l<lare politiske føringer, jf. Ot. prop. 1 side
104. Ved å slå sammen flere tjenesteenheter kan flere årsverk omdisponeres fra administrasjon til pubhlrnmsrettet arbeid. Et mer nøyaktig gevinstpotensial vil bli utredet i prosjektet fase 3 som er iverksatt.
Agder politidistrikt har kommet dårlig ut i de senere års publikumsundersøkelser særlig mht den operative og trygghetsskapende virksomheten. Gjennomføres forslaget til grenseregulering, vil dette bidra til at man på sikt vil kunne ivareta publikums behov for økt synlighet og tilgjengelighet, på en bedre måte. Dette som en direkte følge av flere tilgjengelige politipatruljer i distrilctet.
Forslaget vil innebære litt lengre reisevei for berørte innbyggere og ansatte. Dessuten vil man i en overgangsperiode møte noen utfordringer internt i forhold til kulturforskjeller, samhandling og samarbeid. Gevinstene av stiukturendringene vil komme over noe tid, som følge av omstillingsavtaler for de ansatte som blir direkte berørt av endringene.
Stedsplassering
Politimesteren har hatt møter med de grupperinger av ordførere hvor det er foreslått en felles politistasjon, men hvor det ikke var angitt stedsplassering i forrige høringsrunde.
De respektive ordførerne har noe ulikt syn på når de ønsker at politimesteren treffer sin beslutning på stedsplassering, men flertallet gir en sterk anbefaling på at det gjøres samtidig med at forslaget til grensereguleringen sendes på ny høring. Som nevnt innledningsvis har vi valgt å stedsplassere alle de 11 tjenestestedene når vi nå ber om ny høring.
I forslaget har vi sett hen til befolkningens størrelse, befolkningstetthet, geografi og topografi sammen med innspill fra den enkelte kommune/ ordfører.
Videre har vi lagt vekt på følgende politifaglige målsettinger:
At det enkelte tjenestestedet skal ha tilstrekkelig kapasitet og fleksibilitet, noe som innebærer at tjenestestedet
skal kunne ivareta de mest grunnleggende politioppgavene og de ikke polisiære oppgavene med tilfredsstillende kvalitet
skal kunne utøve målrettet tjeneste
klare å rekn1ttere og beholde nødvendig antall ansatte med nødvendig kompetanse
skal kunne ha tilfredsstillende politiberedskap
at tjenestestedet skal ha tilfredsstillende nærhet, tilgjengelighet og service overfor publikum, i den forstand at tjenestestedet:
har kapasitet til å agere når publikum har behov for det
har åpent hver ukedag
kan møte publikum med den kompetanse det er behov for
er lokalisert sW<: at pubWrnms kjøretid til tjenestestedet er akseptabel
har tilfredsstillende responstid
har dialog og forpliktende samarbeid med kommune og andre samarbeidspartnere
Vi har også tatt med i betraktningen at vi enkelte steder har bindende husleieavtaler som påvirker valg av sted. En viktig hensikt med den strukturendring vi nå foretar oss, er å få omdisponert kostnader fra husleie til operativ tjeneste.
Enkelte tjenestesteder har kontrakter som er utløpt eller i ferd med å utløpe. På alle disse stedene vurderes lokalitetene i forhold til funksjonalitet og pds. Vårt mål er at alle tjenestesteder i Agder skal ha funksjonelle og tidsriktige lokaler.
Politimesteren fraviker prosjektgruppens anbefaling til stedsplassering to steder som følge av de momenter som nå er vektlagt. Dette er i Lyngdal, Farsund og Hægebostad politistasjonsdistrikt, og som nevnt på møtet i august, Setesdal politistasjonsdistrikt.
Prosjekt Agder vil bli gjenstand for evaluering en tid etter at de strukturelle endringen er gjort. I den forbindelse vil vi naturligvis ta med stedsplassering som en del av evalueringen. Videre vil plassering av tjenestesteder alltid være en prosess i forbindelse med forlengelse av husleiekontrakter, eller ved tegning av nye kontrakter.
Holt politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres i Tvedestrand p.g.a. bindinger til nåværende husleiekontrakt. Denne bindingen gjør at det ikke ville være økonomisk forsvarlig å flytte tjenestestedet til annet sted på nåværende tidspunkt. Stedsplassering vil bli gjenstand for ny vurdering dersom det blir mulig å ko1n1ne ut av kontrakten, eller når den utløper. En lokal arbeidsgruppe i Holt driftsenhet har tidligere anbefalt en plassering lengre øst langs E 18, og en relokalisering vil bli tatt opp på nytt når det blir aktuelt.
Arendal og Froland politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres Arendal. Det er iverksatt en prosess for å bygge ny politistasjon i Arendal.
Lillesand og Birkenes politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres i Lillesand.
Setesdal politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres Valle, men med avdelingskontor på Evje.
Lindesnes politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres Mandal.
Lyngdal, Farsund og Hægebostad politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres i Lyngdal. Her var Farsund valgt i prosjektrapporten n1.ed vekting av tingrettens plassering. Politimesteren mener imidlertid at naturlig befollmingsstrøm og hensynet til alle innbyggerne i regionen taler for at Lyngdal blir stedet, da dette er et sentralt lmutepunkt i infrastrukturen i regionen.
Flekkefjord og Kvinesdal politistasjonsdistrikt
Stedsplasseres i Flekkefjord.
Avdelingskontor
Det er besluttet å opprette avdelingskontor på Evje for Setesdal politistasjonsdistrikt. Kristiansand beholder sine avdelingskontor i Vågsbygd og Randesund.
I møtet på politilmset i august, gav ordførerne i Hægebostad, Marnardal, Audnedal og Aseral klart uttrykk for at politimesterens forslag ikke tar tilstrekkelig hensyn til de nevnte ko1n1nuners behov. De ønsket at vi skulle vurdere å opprette en egen tjenesteenhet for disse kommunene, lokalisert til Byremo. Alternativt ønsket de muligheten for avdelingskontor på Byremo.
Vår konldusjon er at det i denne omgang ildre opprettes eget avdelingskontor på Byremo, men at kontaktpunkt vil bli vurdert her på lik linje med andre steder når vi skal drøfte avtaler med de enkelte kommunene.
Vi vil også ta med oss innspillene fra denne regionen i prosjekt fase 3 når vi skal se på oppgaveløsninger for den operative polititjenesten i politidistrilrtet. Vår hensilrt er å kunne gi en tilfredsstilende polititjeneste for alle innbyggere i Agder.
I den videre prosessen i prosjekt Agder (fase Ill) og i arbeidet med avt'ller med kommunene, vil vi ta med i drøftingene hvillre fast kontaktpunkt som skal være i de enkelte kommunene, der det ikke lenger er egne tjenestested.
Politiet vil ha behov for å kunne møte pubhlmm andre steder enn på eget tjenestested. Vi ser for oss at vi i samarbeid med enkelte kommuner vil måtte finne uhl,;:e løsninger til hvor shl,;:e kontaktpunkt kan være. Vi ser for oss et behov for lokaliteter der vi kan foreta avhør og lede etterforsking eller operative aksjoner, og lokaler der pubhlmm kan oppsøke politiet for råd eller konkrete oppgaveløsninger. Omfanget av dette og eventuelle faste åpningstider vil bli grundig vurdert i tett dialog med kommunene i Agder. De endelige beslutningene om dette vil måtte komme i ettertid av regjeringens beslutning om grensereguleringen som foreslås.
Prosjekt Agder, fase Ill
Som nevnt i møte den 19.08.10 med ordførerne starter vi 1. november 2010 fase III av Prosjekt Agder. Dette vil omhandle den fremtidige strukturen på driftsenhetene, herunder den ressursmessige balansen mellom de geografiske enhetene og de 4 funksjonelle enhetene .
Arne Sundvoll er ansatt som prosjektleder for dette arbeidet . Han kommer fra stillingen som lensmann i Vennesla og Iveland lensmannsdistrikt.
Vi ønsker også i denne fasen å ha en jevnlig kontakt med kommunene, fortrinnsvis ved å bruke den eksisterende referansegruppen. Vi har hatt stor nytte av samarbeidet med denne gruppen.
Med vennlig hilsen
f Kirsten LindeberglVi
Vedlegg:
Kart med stedsplassering Adresseliste høringsinstansene
Vedlegg 1: Kart med stedsplassering
Kart -Agder politidistrikt - forslag til lokalisering av den nye tjenesteenhetene
Evje og Hornnes avdelingskontor
Setesdalen politistasjonsdistrikt
Holt politistasjonsdistrikt
Vennesla og Iveland politistasjonsdistrikt
Vennesla og Iveland politistasjonsdistrikt
Flekkefjord og Kvinesdal politistasjonsdistrikt
Froland og Arendal politistasjonsdistrikt
Grimstad politistasjonsdistrikt
Lyngdal, Farsund og Hægebostad politistasjonsdistrikt
Birkenes og Lillesand politistasjonsdistrikt
Lindesnes politistasjonsdistrik
Søgne og Songdalen politistasjonsdistrikt
Kristiansand politistasjonsdistrikt
Vedlegg 2: Høringsinstansene
Fylkesmannen i Aust-Agder
Pb. 788
4809 Arendal
Fylkesmannen i Vest-Agder Tordenskjolds gate 65
4614 Kristiansand S
Aust-Agder fylkeskommune Fylkeshuset
Ragnvald Blakstads vei 1, 4838 Arendal
Vest- Agder fylkeskommune Pb.517
4605 Kristiansand S
Agder statsadvokatembeter Rådhusgata 34
4605 Kristiansand S
KS-Agder
Ragnvald Blakstads vei 1 4838 Arendal
Risør kommune Furumoveien 1
4950 Risør
Gjerstad kommune 4980 Gjerstad
Vegårshei kommune Administrasjonsbygget 4985 Vegårshei
Åmli kommune 4865 Åmli
Tvedestrand kommune Tjennaveien 30
4900 Tvedestrand
Arendal kommune Pb. 780 Stoa
4809 Arendal
Froland kommune Osedalen
4820 Froland
Grimstad kommune Arendalsveien 23
4878 Grimstad
Birkenes kommune Pb. 115
4795 Birkeland
Lillesand kommune Pb.23
4791 Lillesand
Evje og Hornnes kommune Evjemoen
4735 Evje
Bygland kommune 4745 Bygland
Valle kommune 4747 Valle
Bykle kommune 4754 Bykle
Iveland kommune 4724 Iveland
Vennesla kommune Pb.25
4701 Vennesla
Kristiansand kommune Pb. 417 Lund
4604 Kristiansand S
Søgne kommune Pb. 1051
4682 Søgne
Songdalen kommune Songdalsveien 53
4645 Nodeland
Marnardal kommune 4534 Marnardal
Audnedal kommune Rådhuset
4525 Konsmo
Åseral kommune 4540 Åseral
Mandal kommune Pb. 905
4509 Mandal
Lindesnes kommune Pb. 183
4524 Sør-Audnedal
Lyngdal kommune Servicekontor Pb. 353
4577 Lyngdal
Farsund kommune Pb. 100
4552 Farsund
Hægebostad kommune Kommunehuset
4595 Tingvatn
Kvinesdal kommune Nesgata 11
4480 Kvinesdal
Flekkefjord kommune Kirkegaten 50
4400 Flekkefjord
Aust-Agder tingrett Pb. 128
4801 Arendal
Kristiansand tingrett Tollbodgata 45
4614 Kristiansand S
Lister tingrett Pb. 33
4551 Farsund
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNE |
- 2 SEPT 2010 |
Arkivnr. l V 1-(D |
MOTTATT GJERSTAD KOMMUNE |
- 2 SEPT 2010 |
Arkivnr. l V 1-(D |
POLITIET
Til ordførerne i Tvedestrand, Vegårshei, Risør, Gjerstad og Amli
Deres referanse Vår referanse
oWl()lm){.I • b 0
( al b')
Dato
30.august 2010
Husleiekontrakt - Tvedestrand lensmannskontor
Vi viser til høringsrunden i forhold til Prosjekt Agder, der det har vært stilt spørsmål om bindingstiden vedr. husleiekontrakten for Tvedestrand lensmannskontor. Både i analyserapporten og i prosjektgruppens rapport til ny tjenesteenhetsstruktur har det vært opplyst at bindingstiden i kontrakten er frem til 01.11.2019.
I vår sist inngåtte leiekontrakt av 22.11.2006, er følgende beskrevet: "Leiekontrakten gjelder fra 01.01.07 og til og med 31.10 09. Deretter utarbeides ny kontrakt for hele bygget med 10 års forlengelse med opsjon på 5 års ytterligere
forlengelse. Dersom leietager iklæ forlenger leieforholdet skal utleier varsles om dette innen6 måneder før utløpet av leieperioden".
Parallelt med høringsrunden for prosjektgruppens rapport, har utleier Kjell Lunde kontaktet Agder politidistrikt og bedt om at det utarbeides en slik kontrakt på 1Oår for hele bygget.
Dette vil nå bli gjort.
Vi beklager at det har vært uklarhet om leiekontraktens innhold internt hos oss, slik at det er gitt signaler til bla Risør og Tvedestrand kommunestyre, som kunne oppfattes som at politimesteren ikke anså seg bundet av leiekontrakten.
Når det gjelder den fremtidige lokaliseringen av felles politistasjon for en ny Holt tjenesteenhet (grenseregulering), vil politimesteren velge dette ut fra en helhetsvurdering basert på politifaglige hensyn. Innspill fra kommunene vil være viktige momenter i denne vurderingen.
Agder politidistrikt
Administrativ enhet, besøk: Tol/bodgt 45
Post: Postboks 514 Lundsiden, 4605 Kristiansand
Tlf: 38 13 60 00 Faks: 38 02 48 44
Org. nr.: 983 998 275
Bankgiro: 7694.05.11425
2
Vi vil i nær fremtid ta et initiativ til et møte, der vi starter prosessen med å drøfte lokaliseringen av en ny felles politistasjon. Som tidligere opplyst forutsetter en ny felles politistasjon at regjeringen ved Kongelig resolusjon, sier seg enig i politimesterens forslag om grensereguleringer i Agder politidistrikt.
Med vennlig hilsen
prosjektleder
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
06.12.2010
2010/1861-2 / U62
Birger Løvdal 37 11 97 97
birger.lovdal@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/86 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 % - etablering av vinmonopolbutikk
Rådmannens innstilling:
AS Vinmonopolet gis bevilling for salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent i nytt selvbetjent utsalg i Gjerstad kommune. Bevilling gis for 4 år med virkning fra oppstart i 2011, jfr. alkoholloven § 1-6 første ledd.
Salgstid er i henhold til alkoholloven § 3-4.
Vilkår for bevillingen;
Kommunen avventer søknad fra AS Vinmonopolet om godkjenning av beliggenhet for butikk, jfr. alkoholloven § 3-3.
Vedlegg:
Rus politisk handlingsplan 2008 - 2012
Saksdokumenter:
Søknad fra Vinmonopolet datert 24.november 2010
Saksopplysninger:
Styret i AS Vinmonopolet besluttet i møte 19. november 2010 at det kan etableres en Vinmonopolbutikk i Gjerstad kommune i 2011. I henhold til alkohollovens § 3-1 søker Vinmonopolet derfor om bevilling til salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent som grunnlag for å etablere en selvbetjent vinmonopolbutikk i kommunen.
Salg av alkoholholdig drikk med høyere alkoholinnhold enn 4,7 volumprosent kan bare foretas av AS Vinmonopolet på grunnlag av kommunal bevilling. Jfr. alkoholloven § 3-1 første ledd.
Det er kommunestyret som bestemmer om det skal være utsalgssted for Vinmonopolet i kommunen og som godkjenner eventuell plassering. Jfr. alkoholloven § 3-3 siste setning første ledd.
AS Vinmonopolet søker i første omgang om salgsbevilling, men vil senere komme tilbake til godkjenning av beliggenhet når eventuell bevillingen er avklart.
I anledning denne type bevilling er det ikke krav til vandel, styrer og stedfortreder. Jfr. alkoholloven § 1-7b og 1-7c.
Tidsinnskrenkninger for salg fra AS Vinmonopolets utsalg er regulert i alkohollovens § 3-4; ”Salg fra AS Vinmonopolets utsalg kan skje fra kl. 08:30 til kl. 18:00. På dagen før søn- og helgedager skal salget opphøre kl. 15:00. Dette gjelder ikke dagen før Kristi Himmelfartsdag. Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg kan likevel ikke være lengre enn fastsatt salgstid for annen alkoholholdig drikk i kommunen.
Åpningstiden for AS Vinmonopolets utsalg fastsettes av departementet. Departementet kan bestemme at salgstiden skal begrenses til ukens 5 første hverdager.
Salg fra AS Vinmonopolets utsalg er forbudt på søn- og helligdage, 1. og 17.mai, jul -, nyttårs -
,påske- og pinseaften og på stemmedagene for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og på folkeavstemning vedtatt ved lov.”
Rådmannens vurdering/merknader:
I forbindelse med kommunestyrets behandling av ruspolitisk handlingsplan 2008 – 2012 ble et forslag om ikke å etablere Vinmonopolutsalg nedstemt med 17 mot 4 stemmer. Jfr. K-sak 08/44. Ordfører har etter dette, med grunnlag i et solid flertall i Gjerstad kommunestyre, arbeidet for en etablering av et polutsalg på Brokelandsheia.
Med bakgrunn i ovennevnte legges saken frem med en positiv innstilling.
Melding om vedtak sendes til:
Vinmonopolet
Dato: | 23.11.2010 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2010/1733-2 / 145 | 37 11 97 22 |
Dato: | 23.11.2010 | Rolf Pihlstrøm |
Arkivref: | 2010/1733-2 / 145 | 37 11 97 22 |
Enhet for samfunn og teknikk
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/87 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/87 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Arendal som vertskommune for Lørdagsskolen
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune støtter forslaget om at Arendal kommune påtar seg vertskommuneansvaret for Lørdagsskolen i Aust-Agder for perioden 2011 – 2013 under forutsetning av tilfredsstillende finansiering av tiltaket og med bakgrunn i dokumentet:
” Budsjettsøknad Lørdagsskolen i Aust-Agder 2011 – 2013 til Aust-Agder fylkeskommune”.
Saksdokumenter:
Budsjettsøknad fra Norsk kulturskoleråd – Aust-Agder
Brev fra Norsk kulturskoleråd
Brev fra Universitetet i Agder
Saksopplysninger:
Lørdagsskolen i Aust-Agder er et talentutviklingsprogram for talentfulle kulturskoleelever i fylket i samarbeid med Aust-Agder fylkeskommune, aktuelle kommuner i Aust-Agder, Interesse- og utviklingsorganisasjonen Norsk kulturskoleråd, Aust-Agder, Norsk kulturskoleråd sentralt og Universitetet i Agder. Lørdagsskolen har eksistert i tre år, uten vertskommune, og det søkes om ny prosjektperiode 2011 – 2013, nå med Arendal kommune som ansvarlig vertskommune.
Opptakskravene er svært harde. Siden etableringen har Gjerstad hatt en elev på Lørdagsskolen, nemlig Ånon Dalane. Kommunen har for tiden ingen elever der og vil i følge kulturskolens rektor trolig heller ikke få det i 2011.
Kulturskolerådet, avd. Aust Agder foreslår Arendal som vertskommune. Rektor ved Arendal Kulturskole ber om et brev med underskrifter fra den enkelte kommune om at kommunen støtter forslaget om at Arendal kommune påtar seg vertskommuneansvaret for Lørdagsskolen i Aust-Agder for perioden 2011 – 2013 under forutsetning av tilfredsstillende finansiering av tiltaket og med bakgrunn i dokumentet: ” Budsjettsøknad Lørdagsskolen i Aust-Agder 2011 – 2013 til Aust-Agder fylkeskommune”.
I budsjettsøknaden til fylket står det: ” Arendal kommune og Norsk kulturskoleråd, Aust-Agder arbeider høsten 2010 med å få vedtak i alle fylkets kommuner om samarbeid om
lørdagsskoletilbudet med Arendal som vertskommune.”
Økonomiske konsekvenser:
Etablering av Arendal som vertskommune for Lørdagsskolen har ingen økonomiske konsekvenser, verken for Gjerstad kommune eller den enkelte elev. Vertskommunerollen er kun en ren formalitet for å få det tilskudd som trengs fra departement og fylkeskommune.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen anbefaler at Gjerstad kommune støtter forslaget om at Arendal kommune påtar seg vertskommuneansvaret for Lørdagsskolen i Aust-Agder for perioden 2011 – 2013 under forutsetning av tilfredsstillende finansiering av tiltaket.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
23.11.2010
2010/445-3 / B50
Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22
rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/88 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Ny økonomisk fordelingsnøkkel for kunst i Kulturskolen øst i Agder
Rådmannens innstilling:
Under forutsetning av enighet i de samarbeidende kommunene gjøres følgende endringer fra 01.01.2011:
Fordelingsnøkkelen i forbindelse med kunst i Kulturskolen øst i Agder er fra 01.01.2011: Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei kommuner betaler 23,7 % og Risør kommune betaler 28,9
% av kostnadene.
Saksdokumenter:
2011-budsjettet for Kulturskolen øst i Agder
Saksopplysninger:
I forbindelse med at Kulturskolen har fått visuell kunst som en del av aktivitetstilbudet i Risør, samt at elevmassen er redusert i Tvedestrand, bør fordelingsnøkkelen endres.
Fordelingsnøkkelen på kostnadene har hittil vært slik: Tvedestrand kommune 42,8 %, Gjerstad og Vegårshei 28,6 %.
Risør har finansiert kunst i Kulturskolen som et eget prosjekt i 2010.
Risør har ikke hatt kunst inne som en aktivitet i Kulturskolen fordi Kunstskolen Streken i Risør har vært egen skole. Høsten 2009 gikk denne aktiviteten inn som en del av Kulturskolen Øst i Agder.
Tvedestrand har siden 1997 betalt for 3 grupper i kunst, men har de siste to årene ikke hatt elevmasse til mer enn 2 grupper, og det er ikke noe som tyder på at dette vil ta seg opp igjen med det første.
I Gjerstad, Tvedestrand og Vegårshei får elevene 90 minutters undervisning. I Risør startet Kulturskolen med 75 min. undervisning, bl.a. for at kontingenten ikke skulle få et kjempehopp fra prisene som Kunstskolen Streken hadde. 75 min. undervisning synes å fungere veldig bra i Risør.
Utregning til forslaget til fordelingsnøkkel: Gjerstad: 2 grupper a 90 min, dvs. 12 % stilling.
Tvedestrand: 2 grupper a 90 min, dvs 12 % stilling. Vegårshei: 2 grupper a 90 min, dvs 12 % stilling.
Risør: 3 grupper a 75 min – 2 grupper i Risør og 1 gruppe på Hope - dvs 15 % stilling.
1 gruppe animasjon 1 gang pr år pr kommune. Dette utgjør 6 % stilling fordelt likt på alle kommunene, dvs 1,5 % stilling pr kommune.
Til sammen 57 % stilling.
100 * (12+1,5) / 57 = 23,7 %
100* (15+1,5) / 57 = 28,9 %
Økonomiske konsekvenser:
Forslaget til ny fordelingsnøkkel innebærer en kostnad til kunstdelen på kr. 91.008,- for Gjerstad kommune. Totalt vil Gjerstads andel av kulturskolens kostnader bli kr. 734.958,- i 2011. Det er en økning på 1,5 % i forhold til inneværende år. I rådmannens budsjettforslag er det satt av kr. 717.000 kroner, altså nærmere kr. 18.000,- mindre enn det kulturskoletilbudet vil koste. På kulturskolens fond står det imidlertid kr. 13.000,- fordelt til Gjerstad. Dette beløpet vil kunne brukes til inndekking av mesteparten.
Rådmannens vurdering/merknader:
Ut fra ovenstående tilrår rådmannen at fordelingsnøkkelen blir slik:
Tvedestrand, Gjerstad og Vegårshei kommuner betaler: 23,7 %, og Risør kommune betaler 28,9 % av kostnadene i forbindelse med kunst i Kulturskolen øst i Agder, gjeldende frå 01.01.2011
Dato: | 03.12.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1873-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Dato: | 03.12.2010 | Kai Høgbråt |
Arkivref: | 2010/1873-2 / 033 | 37 11 97 50 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/89 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/89 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Kontrollutvalgets årsplan for 2011 Rådmannens innstilling:
Ingen innstilling.
Saksfremlegg
Vedlegg:
Årsplan for kontrollutvalget for 2011
Saksdokumenter:
Oversendingsbrev av 26.11.10 fra Kontrollutvalget med årsplan for 2011.
Saksopplysninger:
I kontrollutvalgets møte den 24.november d.å., sak 22, ble det fattet slikt enstemmig vedtak:
"Kontrollutvalgets årsplan for 2011 legges fram for kommunestyret for godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt til a foreta eventuelle omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll "
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen innstiller ikke i saken, og har heller ingen spesielle merknader til saken. Rådmannen anbefaler kommunestyret å godkjenne kontrollutvalgets årsplan for 2011.
Melding om vedtak sendes til:
AUST-AGDER FYLKESREVISJON
Serviceboks 606
4809 Arendal
KONTROLLUTVALGET
0
ARSPLAN FOR 2011
GJERSTAD KOMMUNE
KONTROLLUTVALGET
ÅRSPLAN FOR KONTROLLUTVALGET FOR ÅR 2011
Bakgrunn
Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.
I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).
Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.
Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2011 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.
Gjerstad kontrollutvalg legger med dette frem en egen årsplan for kommunestyret for godkjennelse. Årsplanen er ikke å forstå som en fullstendig presentasjon av alle de oppgaver/saker som kontrollutvalget vil behandle i løpet av året, men legger vekt på de oppgaver som utvalget etter egen forskrift er pålagt å se nærmere på.
I tillegg til ordinære saker som blir lagt frem for kontrollutvalget gjennom året, vil det av erfaring alltid dukke opp spørsmål som blir gjenstand for debatt i utvalget. Enkelte saker er også av en slik karakter at de blir behandlet unntatt offentlighet. I spesielle saker er det direkte kontakt/drøftelser med berørte (eks. ordfører, rådmann, revisor).
Kontrollutvalget har valgt å legge frem årsplaner for kommunestyret, fremfor å utarbeide en samlet plan for virksomheten i valgperioden.
Årsplanen er inndelt i åtte kapitler, herunder oversikt over prosjekter innen forvaltningsrevisjon og selskapskontroll. Årsplanen for 2011 er en samlet plan som etter behandling i kommunestyret tilfredsstiller forskriften av 01.07.04.
Møteplan
Februar: Onsdag 23. April: Onsdag 13. September: Onsdag 21. Oktober: Onsdag 19. November:
Onsdag 23.
kl. 13.00
kl. 13.00
kl. 13.00
kl. 13.00
kl. 13.00
Februar: Onsdag 23. April: Onsdag 13. September: Onsdag 21. Oktober: Onsdag 19. November:
Onsdag 23.
kl. 13.00
kl. 13.00
kl. 13.00
kl. 13.00
kl. 13.00
Dette er planlagte møter i 2011. Det tas forbehold om at enkelte møtedatoer kan bli endret i
løpet av året, blant annet på grunn av saker som skal videre til kommunestyret for behandling.
Dette er planlagte møter i 2011. Det tas forbehold om at enkelte møtedatoer kan bli endret i
løpet av året, blant annet på grunn av saker som skal videre til kommunestyret for behandling.
Generelle oppgaver
Kontrollutvalget skal føre det løpende tilsyn med den kommunale forvaltning og påse at kommunen har en forsvarlig revisjonsordning. Kontrollutvalget skal i henhold til kommuneloven og instruks avgi uttalelse overfor kommunestyret i regnskapssaken.
I tillegg kan utvalget behandle saker som blir oversendt fra kommunestyret eller gi uttalelse i
saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det. Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.
Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkeltpersoner, medlemmer av kommunestyret eller politiske utvalg og partier.
saker fra enkeltmedlemmer av utvalg/kommunestyre dersom utvalget finner grunn til det. Kontrollutvalget kan på eget initiativ iverksette granskning eller undersøkelser, eller vedta at revisjonen skal utføre konkrete oppgaver.
Kontrollutvalget fører tilsyn med revisjonens arbeid. Kontrollutvalget er ikke et ankeorgan for enkeltpersoner, medlemmer av kommunestyret eller politiske utvalg og partier.
Om forvaltningsrevisjon
Kommunal- og regionaldepartementet har med hjemmel i kommuneloven fastsatt ny forskrift for kontrollutvalg med ikrafttreden 01.07.04 med merknader. Av forskriften går det frem at kommunestyret skal fastsette plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon minst en gang i valgperioden. Kontrollutvalget legger med dette planlagte prosjekter frem for kommunestyret til behandling og vedtak.
Kontrollutvalgets oppgaver ved forvaltningsrevisjon er omtalt i forskriften kapittel 5. De aktuelle paragrafer gjengis her:
§9 Forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens virksomhet årlig blir gjenstand for forvaltningsrevisjon i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel.
Forvaltningsrevisjon kan utføres av andre enn den som er ansvarlig for revisjon av kommunens eller fylkeskommunens årsregnskap eller et kommunalt eller fylkeskommunalt foretaks årsregnskap.
§10 Plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon
Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget å foreta endringer i planperioden.
Planen skal baseres på en overordnet analyse av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet ut fra risiko- og vesentlighetsvurderinger, med sikte på å identifisere behovet for forvaltningsrevisjon på de ulike sektorer og virksomheter.
§11 Rapportering om forvaltningsrevisjon
Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av forvaltningsrevisjon, skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke forvaltningsrevisjoner som er gjennomført og om resultatene av disse, jfr. § 8 i forskrift om revisjon i kommuner og fylkeskommuner.
§12 Oppfølging av forvaltningsrevisjonsrapporter
Kontrollutvalget skal påse at kommunestyrets eller fylkestingets vedtak i tilknytning til behandlingen av rapporter om forvaltningsrevisjon følges opp.
Kontrollutvalget skal gi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvordan kommunestyrets eller fylkestingets merknader til rapport om forvaltningsrevisjon er blitt fulgt opp. Det skal også rapporteres om tidligere saker som etter utvalgets mening ikke er blitt fulgt opp på en tilfredsstillende måte.
Hensikten med den overordnede analysen er å fremskaffe relevant informasjon om kommunens virksomhet, slik at det er mulig for kontrollutvalget å legge en plan for
2
forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på awik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07. Gjeldende plan var lagt til grunn for gjennomføring av prosjekter ut 2010. Ny overordnet analyse for 2011 var planlagt utarbeidet i 2010. Forskrift for kontrollutvalg legger opp til at analysen gjennomføres i første år etter kommunevalget, og med henvisning til dette vil det bli lagt frem en overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon for de nyvalgte kontrollutvalg etter 2011.
De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2011 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2010.
IKT - sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)
NAV - en forvaltningssreform (prosjektplan under arbeid)
Stort utbyggingsprosjekt
forvaltningsrevisjon og å prioritere mellom ulike områder hvor det kan være aktuelt å gjøre forvaltningsrevisjon. Målet er å avdekke indikasjoner på awik eller svakheter i forvaltningen sett i forhold til lover, forskrifter, kommunestyrets vedtak og forutsetninger. Den overordnede analyse gjennomføres av revisjonen hvert 2. år, og ble gjennomført i 2007 for årene 2008 og 2009. Planen er vedtatt av kontrollutvalget i sak 21/07. Gjeldende plan var lagt til grunn for gjennomføring av prosjekter ut 2010. Ny overordnet analyse for 2011 var planlagt utarbeidet i 2010. Forskrift for kontrollutvalg legger opp til at analysen gjennomføres i første år etter kommunevalget, og med henvisning til dette vil det bli lagt frem en overordnet analyse og plan for forvaltningsrevisjon for de nyvalgte kontrollutvalg etter 2011.
De oppførte prosjekter fremkommer som et resultat av den overordnede analyse, revisors kjennskap til kommunen og etter konkret vurdering i kontrollutvalget. Av årsplanen for 2011 fremkommer de prosjektene som er prioritert gjennomført - og som gjenstår fra 2010.
IKT - sikkerhet og sårbarhet (under arbeid)
NAV - en forvaltningssreform (prosjektplan under arbeid)
Stort utbyggingsprosjekt
Merknader til de prioriterte oppgaver
Bruken av IKT er omfattende i kommunen. Tilgjengelighet, sårbarhet, sikkerhet, sikring m.v. ønskes kartlagt. Personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens kap. 2 (krav til styringssystem) danner grunnlaget for prosjektet.
Sosialtjenesten i kommunen utgjør sammen med tidligere trygdeetat og Aetat, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid, og NAV vil ha nesten hele befolkningen som brukere. Tjenesteinnhold kan variere mellom de ulike NAV kontor. Det er imidlertid første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste, og det er derfor behov for å se på rutiner, ansvarsfordeling og disponering mellom statlige og kommunale midler.
Kontrollutvalget ønsker at revisjonen skal gjennomgå et stort investeringsprosjekt i kommunen mht rutiner, oppfølging og anvendelse av lover og forskrifter. (Lov om off anskaffelser og bruk av finansiering/likviditet).
I tillegg til ordinære prosjekter, ønsker kontrollutvalget å ha fokus på kommunens økonomi ved en generell oppfølging og orientering i kontrollutvalgets møter.
Enkelte av sakene i årsplanen kan være så omfattende at de ikke vil kunne bli avsluttet i løpet av året. Slike saker vil bli fulgt opp året etter.
Gjennomføringstakten må sees i sammenheng med de ressurser som avsettes til gjennomføring av forvaltningsrevisjon.
Bruken av IKT er omfattende i kommunen. Tilgjengelighet, sårbarhet, sikkerhet, sikring m.v. ønskes kartlagt. Personopplysningsloven og personopplysningsforskriftens kap. 2 (krav til styringssystem) danner grunnlaget for prosjektet.
Sosialtjenesten i kommunen utgjør sammen med tidligere trygdeetat og Aetat, Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV). Dette er en av de største forvaltningsreformene i nyere tid, og NAV vil ha nesten hele befolkningen som brukere. Tjenesteinnhold kan variere mellom de ulike NAV kontor. Det er imidlertid første gang stat og kommune samarbeider så tett om en felles tjeneste, og det er derfor behov for å se på rutiner, ansvarsfordeling og disponering mellom statlige og kommunale midler.
Kontrollutvalget ønsker at revisjonen skal gjennomgå et stort investeringsprosjekt i kommunen mht rutiner, oppfølging og anvendelse av lover og forskrifter. (Lov om off anskaffelser og bruk av finansiering/likviditet).
I tillegg til ordinære prosjekter, ønsker kontrollutvalget å ha fokus på kommunens økonomi ved en generell oppfølging og orientering i kontrollutvalgets møter.
Enkelte av sakene i årsplanen kan være så omfattende at de ikke vil kunne bli avsluttet i løpet av året. Slike saker vil bli fulgt opp året etter.
Gjennomføringstakten må sees i sammenheng med de ressurser som avsettes til gjennomføring av forvaltningsrevisjon.
3
Om selskapskontroll
I den nye forskriften for kontrollutvalger selskapskontroll tatt medsom ny oppgave.
KRD pålegger kontrollutvalget i medhold av kommunelovens§ 80 å sørge for å utarbeide en plan for selskapskontroll - og å påse at det føres kontroll med eierinteressene i selskaper.
Planen skal utarbeides i løpet av det første året i valgperioden. Det er ikke noe til hinder for at kommunestyret/fylkestinget vedtar at det skal utarbeides slike planer oftere.
Det er gitt merknader til paragrafene i forskriften. Der er det henvist til bestemmelsene i kommunelovens § 80 om innsynsrett for kontrollutvalgog revisor. Denne hjemmelen omfatter først og fremst interkommunale selskaper (IKS-er) og aksjeselskaper der en kommune/fylkeskommune alene eller sammen med andre kommuner/fylkeskommuner eier alle aksjene, og i heleide datterselskaper av slike selskaper. Kommuneloven åpner også for at det kan utføres forvaltningsrevisjon i slike selskaper.
Etter at forskriften er skrevet, er det på ny åpnet adgang til å etablere interkommunalt samarbeid etter KL§ 27 som egne juridiske enheter - og med egen regnskapsførsel. Vi antar at forskriftene gjelder tilsvarende for disse.
Kommunestyret har fastsatt en plan for gjennomføring av selskapskontroll for årene 2006 og 2007. Kontrollutvalget vedtar hvilke selskapskontroller som skal gjennomføres med utgangspunkt i denne planen.
Selskapskontrollen er omtalt i forskriften kapittel 6. De aktuelle paragrafer gjengis her:
§13 Selskapskontroll
Kontrollutvalget skal påse at detføres kontroll medforvaltningen av kommunens eller fylkes kommunens interesser i selskaper m.m. Kontrollutvalget skal minst en gang i valgperioden og senest innen utgangen av året etter at kommunestyret eller fylkestinget er konstituert, utarbeide en planfor gjennomføring av selskapskontroll.
Planen skal vedtas av kommunestyret eller fylkestinget selv som kan delegere til kontrollutvalget
åforeta endringer i planperioden.
Kontrollutvalget avgjør selv hvem som på dets vegne skal gjennomføre selskapskontroll.
§14 Selskapskontrollens innhold
Kontrollutvalget skal påse at det gjennomføres kontroll medforvaltningen av eierinteressene i de selskaper som er omfattet av slik kontroll, herunder å kontrollere om den som utøver kommunens eller fylkeskommunens eierinteresser i selskaper gjør dette i samsvar med kommunestyrets/fylkestingets vedtak ogforutsetninger (eierskapskontroll).
Selskapskontrollen kan også omfatteforvaltningsrevisjon, jfr. Forskrift om revisjon i kommuner ogfylkeskommuner kap. 3.
§ 15 Rapportering om selskapskontrollen
Kontrollutvalgetfastsetter selv hvordan utført selskapskontroll skal rapporteres til utvalget, herunder hvilket innhold slik rapport skal ha. Et selskap som er omfattet av selskapskontrollen, og den som utøver kommunens eierfunksjon, skal alltid gis anledning til å gi uttrykk for sitt syn på deforhold som omtales i rapporten. Eventuelle kommentarer skalfremgå av rapporten.
Med utgangspunkt i planen for gjennomføring av selskapskontroll skal kontrollutvalget avgi rapport til kommunestyret eller fylkestinget om hvilke kontroller som er gjennomført samt om resultatene av disse.
Kommunen har eierinteresser i følgende selskaper:
Risør og Tvedestrand Avfallsselskap AS (RTA)
Lisand Industrier AS
4
Aust-Agder Kulturhistoriske senter IKS
Arendal Revisjonsdistrikt IKS
Det er foretatt eierskapskontroll (fase 1) i alle selskapene, og gjennomført en utvidet kontroll (fase 2) i RTA AS og Lisanden Industrier AS. Selskapskontrollen som utføres i samsvar med planen vedtas av kontrollutvalget og innarbeides i årsplanen.
Aust-Agder Kulturhistoriske senter IKS
Arendal Revisjonsdistrikt IKS
Det er foretatt eierskapskontroll (fase 1) i alle selskapene, og gjennomført en utvidet kontroll (fase 2) i RTA AS og Lisanden Industrier AS. Selskapskontrollen som utføres i samsvar med planen vedtas av kontrollutvalget og innarbeides i årsplanen.
Arbeidsfordeling i kontrollutvalget
For år 2011vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:
Kommunestyret : Alle medlemmer
Formannskapet : Alle medlemmer
Administrasjonsutvalget : Leder
For år 2011vil kontrollutvalget opprettholde den praksis at utvalgets medlemmer følger opp de aktuelle organer etter følgende fordeling:
Kommunestyret : Alle medlemmer
Formannskapet : Alle medlemmer
Administrasjonsutvalget : Leder
Videre behandling
Kontrollutvalgets årsplan for 2011 fegges frem for kommunestyretfor godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
Kontrollutvalgets årsplan for 2011 fegges frem for kommunestyretfor godkjenning. Kontrollutvalget ber om fullmakt av kommunestyret til å foreta omprioriteringer i årsplan for forvaltningsrevisjon og selskapskontroll.
Gjerstad, 24. november 2010 Else Uyar
leder
5
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: Arkivref:
01.12.2010
2010/1587-8 / L12
Rolf Pihlstrøm 37 11 97 22
rolf.pihlstrom@gjerstad.kommune.no
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/90 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Løyve til kjøring med snøskuter for medlemmer av Gjerstad og Felle snøskuterklubb
Rådmannens innstilling:
Reguleringsplan for øvingsområde for snøskuter i Digerdal forlenges med ett år til å gjelde også for vinteren 2011.
I medhold av § 6 i nasjonal forskrift for motorferdsel i utmark og rundskriv T-1/96 gis medlemmer av Gjerstad og Felle snøskuterklubb tillatelse til å kjøre snøskuter innenfor området som er regulert til slikt formål i Digerdal vinteren 2011.
Medlemmene forplikter seg til å følge kjøretidsbestemmelsene og øvrige bestemmelser i reguleringsplanen.
Saksdokumenter:
Midlertidig reguleringsplan for snøskuter i Digerdal
Brev fra Fylkesmannens miljøvernavdeling datert 29.11.2010
Saksopplysninger:
Kommunestyret vedtok Reguleringsplan for øvingsområde for snøskuter i Digerdal 18.12.2008. Planen skulle da gjelde som en prøveordning i 2 år.
Gjerstad og Felle snøskuterklubb har søkt om videreføring av planen.
Erfaringene med planen har utelukkende vært gode, noe både klubben selv, grunneier, berørte interesseforeninger og Enhet for samfunn og teknikk signaliserer. Administrasjonen ville derfor anbefale at planen ble videreført slik den foreligger.
Enhet for samfunn og teknikk tolket Plan og bygningsloven § 12-14, 3 ledd slik at det ville være tilstrekkelig med en begrenset høring (kun til bestemmende myndigheter og berørte parter) i forbindelse med videreføring av planen. Innen høringsfristen 29.11.2010 var det kommet inn kun to uttalelser.
Den ene fra Statskog som ikke har noen betenkeligheter med at reguleringsplanen videreføres for 5 år, men anmoder likevel snøskuterklubben om å bidra til at ulovlig kjøring i barskogvernområdet ved Solhomfjell opphører.
Fylkesmannens miljøvernavdeling er uenig i administrasjonens tolkning av den aktuelle bestemmelsen i PBL og påpeker at dersom reguleringsplanen skal videreføres, er det å anse som at det må utarbeides en ny plan og at det derfor må full ny behandling til. En slik behandling krever at hele planprosessen må gjentas (selv om det altså ikke er snakk om endringer i det hele tatt), og dette vil innebære kostnader både for kommunen og snøskuterklubben.
Enhet for samfunn og teknikk rettet i juni en henvendelse til Fylkesmannen nettopp om disse juridiske forholdene. Svaret kom i brevs form nærmere 4 måneder senere, først 8. oktober etter at kommunen hadde purret. I dette brevet ble det understreket at det måtte full behandling til.
Men da kommunen protesterte på dette, ble det fra fylkesmannen gitt muntlig beskjed om at det kunne ses bort fra dette brevet og at det ville være tilstrekkelig med en begrenset høring.
Samtidig beklaget fylkesmannen det sene svaret.
I høringssvaret datert 29.11.2010 fra Fylkesmannen opprettholdes likevel kravet om full ny behandling. Ettersom det drøyde så lenge før kommunen mottok det første svaret, og det ikke vil være tid til slik full ny behandling før kommende snøskutersesong starter 01.01.2011, foreslår Fylkesmannen at kommunen vedtar en såkalt ”mindre endring” i reguleringsplanen slik at den blir gjort gjeldende også for vinteren 2011.
Kjøreløyver
Når det gjelder kjøreløyver i det regulerte området i Digerdal, vil det kun gjelde medlemmer av Gjerstad og Felle snøskuterklubb.
Etter Lov om motorferdsel i utmark og på islagte vann er all motorferdsel i utmark i utgangspunktet ikke tillatt. Nasjonal forskrift for motorferdsel i utmark § 6 krever at kun kommunestyret eller annet folkevalgt organ kan gi dispensasjon ved særlig behov. Dette utdypes i rundskriv T-1/96 kapittel 7.3.2 der det står følgende om tillatelse etter særlige behov: ”Når det gjelder kjøring på terrengbaner i utmark, kan det i medhold av § 6 gis tillatelse når banen er lagt ut i reguleringsplan og når den benyttes til kjøring i organiserte former….” og videre….”Banen vil kunne brukes av klubbens medlemmer til trenings-/konkurransekjøring, eller for eksempel av snøskuterforhandlere til prøve-/demonstrasjonskjøring. Banen vil ikke kunne brukes som et tilbud til turister. Det vil heller ikke være mulig å arrangere slike turisttilbud ved at turistene gis medlemskap i snøskuterklubb eller lignende….”
Økonomiske konsekvenser:
Saken har ingen økonomiske konsekvenser for Gjerstad kommune.
Miljømessige konsekvenser:
Saken har ingen miljømessige konsekvenser for Gjerstad kommune.
Konsekvenser i forhold til kommuneplan: Reguleringsplanen må innarbeides i kommuneplanen.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen finner det betenkelig at Fylkesmannen krever en full ny planprosess når det kun er snakk om å videreføre en plan uten å gjøre noen som helst endringer i den. For øvrig anbefaler rådmannen både at reguleringsplanen gjøres gjeldende for ytterligere ett år og at medlemmer i Gjerstad og Felle snøskuterklubb gis løyve til kjøring med snøskuter i det regulerte området vinteren 2011.
Enhet for samfunn og teknikk
Saksfremlegg
Dato: | 09.11.2010 | Svein Brattekleiv |
Arkivref: | 2010/1518-7 / 034 | 37 11 97 21 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/28 | Arbeidsmiljøutvalg | 23.11.2010 |
10/32 | Administrasjonsutvalg | 30.11.2010 |
10/91 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Felles landbruksforvaltning mellom kommunene Gjerstad og Risør - endring av avtale.
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret godkjenner endring av gjeldende avtale om felles landbruksforvaltning mellom kommunene Risør og Gjerstad, datert 06.01.00.
Rådmannen gis fullmakt til å inngå ny avtale mellom Gjerstad og Risør kommuner. Følgende hovedpunkt skal være med i avtalen:
Jordbrukssjef ansettes i 100 % stilling i Risør kommune mens skogbrukssjef ansettes i 100 % stilling i Gjerstad kommune.
Ansvarsoppgaver for de to stillingene og kjøp/bytte av tjeneste fra den respektive kommunen, skal framgå av avtalen.
Avtalevilkår vedrørende ikrafttredelse, oppsigelse, endringer og tvisteløsning må framgå av avtalen.
Tidspunkt for endring settes til 01.01.11. Ordningen skal evalueres etter 1-2 år.
Saksprotokoll i Arbeidsmiljøutvalg - 23.11.2010
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 30.11.2010 Representanten Samuel Arnt Larsen foreslo følgende tillegg: ”Ordningen skal evalueres etter 1 år.”
Tilleggsforslaget fra representant Larsen fikk 3 stemmer, og ble vedtatt med leders dobbeltstemme.
3 representanter stemte imot.
Rådmannens innstilling ble deretter enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Gjeldende avtale, 06.01.00.
Brev fra Risør til Gjerstad kommune, 20.01.10.
Brev fra Gjerstad til Risør kommune, 08.02.10.
Uttalelse fra Søndeled Skogeierlag, 16.09.10.
Uttalelse fra Søndeled Bondelag, 17.09.10.
Uttalelse fra Gjerstad Bondelag, 14.09.10.
Referat fra møte med fagforeningene i Gjerstad 26. okt. 2010
Saksopplysninger:
Kommunene har over en periode arbeidet med det mål å endre samarbeidsavtalen om felles landbruksforvaltning mellom Risør og Gjerstad kommune. Etter felles møter og høring til de berørte jord- og skogbruksorganisasjonene, innstilles det på at avtalen mellom kommunene endres og at hver kommune ansetter én person i 100 % stilling. Jord- /skogbrukskompetanse kjøpes/byttes fra nabokommunen. Rådmannen gis fullmakt til å endre avtalen. Nedenfor gis det mer detaljerte opplysninger om saken.
Gjeldende avtale er vedlagt og går i hovedsak ut på at Gjerstad kommune har arbeidsgiveransvaret for jord- og skogbrukssjefer for begge kommunene. De to ansatte skal på forespørsel møte i Risør og ha tilgang på kontorplass. Arbeidsoppgavene er lovpålagte, landbruksrelaterte oppgaver. Arkivet for begge kommunene er lagt til Gjerstad kommune.
Avtalen omfatter også en sekretær i 1/3-dels stilling.
I budsjettet for 2010 ligger det inne en post for overføring fra Risør til Gjerstad kommune på kr. 420 000,-. Netto utgifter for Gjerstad for drift av landbrukskontoret var i 2009 på ca kr 720 000,-.
En forventer ikke vesentlige endringer i 2011 ved skille av kontor da en fortsatt må forvente å kjøpe noe jordbruksfaglig kompetanse fra Risør.
I brev datert 20.01.10 fra Risør til Gjerstad kommune (vedlagt) står det bl.a. følgende om bakgrunn for problemstillingen:
”Utgangspunktet for at en fant det ønskelig med en drøftelse av gjeldende avtale, var at arbeidsoppgaver har endret seg i omfang og type, samt at en ønsket vurdert utnyttelsen av resursene på en best mulig måte.
I den senere tid har jordbrukssjefen vært saksbehandler for bopliktsaker og skogbrukssjefen, i noen grad, vært saksbehandler for plansaker i Risør kommune. Dette må sees på som et resultat av at de landbrukstekniske sakene er noe redusert i omfang.
Begge de nevnte saksområdene krever kontakt med øvrige ansatte i enhetene, drøftelser og tilgang til arkiv.
Slik situasjonen er i dag, så har jord- og skogbrukssjefen en kontordag i Risør pr. uke. Erfaring viser at det mange ganger er slik at den de har behov for å drøfte eller avklare en sak med, ikke er tilgjengelig. Dette gjelder også i forhold til publikum. Da går det en uke til neste mulighet.
Det er også ønskelig med en større kontinuitet i saksbehandlingen av de nevnte sakstyper.”
Gjerstad kommune besvarte brevet 08.02.10 (vedlagt) og skisserer to ulike løsninger; den første at hver kommune har en ansatt som forvalter begge fagområdene, og den andre at det fortsatt er et samarbeid på gitte forutsetninger. Disse forutsetningene var at det ikke er aktuelt med en ansatt i hver kommune med begge fagfelt, men at det er ønskelig at hver kommune får en ansatt og kjøper tjeneste av den andre kommunen. Det ble også påpekt som vesentlig at Gjerstad fikk beholde fagkompetansen på jordbruk. (Skogbrukssjefen hadde permisjon og en hadde ikke fått tak i vikar.) Det skogfaglige kunne på dette tidspunktet, i varetas internt i Gjerstad.
I etterkant av brevet er det ansatt vikar for skogbrukssjefen som nå har fått tilbud om fast ansettelse da tidligere skogbrukssjef har sagt opp sin stilling.
Det ble så avholdt et felles møte 25.02.10 mellom enhetsleder og rådmann i Gjerstad kommune og enhetsleder og saksbehandler i enhet for byggesak i Risør kommune. Det var enighet om at man skulle gå for en løsning med en fast stilling i hver kommune og kjøpe gjensidige tjenester av hverandre. Videre var det enighet om at Risør skulle fremme en sak til politisk behandling. På dette tidspunktet var det ikke avklart hvilken av de to stillingene som skulle være i hvilken kommune.
ble det avholdt et nytt møte mellom Risør og Gjerstad kommuner samt bondelaget og skogeierlaget fra de to kommunene. Representanten fra Gjerstad Skogeierlag møtte ikke, men han har fått referat og mulighet for å avgi høringsuttalelse. På møtet ble det opplyst om tidligere arbeid med saken. Faglig innhold for de to stillingene var satt opp av Gjerstad kommune og ble utdelt til organisasjonene, det ble også gjeldende samarbeidsavtale. Det ble også anbefalt av administrasjonen med utgangspunkt i ønsker fra de ansatte på landbrukskontoret at jordbrukssjefen får kontor i Risør og skogbrukssjefen får kontor i Gjerstad. Det ble gitt en frist for uttalelse til 20.09.10. Tre av organisasjonene har uttalt seg:
Søndeled Skogeierlag, 16.09.10
Skogeierlaget har behandla saken på et styremøte og har ingen innvendinger til en løsning med en fast ansatt i hver kommune og kjøp av tjeneste fra nabokommunen, så fremt det ikke svekker den tjenesten som kommunen skal ivareta innen jord- og skogbruksnæringen. Det legges til grunn at primæroppgavene må prioriteres fordi dagens saksbehandlingstid er for lang, at tjenestene må skje på likeverdig måte ovenfor næringsdrivende i begge kommuner uavhengig av hvor stillingen er plassert og at ordningene må evalueres etter ett år, bl.a. med felles møte mellom de berørte kommuner og organisasjoner. I tillegg bemerkes det at det er ønskelig med en mer aktiv skogbrukssjef og mer samarbeid med skogeierlaget.
Søndeled Bondelag, 17.09.10
Bondelaget har ingen innvendinger til at Risør ansetter jordbrukssjefen i fast stilling, men understreker at jordbruksrelaterte oppgaver må prioriteres framfor andre oppgaver.
Gjerstad Bondelag, 14.09.10
Bondelaget anser at samarbeidet om skogbrukssjef har fungert bra, men at samarbeidet om jordbrukssjef ikke har levd opp til næringens forventninger. Bondelaget mener arbeidsmengden er for stor for en stilling p.g.a. lovsaker knytta til boplikt. De næringsrelaterte sakene får for liten oppmerksomhet og kommer i annen rekke, i følge Bondelaget. Det anbefales at kommunene vurderer å ansette en jurist til lovsaker og evt. ansette en egen jordbrukssjef i Gjerstad.
Fagforeningene i Gjerstad, ref. fra møte 26.10.10
Fagforeningene har ikke merknader til saka dersom Gjerstad kommunestyret gjør samme vedtak som i Risør. Dersom rådmannen kommer med nytt forslag til vedtak ønsker fagforeningene å få saken til uttale på nytt.
Fagforbundet i Risør har i e-post datert 05.10.10 bekrefta at de ikke har innvendinger til endringa.
Landbruksforvaltningens arbeidsoppgaver:
Da kommunene overtok deler av landbruksforvaltningen i 1994 var både bemanningen og oppgavene annerledes enn i dag. Den gang ble 4 personer (jordbrukssjef, skogbrukssjef, fagkonsulent samt sekretær) overført til kommunen. I dag er det jord- og skogbrukssjef som har det daglige ansvaret for landbruksforvaltningen.
Kommunenes oppgaver har siden overføringen i 1994 endret karakter fra både forvaltning og rådgivning for jord og dyr til nå forvaltning av lover m/ forskrifter knyttet til landbruket samt tilskuddordninger vedtatt i landbruksforhandlingene.
Fylkesmannen hadde, på jordbrukssiden, tidligere også sine fagpersoner innen de ulike produksjonene slik som husdyragronom, gartner, driftsplanlegger og økonom m.m. som både kommunen og brukerne fikk hjelp fra. De siste rådgiverne som forlot Fylkesmannen var arkitektene innenfor landbruksbygg som ble overført til Norsk Landbruksrådgivning (tidl. forsøksringen) fra 2009. I kommunene ble det laget mange dyrkings-, senkings- og grøfteplaner. Dette er arbeidsoppgaver som nå utføres av Landbruksrådgivningen. Denne typen oppgaver er ikke lovpålagt og kommunen kan dermed ta seg betalt for denne typen tjenester. Da bemanningen knyttet til landbruksfaget ble redusert så en seg ikke i stand til å utføre denne oppgaven på en tilfredsstillende måte for brukerne og mente at forsøksringen var en bedre rådgiver. Rett nok må brukerne betale for denne tjeneste også her, men kvaliteten på planene er bedre enn hva kommunen kunne få til siden forsøksringen har sine jordfagpersoner. Rådgivning knyttet til dyrehold utføres av samvirkeorganisasjonene for de ulike produksjonene (tine, nortura, prior). I tillegg er det flere interesseorganisasjoner som driver spesiell informasjon innenfor sin produksjon (for eksempel kjøttfe, økologisk).
På skogsiden har kommunen i tillegg til skogbrukssjef en faghjelp som oppsøker og veileder skogeiere i forbindelse med hogst og ungskogpleie samt foryngelse av skog. Faghjelpen finansieres ved rentemidler fra skogfondet samt noe tilskudd fra Fylkesmannen.
Utover dette har ATskog (skogeiernes medlemsorganisasjon) sine fagpersoner som skogeierne kan søke råd fra.
Fylkesmannen har i brev til kommunene synliggjort kommunenes ansvar som landbruksforvalter i forbindelse med arealplanlegging. Det påpekes forventninger knyttet til å ta hensyn til jordbruksareal med tanke på langsiktig ressursforvaltning i kommunenes planverktøy (kommuneplan, reguleringsplan m.fl.)
Til grunn for vedtak både etter lovverket og for de ulike tilskuddsordningene må det i søknaden foreligge formål med tiltaket og ofte også en plan for gjennomføring. Landbruksforvaltningen skal fatte vedtak, eventuelt tildele tilskudd, og kan derfor ikke utarbeide planer for tiltakene da det strider mot god forvaltningsskikk. Dette er også noe Fylkesmannen påpekte da de var på forvaltningskontroll våren 2010.
Kommunene har kommet fram til en foreløpig fordeling av forvaltningsoppgavene mellom jordbrukssjef og skogbrukssjef:
Arbeidsoppgaver som jordbrukssjefen skal utføre for begge kommunene fra Risør: (kommunen fatter vedtak og det foretas utbetaling via Statens Landbruksforvaltning (SLF) ev Fylkesmannens landbruksavdeling (FMLA))
Produksjonstilskudd – 2 g pr år
Regionalt miljøprogram – 1 g pr år
Avløsing ved ferie og fritid – 1 g pr år
Avløsing ved sjukdom
Tidligpensjon
Div erstatningsordninger
SMIL - Spesielle miljøtiltak i jordbruket
Arbeidsoppgaver som skogbrukssjefen skal utføre for begge kommunene fra Gjerstad:
Nærings- og miljøtilskudd i skogbruket (NMSK )
Refusjon og kontroll av skogfondsbilag
Administrere skogfondets rentemidler
Tilskudd til og godkjenning av traktor- og skogsbilveier
Foryngelseskontroll
Skogbruksplanprosessen
Administrere faghjelpa
Viltforvaltning
For Bygdeutviklingsmidlene er kommunen første innstans og gir tilrådning til Innovasjon Norge. For søknader knyttet til jordbruksrealterte tiltak vil det være naturlig at jordbrukssjefen er saksbehandler og for skogbruksrelaterte tiltak er skogbrukssjefen saksbehandler uavhengig av kommune tiltaket skjer i. Dette vil på sikt jamne seg ut.
Når det gjelder saker etter landbrukslovene (deling av landbrukseiendom, boplikt, konsesjon og egenerklæringer) så behandles dette av den aktuelle fagsjefen i den aktuelle kommune (Gjerstadsaker i Gjerstad og Risørsaker i Risør).
Kommunen er lovpålagt å utføre overnevnte landbruksoppgaver.
Rådmannens vurdering/merknader:
Innspillene fra de ulike interesseorganisasjonene gir i hovedsak støtte til en endring. Unntaket er uttalelsen fra Gjerstad Bondelag, som mener arbeidsmengden til jordbrukssjefen er for stor p.g.a saker som ikke er lovpålagt, for eksempel bopliktsakene. Noe av hensikten med endringa er at jord- og skogbrukssjefen skal få en bedre og mer effektiv arbeidssituasjon. Ved å forholde seg til én arbeidsplass i stedet for to er det sannsynlig at tilgjengeligheten for publikum og kontinuiteten i arbeidet vil øke. Om jord- og skogbrukssjefen fysisk er plassert i Risør eller Gjerstad, mener vi har en mer underordna betydning da avstanden mellom de to kommunene ikke kan sies å være stor. Landbruksforvaltninga er også som ordet sier, en forvaltning, og ikke så rettet mot rådgivning i forhold til produksjon som før. Vi vil videre vise til kommunene Tvedestrand og Vegårshei som har samme ordning. Denne fungerer tilfredsstillende og landbruksdirektøren anbefaler denne modellen dersom det skal foretas en endring.
Administrasjonen deler Søndeled Skogeierlags vurdering av at primæroppgavene (de lovpålagte oppgavene) skal løses først og at ordningen bør evalueres i et felles møte med organisasjonene etter en tid. Det tas til etterretning at det etterspørres en mer aktiv skogbrukssjef.
Fordeler med en endring:
Større kontinuitet og dermed effektivitet i den daglige arbeidssituasjonen ved at den enkelte forholder seg til en arbeidsplass, både fysisk og i forhold til arbeidsmiljø.
Enklere for kunder å forholde seg til en plass for henvendelser.
Mulighet for å benytte evt. ledig kapasitet til andre type saker
Ulemper med en endring:
Større kjøreavstand for fysiske møter for kunder som bor i en kommune som ikke har fagansvar for aktuell sak.
Større kjøreavstand for noen befaringer.
Endringer kan kreve en innkjøringsperiode for kundene.
Det skal understrekes at det fortsatt vil være behov for at saksbehandler tar møter og befaringer i samarbeidende kommune. Endringen for publikum vil i første rekke bestå i at personen sitter fysisk i én kommune i stedet for to.
Det blir tilsynelatende kort frist fra ev. vedtak i kommunestyret i Gjerstad 15. des. til en endring i organiseringen som skal gjelde fra 1. jan., men endringen er drøftet fram der både jordbrukssjef og skogbrukssjef har deltatt, og endringen er også akseptert av disse. Det må imidlertid jobbes med en samarbeidsavtale fram mot nyttår, og da også i samarbeid med de ansatte og deres fagforeninger. Det vil derfor være mulig å foreta en endring så snart vi har en underskrevet samarbeidsavtale.
Ved overføring av personale fra Gjerstad til Risør, vil kommunen følge KS (Kommunenes sentralforbund) sine regler mht. rettigheter til arbeidstaker/arbeidsgiver.
Basert på en helhetlig vurdering av situasjonen, anses fordelene med en endring å være større enn ulempene. Ved at det foretas en evaluering etter 1-2 år, vil man imidlertid kunne bekrefte eller avkrefte dette.
På bakgrunn av ovenstående vil rådmannen anbefale at kommunen skriver ny avtale med Risør kommune om landbruksforvaltningen i kommunene. Rådmannen kan også på bakgrunn av de ansattes ønsker anbefale at stilling som jordbrukssjef ansettes i Risør kommune og at skogbrukssjefen blir i Gjerstad.
SAMARBEIDSAVTALE OM FELLES LANDBRUKSFORVALTNING MELLOM KOMMUNANE RISØR OG GJERSTAD
Organisering
Kommunane Risør og Gjerstad er samde om å ha felles lokalisert i Gjerstad kommunehus frå 01.03.98.
Landbruksforvaltninga sorterar under teknisk etat, plan- og næringsavdelinga.
Det er plan- og næringsleder i Gjerstad som på vegne av dei to kommunane utøver det daglege tilsynet med dei tilsette i landbruksforvaltninga.
Jord- og skogbrukssjef skal primært møta i Risør på forespørsel.
•
•
Jord- og skogbrukssjef skal, når dei i andre samanhengar er i kommunen, gå innom teknisk etat. Risør kommune stiller ein kontorplass til disposisjon.
Bemanning
Gjerstad kommune utøver arbeidsgjevaransvaret for dei tilsette i landbruksforvaltninga som pr. 01.12.98 er:
Jordbrukssjef i 100 % stilling Skogbrukssjef i 100 % stilling
1. sekretær i 100 % stilling
Dersom det er trong for vikar skal tilsetting skje etter nærare avtale mellom teknisk sjef i dei to kommunane.
Arbeidsoppgåver
Dei tilsette i den kommunale landbruksforvaltninga skal utfora lovpålagte landbruksrelaterte oppgåver.
•
•
Andre oppgåver landbruksforvaltninga skal utfora bør vern dei same for dei to kommunane. Særskilte arbeidsoppgåver skal fordelast, som for utgiftene, med 40 % på Risør og 60 % på Gjerstad og takast med i årsrapporten.
Landbruksforvaltninga har ansvaret for vilt- og fiskeforvaltninga og skal delta i arealplanleggingsprosessar, for å ivareta jord- og skogbruksinteressene.
Landbruksforvaltninga skal ha ekspedisjon og arkivtjeneste saman med resten av teknisk etat i Gjerstad kommune. Landbruksforvaltninga skal utføre arbeidsoppgåver for teknisk etat i same omfang som teknisk etat utfører kontortjenester for landbruksfovaltninga.
Sekretæren vil utføre ca 1/3- dels årsverk for teknisk etat i Gjerstad kommune som ein kompensasjon for det meirarbeid som teknisk etat i Gjerstad kommune utfører for landbruksforvaltninga i forhold til teknisk etat i Risør kommune.
Dei tilsette skal føra timelister.
Utgiftsfordeling
--
--
Gjerstad held 3 kontorarbeidsplassar. Risør held 1 kontorarbeidsplass. Ein kontorarbeidsplass er 15 m2 + 30 % fellesareal.
Utgifter til drift av felleskontor skal delast med-4-0-% på Risør og 60 % på Gjerstad.
1
Utgiftene skal reknast ut frå kva ein gjennomsnitts arbeidsplass i Gjerstad kommunehus kostar, som pr. januar 1999 er kr 56 000. Med i dette beløpet er og felles edb-utgifter og lønsutgifter til felles ekspedisjonsteneste.
EDB-utgifter og ekspedisjonsutgifter er for 1999:
EDB pr. arbeidsplass kr 20 800.-
Ekspedisjonsutgifter pr. arbeidsplass (lønsutg. til ein person for drift av sentralbord) kr 5 100.-
Risør kommune nyttar i prinsippet same pris for kontorhald som Gjerstad
Leiga for kontor, inkl. straum, reinhald og forsikring, vert sett til kr 676 ,- pr m2/år med 30% tillegg for bruk av fellesareal. Leiga skaljusterast årleg i samsvar med konsumprisindeksen pr. 15.01. Dette vert ordna i Gjerstad og er innarbeida i driftsbudsjettet.
•
•
Leiga for drift av felleskontor, kontorleie og alle felles utgifter skal betalast to gonger pr. år, med 90% åk:onto. Tidspunkta for innbetaling er 15. mars og 15. september med avrekning i jan. påfølgjande år.
Utgifter til køyring skal fordelast med 40 % på Risør og 60 % på Gjerstad
Inntekter
Risør kommune samtykkjer i at alle gebyr som er knytta til handsaming av saker av felles landbruksforvaltning vert krevd inn av Gjerstad kommune og nytta til drifta av kontoret.
Avsluttande merknader
Avtalen gjeld frå 01.01.99, til anna vert vedteke.
Avtalen kan seiast opp med 3 månaders varsel.
Avtalen kan endrast dersom det skjer endringar i føresetnadene for avtalen.
Tvist mellom partane om forståinga av denne avtalen må søkjast løyst ved minneleg overenskomst, evt. med støtte av landbruksdirektøren i Aust-Agder. Dersom dette ikkje lukkast må tvisten avgjersast ved voldgift i samsvar med tvistemålslova kap. 32
Denne avtalen er laga i 2 eksemplar - ett til kvar av partane.
Gjerstad <P/J - 2.ooo
For
f[t-fti,r ,J
For
/
/
-1)
ommune
'
-1)
ommune
'
X' .
!11 '. )
Gjerstad kommune
alt{/
Gjerstad kommune
alt{/
Olav Brokeland .... ....,
/,,,.,/ - i
UA/Vcttt ,V
n g Jørundla d
teknisk sjef
( tekni k sjef
,.;
\; . ,·
',,, ---··
RISØR KOMMUNE
Teknisk etm
2
'
'
Enhet for byggesak
Gjerstad kommune v/Rådmannen 4980 GJERSTAD
Vår ref:
2010/115 /AMA
Deres ref: Arkiv: VOO
Løpenr.: 990/2010
Dato:
20.01.2010
Samarbeidsavtale om felles landbruksforvaltning mellom kommunene Risør og Gjerstad
Det vises til gjeldende samarbeidsavtale dat. 06.01.00, og møter høsten 2009. Utgangspunktet for at en fant det ønskelig med en drøftelse av gjeldende avtale, var at arbeidsoppgaver har endret seg i omfang og type, samt at en ønsket vurdert utnyttelsen av resursene på en best mulig måte.
I den senere tid har jordbrukssjefen vært saksbehandler for hopliktsaker og skogbrukssjefen, i noen grad, vært saksbehandler for plansaker i Risør kommune. Dette må sees på som et resultat av at de landbrukstekniske sakene er noe redusert i omfang.
Begge de nevnte saksområdene krever kontakt med øvrige ansatte i enhetene, drøftelser og tilgang til arkiv.
Slik situasjonen er i dag, så har jord- og skogbrukssjefen en kontordag i Risør pr. uke. Erfaring viser at det mange ganger er slik at den de har behov for å drøfte eller avklare en sak med, ikke er tilgjengelig. Dette gjelder også i forhold til publikum. Da går det en uke til neste mulighet.
Det er også ønskelig med en større kontinuitet i saksbehandlingen av de nevnte sakstyper.
På bakgrunn av ovennevnte har kommunens administrasjon funnet å ville vurdere alternativ løsning.
En aktuell løsning kan være at avtalen sies opp, og at kommunene ansetter en som kan ivareta de landbrukstekniske oppgavene innen begge fagområder. Da vil en få bedre effektivitet og bedre kunne bruke resursene innen enhetens samlede oppgaver.
Gjerstad kommune har arbeidsgiveransvaret for begge stillingene, men Risør kommune vil være innstilt på åta ansvaret for den ene stillingen.
En slik ny ordning vil måtte innebære at kommunene er innstilt på å bistå hverandre i en overgangsperiode.
Besøksadresse: | Postadresse: | Dir.tlf.: | 37 14 96 39 | Org.nr.: 964 977 402 MVA |
Furumoveien 1 | Postboks 158 | Tlf.: | 37 14 96 00 | Bankkonto: 2801.22.04665 |
4950 RISØR | 4952 Risør | Fax.: | 37 14 96 03 |
Besøksadresse: | Postadresse: | Dir.tlf.: | 37 14 96 39 | Org.nr.: 964 977 402 MVA |
Furumoveien 1 | Postboks 158 | Tlf.: | 37 14 96 00 | Bankkonto: 2801.22.04665 |
4950 RISØR | 4952 Risør | Fax.: | 37 14 96 03 |
Side2 av2
Vi tør be om at ovennevnte vurderes av Gjerstad kommune, og at det gis en, om mulig, rask tilbakemelding. Dersom det er enighet administrativt, må saken fremlegges for politisk behandling.
Med vennlig hilsen
1 1
(_/. /U617/;!;":I:t'·---- -
Odd Eldryp Olsen
Rådma#
Enhet for samfunn og teknikk
Risør kommune Pb 158
4952 RISØR
Deres dato: Deres ref:
20.01.2010 Vår dato:
Vår ref:
08.02.2010
2010/181-2 /V00
Saksbeh: Direkte tlf.nr:
Svein Brattekleiv 37 11 97 21
Samarbeidsavtale om felles landbruksforvaltning mellom kommunene Risør og Gjerstad
Viser til tidligere samtaler om saken og brev fra Risør datert 20.01.2010.
Saken er nå drøftet internt hos oss igjen, og Gjerstad kommune har følgende tilbakemelding:
Dersom Risør kommune velger å si opp samarbeidsavtalen, innebærer det at de to kommunene hver for seg tar ansvar for begge fagområdene og arbeidsgiveransvaret.
Dersom Risør ønsker et fortsatt samarbeid om landbruksforvaltning, er vi åpne for å reforhandle avtalen, men legger visse forutsetninger til grunn.
En ordning som innebærer at én person i hver kommune skal ha ansvar for begge fagfelt, er ingen tilfredsstillende løsning, og er ikke aktuell for vår del. Det er svært vanskelig å få tak i fagpersoner som behersker begge fagfeltene, og våre ansatte som innehar stillingene i dag, fraråder også sterkt denne løsningen.
En mulighet som kan være aktuelt å drøfte, er at den skogfaglig ansvarlige er plassert i den ene kommunen, mens den jordbruksfaglige sitter i den andre. Det kan så gjøres avtale om gjensidig kjøp av tjenester kommunene i mellom på det andre fagfeltet. Vi finner det i så fall unaturlig å fortsette med ordningen som innebærer at Gjerstad kommune skal ha arbeidsgiveransvar for en fagperson som skal ha sitt arbeidssted i Risør.
Gjerstad har behov for å beholde fagkompetansen på jordbruk.
Ved en oppsigelse av avtalen vil det for Gjerstad sin del ikke være nødvendig å ansette skogbrukssjef i den tiden Martin har permisjon. Det skogfaglige vil kunne ivaretas på andre måter under permisjonstiden og inntil det er avklart om han kommer tilbake eller ikke.
Stillingen som skogbrukssjef ble lyst ut i samarbeid med Risør, og ved søknadsfristens utløp var det kommet inn 11 søkere. En del av disse er godt kvalifisert til stillingen. Før vi kan gå videre i tilsettingsprosessen med skogbrukssjef må vi få avklart eventuell videre samarbeidsform.
På bakgrunn av dette bør vi raskt komme sammen og drøfte mulige løsninger.
Adresse: 4980 Gjerstad Epost: postmottak@gjerstad.kommune.no Hjemmeside: www.gjerstad.kommune.no
Telefon: 37 11 97 00 Telefax: Org. nr: 964 964 998 Bankgiro: 2907 07 91011
Vi oppfordrer derfor Risør til å ta kontakt og avtale møte dersom det er aktuelt med et videre samarbeid. Av hensyn til ansettelsesprosessen ber vi om at det gis tilbakemelding så fort som mulig – også om et videre samarbeid ikke er aktuelt.
Med hilsen
Lars Lauvhjell Rådmann
Svein Brattekleiv
Enhetsleder Samfunn og teknikk
Martin Due-Tønnessen Enhet for samfunn og teknikk Liv Kirsten Eide Enhet for samfunn og teknikk
Side 2 av 2
2 0 SEPT 2010 | |
. .rkiv,·.r. \1J>10/((2.0 -{\ |
2 0 SEPT 2010 | |
. .rkiv,·.r. \1J>10/((2.0 -{\ |
SØNDELED SKOGEIERLAG
L_...----- -·-··----- -------·•
Hødud,ø" 16. septanber 20!0..
Risør lmmm1me Enhet fur byggesak Postboks 158 4952Riser
Organisering av landbrukstjenesten i Risør og Gjerstad kommune.
Det vises til møte i Gjerstad 02.09.IO og til mottatt referat fia samme møte; datert 03.09.10.
Styret i Søndeled skogeierlag har behandlet ovennevnte sakpåstyremøte 09.09.10.
Styret har ingen innvendinger på den måten som administrasjonen ønsker å løse de rent ansetteteseforhold som fremgår i deres furslag, så fremt det ikke svekker den tjeneste som kommunen skal ivareta innen jord- og skogbruksnæringen i kommunen.
Det innebærer at:
Fagstillingene i landbrukstjenesten prioriteres til stillingenes primæroppgaver fremfor andre oppgaver som kommunene har behov for å ivareta. Det innebærer bl.a. at dagens saknbehandlingstid innen jordbruk er fur lang.
Tjenestene må skjepålikeverdig måte ovenfor næringsdrivere i begge kommunene uavhengig av hvor stillingene har sitt ansettelsesforhold.
Tjenestene evalueres etter et år gjennom bl.a. et felles møte mellom berørte kommuner og landbruksorganisasjonene.
Søndeled skogeierlag ønsker samtidig å påpeke at det er relativt store skogarealer i Risør kommune. Aktiviteten i skogbruket ligger langt under det balansekvantum vi har for å uttak av tømmer og virke til andre formål som bl.a. bioenergi. Det er et ønske at skogbrukssjefen prioriterer mer tid fur å motivere skogeiere til større aktivitet, gjeme noe også i samarbeide med skogeierlaget. Vi vil samtidig poengtere at skogbrukssjefen har utført de oppgaver som stillingen har ivaretatt innen viltstell, skogavgift- og tilskuddsordningenepåen grei måte.
Medhilsen
j{:u/% - .··
Knut Hødnebø
Formann
Kopi: Gjerstad kommune.
Sak 10/115
Fra: Anders Johnsen [mailto:andejohn@online.no]
Sendt: 17. september 2010 17:16
Til: Rødven, Heidi
Emne: Stillingen til jordbrukssjef
Uttalelse vedr. stillingen til jordbrukssjef Liv Kirsten Eide.
Hun er spurt om å bli ansatt som jordbrukssjef i Risør kommune i 100% stilling og at Gjerstad kommune skal kjøpe tjenester av Risør kommune til landbruksrelaterte virksomheter.
Hun og Søndeled bondelag er enige i dette, men det må passes på at det blir tid til landbruksrelaterte spørsmål.
Med vennlig hilsen
for Søndeled Bondelag Anders Johnsen
Tlf. 37154505
file://\\ddoephapp\ephortedok$\RIS\Prod\2010\10\01\107453.HTML 01.10.2010
HØRINGSSAK ANGÅENDE JORDBRUKSSJEF OG SKOGBRUKSSJEF I GJERSTAD OG RISØR
Gjerstad Bondelag anser at samarbeidet om skogbrukssjef har fungert bra.
Samarbeidet om jordbrukssjefhar ikke levd opp til næringas forventninger. Gjerstad Bondelag mener at arbeidsmengden er for stor til denne ene stillinga på grunn av lovsaker (boplikt). Med dette mener vi at næringsrelaterte saker f°ar for liten oppmerksomhet. Næringa har en oppfatning av at jordbruksrelaterte saker kommer i annen rekke.
Derfor ønsker Gjerstad bondelag at kommunene vurderer å ansette en jurist til lovsaker, eventuelt ansette egen jordbrukssjef i Gjerstad. Det siste er den beste løsningen for oss, og det er ikke noe problem å fylle stillingen i Gjerstad. Det koster kanskje litt mer, men det er mer optimisme i næringa enn på lenge. Vi trenger den støtta.
Styret i Gjerstad Bondelag
,vi, J-o--1, .Ji
-je s Johan Amevik
leder
MOTTATT GJEP.STAD KOMMUNE |
2 D SEPT 2010 |
Felles landbruksforvaltning mellom Risør og Gjerstad – endring av avtale
Tid: 26. okt. kl 12:30 Sted: glassburet
Følgende møtte:
Delta, v/ Jan Erik Borgly Delta: Liv Kirsten Eide Fagforbundet v/Olav Smestad
Nito v/Finn pettersen møtte ikke.
Fsk.sak i Risør ” Felles landbruksforvaltning mellom Risør og Gjerstad Endring av avtale” var sendt ut i innkallingen.
Denne saka ble enstemmig vedtatt i Risør formannskap 13. okt. 2010.
Det ble orientert kort om prosessen med drøfting mellom kommunene og med brukerorganisasjonene om ny avtale.
Det ble videre orientert om at saka er planlagt behandlet i AMU-23. nov, administrasjonsutvalget 30. nov. og i kommunestyret 15. des.
Fagforeningene har ikke merknader til saka dersom Gjerstad kommunestyret gjør samme vedtak som i Risør. Dersom rådmannen kommer med nytt forslag til vedtak ønsker fagforeningene saken forelagt på nytt.
Nito Gjerstad har i mail 21. okt. gitt beskjed om at de støtter forslag til omorganisering av landbrukskontoret i Gjerstad og Risør.
Ref.
Svein Brattekleiv
Dato: | 22.11.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/1844-1 / 200 | 37 11 97 36 |
Dato: | 22.11.2010 | Espen Grimsland |
Arkivref: | 2010/1844-1 / 200 | 37 11 97 36 |
Administrasjonsenheten
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/92 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/92 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Finansreglement Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar finansreglementet slik det foreligger.
Saksfremlegg
Vedlegg:
Utkast til finansreglement
Uttalelse fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS
Saksopplysninger:
Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 09.06.2009 med hjemmel i kommunelovens
§52 nr 2 ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften avløser tidligere forskrift av 05.03.2001. Den nye forskriften trådte i kraft fra 01.07.2010.
Forskriftens §2 setter som krav at kommunen selv skal gi regler for kommunens finansforvaltning, og at reglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode. Videre heter det i §5 at reglementet skal kvalitetssikres av uavhengig instans med kunnskap om finansforvaltning, og rådmannen har i denne forbindelse innhentet uttalelse fra Arendal Revisjonsdistrikt IKS.
Rådmannen har ved denne anledning valgt å utarbeide et helt nytt reglement, fremfor å oppdatere tidligere reglement vedtatt 20.12.2001.
Rådmannens vurdering/merknader:
Rådmannen mener det foreslåtte finansreglementet legger opp til en forsiktig finansforvaltning, uten rom for å utsette kommunen for vesentlig finansiell risiko.
Melding om vedtak sendes til:
Fylkesmannen i Aust-Agder
Reglement for finansforvaltning
Gjerstad kommune
Vedtatt av kommunestyret XX.XX.XXXX
1
REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING
Finansreglementets virkeområde 3
Hensikten med reglementet 3
Hvem reglementet gjelder for 3
Hjemmel og gyldighet 3
Hjemmel 3
Gyldighet 3
Forvaltning og forvaltningstyper 3
Formålet med kommunens finansforvaltning 4
Generelle rammer og begrensninger 4
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 4
Rapportering 5
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 5
Vedtak om opptak av lån 5
Valg av låneinstrumenter 5
Tidspunkt for låneopptak 5
Konkurrerende tilbud 5
Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter 5
Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak 6
Rapportering 6
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 6
Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 6
Konstatering av avvik 6
Kvalitetssikring 6
2
Finansreglementets virkeområde
Hensikten med reglementet
Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva.
Hvem reglementet gjelder for
Reglementet gjelder for Gjerstad kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter kommuneloven § 27.
I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal denne utøves i tråd med dette reglementet, eller i tilfellet med interkommunalt samarbeid, etter et omforent finansreglement som er godkjent av kommunestyret.
Hjemmel og gyldighet
Hjemmel
Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av:
Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52
Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 9. juni 2009 (FOR 2009-06-09 nr 635).
Gyldighet
Reglementet trer i kraft fra og med den dato det er vedtatt av kommunestyret. Finansreglementet skal vedtas minst én gang i hver kommunestyreperiode.
Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller annet politisk organ har vedtatt for Gjerstad kommunes finansforvaltning.
Forvaltning og forvaltningstyper
I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for:
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål.
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler.
Plassering og forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva.
3
Formålet med kommunens finansforvaltning
Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt stabile og
lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte risikorammer. Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål:
Kommunen skal til en hver tid ha likviditet (inkludert trekkrettigheter) til å dekke løpende forpliktelser.
Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv på plasseringene.
Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i lånekostnader.
Dersom kommunen har langsiktige finansielle aktiva, skal forvaltningen av disse gi en god langsiktig avkastning uten vesentlig finansiell risiko.
Generelle rammer og begrensninger
Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. kommuneloven § 52.
Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle markeder og instrumenter.
Kommunestyret skal ta stilling til prinsipielle spørsmål om finansforvaltningen, herunder hva som regnes som langsiktige finansielle aktiva. Det påligger rådmannen en selvstendig plikt til å utrede og legge frem saker for kommunestyret som anses som prinsipielle.
Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er eksponert for.
Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette reglementet.
Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser.
Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning.
Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål (inkl. ledig likviditet), gjeldsporteføljen og langsiktige finansielle aktiva omtales i fortsettelsen hver for seg.
Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Kommunens midler til driftsformål (herunder ledig likviditet) skal plasseres i bankinnskudd. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 6 måneder.
Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. Det kan gjøres avtale om trekkrettighet.
4
Kommunens driftslikviditet skal plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med innskudd i andre spare- eller forretningsbanker.
Rapportering
Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august legge frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. Status ved årsskiftet vil fremgå av årsregnskapet.
Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler
Vedtak om opptak av lån
Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak skal det gjennomføres låneopptak i tråd med bestemmelsene i kommuneloven § 50.
Rådmannen gis fullmakt til å ta opp lån til refinansiering av eksisterende gjeld.
Valg av låneinstrumenter
Det kan kun tas opp lån i norske kroner. Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i livselskaper. Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån).
Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing, men kun i de tilfeller hvor dette kan dokumenteres å være gunstigere enn låneopptak.
Tidspunkt for låneopptak
Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold.
Konkurrerende tilbud
Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Det kan gjøres unntak fra denne reglen for situasjoner hvor kommunen velger å legge ut sertifikat- eller obligasjonslån gjennom å gi en tilrettelegger et eksklusivt mandat. Prinsippet kan også fravikes ved låneopptak i statsbank, eksempelvis grunnlån eller startlån i Husbanken.
Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter
Kommunens lån skal i utgangspunktet ha flytende rente (P.T. eller NIBOR inntil 3 mnd), da dette på sikt antas å gi de laveste renteutgiftene.
5
Rådmannen kan likevel velge rentebinding for hele eller deler av kommunens låneportefølje etter drøfting i formannskapet. Lånet kan i slike tilfeller tas opp direkte som fastrentelån, eller konverteres fra flytende rente ved bruk av rentebytteavtaler (SWAP).
Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak
Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved ordinære låneforfall begrenses.
Rapportering
Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering per 30. april og per 31. august rapportere på status for gjeldsforvaltningen, herunder opptak av nye lån, inngåelse av finansielle leasingavtaler og refinansiering av eldre lån. Status ved årsskiftet vil fremgå av årsregnskapet.
Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva
Gjerstad kommune har ikke rammer for plassering av langsiktige finansielle aktiva.
Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av langsiktige finansielle aktiva, vil dette finansreglement bli oppjustert med nødvendige og tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning.
Konstatering av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko
Konstatering av avvik
Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Rådmannen vurderer om store, uforutsette avvik er av en slik art at de må rapporteres til kommunestyret utenom de ordinære rapporteringstidspunktene.
Kvalitetssikring
Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med kommunelovens regler og reglene i finansforskriften.
Rådmannen pålegges ansvar for at slik ekstern vurdering innhentes.
Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement.
6
Arendal - Birkenes - Froland - Gjerstad - Grimstad - Lillesand - Risør - Tvedestrand - Vegårshei -Åmli
Til kommunestyret i Gjerstad kommune Dato: 22.11.2010
Vår ref.: 2010/34-3
Arkivkode: 210
Saksbeh: Ketil Raknes Saksbeh tlf: 37013816
E-post adr: ketil.raknes@arendal.kommune.no
Uavhengig attestasjonsrapport om reglement for Gjerstad kommunes finansforvaltning
Vi har gjennomgått Gjerstad kommunes forslag til reglement for finansforvaltning, utarbeidet av administrasjonen 19. oktober 2010.
Kommunestyret er ansvarlig for at finansforvaltningen er underlagt et reglement fastsatt i samsvar med kommuneloven § 52 og forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, fastsatt av Kommunal- og regionaldepartementet 9. juni 2009.
Vår oppgave er i henhold til § 5 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, som uavhengig instans å vurdere kommunens regler for finansforvaltningen. Vi har utført vårt arbeid i samsvar med SA 3000 - "Attestasjonsoppdrag som ikke er revisjon eller begrenset revisjon av historisk økonomisk informasjon". Denne standarden krever at vi planlegger og gjennomfører kontrollhandlinger for å kunne avgi en uttalelse med høy, men ikke absolutt sikkerhet for at det ikke foreligger vesentlige feil eller mangler ved kommunens regler for finansforvaltningen.
Vår vurdering er basert på følgende kontrollhandlinger:
Med utgangspunkt i kommuneloven§ 52 tredje ledd, har vi kontrollert at lovens bestemmelser er innarbeidet i kommunens reglement for finansforvaltningen, herunder at reglementet:
gjør det mulig for kommunen å oppnå en tilfredsstillende avkastning gjennom forvaltningen
ikke tillater en forvaltning som medfører vesentlig finansiell risiko for kommunen
har bestemmelser om at forvaltningen må ta hensyn til at kommunen skal ha midler til å dekke sine forpliktelser ved forfall.
Med utgangspunkt i § 4 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, har vi kontrolleti at reglementets innhold tilfredsstiller forskriftens krav, herunder at det omfatter forvaltningen av:
ledig likviditet
langsiktige finansielle aktiva
gjeldsporteføljen og øvrige finansieringsavtaler.
Hovedkontor ARENDAL Besøksadr: Rådhusgt. I 0, Arendal Telefon: 37013390 | Avd. GRIMSTAD I Avd. LILLESAND Besøksadr: Arendalsv. 28, G1irnstad Besøksadr: Strandgt. 6, Lillesand Telefon: 37250454 Telefon: 37 26 15 44 | Avd. RISØR Besøksadr: Furumov. I, Risør Telefon: 37149629 |
Postadresse: Postboks 63, 4801 ARENDAL E-post: revisjonen@arendal.kommune.no | Org.nr. 971 328 452 |
Med utgangspunkt i§ 3 i forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning, har vi kontrollert at forskriftens bestemmelser om rammer for finansforvaltningen er tilfredsstillende ivaretatt i reglementet..
Vi mener at våre kontrollhandlinger gir et forsvarlig grunnlag for vår uttalelse.
Vi mener at det fremlagte reglementet for finansforvaltningen tilfredsstiller kommunelovens og forskriftens krav.
Denne uttalelsen er utelukkende utarbeidet for det formål som er beskrevet ovenfor og til kommunens informasjon, og skal ikke brukes til noe annet formål.
)2J)i O &-)
Ketil Raknes
Registrert revisor
Kopi: Rådmann
Side 2 av 2
Dato: | 08.11.2010 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2010/706-4 / 255 | 37119731 |
Dato: | 08.11.2010 | Lars Lauvhjell |
Arkivref: | 2010/706-4 / 255 | 37119731 |
Rådmannen
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/93 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/93 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Holmen Gård - kommunens rolle
Saksfremlegg
Rådmannens innstilling:
Gjerstad kommune gir Holmen Gård Eiendom AS et årlig driftstilskudd på 150.000 kroner i 2 år fra 2011.
Det forutsettes at eiendomsselskapet i samarbeid med andre aktører gjennomfører et prosjekt for å utrede muligheter for supplerende og nye driftskonsept på Holmen Gård. Dette arbeidet skal være gjennomført innen utgangen av 2011.
Saksdokumenter:
Kommunestyresak 43/2008
Saksopplysninger:
I sak 08/43 19.06.08 fattet kommunestyret slikt vedtak med 16 mot 3 stemmer:
Holmen Gård Eiendom AS gis et tilskudd på 1.200 000.
Beløpet finansieres i sin helhet ved bruk av ubundne driftsfond.
600 000 kroner bør benyttes til å dekke allerede påløpte ubetalte kostnader på 100 000 kroner, til nedbetaling av kassakredittlån på 100 000 kroner, og til sanering av det
meste av den langsiktige gjelda, omtrent tilsvarende egenandelen på ”Abelmonumentet”.
Resten bør brukes til etterisolering og utbedringer av taket på låvebygningen, og til kortsiktig akutt vedlikehold.
Eiendomsselskapet anmodes om å inngå avtale med Stiftelsen Holmen Gård om overføring av aksjer som oppgjør for gjeld.
Det forutsettes at kommunens tilskudd omgjøres til aksjer for tilsvarende beløp ved en aksjeemisjon innen 01.01.2009.
I neste omgang innledes det forhandlinger med de øvrige eierne med tanke på oppkjøp av aksjene for å prøve og sikre kommunen 100 % eierskap i Holmen Gård Eiendom AS.
Det skal gjennomføres en politisk strategiprosess rundt eierskapet i Holmen Gård eiendom A/S innen utgangen av 2008.
Til grunn for vedtaket lå den alvorlige økonomiske situasjon Holmen Gård Eiendom A/S hadde havnet i etter flere år med betydelige underskudd, samt at det var forventet underskudd
også for 2008. Eiendomsselskapet var i praksis insolvent på dette tidspunktet.
Det ble informert i formannskapet om situasjonen for selskapet flere ganger i løpet av vinteren og våren 2008. Formannskapet hadde dessuten en drøfting i forkant av kommunestyrets behandling av saken, uten at det ble gjort noe formelt vedtak. Her var det full enighet om at det ville være en dårlig og uønsket løsning hvis selskapet ble slått konkurs, det måtte dermed unngås. Salg av Holmen Gård ble heller ikke ansett som noe umiddelbart aktuelt alternativ. Rådmannen la derfor til grunn i saken at det var politisk vilje til at kommunen skulle bidra økonomisk til å hjelpe Holmen Gård Eiendom A/S gjennom den akutte økonomiske krisen.
Etter kommunestyrets vedtak har både UMOE AS og Gjerstad Sparebank overdratt sin aksjepost på henholdsvis 10 % og 5 % vederlagsfritt til Gjerstad kommune. Pr. dags dato er det fremdeles usikkert om Aust-Agder Næringsselskap og Stiftelsen Abelsenteret vil gjøre det samme. Næringsselskapet har signalisert at de vil kunne overdra sine aksjer under forutsetning av at alle aksjonærer behandles likt. Norges Husflidslag har skissert en løsning der de kan tenke seg å overdra sine aksjer med 50 % til eiendomsselskapet Holmen Gård A/S, siden et aksjeselskap også kan eie en andel av sine egne aksjer. De resterende 50 % av sin eierandel ønsker de å overdra til Aust Agder Husflidslag for å sikre en fortsatt tilknytning til husflidsvirksomhet på Holmen Gård. Samtidig er det satt i gang en prosess for å oppløse stiftelsen Holmen Gård, siden denne ikke lenger har noen funksjon eller oppgaver.
Når en slik oppløsning er gjennomført, vil stiftelsens aksjer bli fordelt likt på eierne, Norges Husflidslag og Gjerstad kommune. En slik prosess vil imidlertid ta noe tid, da det er en ganske omstendelig prosess.
Uansett hva som skjer med eierandelen til Aust-Agder næringsselskap og Stiftelsen Holmen Gård, har Gjerstad kommune med sin aksjepost i eiendomsselskapet og i Stiftelsen Holmen Gård nå mer enn 2/3 eierandel i Holmen Gård Eiendom AS.
Eierandelene fordeler seg slik etter den rettede aksjeemisjonen:
Gjerstad kommune……………….7.200 aksjer……..64,3 % Stiftelsen Holmen Gård…………..2.500 aksjer……..22,3 % Aust-Agder næringsselskap………1.000 aksjer……...8,9 % Stiftelsen Abelsenteret……………...500 aksjer………4,5 %
Økonomiske forutsetninger
Eiendomsselskapets eneste inntektskilde har siden 2006 vært- og er fremdeles leieinntekter fra driftsselskapet Vertskapet Holmen Gård AS. Driftsselskapet disponerer hele bygningsmassen og betaler leie i prosent av omsetningen.
Driftsselskapets omsetning har siden leiekontrakten ble inngått i 2006, hatt en bra økning. I 2008 genererte selskapet leieinntekter til eiendomsselskapet på 105.970 kroner. I 2009 ble dette nesten fordoblet til 205.020 kroner. For 2010 forventes leieinntektene å bli på mellom
180.000 og 200.000 kroner.
Eiendomsselskapets faste kostnader har siden 2006 variert noe. I 2010 vil de beløpe seg til nokså nøyaktig 200.000 kroner. Og dette er en sum som forventes å være temmelig stabil i årene fremover (bl.a. har reforhandling av forsikringsavtalen i høst gitt et kostnadskutt på hele
36.000 kroner årlig).
Forutsatt at driftsselskapet opprettholder- eller øker dagens omsetning, har eiendomsselskapet altså inntekter nok til å dekke sine faste kostnader. Men utover dette påløper også kostnader til daglig vedlikehold av bygningsmassen og til uforutsette ting. Siden 2008 har det blitt foretatt en betydelig oppgradering av bygningene der etterisolering av taket i festsalen og låven har vært
det største løftet. I tillegg har en del av det øvrige vedlikeholdsetterslepet blitt tatt. Kostnadene til dette har vært dekket av tilskuddet på 1,2 millioner kroner fra kommunestyret. Og slik vil det trolig også bli med fremtidig vedlikehold og utbedringer: dersom leieinntektene fra driftsselskapet ikke øker, må det tæres på egenkapitalen.
Det gjenstår fremdeles noe etterslep på vedlikehold. På de 4 fredede bygningene ble det høsten 2009 anslått at det ønskede vedlikeholdet (for å unngå forfall) ville beløpe seg til
375.000 kroner. Av dette har eiendomsselskapet fått tilsagn om tilskudd fra fylkeskommunens kulturminnevernseksjon på 80.000 kroner.
Med de samme økonomiske forutsetninger fremover – leieinntekter på 200.000 kroner og et fortsatt trykk på vedlikehold og utbedringer – vil Holmen Gård Eiendom AS ha brukt opp hele egenkapitalen i løpet av senhøsten 2011 eller tidlig på vinteren i 2012. Men ettersom det siden 2008 er gjort vesentlige utbedringer på bygningsmassen, forventes vedlikeholdsbehovet å bli betydelig mindre i tiden fremover. Dersom det viser seg riktig, blir også kostnadene lavere. Og det vil igjen bety at eiendomsselskapets egenkapital/likvide midler vil ”vare” lengre.
Det synes likevel klart at det vil være fornuftig å ta høyde for at eiendomsselskapets egenkapital kan være oppbrukt i løpet av vinteren 2012. I så fall vil selskapet da være insolvent og ny kapital må tilføres.
Og hvis situasjonen fortsetter med en leieinntekt på rundt 200.000 kroner, anslår eiendomsselskapet at det vil bli behov for tilførsel av mellom 100.000 – 200.000 kroner årlig til ordinært vedlikehold og buffer mot uforutsette kostnader.
Andre forutsetninger
Stiftelsen Abelsenteret har inngått avtale om å disponere første etasje i kontorbygningen til en fast utstilling om Niels Henrik Abel. Utstillingen vil trolig kunne åpnes i løpet av sommeren/høsten 2011. Dette vil imidlertid bare i liten grad kunne bidra til å øke driftsselskapets omsetning og dermed eiendomsselskapets leieinntekt.
Noe større betydning vil ventelig Gjerstad Historielags planer om et aktivt lokalhistorisk senter og museum i smia kunne få – dersom de blir realisert. Historielaget har vært i forhandlinger med eiendomsselskapet om kjøp/leie av smia. Men planene er foreløpig lagt på is på grunn av usikkerheten knyttet til kommunens fremtidige rolle i Holmen Gård.
Driftsselskapets muligheter
Driftsselskapet Vertskapet Holmen Gård AS har de to siste årene gått med et lite overskudd, noe som ser ut til å gjenta seg i 2010. Selskapet har hele tiden hatt ambisjoner om å øke omsetningen og dermed generere økte leieinntekter til eiendomsselskapet. Inntil nå har man også lykkes i det. Det er også sannsynlig at det vil kunne bli en del synergieffekter hvis aktiviteten på Solem Jaktskyteanlegg tar seg opp neste år og i årene fremover, som forutsatt. På lengre sikt vil vertskapet trolig også kunne nyte godt av Statskogs hyttefelt på Skorva, dersom det blir realisert.
Selve gården har kapasitet til en betydelig økning i antall overnattings-, kurs-, seminar- og spisegjester. Vertskapet har imidlertid nå kun en eier som er heltidsengasjert i den daglige driften. Det betyr at kapasiteten til markedsføring og utvidelser i form av økte åpningstider og nye tilbud synes mindre enn før. Trolig må det utvikles- og markedsføres nye tilleggskonsept dersom omsetningen skal kunne økes vesentlig. Det synes klart at driftsselskapet vil trenge hjelp for å få det til.
Styrets holdning
Styret i Holmen Gård Eiendom AS er opptatt av den sentrale plass og store betydning Holmen Gård har hatt- og fortsatt har som tradisjonsbærer, kulturinstitusjon og samlingssted i Gjerstad kommune. Styret viser til potensialet til økte inntekter gjennom nye konsept som supplement til dagens drift og mener på sin side at kommunen som flertallseier i eiendomsselskapet har et klart ansvar til å bidra til å utvikle gården videre.
Rådmannens vurdering/merknader:
Selv om det fortsatt er et mindretall av aksjene som er på andre hender, har Gjerstad kommune nå rent flertall i Holmen Gård Eiendom A/S. Som en stor majoritetseier gir det kommunen mulighet til å bruke sitt eierskap til å påvirke og styre utviklingen i en ønsket retning. Samtidig gir det også kommunen et betydelig ansvar og større forpliktelser både for økonomi og virksomhet.
Slik rådmannen ser det, er det i hovedsak 4 alternative veivalg kommunen kan gjøre når det gjelder Holmen Gård:
Videreføre virksomhet og drift som i dag – kommunalt driftstilskudd
Dette vil innebære at kommunen velger å innta en forholdsvis passiv eierrolle fortsatt, og satse på at en naturlig og positiv utvikling for stedet etter hvert vil kunne sikre eiendomssselskapets økonomi framover. De tilførte midlene som selskapet fikk fra kommunen i 2008, har gjort likviditeten lettere på kort sikt, men er langt fra tilstrekkelig til å sikre videre drift og virksomhet på lengre sikt. En god del av de 1,2 mill. kommunen bevilget er brukt til nødvendige investeringer og nedbetaling av noe av gjelda, og selskapet har gått med underskudd både i 2008, 2009 samtidig som det vil bli røde tall også i 2010. Og selv om
eiendomsselskapet nå får tilstrekkelig inntekt til å dekke sine faste årlige kostnader, vil det som nevnt likevel være insolvent i verste fall allerede vinteren 2012 – med nåværende driftsnivå.
Hvis kommunen velger å satse på kun å videreføre drift og virksomhet som i dag, mener styret det bør legges inn i budsjettet et fast årlig tilskudd på 100.000 – 200.000 kroner til Holmen Gård Eiendom A/S. Dette må en regne med vil være nødvendig i noen år, noe som vil belaste kommunens årlige driftsbudsjett tilsvarende.
Rådmannen mener at det bør vurderes nøye om det er riktig bruk av kommunale midler bare å fortsette som nå, uten å ta noen nye grep. Selv om det er positivt for bygda at det blir drevet
et serverings- og overnattingssted i øvre Gjerstad, er det neppe noen kommunal oppgave å sikre dette.
Utvikle nye/andre tilbud – kommunalt driftstilskudd i en avgrenset periode
Gjerstad kommune har bidratt med store summer gjennom årene for å prøve å utvikle Holmen Gård, og med å ta ansvar for å sikre de verdier og muligheter som ligger i gården i form av tradisjoner og kulturhistorie, og som lokalt, regionalt samlingspunkt.
Som tidligere nevnt er eneste faste virksomhet med inntjening for eiendomsselskapet per d.d. driftsselskapet Vertskapet Holmen Gård AS. De har bygd opp en virksomhet som står på egne økonomiske bein i dag, selv om omsetningen gjerne kunne vært større.
Det er derfor behov for å øke den totale aktiviteten på Holmen Gård, og få på plass mer inntektsbringende virksomhet for å gi eiendomsselskapet tilstrekkelig faste og forutsigbare inntekter. Dette vil nødvendigvis ta noe tid, og inntil videre vil det derfor uansett være behov for et årlig kommunalt driftstilskudd til eiendomsselskapet.
Økt aktivitet og bredere tilbud forutsetter et sterkere engasjement og et mer ”aktivt eierskap” fra kommunens side for å utnytte de muligheter som kan ligge i Holmen Gård. Noe som naturlig peker seg ut, er kanskje å utvikle gården som kultur-, museums- og aktivitetssenter. Her vil det være nødvendig med samarbeid og samhandling med lokale lag og foreninger, og også regionale og statlige myndigheter og institusjoner. Hvilket inntektspotensial som egentlig ligger her, er likevel vanskelig å si, og det vil uansett kreve en del investeringer og ta noe tid.
Det kan også ligge muligheter i å satse på å øke andelen i lokal- og regionmarkedet på selskap, arrangement og kurs- og konferanser, muligens også i det nasjonale markedet. Dette vil også kreve en bevisst langsiktig satsing og strategi. Mye av ansvaret for en slik satsing vil naturlig ligge på driftsselskapet, men å utvikle attraktiviteten og det totale tilbudet på Holmen Gård ligger også på eierne og eiendomsselskapet.
Andre idèer som har vært nevnt er en satsing på Holmen Gård som base og bosted for opplevelser i nærområdet og i regionen. Det vil kreve samarbeid med andre reiselivsaktører ellers i regionen – Risør, Vegårshei, Tvedestrand og Åmli, og også Drangedal og Nissedal. Muligens er det et marked for dette i utlandet, det har f. eks. vært nevnt Holland. Holmen Gård som en slags ”leirskole” for pensjonister i sommersesongen har også vært luftet. En eventuell egen turistinfo for Gjerstad kommune på Holmen Gård er også nevnt som en mulighet, selv om det etter rådmannens syn ikke er økonomisk forsvarlig på det nåværende tidspunkt, og det dessuten bør stilles spørsmål om dette vil være en riktig lokalisering.
Å utvikle, markedsføre og drive fram nye aktiviteter og produkter, vil sannsynligvis kreve et eget prosjekt eller en engasjementstilling for å lykkes. Dermed ligger det en betydelig økonomisk utfordring i dette. Det kan imidlertid tenkes, og det er trolig svært sannsynlig, at det vil være eksterne midler å hente som delfinansiering til et slikt prosjekt, bl.a. i Innovasjon Norge. I tillegg er det mulig å forestille seg at det øvrige lokale næringslivet kan delta økonomisk.
Salg
Salg av enkeltbygninger eller deler av bygningsmassen kan likevel være aktuelt, uavhengig av hvilken strategi som velges for framtida. Som tidligere nevnt, ønsker historielaget å leie, eller muligens kjøpe smia. Det kan kanskje også være andre enkeltbygninger som kan være aktuelle å vurdere for salg. Ved et eventuelt salg av enkeltbygninger, bør eiendomsselskapet/kommunen uansett sikre seg at vedlikeholdsansvaret for de bygningene som eventuelt selges, i sin helhet blir liggende på ny eier.
Å legge hele eiendommen samlet ut for salg, kan også være et alternativ. Om det finnes aktuelle interessenter vil en først få vite etter at en eventuell salgsprosess settes i gang. Det er heller ikke mulig å anslå hvilken pris som i så fall ville kunne være sannsynlig eller realistisk.
En takst vil kunne gi en viss antydning, men ellers vil markedet og mulighetene som eiendommen blir vurdert å kunne gi, være avgjørende for prisen. Flere bydere vil for eksempel påvirke en eventuell salgssum.
Det kan imidlertid bli en komplisert prosess å selge eiendommen, fordi det er knyttet sterke heftelser til den. I § 10 i eiendomsselskapets vedtekter står det følgende:
”Ved en eventuell oppløsning eller omdannelse av selskapet skal det oppnevnes et skjønn som fordeler aktiva og avgjør oppgjørsmåte. Skjønnets sammensetning foreslås av avviklingsstyret og skal godkjennes av fylkesmannen i Aust-Agder.
Ved en eventuell oppløsning skal de verneverdige bygningene på Holmen Gård tilbys Aust- Agder Museum til en pris fastsatt ved skjønnet.
Inventar av antikvarisk verdi som ikke naturlig bør forbli på Holmen, overlates vederlagsfritt
til Aust-Agder Museum, mens øvrig inventar som i sin tid medfulgte i overtagelsen fra Statens Skoger, vederlagsfritt tilfaller Statskog.”
Et salg av hele Holmen Gård vil dermed utløse behov for noen nødvendige avklaringer i forkant. Hvis eiendommen/selskapet selges på det åpne markedet, vil disse heftelsene fortsatt ligge der og følge med ”på kjøpet”, noe som svært sannsynlig vil påvirke en markedspris.
Hvis et salg vil føre til at disse heftelsene gjøres gyldige og trer i kraft, blir det i neste omgang en problemstilling om Aust-Agder Kulturhistoriske Senter har juridisk rett til å tre inn i den samme rolle som Aust-Agder Museet er gitt i vedtektene. Aust-Agder Museet er nemlig oppløst som stiftelse, og er nå en del av virksomheten til Aust-Agder Kulturhistoriske Senter. Det er for øvrig også reist spørsmål om dette grepet er juridisk holdbart.
Det er selvfølgelig vanskelig å vite om Aust-Agder Kulturhistoriske Senter vil, eller har, økonomisk evne til å benytte sin eventuelle forkjøpsrett etter vedtektenes § 10. Antakelig vil en ikke få noe klart svar på det før en eventuell salgssituasjon skulle oppstå.
Rådmannen vil i denne forbindelsen peke på at det finnes en mulighet til helt å unngå disse juridiske komplikasjonene ved et eventuelt salg, gjennom å endre vedtektene for selskapet. I vedtektene for Holmen Gård Eiendom A/S, § 9 Vedtektsendring, står det følgende:
”Nærværende vedtekter kan, i tråd med aksjelovens bestemmelser, endres gjennom vedtak på generalforsamlingen. Eventuelle forslag til vedtektsendringer skal kunngjøres gjennom innkallingen til generalforsamlingen med minst 14 dagers varsel.”
Det som taler for salg, er at Gjerstad kommune da vil slippe unna en del sannsynlige framtidige kostnader, samtidig som kommunen vil få ut en salgssum som vil kunne brukes til andre investeringer. Det vil også være rimelig å anta at ny eier vil ha ønske om å bruke stedet i en eller annen form for næringsvirksomhet, slik at det vil kunne bety noe positivt i næringssammenheng.
Konkurs
I den økonomiske situasjonen som Holmen Gård eiendom A/S var i før selskapet ble tilført 1,2 mill. i ny kapital fra Gjerstad kommune, var det full enighet på politisk hold om at selskapet ikke måtte gå konkurs.
Rådmannen legger til grunn at det fortsatt er den rådende oppfatning selv om eiendomsselskapet trolig vil komme til å stå overfor samme situasjon vinteren 2012, uten tilskudd fra kommunen.
Som kjent har Gjerstad kommune store utfordringer på økonomisida i neste handlingsplanperiode, som vil bli preget av trange budsjettrammer og stram kommuneøkonomi. Dette betyr i klartekst at det må kuttes i kommunens drift, og at tjenestetilbudet må reduseres. Det vil bli krevende, og midlene bør etter rådmannens syn, i første rekke brukes til å prioritere tjenestetilbudet til kommunens innbyggere.
I en slik situasjon ser rådmannen klart at det er betimelig å reise spørsmålet om det er riktig å gi et fast årlig tilskudd til Holmen Gård Eiendom A/S. Med utgangspunkt i dagens situasjon, er det er lite som tyder på at eiendomsselskapet i løpet av de nærmeste årene vil kunne skaffe seg god nok økonomi til å klare nødvendig drift og vedlikehold uten tilskudd fra kommunen.
Spørsmål om salg av eiendommen har vært oppe i de politiske drøftingene flere ganger, men har ikke fått særlig tilslutning. Etter rådmannens oppfatning er det likevel en relevant problemstilling om Gjerstad kommune i framtida bør bli sittende som hovedeier av eiendommen, med de store forpliktelser og ansvar det medfører. I den forbindelse vil det være naturlig å vurdere om det skal være en kommunal oppgave å sitte som eier av dette store eiendomskomplekset med den bruken og utnyttelsen som er på stedet i dag.
Etter rådmannens vurdering er det uansett viktig nå å ta tak i situasjonen for å få til en bredere og større aktivitet på Holmen Gård, særlig når det gjelder inntektsbringende virksomhet. Dette vil på lengre sikt kunne skaffe eiendomsselskapet større inntekter og dermed bedre forutsetninger for framtidig drift og tryggere økonomi. Dette er en stor utfordring og ikke lett å få til, og det har da heller ikke skjedd særlig mye på dette området de siste årene.
Dette mener rådmannen primært må være en naturlig oppgave for styret å ta tak i og drive fram. Som hovedeiere kan kommunestyret legge føringer for at dette arbeidet blir intensivert, noe de øvrige eierne etter all sannsynlighet vil være enige i. Samtidig har kommunen som eier også et ansvar for å støtte opp dette arbeidet, det er selvfølgelig i kommunens interesse at dette lykkes.
Rådmannen kan imidlertid ikke se at Gjerstad kommune har økonomiske muligheter eller kapasitet til å ta noe hovedansvar for et slikt arbeid, selv om kommunen selvfølgelig kan bistå der det er naturlig, ikke minst for å prøve å skaffe midler fra ekstern finansiering til prosessen. Et slikt prosjekt må imidlertid styret i selskapet ta initiativ til og anvar for å gjennomføre. Dette arbeidet bør være gjennomført innen utgangen av 2011.
Konklusjon
I vurderingene ovenfor har rådmannen reist noen sentrale problemstillinger omkring 4 mulige alternativer for framtida for Holmen Gård. Disse er også tidligere lagt fram til politisk drøfting.
Rådmannen tolker de tidligere drøftingene, signalene og vedtak slik at alternativ 3, som går på salg av eiendommen nå, ikke er aktuelt. Heller ikke alternativ 4, som innebærer at en lar selskapet ”seile sin egen sjø”, med mulig påfølgende konkurs, er noen aktuell løsning. På denne bakgrunn fremmer heller ikke rådmannen noe forslag om å selge eiendommen.
Dette innebærer kommunal medvirkning og støtte i en eller annen form. Rådmannen går inn for en ”lett” variant av alternativ 2, som innebærer at det arbeides aktivt med å utvikle virksomheten ved Holmen Gård, samtidig som det gis et kommunalt driftstilskudd for 2 år.
Dermed sikres videre drift på kort sikt. Saken tas så opp til ny vurdering innen utgangen av 2012.
Rådmannen vil etter dette anbefale at kommunen gir Holmen Gård Eiendom A/S et årlig driftstilskudd på 150.000 kroner i 2 år fra og med 2011. Forutsetningen er at eiendomsselskapet ved styret og daglig leder gjennomfører et prosjekt med tanke på å utvikle mulighetene for supplerende og ny virksomhet på Holmen Gård. Dette arbeidet kan gjøres i samarbeid med driftsselskapet, kommunen, aktuelle lokale foreninger, mulige eksterne bidragsytere og lokalt næringsliv. Dette arbeidet må være fullført i løpet av 2011.
Administrasjonsenheten
Saksfremlegg
Dato: | 12.11.2010 | Egil Nic. Haugland |
Arkivref: | 2010/935-13 / 145 | 37 11 97 33 |
Saksnr | Utvalg | Møtedato |
10/33 | Administrasjonsutvalg | 30.11.2010 |
10/77 | Formannskapet | 30.11.2010 |
10/33 | Arbeidsmiljøutvalg | 09.12.2010 |
10/36 | Eldreråd 2007 - 2011 | 06.12.2010 |
10/20 | Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne | 06.12.2010 |
10/94 | Kommunestyret | 15.12.2010 |
Handlingsprogram 2011 - 2014 - årsplan 2011 og avgiftsfastsettelse for 2011
Rådmannens innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2011-2014 og årsplan for 2011slik det foreligger.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler slik det foreligger.
Saksprotokoll i Administrasjonsutvalg - 30.11.2010
Rådmannen la fram følgende nye innstilling:
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til handlingsprogram 2011-2014 og årsplan for 2011 med følgende endringer i investeringsprogrammet:
Det budsjetteres hvert år i planperioden låneopptak kr 5.000.000 i Husbanken til videreformidling startlån.
Det budsjetteres hvert år i planperioden egenkapitaltilskudd KLP kr 100.000. Beløpet dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler med følgende endringer i 2011:
- Leie av svømmehall faktureres med kr 448 per gang.
- Festeavgift for grav settes til kr 150 per år.
Rådmannens nye innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Formannskapet - 30.11.2010
Økonomisjef Espen Grimsland, enhetsleder Svein Brattekleiv og regnskapsansvarlig Cecilie Løvdal møtte under behandlingen av saken.
Rådmannen la fram endret innstilling med slik ordlyd:
”Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til 2011-2014 og årsplan for 2011 med følgende endringer i investeringsprogrammet:
Det budsjetteres hvert år i planperioden låneopptak kr 5.000.000 i Husbanken til videreformidling startlån.
Det budsjetteres hvert år i planperioden egenkapitaltilskudd KLP kr 100.000. Beløpet dekkes ved bruk av ubundet investeringsfond.
Kommunestyret vedtar rådmannens forslag til avgifter, gebyrer og egenandeler med følgende endringer i 2011:
Leie av svømmehall faktureres med kr 448 per gang.
Festeavgift for grav settes til kr 150 per år.”
Rådmannens nye innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Eldreråd 2007 - 2011 - 06.12.2010
Rådmannens nye innstilling var sendt medlemmene.
Etter å ha gått gjennom Handlingsprogram 2011 – 2014, årsplan 2011 og avgiftsfastsettelsen for 2011 vil rådet uttale følgende:
”Når det gjelder avgiftsfastsettelse og ut i fra tidligere års avgiftsøkning føler vi det er svært lite vi kan gjøre. Det er svært vondt å tenke på enslige minstepensjonister med hus eller eiendom. Disse menneskene har det svært tøft i dag og får det ikke noe bedre for kommende år. Skatt på eiendom er et uhyre, hvorfor må kommunen øke til høyeste satser?
Hva kan eldrerådet gjøre når alt ser ut til å være fastlåst?”
Når det gjelder kommunens andel av ”eldremilliarden” som for Gjerstad kommune er ca.
kr ønsker eldrerådet at midlene disponeres slik:
Det foreslås å bruke litt av midlene til utvidelse av fysioterapistilligen til beboerne på omsorgssenteret slik at eldre kan bli aktivisert utover dagens ordning.
Dette mener rådet vil styrke livskvaliteten og gjøre at pasientene vil klare seg bedre selv og på sikt lette arbeidet for pleierne, bl.a. i form av færre tunge løft.
Dagtilbudet på omsorgssenteret opprettholdes.
Uttalen og forslag til bruk av ”eldremilliarden” ble enstemmig vedtatt.
Saksprotokoll i Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 06.12.2010
Rådet bemerket/kommenterte at eldre og funksjonshemmede kan være to ulike grupper, jfr. handlingsprogrammets side 9.
Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Saksdokumenter:
Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan Rådmannens forslag til avgiftsfastsettelse for 2011
Saksopplysninger:
Rådmannen legger med dette fram forslag til handlingsprogram for 2011-2014 (økonomiplan) og årsplan for 2011 (årsbudsjett) framstilt i ett dokument.
Som vedlegg til handlingsprogrammet og årsplanen legger rådmannen også fram forslag til avgiftsfastsettelse for 2011.
Kommunelovens § 44 forutsetter at kommunestyret minst en gang i året skal vedta en rullerende økonomiplan, her kalt handlingsprogram, som minst skal omfatte de fire neste budsjettår.
Handlingsprogrammet skal omfatte hele kommunen virksomhet og skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden.
Kommunestyret skal selv vedta handlingsprogrammet og endringer i dette og kan ikke delegere denne oppgaven.
Vedtaket skal treffes etter innstilling fra formannskapet.
Årsplanen er en bindende plan for kommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret og kommunestyret treffer også her vedtak på grunn av innstilling fra formannskapet.
Formannskapets innstilling til handlingsplan og årsplan skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før saken behandles av kommunestyret.
I den tiden formannskapets innstilling ligger ute til alminnelig ettersyn, sendes formannskapets innstilling til høring i eldreråd, arbeidsmiljøutvalg, råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne og ungdommens kommunestyre.
Administrasjonsutvalget, som har møte rett forut for formannskapet, avgir sin høringsuttalelse på grunnlag av rådmannens innstilling.
Det er brukt mye tid på budsjettprosessen. Enhetene har brukt tid internt og rådmannens ledergruppe har drøftet opplegget i ulike sammenhenger. Det har vært avholdt to dagers budsjettkonferanse for rådmannens ledergruppe, budsjettgruppe og formannskapet og det skal avholdes kommunestyreverksted med grunnlag i rådmannens framlegg forut for formannskapets behandling.
Rådmannens budsjettgruppe har arbeidet grundig med det materiale og de innspill som er kommet og har nøye vurdert konsekvensene av tildeling av rammer for de ulike enhetene. Ingen av enhetene har fatt rammer som muliggjør videreføring av eksisterende drift, men i forslaget som er lagt fram forsøker rådmannen å ivareta helheten på best mulig måte.
For alle enhetene blir det derfor en meget stor utfordring å utarbeide budsjett innenfor de rammene som tildeles og det blir også en stor utfordring å klare å følge opp budsjettet i løpet av budsjettåret.
Dette krever en særdeles sterk budsjettstyring og budsjettdidiplin.
Rådmannens forslag til handlingsprogram og årsplan er i balanse og dersom kommunestyret vedtar endringer i forslaget må endringene i følge kommuneloven være balanserte så vel i årsplan som i handlingsprogram.
Dersom det vurderes ytterligere kutt i noen av enhetenes rammer, er det spesielt viktig - før slike kutt vedtas - at konsekvensene av kuttene utredes og vurderes.
Rådmannen vil understreke at det er viktig at kommunestyret ser hele
Handlingsprogramperioden under ett når saken behandles. Dette fordi økonomien i hele perioden henger sterkt sammen og man må derfor ikke bare vektlegge årsplanen for 2011.
Rammene til alle enhetene er i rådmannens forslag sterkt redusert i forhold til innmeldt behov og det er foreslått ytterligere reduksjon med 1 % i 2012. Fra 2013 og videre forutsettes det at driftsnivået stabiliseres på 2012-nivå.
Dersom kommunestyret foretar disposisjoner som forrykker dette opplegget i forhold til en eller flere av enhetene ved å foreta ytterligere nedskjæringer, må konsekvensene av dette spesielt vurderes ved neste budsjettbehandling for de enheter som eventuelt har fått større reduksjon enn forutsatt, slik at det ikke far uheldige utslag. Igjen understrekes viktigheten av å se hele 4- årsperioden under ett.
Med de kraftige reduksjonene som foreslås for 2011 og en ytterligere reduksjon i 2012 - under forutsetning av at kommunen makter å gjennomføre disse reduksjonene - vil kommunens økonomi igjen være i reell balanse fra og med 2013.
Det vises for øvrig til kommentarene i kap. 4 i handlingsprogrammet.
Kommunestyret skal behandle både handlingsprogram og årsplan med de økonomioppstillinger, føringer og tiltak som der foreslås.
Det er viktig å merke seg at økonomidelen i årsplanen vedtas på rammenivå.
Det vil si at enhetene kan omprioritere mellom enkeltposter innenfor tildelt ramme under forutsetning av at lover, forskrifter, avtaleverk og føringer gitt av politiske beslutningsorgan eller rådmannen overholdes.
Dette i tråd med forutsetningene i kommunens organisering der enhetslederne er delegert fullt budsjett- og pesonalansvar innenfor sine respektive enheter.
Kommunestyret har vedtatt kommuneplan for perioden 2006-2018 og Kommuneplanens føringer er de samme i år som i fjor. Handlingsprogrammet/årsplanen er derfor bare justert som følge av nye forutsetninger.
Prosessen med rullering av kommuneplan er igangsatt, herunder er planprogram vedtatt og sendt på høring. Etter revidert framdriftsplan, behandlet i formannskapet, er det forutsetningen at kommunestyret skal fatte endelig vedtak om kommuneplanen våren 2011 og kommunestyret kan da gi nye føringer som skal legges til grunn ved neste års budsjettprosess.
Det vil føre for langt å kommentere enkelttiltak, men rådmannen vil likevel opplyse om at det er lagt føringer i budsjettforslaget om at MOT skal videreføres. Likeledes julebord og medarbeiderdag.
I nedskjæringstider er det viktig at man ikke kutter alle tiltak for personalet, men opprettholder noen felles tiltak som motivasjonsfaktorer.
Avgiftsfastsettelse
Rådmannen foreslår at kommunestyret treffer vedtak om avgiftsfastsettelse som eget punkt i samme sak som behandling av handlingsprogram og årsplan.
Dette fordi avgiftsfastsettelsen har klar sammenheng med handlingsprogram og årsplan.
Når det gjelder feieavgift, er det Østre Agder Brannvesen som fremmer forslag om denne avgiften for alle samarbeidskommunene.
Forslaget skal behandles av vertskommunen – bystyret i Arendal – i desember og vi må ta et forbehold om godkjenning.
Rådmannen viser til forslaget til avgifter og gebyrer som følger som eget vedlegg. Det er viktig å merke seg at kommunen opererer med netto-budsjettrammer.
Netto-budsjettrammer til enhetene innebærer at den aktuelle enheten far tildelt en ramme hvor enhetens inntekter hensyntas og trekkes fra enhetens brutto-budsjettramme. Disponible midler for enkelte av enhetene er derfor betydelig høyere enn den netto-ramme som framgår av budsjettskjema 1B. Som eksempel nevnes de kommunale avgiftene som går til enhet for
Samfunn og teknikk og flyktningetilskudd til Familieenheten.
Rådmannens vurdering/merknader:
Det vises til opplysninger ovenfor og i handlingsprogrammet.
Kommunens øknomiske situasjon og virkelighet er godt kjent, både i administrasjonen og i politiske beslutningsorgan, og utdypes ytterligere i handlingsprogrammet. Rådmannen vil her understreke viktigheten av at kommunen har reell balanse i sin økonomi.
Dersom kommunen ikke har - eller skaffer seg - økonomisk balanse, vil kommunen komme på den såkalte Robek-listen.
Dette innebærer at kommunens økonomiske disposisjoner skal forhåndsgodkjennes av statlige myndigheter.
Det er et statlig mål for kommunesektoren at netto-driftsresultat bør ligge på minst 3 %.
Netto-driftsresultat angir forholdet mellom driftsinntekter og driftsutgifter og målet på minst 3 % kan gi rom for framtidig egenfinansiering av investeringstiltak.
En slik målsetning er helt urealistisk å legge inn for Gjerstad.
Under forutsetning av at kommunen makter å gjennomføre tiltak innenfor tildelte rammer i 2011 og 2012, kan kommunen igjen ha stabil økonomi fra og med 2013.
Selv om den økonomiske situasjonen er bekymringsfull, skal vi likevel ikke overdramatisere situasjonen.
Budsjettforslaget for 2011 vil fortsatt sikre et godt tjenestetilbud for brukerne i Gjerstad kommune selv om nåværende drift ikke kan videreføres.
Det blir en utfordring å gjennomføre nødvendige tiltak i 2011 og tiltakene vil merkes i alle enheter, men gjennnomfører vi tiltakene vil vi mot slutten av planperioden igjen kunne få økonomisk stabilitet og handlekraft.
Når det gjelder medarbeiderene våre, kan det i den situasjonen vi er inne i, ikke gis noen garantier for at alle vil beholde sine nåværende stillinger.
Det er imidlertid såpass stor "bevegelighet" i arbeidsstokken at det aller meste av nødvendige nedbemanninger vil vi klare med omplasseringer og tilrettelegginger og behovet for nyansettelser må nøye vurderes i alle enheter før man går til utlysing og ansettelse.
Rådmannen viser til handlingsprogrammet og har ikke ytterligere kommentarer eller merknader.
Vedlegg
1 Forslag til avgifter
FORSLAG TIL GEBYRER/LEIEPRISER/TOMTEKOSTNADER I GJERSTAD KOMMUNE I 2011 | ||||||||
-Husholdnings-renovasjon - Årsgebyr | ||||||||
Type abbonent | Antall abbonent | Volum dunk/ tømme- frekvens | Avg. 2010 eks. mva | 2011 Fast del | 2011 Volum del | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2011 inkl. mva | Økning i % 2010 |
140 - Standard | 1 | 140/ 2.uke | 2330 | 1210 | 1120 | 2 330 | 2 913 | 0,00 % |
140 - lite | 1 | 140/ 4.uke | 1770 | 1210 | 560 | 1 770 | 2 213 | |
240 - stort | 1 | 240/ 2.uke | 3330 | 1210 | 2120 | 3 330 | 4 163 | |
370 - x stort | 1 | 370/ 2.uke | 4410 | 1210 | 3200 | 4 410 | 5 513 | |
660 - xx stort | 1 | 660/ 2.uke | 7645 | 1210 | 6435 | 7 645 | 9 556 | |
Samarbeid abbonement | ||||||||
140 | 2 | 140/ 2.uke | 1770 | 1210 | 560 | 1 770 | 2 213 | |
240 | 2 | 240/ 2.uke | 2280 | 1210 | 1070 | 2 280 | 2 850 | |
240 | 3 | 240/ 2.uke | 1920 | 1210 | 710 | 1 920 | 2 400 | |
370 | 2 | 370/ 2.uke | 2820 | 1210 | 1610 | 2 820 | 3 525 | |
370 | 3 | 370/ 2.uke | 2280 | 1210 | 1070 | 2 280 | 2 850 | |
370 | 4 | 370/ 2.uke | 2010 | 1210 | 800 | 2 010 | 2 513 | |
660 | 2 | 660/ 2.uke | 4410 | 1210 | 3200 | 4 410 | 5 513 | |
660 | 3 | 660/ 2.uke | 3330 | 1210 | 2120 | 3 330 | 4 163 | |
660 | 4 | 660/ 2.uke | 2820 | 1210 | 1610 | 2 820 | 3 525 | |
660 | 5 | 660/ 2.uke | 2500 | 1210 | 1290 | 2 500 | 3 125 | |
660 | 6 | 660/ 2.uke | 2280 | 1210 | 1070 | 2 280 | 2 850 | |
660 | 7 | 660/ 2.uke | 2130 | 1210 | 920 | 2 130 | 2 663 | |
Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2011 inkl. mva | Økning i % 2010 | |||||
Årsgebyr hytte- fritidseiendommer | Kr/år | 1210 | 1 200 | 1 500 | 0,00 % | |||
Fradrag for kompost: (Volum-modellen) | Kr/ abbonent /år | -172 | -220 | -275 | 0,00 % | |||
Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2011 inkl. mva | Økning i % 2011 | |||||
25 % | ||||||||
- Vann | ||||||||
Påkoblingsgebyr | Kr/gang | 14 968 | 14 968 | 18 710 | 0,00 % | |||
Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 2 348 | 2 495 | 3 119 | ||||
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 3 068 | 3 263 | 4 079 | ||||
Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 4 282 | 4 556 | 5 696 | ||||
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 5 091 | 5 419 | 6 773 | ||||
Abonnementsgebyr - private | Kr | 1 044 | 1 108 | 1 385 | 6,10 % | |||
Abonnementsgebyr - næring og offentlige | Kr | 2 090 | 2 217 | 2 772 | 6,10 % | |||
Vannmåler | kr/m3 | 10,11 | 10,78 | 13,47 | 6,60 % | |||
Abonnenter med egen trykkøkningsstasjon | Inntil 50% reduksjon på forbruksdelen etter søknad | |||||||
Avløp | ||||||||
Påkoblingsgebyr | Kr/gang | 14 968 | 14 968 | 18 710 | 0,00 % | |||
Kategori 1 - 0 til 99 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 4 814 | 4 941 | 6 177 | ||||
Kategori 2 - 100 til 150 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 6 272 | 6 399 | 7 998 | ||||
Kategori 3 - 151 til 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 8 726 | 8 853 | 11 066 | ||||
Kategori 4 - Over 250 m2 - Abonnement + forbruk | Kr | 10 364 | 10 489 | 13 111 | ||||
Abonnementsgebyr - private | Kr | 2 178 | 2 309 | 2 886 | 6,00 % | |||
Abonnementsgebyr - næring og offentlige | Kr | 4 358 | 4 619 | 5 774 | 6,00 % | |||
Vannmåler | kr/m3 | 20,45 | 20,45 | 25,56 | 0,00 % | |||
Slam (abonnenter som ikke er koblet til kommunalt avløp) | ||||||||
Helårs: | ||||||||
Årsgebyr slamavskiller inntil 4m3/tømmefrekvens 24 mnd | Kr | 1 158 | 1 180 | 1 475 | 0,00 % | |||
Årsgebyr tett tank inntil 4 m3/tømmefrekvens 12 mnd | Kr | 2 316 | 2 360 | 2 950 | 0,00 % | |||
Fritid: | ||||||||
Årsgebyr slamavskiller inntil 4m3/tømmefrekvens 48 mnd | Kr | 579 | 590 | 738 | 0,00 % | |||
Årsgebyr tett tank inntil 4m3/tømmefrekvens 12 mnd | Kr | 2 316 | 2 360 | 2 950 | 0,00 % | |||
Ekstratømming utover årsgebyr: | ||||||||
Nødtømming | pr. gang | 1 300 | 1 300 | 1 625 | 0,00 % | |||
Ekstra tømming | m3 | 579 | 590 | 738 | 0,00 % | |||
Utskriftsdato: 08.12.2010 1 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
Feiing | ||||||
Årsgebyr 1 røykløp, feiing annenhvert år | Kr | 180 | 220 | 275 | 22,22 % | |
Feiing av ekstra pipe/pipeløp på samme eiendom 0.5 avgift | Kr | 110 | 110 | 138 | 0,00 % | |
Andre tjenester faktureres direkte fra Østre Agder Brannvesen | ||||||
Avg. 2010 | Avg. 2011 | Økning i % 2011 | ||||
Gebyrer (avgiftsfrie) | ||||||
Lov om planlegging og byggesaksbehandling, endret sist ved lov av 25. Juni 2010 nr 48 | ||||||
Tomter | ||||||
For fradeling av byggetomter i uregulert område | 2 895 | 3 011 | 4,00 % | |||
For fradeling av tilleggstomter i uregulert område | 966 | 1 005 | ||||
For fradeling av tomter i regulert område hvor tomtearrondering ikke framgår av planen | 2 412 | 2 508 | ||||
Når tomtearrondering er fastsatt i reguleringsplan/bebyggelsesplan betales ikke gebyr | - | |||||
Reguleringsplaner | - | |||||
For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner | 9 099 | 9 463 | ||||
For behandling av private forslag til regulerings- og bebyggelsesplaner og endringer av disse betales et grunnbeløp + annonsekostnader | 8 707 | 9 055 | ||||
I tillegg betales det pr. tomt | 943 | 981 | ||||
Boliger | - | |||||
For saksbehandling/kontroll med eneboliger | 4 343 | 4 517 | ||||
For saksbehandling/kontroll med eneboliger med hybelleilighet | 5 790 | 6 022 | ||||
For saksbehandling/kontroll med rekkehus og flerboliger betales pr. boenhet | 3 994 | 4 154 | ||||
(Ved utvidelser betales i henhold til satsene, dog slik at gebyret ikke overstiger satsene som er fastsatt for nybygg. Når garasje inngår i søknaden betales ikke tillegg for denne. | - | |||||
Fritidsboliger (hytter) PBL § 20-1 | - | |||||
For saksbehandling/kontroll med ny hytte i regulert område | 6 812 | 7 084 | ||||
For saksbehandling/kontroll med utvidelse, anneks, bod/uthus, o.l | 4 827 | 5 020 | ||||
Andre kategorier byggearbeid | - | |||||
For nybygg, tilbygg og påbygg betales gebyr etter arbeidets grunnflate, dog slik at minstesats blir: | 1 929 | 2 006 | ||||
Trinn | - | |||||
1: | 0 til 200 m2 | 72 | 75 | |||
2: | 200 til 600 m2 | 58 | 60 | |||
For underetasjer og etasjer over hovedplanet betales 50 % av satsene. For påbygg, underbygg, hovedombygging, uisolerte bygg, u-innredede bygg (haller) og driftsbygninger i landbruket betales 50 % av satsene. | - | |||||
Gebyret beregnes ved addering av pris for hvert trinn (fram til det trinn hvor arealet er plassert) med utgangspunkt i trinn 1. | - | |||||
Veier og parkeringsarealer i henhold til § 20-1 pkt.L) i PBL | - | |||||
Omfattende arbeid | 3 573 | 3 716 | ||||
Mindre omfattende arbeid | 1 968 | 2 047 | ||||
Tiltak som krever søknad og tillatelse etter § 20-2 i PBL | - | |||||
Enkle tiltak som krever søknad etter § 20-2 i PBL | 605 | 629 | ||||
Øvrige tiltak som krever søknad etter § 20-2 i PBL | 1999 | 2 079 | ||||
Godkjennelse av ansvarsrett for foretak etter § 22 i PBL | - | |||||
For foretak der det foreligger sentral godkjenning betales ikke gebyr. | - | |||||
For lokal godkjenning av ansvarsrett der det ikke foreligger sentral godkjenning betales et gebyr, ved første gangs behandling, på kr. | 2 499 | 2 599 | ||||
Ved senere søknad om ansvarsrett | 1 001 | 1 041 | ||||
Personlig godkjenning: | - | |||||
For personlig godkjenning av ansvarsrett betales | 1 001 | 1 041 | ||||
Tilsyn etter § 25-1 i plan- og bygningsloven: | ||||||
Tilsyn i byggesak | 2 000 | ny | ||||
Dispensasjon § 19, 1-4 i PBL | - | |||||
For behandling av søknad om dispensasjon, fra byggeforbudet i Plan-og bygningslovens § 19 eller fra bestemmelser i kommuneplanen, betales | 5 001 | 5 201 | ||||
For behandling av dispensasjon fra de øvrige bestemmelsene i plan- og bygningsloven samt fra TEK (teknisk forskrift), SAK (saksbehandling) og GOF (ansvarsrett) betales | 5 001 | 5 201 | ||||
Søknader om utslippstillatelse etter forurensingsforskriften | - | |||||
For behandling, kontroll og befaring av søknader om enkeltutslipp i henhold til «Forskrifter for separate avløpsanlegg» betales: | 1 502 | 1 562 | ||||
Felles avløpsanlegg for hus og hytter | - | |||||
2 - 10 | 3000 | 3 120 | ||||
10 - > | 10000 | 10 400 | ||||
Utskriftsdato: 08.12.2010 2 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
Gebyret beregnes etter det regulativet som gjelder når søknaden fremmes. | |||||
Betalingstidspunkt Gebyret kreves inn etter at byggetillatelse er gitt. | |||||
Endring av betalingssatsene Satsene i gebyrregulativet kan reguleres hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen. | |||||
Landbruk | |||||
Deling av landbrukseiendom (etter jordloven) | Kr | 750 | 750 | 0,00 % | |
Konsesjonsbehandling: 3 promille av 1-ste million, 2 promille av overskytende. dog min. | Kr | 750 | 750 | 0,00 % | |
TOMTESALG Tomtepriser | |||||
Hageroa felt "C" (selveier) | |||||
Tomt nr.1. (Refusjon vei, vann og kloakk) | Kr | 67 861 | 70 575 | 4,00 % | |
Tomt nr. 2 og 3. (Refusjon vei, vann og kloakk) | Kr | 101 790 | 105 862 | 4,00 % | |
Grunnpris kr/m2 | Kr | 10 | 10 | 4,00 % | |
Tuftene (selveier) pr. tomt kr: (Refusjon vei, vann og kloakk) | Kr | 47 899 | 49 815 | 4,00 % | |
Grunnpris kr/m2 | Kr | 10 | 10 | 4,00 % | |
Salg av areal til boligtomter, tilleggsareal eller andre formål avgjøres av Rådmannen i hvert enkelt tilfelle. | |||||
Lindtjenn boligfelt | |||||
Tomt nr 11 (ca.1 daa) | 245 282 | 255 093 | 4,00 % | ||
Tomt nr 6 (ca.1,1 daa), 14 (ca.1,1 daa) | 202 357 | 210 451 | 4,00 % | ||
Lindvollheia boligfelt (gjenværende tomter) | |||||
Tomt nr 6 | 180 000 | 187 200 | 4,00 % | ||
Tomt nr 5 og 7 | 220 000 | 228 800 | |||
Tomt nr 11 og 14 | 270 000 | 280 800 | |||
tomt nr 15 | 310 000 | 322 400 | |||
I tomtekostnadene ligger: Grunn- og feltkostnader frem til og med tinglyst skjøte. Påkoplingsavgifter for vann og kloakk kommer i tillegg. | |||||
I tillegg til tomtepris kommer oppmålingsgebyr, tinglysing av målebrev og skjøte, dokumentavgift og påkoplingsavgifter for vann og kloakk. | |||||
Ved salg av tomter på festegrunn, opprettes ikke nye festekontrakter. Salg (utstedelse av skjøte) av disse tomter håndteres av Opplysningsvesenets fond. Kommunen vil være behjelpelig med å formidle kontakt. | |||||
FESTEAVGIFTER | Kr/år 2010 | Kr/år 2011 | Økning i % 2011 | ||
Festeavgift, graver (10 årsavtaler med anledning til forlengelse inntil 60 år) | Kr/år | 104 | 108 | 4,00 % | |
Festeavgift, boligtomter (Brukes ved regulering av eksisterende leieavtale) | 2 513 | 2 614 | 4,00 % | ||
UTLEIE | Kr/mnd 2010 | Kr/mnd 2011 | Økning i % 2011 | ||
Leiligheter For å fastsette husleier er hver leilighet vurdert i forhold til størrelse og standard og gitt et antall klasser fra 1 og oppover og inndeksreguleres etter konsumprisinndeks. Pris pr. klasse: | 1 | Kr/mnd | 686,72 | 699,77 | 1,90 % |
Kamperhaug 1 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Kamperhaug 2 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Kamperhaug 3 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Tannklinikken hovedetg. | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Tannklinikken underetg. | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Granheim, Sunde | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Hoppehagen, aldersb. kj.etg. | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Hoppehagen, aldersb. kj.etg. | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Hoppehagen, aldersb. h.etg.. | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Hoppehagen, aldersb. h.etg. | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Alvheim | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Alvheim | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Alvheim | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Alvheim | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Fiane, flyktningeboligen bnr:1/84 | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
G.K.(Hus på Fone) bnr:6/53 | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Vaktmesterbolig, Sunde vurderes solgt når ledig KST-sak) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Doktorbolig (Nedklassifisert siden 2007) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 |
Utskriftsdato: 08.12.2010 3 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
Garasje nr.1 (inngår i leie for doktorboligen) | Kr/mnd | 0 | - | ||
Garasje nr.2 | Kr/mnd | 257 | 262 | 1,90 % | |
Albert Hall h.etg | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Albert Hall u.etg | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.1 (11/1-8) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.2 (11/1-8) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.3 (11/1-8) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, PU-boliger 14 nr.4 (11/1-8) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, PU-boliger 15 nr.1 (11/1-8) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, PU-boliger 15 nr.2 (11/1-8) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen (Åsegård) 1.etg.(11/61) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen(Åsegård) 2.etg.(11/61) | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Kroa1, gjerstad kommune (11/50) | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Kroa2, gjerstad kommune (11/50) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Kroa3, gjerstad kommune (11/50) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Tuftene (bnr: 3/346-0-2) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Kamperhaug h.etg.(11/1-106) | 8 | Kr/mnd | 5 598 | ||
Kamperhaug u.etg(11/1-106) | 7 | Kr/mnd | 4 898 | ||
Brokelandsheia Terrasse (3/357-0-7) | 9 | Kr/mnd | 6 298 | ny | |
Lindvollheia (3/378-0-1) | 9 | Kr/mnd | 6 298 | ny | |
Hoppehagen (Husleie) | |||||
Paviljong 1 | |||||
Leilighet nr. 305 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 307 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 309 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 311 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 313 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Paviljong 2 | - | ||||
Leilighet nr. 405 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 407 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 409 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 411 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Leilighet nr. 413 | 6 | Kr/mnd | 4 120 | 4 199 | |
Paviljong 3 | |||||
Leilighet nr. 510 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Leilighet nr. 515 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Leilighet nr. 520 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Leilighet nr. 525 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Leilighet nr. 530 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Leilighet nr. 535 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Leilighet nr. 540 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Leilighet nr. 545 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Utsikten 1 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Utsikten 2 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Utsikten 3 | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Klasse | |||||
Hoppehagen (Stipulerte strømutgifter ) | |||||
Leilighet nr. 305 | Kr/mnd | 698 | 726 | 4,00 % | |
Leilighet nr. 307 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 309 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 311 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 313 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 405 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 407 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 409 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 411 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 413 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 510 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 515 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 520 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 525 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 530 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 535 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 540 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Leilighet nr. 545 | Kr/mnd | 698 | 726 | ||
Utsikten 1 | Kr/mnd | 808 | 840 | ||
Utsikten 2 | Kr/mnd | 808 | 840 | ||
Utsikten 3 | Kr/mnd | 808 | 840 | ||
Innleide omsorgsboliger for utleie | |||||
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) (11/51) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) (11/51) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) (11/51) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) (11/51) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) (11/51) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Hoppehagen, (LMP-Agder a/s) (11/51) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.1(3/304) | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 |
Utskriftsdato: 08.12.2010 4 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.2(3/304) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.3(3/304) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.4(3/304) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.5(3/304) | 8 | Kr/mnd | 5 494 | 5 598 | |
Brokelandsheia ind.omr.(SP-eiendom) leil.nr.6(2/304) | 7 | Kr/mnd | 4 807 | 4 898 | |
Innleide boliger til utleie | |||||
- | |||||
Lokaler/rom | |||||
Gymnastikksal (leie pr.gang) | Kr | 440 | 448 | 1,90 % | |
Klasserom, møterom, rom ved barnehager, kjøkken o.l. pris pr. rom pr. gang | Kr | 294 | 300 | ||
”Gamlebanken” Første etasje (leie pr.gang) | Kr | 294 | 300 | ||
”Gamlebanken” Andre etasje (leie pr.gang) | Kr | 737 | 751 | ||
Større arr. pris pr. døgn | Kr | 1 471 | 1 499 | ||
Kommunehus | - | ||||
Statskog ( + 10% for lys, varme, renhold) | Kr/m2 i året | 904 | 921 | ||
Landbrukskontor | Kr/m2 i året | 904 | 921 | ||
Gjerstadheimen | - | ||||
Fysioterapeutene | Kr/m2 | 904 | 921 | ||
Gjerstadsenteret | - | ||||
Kommunestyresal (leie av sal pr. døgn) | Kr | 727 | 741 | ||
Leiepris av kontorlokaler pr. m2 pr. år for nye leieavtaler (Inndeksreguleres) | Kr | 904 | 921 | ||
DIVERSE | Avg. 2010 eks. mva | Avg. 2011 eks. mva | Avg. 2011 inkl. mva | Økning i % 2011 | |
Personalutleie | 4,00 % | ||||
Manuell arbeidskraft (salg av tjeneste) | kr/time | 331 | 344 | 430 | |
Renhold ved utleie | kr/time | 331 | 344 | 430 | |
Vaktmestertilsyn ved utleie | kr/time | 331 | 344 | 430 | |
Vilt - ettersøk | kr/time | 220 | 229 | 286 | |
Strøing for private inkl. strøsand | kr/time | 767 | 798 | 997 | |
Utleie av vaskemaskin til Coop | Pr. gang | 46 | 48 | 60 | |
Utleie av skuremaskin til Coop | Pr. gang | 274 | 285 | 356 | |
Brokelandsheia, sprengstein. inntil 100m3 Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 71 | 74 | 92 | |
over 100 m3. Minus 10% for entreprenører. | kr/m3 | 52 | 54 | 68 | |
Brokelandsheia, sprengstein.Til næringsdrivende Brokelandsheia | kr/m3 | 48 | 50 | 62 | |
Renhold etter faste avtaler (jfr. statskontorene i sentrumsbygget og lignende | kr/m2 pr. vask | 1,88 | utgått | ||
Betaling for kopiering og utarbeidelse av kart fastsettes etter priser som er utarbeidet ved teknisk etat. Prisene kan variere fra oppdrag til oppdrag avhengig av tidsbruk og mengde. | |||||
* Når utleie av lokalene er hovedinntekt, kommer vask av de samme lokalene som et tillegg, og skal da ikke faktureres med m.v.a. ** Det er tre bedrifter/institusjoner som er tilknyttet alarmsentralen. Det er Bjordammen AS, Gjerstad sparebank og Gjerstad kirke. | |||||
AVG. 2010 | Avg. 2011 inkl. mva | Økning i % 2011 | |||
NÆRINGSTOMTER. RENSTØL Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | Kr/m2 | 228 | 237 | 4,00 % | |
NÆRINGSTOMTER. BROKELANDSHEIA Med tekniske anlegg menes vann, kloakk, strøm, telefon til eiendomsgrensen. Tilkoplingsavgift for V/A kommer som tillegg til kvadratmeterprisen. | |||||
Utenfor sentrumsområde | |||||
Tomt m/teknisk anlegg (Utenfor sentrumsområde) | Kr/m2 | 397 | 413 | ||
Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 554 | 576 | ||
Innenfor sentrumsområde | |||||
"Følgende regler og satser legges til grunn for fastsetting av priser på tomtene i sentrumsområdet på Brokelandsheia : | |||||
1. Pris pr. m2 netto tomteareal for råtomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa. | Kr/m2 | 397 | 413 | ||
2. Pris pr. m2 netto tomteareal for grovplanert tomt med vei, vann og avløp fram til tomtegrensa.(GK avgjør om opparbeidet tomt skal selges) | Kr/m2 | 554 | 576 | ||
3. Utgiftene til opparbeidelse av fellesanleggene settes til: (Areal = tomteareal). | Kr/m2 | 534 | 555 | ||
4. Rådmannen vurderer i hvert enkelt tilfelle hvor mye areal tomtekjøper må erverve og hvor mye vedkommende, ut fra en kost/nytte-vurdering, må bekoste av fellesanleggene for at punkt 2 skal innfries. | |||||
6. Kontraktstidspunktet skal danne grunnlaget for prisfastseting av tomtene. | |||||
7. Tomter som ikke allerede er grovplanert, selges i hovedsak som råtomt innenfor og utenfor sentrumsområde. |
Utskriftsdato: 08.12.2010 5 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
GEBYR FOR ARBEID ETTER MATRIKKELLOVEN (lovens § 32, forskriftene § 16) fastsettes som følger: | AVG 2010 | AVG 2011 | Økning i % 2011 | |
1. ETABLERING AV MATRIKKELENHET | ||||
a. Etablering av grunneiendom og festegrunn | ||||
areal fra 0 - 100 m2 (inkludert punktfeste) | 5400 | 7800 | ||
areal fra 101 - 500 m2 | 10240 | 10650 | 4 % | |
arela fra 501 - 2000 m2 | 12160 | 12646 | ||
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa | 1000 | 1040 | ||
Ved fradeling av flere tilgrensende tomter samtidig, betales 90% av satsene for den 4. t.o.m. den 10.tomten, og 80% av satsene f.o.m. den 11. tomten | ||||
b. Etablering av grunneiendom uten oppmåling (registreringsbrev). Kan brukes på hele selvstendige frittliggende teiger.(Gebyret gjelder også for matrikulering av umatrikulert grunn uten merking og moppmåling. Jfr.matr.l. §34 og forskriftens § 40). | 3000 | NY | ||
c. Oppretting av grunneiendom og festegrunn som skal nyttes til tilleggsareal, garasjetomt, parkeringsanlegg | ||||
areal fra 0 - 100 m2 | 4400 | 4576 | 4 % | |
areal fra 101 - 500 m2 | 6000 | 6240 | ||
areal fra 501 - 2000 m2 | 8000 | 8320 | ||
areal fra 2001 m2 - økning pr påbegynt daa | 1000 | 1040 | ||
d. Oppmåling av uteareal på eierseksjon brukes punkt 1b. | ||||
Beløpet er pr. eierseksjon som har tilleggsareal | ||||
e.Festegrunn som skal bli grunneiendom. | ||||
Der målebrev foreligger brukes gebyr for 2 daa tomt med 75 % reduksjon. Der det er punktfeste eller ikke er målebrev brukes pkt. 1a. Ved overgang fra punktfeste til festegrunn med definert areal brukes 1a. | ||||
f. Etablering av anleggseiendom | ||||
Gebyr som for opprettelse av grunneiendom. Gebyret beregnes ut fra anleggseiendommens grunnflate. | ||||
areal fra 0 - 2000 m2 | 25000 | NY | ||
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt da | 3000 | NY | ||
g. Registrering av jordsameie | ||||
Gebyr for registrering av eksisterende jordsameie faktureres etter medgått tid. | ||||
Minstegebyr | 5000 | 5200 | 4 % | |
h. Opprettelse av matrikkelenhet uten fullført oppmålingsforretning. | ||||
Gebyr etter henholdsvis 1.a, 1.b, 1.d eller 1.e + kr 2000,-. (tidligere midlertidig forretning der måling kommer senere) | ||||
i. Større landbrukseiendommer og lignende | ||||
Større landbrukseiendommer og liknende (over 100 da) som ikke skal utbygges kan slippe oppmåling og merking. Det er en forutsetning at grensene er klare i marka og på kart. Det kan også være mulig å merke og måle bare det som er uklart (forskr. § 42). Arbeidet faktureres etter medgått tid. Minimum det en tomt på 2 daa koster. | Ny | |||
2. AVBRUDD I OPPMÅLINGSFORRETNING ELLR MATRIKULERING. | ||||
Gebyr for utført arbeid når saken blir trukket før saken er fullført, saken må avvises eller saken ikke lar seg matrikkelføre på grunn av endrede hjemmelsforhold settes til 1/3 av gebyrsatsene etter 1.a-f. | ||||
3. GRENSEJUSTERING | ||||
a. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie. | ||||
Ved grensejustering er regelen at netto avgitt eller tilført areal til involverte matrikkelenheter ikke kan overstige 5%, ellr maksimalt 0,5 dekar. I tillegg kan ingen enhet avgi brutto areal som i sum overstiger 20% av enhetens areal før justering. | ||||
areal fra 0 - 250 m2 | 4400 | 4576 | 4 % | |
aeral fra 251 - 500 m2 | 6000 | 6240 | ||
b. Anleggseiendom |
Utskriftsdato: 08.12.2010 6 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
For anelggseiendom kan volumet justeres med inntil 5% av anleggseiendommens volum, men den maksimale grensen settes til 1000 m2. Kr 10.000,- + kr 25,- pr. m2 | ||||
Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. | ||||
4. AREALOVERFØRING. | ||||
a. Grunneiendom, festegrunn og jordsameie. | ||||
Ved arealoverføring skal oppmålingsforretning og tinglysing gjennomføres. Arealoverføring utløser dokumentavgift. Dette gjelder ikke arealoverføring til veg- og jernbaneformål. | ||||
areal fra 0 - 100 m2 | 5400 | 5616 | ||
areal fra 101 - 500 m2 | 7000 | 7280 | ||
areal fra 501 - 2000 m2 | 9000 | 9360 | ||
areal fra 2001 m2 - økning pr. påbegynt daa | 1000 | 1040 | ||
Partene får her en oppgave å ordne reklæring om frafall av pant, heftelser og andre gjøremål som vedrører den aktuelle parsellen. | ||||
b. Anleggseiendom | ||||
For anleggseiendom kan volum som skal overføres fra en matrikkelenhet til en annen, - ikke være registrert på en tredje matrikkelenhet. Volum kan kun overføres til en matrikkelenhet dersom vilkårene for sammenføyning er til stede. Matrikkelenheten skal utgjøre et sammenhengede volum. Kr 16000,- + 25,- kr pr. m2 ved areal opp til 500 m2. For areal over dette settes gebyret tilsvarende pkt. 1.d med et påslag på 30%. Gebyret beregnes ut fra endringen i anleggseiendommens grunnflate. | ||||
5. KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN TIDLIGERE ER KOORDINATBESTEMT VED OPPMÅLINGSFORRETNING ELLER KARTFORRETNING. | ||||
For inntil 2 pkt | 2800 | 2912 | ||
For overskytende grenspunkt, pr. punkt | 400 | 416 | ||
Maksimalt gebyr ikke høyere enn fullt gebyr etter pkt. 1 | ||||
6. KLARLEGGING AV EKSISTERENDE GRENSE DER GRENSEN IKKE TIDLIGERE ER KOORDINATBESSTEMT/ELLER KLARLEGGING AV RETTIGHETER | ||||
For inntil 2 punkt | 4800 | 4992 | ||
For overskytende grenspunkt, pr. punkt | 1200 | 1248 | ||
Gebyr for klarlegging av rettigheter faktureres etter medgått tid. Når hele tomten måles opp settes gebyret ikke høyere enn etter pkt.1. | ||||
7. REGISTRERING AV PRIVAT GRENSEAVTALE. | ||||
Gebyrfastsettes etter medgått tid. | ||||
8. MATRIKKELFØRING FOR ANDRE. | ||||
Matrikkelføring for vegvesen, jordskifteretten, domstolene og andre faktureres etter medgått tid. Minimumsgebyr er på 25% av tomt på 2 daa. | Ny | |||
9. URIMELIG GEBYR. | ||||
Dersom gebyret åpenbart er urimelig i forhold til de prinsipper som er lagt til grunn, og det arbeidet og de kostnadene kommunen har hatt, kan enhetssjefen ellr den han/hun har gitt fullmakt, av eget tiltak fastsette et passende gebyr. | ||||
Fullmaktshaver kan under samme forutsetninger og med bakgrunn i grunngitt søkand fra den som har fått krav om betaling av gebyr, fastsette et redusert gebyr. | ||||
10. UTSTEDELE AV MATRIKKELBREV. | ||||
Marikkelbrev inntil 10 sider | 175 | 182 | ||
Matrikkelbrev over 10 sider | 350 | 364 | ||
Endring i maksimalsatsene reguleres av Statens kartverk i takt med den årlige kostnadsutviklingen. | ||||
11. TIMEPRIS | ||||
For arbeider hvor det ikke passer å bruke faste satser, er timeprisen | 700 | 728 | ||
12. BETALINGSTIDSPUNKT. | ||||
Som hovedregel kreves gebyret etterskuddsvis. | ||||
13. FORANDRINGER I GRUNNLAGET FOR MATRIKKELFØRING AV SAKEN. |
Utskriftsdato: 08.12.2010 7 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
Gjør rekvirenten under sakens gang forandringer i grunnlaget for matrikkelføring av saken, opprettholdes likevel gebyret. | ||||
ANDRE GEBYRER OG PRISER | ||||
14. SEKSJONERING. | ||||
Der ikke befaring er nødvendig 3 x rettsgebyr | ||||
Der befaring er nødvendig 5 x rettsgebyr | ||||
(som før: lovbestemt). | ||||
15. KARTDATAPRISER | ||||
(Som før: Geovekst priskalkulator) | ||||
Tinglysningsbegyr vil til vanlig komme i tillegg | ||||
VINTERFORSKRIFT | ||||
Forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålings-forretning i GJERSTAD kommune | ||||
Fastsatt av Gjerstad kommunestyre 16.12.2009 med hjemmel i forskrift 26. Juni 2009 nr 864 om eiendomsregistrering (matrikkelforskriften) § 18 tredje ledd | ||||
§ 1. Formål | ||||
Hensikten med forskriften er å utsette fristen for gjennomføring av oppmålingsforretning i vinterhalvåret. | ||||
§ 2. Utsatt tidsfrist for gjennomføring av oppmålingsforretning. | ||||
Tidsfristen som er fastsatt i matrikkelforskriften § 18 første ledd løper ikke i prioden 1.november til 25.april. | ||||
§ 3. Ikrafttreden. | ||||
Denne forskrift trer i kraft samme dato som den blir kungjort i Norsk Lovtidende |
Dat. 10.11.2010
Utskriftsdato: 08.12.2010 8 av 8 Sist revidert: 10.11.2010
Forslag til egenbetaling Pleie- og omsorg 2011
Tjeneste | 2011 | Merknad |
Hjemmehjelp | Timepris kr. 225,- | Eget rundskriv * |
Amb. Vaktmestertjenester | 225 pr time | till.bruk av komm. gressklipper kr 60 pr time |
Korttidsopphold Gjerstadheimen, døgn/dag | Eget rundskriv, kr.125/66* | |
Langtidsopphold Gjerstadheimen | Egen forskrift | |
Trygghetalarm | kr. 300 pr mnd | |
Salg av krykker | 100 kr pr. krykke, 50 kr pr. pigg | |
Vask av tøy | kr. 30 pr kg / 280 pr mnd | |
Levering av mat til eldre og funksjonshemmede | Middag kr. 1.160 pr mnd Full kostkr. 2.450 pr mnd Middag kr. 60 pr. måltid Middag, liten, kr. 50 pr. måltid Grøt kr. 30 pr. måltid Frokost/lunsj/kvelds kr. 30 pr. måltid | |
*Satsene kan endres i tråd med rundskriv for egenbetaling
Hjem som over tid mottar hjemmehjelp/praktisk bistand skal betale egenandeler etter flg satser:
Netto inntekt | Pr. mnd kr: |
Inntil 2 G | 160 |
2-3 G | 450 |
3-4 G | 895 |
4-5 G | 1355 |
Over 5 G | 1800 |
Beløpene er maksimum månedspris dersom samlet pris for antall timer innvilget hjemmehjelp pr måned blir høyere. 1 G er pr 01.05.08 kr. 70.256,- (reguleres årlig den 1. mai)
Forhold som gir redusert egenbetaling:
Husstander med netto inntekt over 2 G og som mottar hjelp under 2 timer pr. uke betaler halvt abonnement
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum
Beløpene er maksimum